Forskrift 17. desember 2004 om endring
av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og
gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14.
Fastsatt av Finansdepartementet 17.
desember 2004 med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven).
I forskrift 19. november 1999 nr.
1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars
1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:
I
§ 5-41-3 første ledd nytt tredje
punktum skal lyde:
Det gis fradrag for tap når differansen som nevnt i annet
punktum er negativ.
§ 5-41-8 første ledd nytt annet
punktum skal lyde:
Det gis fradrag for tap når innbetalte midler som ikke allerede
er kommet til fradrag ved tidligere utbetaling etter § 5-41-3
overstiger gjenkjøpsverdien.
§ 5-41-8 andre ledd første punktum
skal lyde:
Hvis en livrente tegnet fra og med
1. september 1994 blir gjenkjøpt før vilkårene til minste
forsikringstid i § 5-41-2 a er oppfylt, settes den skattepliktige
inntekten til en fjerdedel av gjenkjøpsverdien
i tillegg til den skattepliktige inntekten som følger av første
ledd.
§ 10-34 del C oppheves.
§ 10-34 del D blir ny del C.
§ 10-34-32 skal lyde:
Skattedirektoratet kan fastsette
skjema og gi utfyllende regler om gjennomføringen av bestemmelsene
i § 10-34
del C.
§ 16-10-5 første ledd bokstav d og
ny bokstav e skal lyde:
d. for den del av sparebeløpet som
overstiger boligens kostpris mv. ved erverv av bolig. I slike
tilfeller anses først innbetalt sparebeløp anvendt til erverv av
bolig, dernest akkumulerte
renter,
e. hvis skattyter ikke overholder opplysningsplikten ved
sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat.
§ 16-10-5 annet ledd bokstav e og
ny bokstav f skal lyde:
e. hvis skattyter går konkurs og
midlene anvendes til dekning av
kreditorene,
f. hvis skattyter godtgjør at det foreligger særlige
omstendigheter som har forhindret skattyter fra å oppfylle sin
opplysningsplikt ved sparing på boligsparekonto i annen
EØS-stat.
Overskriften i § 16-10-7 skal
lyde:
§ 16-10-7. Opplysninger fra
spareinstitusjonen
og skattyter som har opprettet boligsparekonto i annen
EØS-stat
§ 16-10-7 nytt siste punktum skal
lyde:
Skattedirektoratet fastsetter også nærmere regler om hvilke
opplysninger og hvilken dokumentasjon som kreves av skattytere som
har opprettet boligsparekonto i annen EØS-stat.
II
Overskriften til § 5-11-1 skal
lyde:
Godtgjørelse av private kostnader og utgiftsgodtgjørelse til
pendlere som får standardfradrag
§ 5-11-1 skal lyde:
§ 5-11-1. Utgifter til kost, losji og transport mellom bolig på
arbeidsstedet og annen bolig
(1)Kostnader til kost anses ikke som kostnader i forbindelse med
utførelse av arbeid, unntatt ved yrkes eller
tjenestereise.
(2) For arbeidstaker som ikke er pendler, anses ikke
kostnadertil losjiog arbeidsreise til og fra arbeidsstedet som kostnader i
forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelse for slike
kostnader er skattepliktig arbeidsinntekt.
(3) For arbeidstaker som er pendler og som får standardfradrag
for utenlandsk arbeidstaker, er utgiftsgodtgjørelse til dekning av
kostnadertil losjiog besøksreiser til hjemmet skattepliktig inntekt.
Overskriften til § 5-12 B skal
lyde:
Skattepliktige naturalytelser i form av kost, losji og
transport
§ 5-12-10 skal lyde:
Kost, losji og transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen
bolig
(1) Fordel som består av helt eller delvis fri kost er
skattepliktig så langt skattefritak ikke følger av § 5-15 eller av
at arbeidstaker er på yrkes eller tjenestereise.
(2) Fordel som består i helt eller delvis fritt losji eller
transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig for
arbeidstaker som ikke er pendler og for arbeidstaker som får
standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er skattepliktig så
langt skattefritak ikke følger av § 5-15.
§ 5-13-3 skal lyde:
§5-13-3.Hva fordelsfastsettelsen etter skatteloven § 5-13
omfatter
Fordelen fastsatt etter skatteloven § 5-13 omfatter
arbeidsgivers dekning av alle bilutgifter vedrørende skattyter og
hans husstands private bruk av bilen. Arbeidsgivers dekning av
bilutgifter som skattyter selv utreder omfattes dersom skattyter
leverer arbeidsgiver orginalbilag som vedlegges arbeidsgivers
regnskap. Utgifter som ikke har direkte tilknytning til bilen, som
utgifter til ferge, bompenger, parkering og trafikkbøter/-gebyrer
omfattes
ikke.
§ 5-13-4 skal lyde:
§5-13-4.Listepris m.m.
Bilens listepris settes til
hovedimportørens listepris på tidspunktet for første gangs
registrering, inklusive merverdiavgift og vrakpant, eksklusive
frakt- og registreringsomkostninger. Listeprisen tillegges
listepris for ekstrautstyr som ikke bare har verdi for yrkesbruken,
uavhengig av om ekstrautstyret er kjøpt samtidig med bilen eller på
et annet tidspunkt.
Dersom det ikke foreligger listepris for ekstrautstyr,
tillegges reell anskaffelsespris.
Oppholder arbeidstakeren seg i
utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge, settes listepris til
opprinnelig listepris som ny i oppholdslandet. Det kan kreves
fremlagt dokumentasjon for den listepris som er lagt til grunn ved
beregning av fordelen.
Kan listeprisen ikke
fremskaffes, fastsettes den ved skjønn.
§ 5-13-5 skal lyde:
§5-13-5. Særlig omfattende yrkeskjøring
og bruk av el-bil som firmabil m.m.
Når skattyter
disponerer kjøretøy som drives kun med elektrisk kraft (el-bil)
og/eller godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40.000 km i
inntektsåret,
verdsettes bilen til 75 prosent av bilens listepris som ny. Den
reduserte listeprisen etter første punktum reduseres med 25 pst.
for biler som er eldre enn tre år pr. 1. januar i
inntektsåret.
I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold
til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved
skjønn.
§ 5-13-6 skal lyde:
§5-13-6.Bruk av firmabil en del av inntektsåret
Har skattyter hatt
firmabilordning deler av inntektsåret, gjennomføres
fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte
måneder bilen har stått til disposisjon.
Brukshindringer pga. forhold
ved bilen, herunder verkstedopphold, skal ikke redusere
fordelsbeskatningen.
Individuelle brukshindringer,
herunder feriefravær eller sykdom, tas ikke i betraktning.
§5-13-7 skal lyde:
§5-13.7.Flere biler, skifte av bil
Disponerer skattyter flere
biler privat samtidig, gjelder i utgangspunktet
samme fordelsfastsettelse for hver bil, forutsatt at
bilene faktisk brukes privat. Dette gjelder likevel ikke når
skattyters forhold tilsier at bare en bil kan benyttes privat om
gangen.
Skiftes den bil som brukes
privat i løpet av året med en bil
med en annen listepris, skal fordelsfastsettelsen fordeles
mellom bilene etter hele kalendermåneder. For den kalendermåned
bilskiftet skjer skal fordelen beregnes bare på grunnlag av
listeprisen til den bil som skattyter disponerte på det vanlige
tidspunkt for siste trekkberegning i vedkommende måned, som om
skattyter har disponert bilen hele måneden.
§ 5-13-8 og 5-13-9 oppheves.
§ 6-12-1 første ledd bokstav b skal
lyde:
b.
Eier skattyter bilen, tillegges for verdiforringelse
17 prosent saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens
listepris som ny.
§ 6-13-10 første ledd skal
lyde:
(1) Bestemmelsene i denne forskrift
§ 6-13 del B gjelder fradrag for merkostnader
til losji, småutgifter og besøksreiser til hjemmet etter
skatteloven § 6-13 for person som er skattepliktig til Norge etter
skatteloven § 2-1, § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og lov
av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. § 1, og som av hensyn til sitt arbeid må
bo utenfor det hjem vedkommende har i en annen EØS-stat.
Bestemmelsene regulerer ikke det skattemessige bostedet i Norge
etter skatteloven § 3-1.
§ 6-13-11 skal lyde:
Vilkåret for fradrag for
merutgifter
til losji og besøksreiser til hjem i en annen EØS-stat er
at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat og
pendler mellom dette hjemmet og norsk bolig etter de kriteriene som
følger av skatteloven § 3-1 femte til niende ledd.
Kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Særregler
om inntekt fra egen bolig- eller fritidseiendom
§ 7-3. Andelshaverei boligselskaper
A. Vilkår for
ligning på andelshavernes hånd
§ 7-3-1.Delegering
Departementets myndighet etter
skatteloven
§ 7-3 fjerde ledd delegeres til Skattedirektoratet.
B. Fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i
boligselskaper
§ 7-3-10.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i
§ 7-3 del B gjelder fordeling av formue og inntekt mellom
andelshavere i boligselskaper, jf. skatteloven §§ 4-10 annet ledd
og
7-3.
§ 7-3-11.Definisjoner
I denne forskrift
§ 7-3 del B betyr:
a) Boligselskap: Selskap som
omfattes av skatteloven
§ 7-3.
b) Langsiktig fellesgjeld:
Fellesgjeld i boligselskapet hvor hele eller deler av beløpet
forfaller til betaling mer enn ett år etter
gjeldsstiftelsen.
§ 7-3-12.Valg av fordelingsmetode
(1) Inntekt og formue fordeles
mellom andelshaverne etter en av disse metodene:
a. Husleiebrøk, jf.
§ 7-3-13
b. Andelsbrøk og andelskonto, jf.
§ 7-3-14.
(2) Vedtak om valg av
fordelingsmetode og om fastsettelse av fordelingen treffes av
generalforsamlingen i samsvar med lov om borettslag og alminnelige
vedtaksprinsipper.
§ 7-3-13.Fordeling etter husleiebrøk
Ved fordeling etter
husleiebrøk fordeles alle inntekts- og formuespostene på
andelshaverne etter forholdet mellom påløpt husleie for den enkelte
boenhet i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for
andelshavere i året. Som påløpt husleie for samtlige boenheter
regnes også beregnet husleie i året for boenheter som er planlagt
brukt som bolig for andelshavere, men som ikke er ferdigstilt eller
solgt.
§ 7-3-14.Fordeling etter andelsbrøk og andelskonto
(1) Følgende formues- og
inntektsposter kontoføres:
a.
Ligningsverdi: For hver enkelt boenhet føres en egen konto
med boenhetens andel av eiendommens ligningsverdi. For nye
boligselskaper fordeles ligningsverdien etter forholdet mellom
boenhetens innskudd med tillegg av andel av fellesgjeld og samlet
innskudd med tillegg av samlet fellesgjeld. Kontoen korrigeres for
senere endringer i ligningsverdien som følge av påkostninger eller
andre omstendigheter. Endring i ligningsverdi fordeles mellom
boenhetene i samsvar med hvordan påkostningene mv. faktisk er
foretatt, og får virkning for etterfølgende inntektsår.
b.
Langsiktig fellesgjeld: For hver enkelt boenhet føres en
egen konto med boenhetens andel av langsiktig fellesgjeld. I nye
boligselskaper settes inngående verdi på kontoen til boenhetens
andel av fellesgjelden slik den er beregnet av selskapet. Kontoen
korrigeres for senere nedbetalinger mv. fra andelshaver.
c.
Renter av langsiktig fellesgjeld: Rentene fordeles på
samme måte som gjelden.
(2) Øvrige formues- og
inntektsposter fordeles etter andelsbrøk. Andelsbrøken fastsettes
etter det opprinnelige forholdet mellom den enkelte boenhets
innskudd med tillegg av andel fellesgjeld og samlet innskudd med
tillegg av samlet fellesgjeld.
§ 7-3-15.Endring av fordelingsmetode
Ved overgang fra husleiebrøk
til andelsbrøk og andelskonto gjelder:
a. Poster
som skal fordeles etter andelskonto: Inngående verdi på kontiene
skal fastsettes i samsvar med husleiebrøken for siste
inntektsår.
b. Poster
som skal fordeles ved andelsbrøk: I stedet for den fordeling som
følger av
§ 7-3-14 annet ledd, kan generalforsamlingen vedta at
fordeling skal skje i samsvar med husleiebrøken for siste
inntektsår.
§ 7-3-16.Realisasjon av andel
Ved realisasjon av andel i
året fordeles inntekter og utgifter forholdsmessig mellom den nye
og den tidligere andelshaveren. Fordelingen skjer etter antall hele
måneder hver har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden
henføres til den nye andelshaveren.
III
Endringene under I trer i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.
Endringene under II trer i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.
