3.2 Bakgrunn for skattereformen
Allerede på 1970-tallet ble det arbeidet med forslag til endringer av
systemet for bedrifts- og kapitalbeskatningen. Skattekommisjonen, som ble
oppnevnt i 1981, tok også opp sentrale problemstillinger innen bedrifts-
og kapitalbeskatningen (jf. NOU 1984: 22). I St.meld. nr. 35 for 1986-87 om
reformer i personbeskatningen, samt i finanskomiteens innstilling (Innst. S. nr.
258 for 1986-87), ble en del av disse problemstillingene drøftet
nærmere. Det ble i denne forbindelse lagt til grunn at bedrifts- og
kapitalbeskatningen ville bli gjennomgått senere.
I mars 1988 oppnevnte Finansdepartementet en ekspertgruppe (Aarbakkegruppen)
som skulle utrede forslag til endringer i det samlede systemet for bedrifts- og
kapitalbeskatning. Bakgrunnen for oppnevningen var dels de reformene en hadde
startet innenfor personbeskatningen fra 1987 og dels at skattesystemet over tid
hadde utviklet mange uheldige sider. Blant de uheldige sidene kan spesielt
nevnes ulike skattekredittordninger som førte til manglende
likebehandling og nøytralitet, og dermed til en lite effektiv utnytting
av ressursene i samfunnet. Gruppen la fram en reformskisse for bedrifts- og
kapitalbeskatningen i oktober 1989 (NOU 1989: 14), og fulgte senere opp med
to delutredninger i november 1990 (NOU 1990: 27 Bedrifts- og
kapitalbeskatning. Beskatning av aksjer, obligasjoner, valuta og enkelte
finansielle instrumenter) og mai 1991 (NOU 1991: 17 Bedrifts- og
kapitalbeskatningen. Beskatning av formue).
Arbeidet ble videreført av Regjeringen Syse, som i mai 1990 la fram
St.meld. nr. 48 (1989-90) Retningslinjer for reformen i bedrifts- og
kapitalbeskatningen, og konsekvenser for personbeskatningen. Regjeringen
Brundtland la så den 12. april 1991 fram forslag til en omfattende
skattereform som skulle gjelde f.o.m. 1992 (Ot.prp. nr. 35 for 1990-91). Et
bredt flertall i Stortinget sluttet seg til hovedtrekkene i reformen og de
fleste enkeltforslagene gjennom lovvedtak den 17. juni 1991.
1
