NOU 2003: 9

Skatteutvalget

2.3.7 Skattlegging av naturalytelser

Begrepet ”naturalytelser” brukes om ytelser i form av varer og tjenester i tilknytning til arbeidsforhold, i motsetning til ytelser i penger (kontante ytelser). Det skatterettslige utgangspunktet er at alle inntekter som stammer fra arbeidsforhold eller har tilknytning til arbeidsforhold, er skattepliktige som arbeidsinntekt etter skatteloven § 5-1 jf. §§ 5-10 flg. Prinsipielt er det ingen forskjell på om et arbeidsvederlag ytes i form av kontanter eller i form av naturalytelser. Det er et sentralt prinsipp i skattesystemet at alle fordeler vunnet ved arbeid skal beskattes som lønn.

Selv om hovedregelen er at naturalytelser og kontante ytelser skal skattlegges likt, er det i gjeldende regler gjort unntak for en rekke naturalytelser i arbeidsforhold. Enkelte ytelser er i sin helhet unntatt fra beskatning, f.eks. privat bruk av datautstyr utlånt av arbeidsgiver og rimelige velferdstiltak for en betydelig del av de ansatte i bedriften. Andre ytelser er underlagt en lempelig beskatning, f.eks. er den skattemessige verdsettingen av fritt arbeidstøy til bruk på kontor kun 60 pst. av arbeidstøyets markedsverdi. I boks 2.1 presenteres eksempler på skattefavoriserte naturalytelser.

Når en skattepliktig naturalytelse både har privat og yrkesmessig verdi for arbeidstakeren, vil det ofte oppstå vanskeligheter med å fastslå verdien av den private fordelen som skal komme til beskatning. I en del tilfeller er dette løst ved at man har fastsatt sjablonmessige satser for den private fordelen, som f.eks. i beskatningen av fri bil. Ved bruk av slike sjabloner må en gjøre en avveining mellom riktigst mulig verdsettelse av den private fordelen for den enkelte og en administrativ hensiktsmessig verdsettelse.

Det kan trekkes et skille mellom rimelige velferdstiltak og andre naturalytelser. Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan ha nytte av slike velferdstiltak, og dette gjør det vanskeligere å fastslå den rene private fordelen som tilfaller arbeidstakeren. Den opprinnelige begrunnelsen for skattefritaket for velferdstiltak var rimelighetshensyn, samt at tiltakene i hovedsak bestod av ytelser med lav økonomisk verdi.

Boks 2.1 Eksempler på unntak fra hovedregelen om beskatning av naturalytelser

  • Gaver i ansettelsesforhold innenfor nærmere angitte grenser (som jubileums- og oppmerksomhetsgaver).

  • Erkjentlighetsgaver utenfor arbeidsforhold innenfor nærmere angitte grenser.

  • Personalrabatter når rabatten må anses som rimelig og vareuttaket må anses å dekke et vanlig privat forbruk.

  • Privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver.

  • Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for ansattes barn (når foreldrebetalingen overstiger sjablonen). Stortinget har vedtatt at arbeidsgivers dekning av ansattes barnehageutgifter skal være skattefritt. Endringen vil trolig bli innført i løpet av 2003.

  • Rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig del av de ansatte i bedriften, bl.a. bruk av bedriftshytte, trimrom for de ansatte og arbeidsgivers dekning av kostnader til kaffe, te, melk, juice og frukt til de ansatte.

  • Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av matkuponger for ansatte.

  • Fordel ved helt eller delvis fri telefon.

  • Fordel ved uniform eller annet spesielt arbeidstøy stillet til disposisjon av arbeidsgiver.

  • Fordel ved redusert årsavgift på betalingskort i arbeidsforhold.

  • Fordel i form av arbeidsgivers dekning av ansattes røykeavvenningskurs.

  • Arbeidsgivers dekning av utdanningskostnader innenfor visse rammer.

  • Ansatte som får dekket abonnementskostnader knyttet til avis eller lignende levert hjem, blir bare skattlagt for fordelen av ett abonnement, selv om arbeidsgiveren dekker to eller flere abonnementer.

  • Når arbeidsgiver stiller parkeringsplass ved arbeidsstedet til disposisjon for arbeidstaker, skattlegges dette ikke i praksis.

  • Ansatte i trafikkselskaper blir etter ligningspraksis ikke skattlagt for fordelen ved å reise billig eller gratis med selskapets egne transportmidler.

  • Dersom en ansatt med firmabil bruker bilen til privat kjøring utover den beregnede private kjørelengden, blir han ikke skattlagt for fordelen av den høyere private kjøringen.

  • En ansatt som mottar kjøregodtgjørelse for bruk av privat bil i jobben blir ikke skattlagt for den del av kjøregodtgjørelsen som overskyter de faktiske kostnader knyttet til bilbruken.

  • Fordelen av private reiser betalt med bonuspoeng opparbeidet på yrkesreiser, skattlegges ikke i praksis.

  • Ansatte blir i praksis ikke skattlagt for bruk av sesongkort til ulike typer arrangementer, f.eks. teater, konserter og fotballkamper.

  • Når arbeidsgiver stiller arbeidstøy til bruk på kontor (når det ikke er krav om uniformering) fritt til disposisjon for de ansatte, f.eks. dresser, drakter og bluser, verdsettes den skattepliktige fordelen for den ansatte til 60 prosent av arbeidsgivers kostpris inklusive merverdiavgift.