NOU 2000: 9

Konkurranseflater i finansnæringen

5.7.2 Oppstart av virksomhet

Norske regler for oppstart av virksomhet gjenspeiler EØS-avtalens forpliktelser, både med hensyn til hvilken kontroll som skal skje før virksomheten kan igangsettes, og hvilke vurderinger myndighetene er avskåret fra å foreta. Med kontroll før igangsettelse tenkes det på vilkår som skal være oppfylt før konsesjon kan gis eller registrering foretas av hjemlandets myndigheter, eksempelvis kravet til minste startkapital, krav til egnethet for personer som faktisk leder virksomheten, eiere mv. Direktivenes forbud mot vurdering av behovet for igangsetting av ny virksomhet førte til opphevelse av lovbestemmelser som etter sin ordlyd kunne synes å gi rom for slikt skjønn.

I Norge krever etablering av bank og forsikringsselskap konsesjon fra Finansdepartementet. Det forhold at en sak skal behandles både i Kredittilsynet og i Finansdepartementet, vil være av betydning for den tiden det tar fra søknad er sendt og til virksomheten kan startes opp, se omtalen av to-instansbehandlingen i avsnitt 5.3.6. Direktivenes krav om at søkeren skal meddeles en avgjørelse innen seks måneder fra fullstendig søknad er mottatt er gjennomført i norsk rett. Hvorvidt søknaden inneholder all den informasjon som er nødvendig for å kunne behandle saken, eller om det må innhentes ytterligere opplysninger fra søkeren, kan i seg selv forlenge den faktiske saksbehandlingstiden. Det kan videre være av betydning om det må innhentes uttalelse fra andre.

De ulike direktivbestemmelsene er rettet mot «medlemsstatene» (som hjemland eller vertsland), eller mot «tilsynsmyndigheten» alternativt «vedkommende myndighet». For kredittinstitusjoner er «vedkommende myndighet» definert som de nasjonale myndigheter som i henhold til lov eller forskrift har myndighet til å føre tilsyn med kredittinstitusjoner. Det er lagt til grunn at direktivene ikke er ment å gripe inn i de enkelte medlemslandenes organisering av tilsynsmyndighetene.

Direktivenes forbud mot behovsprøving ved igangsetting av ny virksomhet var en del av bakgrunnen for at man i Sverige gjennomførte en lovendring som innebærer at kompetansen til å gi tillatelse til oppstart av virksomhet m.m. er overført fra Finansdepartementet til tilsynsmyndigheten. Forhold som er av prinsipiell betydning eller av særlig viktighet skal fortsatt avgjøres av regjeringen. Det er Finansinspektionen som avgjør om en sak er av en slik art at den skal bringes inn for regjeringen. Regjeringen er videre avskåret fra å instruere Finansinspektionen i enkeltsaker. Samtidig forlot man reglene om klagebehandling til overordnet organ. Klager på Finansinspektionens vedtak behandles nå av den alminnelige forvaltningsdomstolen.

I tillegg til Norge er det, innen EØS-omr��det, bare Spania og Island som ikke har valgt å overlate kompetansen til å tillate oppstart av virksomhet m.m. til tilsynsmyndigheten. I Finland er kompetansen overført til tilsynsmyndigheten i den nye loven om forsikringsvirksomhet, men ikke bankloven, som er en eldre lov. Forholdet er omtalt i notatet utarbeidet av Dyrhaug, FNH, jf. vedlegg 3.