Pensjonskasselovgivning. Konsolidert forsikringslov

Til forslag til lov om endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m. Til forslag til endringer i kapittel 1 i forsikringsvirksomhetsloven

Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 7.2.3. Det er kun endringer som Banklovkommisjonen har ansett som nødvendige for å få tilpasset loven til også å omfatte pensjonskasser.

I

Til § 1–1. Virkeområde

Paragrafen fastsetter virkeområdet for loven. Skal forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser komme direkte til anvendelse på pensjonskasser og andre pensjonsforetak og lovreguleringen av pensjonskasser inntas som en del av loven, er det nødvendig å gjøre endringer i lovens kapittel 1 som reflekterer dette. Det vises til de alminnelige motivene i Del I avsnitt 7.2.3.

Første ledd fastsetter at loven gjelder forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet. I annet punktum er pensjonsforetak definert som pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak. Pensjonskasser er nærmere beskrevet i lovens § 1–4 og innskuddspensjonsforetak i § 1–5.

Annet ledd kom inn ved lov nr. 121/2003 da flyttereglene i kapittel 8c ble vedtatt (og trådte i kraft 1. januar 2004). Endringen var nødvendig for at også innskuddspensjonsordninger etablert i bank eller forvaltningsselskap for verdipapirforetak skulle omfattes av flytteretten. Opprettholdelsen av denne bestemmelsen vil bero på om man velger å opprettholde adgangen til etablering av innskuddspensjonsordninger i bank og forvaltningsselskaper for verdipapirfond ved siden av en adgang til å etablere innskuddspensjonsforetak. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.2 (2) og kapittel 11.

Tredje ledd fastsetter at Kongen kan bestemme om regler i loven skal gjelde for pensjonsfond. Dette dreier seg om fond som ble etablert før folketrygden ble opprettet, og som tidligere var regulert i forskrift 28. juni 1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsordninger i henhold til skatteloven § 44 første ledd bokstav k. Det er nå gitt bestemmelser om disse i foretakspensjonsloven § 16–2 som vil innebære en gradvis avvikling av disse fondene. Banklovkommisjonen har ikke sett behov for å fastsette regler om disse pensjonsfondene i forsikringsvirksomhetsloven.

Til § 1–2. Forsikringsvirksomhet

Første ledd er endret som en konsekvens av at loven nå skal gjelde direkte også for pensjonskasser. Det har derfor vært mulig å forenkle bestemmelsen noe i forhold til tidligere. Dette innebærer at innskuddspensjonsforetak ikke kan drive forsikringsvirksomhet, og dermed heller ikke bruke betegnelsen «forsikring», jf. annet ledd.

Annet ledd er i samsvar med gjeldende bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 1–2 tredje ledd. Den eneste endringen som er gjort er at «firma» er erstattet med foretaksnavn i samsvar med mer moderne begrepsbruk.

Til § 1–3. Skille mellom forsikringsbransjer

Paragrafen svarer til gjeldende § 1–2 i forsikringsvirksomhetsloven, men rekkefølgen på leddene er noe omarbeidet. Forslaget til endringer i forhold til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 1–2 reflekterer at det skjer endringer ved en vedtakelse av § 8a-1 som er foreslått i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Rekkefølgen på bestemmelsene reflekterer den rekkefølgen som også er valgt senere i loven, det vil si livsforsikringsselskaper, skadeforsikringsselskaper og kredittforsikringsselskaper. De samme bransjeskiller er lagt til grunn i utkastet til bestemmelser om pensjonskasser i forslaget til kapittel 6a om pensjonskasser.

Gjeldende lov § 1–2 anvender begrepet «overta» forsikringer. Dette videreføres i utkastet til § 1–3. «Overta» må forstås i vid forstand, idet dette også omfatter etablering av nye pensjonsordninger og forsikringer.

I første ledd er det gjort endringer i forhold til gjeldende § 1–2 ved at det i første punktum er presisert at et livsforsikringsselskap kan overta forsikringer som regnes som kollektiv og individuell livsforsikring, jf. Finansdepartementets redegjørelse i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) kapittel 14. Det er også tatt inn en henvisning til § 8a-1, jf. lovforslaget i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Det er videre tatt inn et nytt annet punktum, som innebærer at livsforsikringsselskap foruten forsikringer, også kan overta innskuddspensjonsordninger uten livsforsikringselement i en del tilfeller som er beskrevet nærmere i alminnelige motiver Del I avsnitt 8.3. Livsforsikringselementet vil her ligge i det forholdet at pensjonsordningene i samme foretak eller foretak i samme konsern må ses og vurderes i sammenheng. Med «konsernforhold» menes i denne sammenheng også kommunale konsernlignede forhold, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 8b-2. Tredje punktum svarer til gjeldende annet punktum i § 1–2. Når det gjelder spørsmålet om hva som kan anses som forsikringselement vises det til Finansdepartementets redegjørelse i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) kapittel 14.

Annet ledd svarer til tredje ledd i § 1–2 i forsikringsvirksomhetsloven.

Tredje ledd første og annet punktum , svarer til § 1–2 annet ledd i forsikringsvirksomhetsloven, og tredje punktum svarer til § 1–2 femte ledd.

Fjerde ledd svarer til fjerde ledd i § 1–2 i forsikringsvirksomhetsloven.

Til § 1–4. Pensjonskasser

På samme måte som § 1–3 for forsikringsselskaper, angir utkastet til § 1–4 hvilken virksomhet som en pensjonskasse kan drive. Etter første ledd kan en pensjonskasse bare overta kollektive pensjonsordninger eller annen virksomhet som omfattes av lovutkastet § 6a-1. Dette innebærer blant annet at en pensjonskasse ikke kan tilby individuelle pensjons- og livsforsikringsavtaler.

Annet og tredje ledd etablerer et skille mellom pensjonskasser som tilbyr pensjonsordninger som regnes som livsforsikring og pensjonskasser som overtar pensjonsordninger med innskuddspensjon uten forsikringselement. Når det gjelder spørsmålet om hva som anses som livsforsikringselement vises det til den betydning som Finansdepartementet har lagt til grunn hva gjelder tilstrekkelig forsikringselement i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) kapittel 14. At det etableres et skille innebærer også i utgangspunktet at pensjonsordninger som regnes som livsforsikring og innskuddspensjonsordninger uten forsikringselement ikke kan etableres i samme pensjonskasse. Det er gjort unntak for tilfeller hvor ulike pensjonsordninger gjelder samme foretak eller foretak i samme konsern. Med «konsernforhold» menes i denne sammenheng også kommunale konsernlignende forhold, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 8b-2. Det vises til de alminnelige motiver Del II avsnitt 8.3. Dette er den samme bestemmelsen som er foreslått for livsforsikringsselskap i § 1–3 første ledd. Det vil ikke være mulig for en pensjonskasse med ren innskuddspensjonsordning etter tredje ledd, å tilby kombinerte pensjonsordninger etter bestemmelsene i foretakspensjonsloven. Dette da denne pensjonskassen ikke vil være forsikringsteknisk oppbygget.

Til § 1–5. Innskuddspensjonsforetak

Bestemmelsen angir hvilke virksomheter som kan drives i et innskuddspensjonsforetak, og er bygget opp etter samme mønster som utkastet til § 1–4. Slike pensjonsforetak vil bare kunne tilby kollektive pensjonsordninger med innskuddspensjon, det vil si innskuddspensjon uten forsikringselement, som enten er etablert i henhold til innskuddspensjonsloven eller utenfor skattereglene, jf. Finansdepartementets redegjørelse i Ot.prp. nr. 74 kapittel 14 og merknadene nedenfor til § 6a-13. Dersom innskuddspensjonsordningen omfatter livsforsikringselement vil ordningen måtte etableres i livsforsikringsselskap eller i pensjonskasse, jf. merknaden ovenfor til § 1–4. Innskuddspensjonsforetak er nærmere definert i lovutkastet § 6a-13 første ledd. Det vises til alminnelige motiver Del I kapittel 11.

Til § 1–6. Taushetsplikt

Det er gjort endringer i første og annet ledd slik at taushetsplikten ikke bare skal gjelde for ansatte og tillitsmenn i forsikringsselskaper, men også ansatte og tillitsmenn i pensjonsforetak, jf. definisjonen i lovutkastet § 1–1 første ledd annet punktum. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.4.

Til § 6a-1. Pensjonskasse

Første ledd gir definisjonen av en pensjonskasse. Av definisjonen fremgår det at pensjonskassen er en selveiende finansinstitusjon på samme måte som lagt til grunn i praksis idag, se alminnelige motiver Del I avsnitt 9.2 og note 2 avsnitt 2.1.1. Av definisjonen fremkommer det også at pensjonskassenes virksomhet er begrenset til én eller flere kollektive pensjonsordninger, noe som er et sentralt karakteristika for pensjonskassene. Hva som anses som kollektive pensjonsordninger er nærmere beskrevet i annet ledd. Begrensningen ligger her i at pensjonskassene bare kan basere sin virksomhet på kollektive pensjonsordninger, og ikke inngå individuelle pensjons- eller forsikringsavtaler. Se for øvrig merknadene nedenfor til tredje ledd. Det ligger videre en begrensning i at pensjonskassen ikke kan rette sin virksomhet mot en ubestemt krets foretak på tilsvarende måte som et livsforsikringsselskap, men at virksomheten skal rettes mot en bestemt krets foretak som vil fremgå av pensjonskassens vedtekter, jf. § 6a-4 bokstav a og merknadene til denne bestemmelsen nedenfor.

Første ledd fastsetter videre at en pensjonskasse kan drive virksomhet som naturlig henger sammen med de kollektive pensjonsordningene som utgjør pensjonskassens hovedvirksomhet (tilknyttet virksomhet). «Virksomhet som naturlig henger sammen med» er den samme ordlyden som anvendes i forsikringsvirksomhetsloven § 7–1 første ledd, som også er foreslått å gjelde tilsvarende for pensjonskasser, jf. lovutkastet § 6a-10 første ledd. Det vises også til pensjonskassedirektivet artikkel 8, se ovenfor avsnitt 5.4. På bakgrunn av at virksomheten i en pensjonskasse er begrenset til bestemte kollektive pensjonsordninger i motsetning til i et livsforsikringsselskap, er det i tredje ledd gitt eksemplifisering av hva som kan anses som tilknyttet virksomhet i en pensjonskasse. For livsforsikringsselskaper er dette normalt virksomhet som anses som en del av hovedvirksomheten. Det vises til merknadene til tredje ledd nedenfor.

Annet ledd angir hva som regnes som kollektive pensjonsordninger i denne sammenheng. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 8.3 og merknadene foran til § 1–4. Det er for det første kommunale pensjonsordninger som er nærmere definert i forsikringsvirksomhetsloven § 8b-1. Videre er det pensjonsordninger opprettet i samsvar med foretakspensjonsloven, dvs. ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger og pensjonsordninger med engangsbetalt foretakspensjon, og pensjonsordninger opprettet i samsvar med innskuddspensjonsloven (se alminnelige motiver Del I avsnitt 2.1.2 og 2.5). I tillegg til dette kommer «andre kollektive pensjonsordninger». Dette er den samme begrepsbruken som er anvendt i forslaget § 8a-1 annet ledd i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Andre kollektive pensjonsordninger vil blant annet kunne omfatte supplerende pensjonsordninger i form av kollektiv livrente. Det spesifiseres videre i annet ledd annet punktum at kollektive pensjonsordninger i første ledd også omfatter pensjonsordninger opprettet for medlemmer i en forening av selvstendige næringsdrivende og deres arbeidstakere (foreningspensjonsordning). Dette er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men forslaget innebærer en utvidelse ved at også arbeidstakere kan omfattes av en slik pensjonsordning. Med selvstendig næringsdrivende menes her også selvstendig næringsdrivende etablert i form av små aksjeselskap. Slike pensjonsordninger er beskrevet nærmere i de alminnelige motiver Del I avsnitt 8.2.5.

Tredje ledd inneholder som nevnt ovenfor i merknadene til første ledd, en eksemplifisering av hva kan anses som tilknyttet virksomhet i en pensjonskasse. Eksemplifiseringen er ikke uttømmende, jf. «også». Om den enkelte pensjonskassens virksomhet vil kunne omfatte den virksomhet som nevnes i tredje ledd vil bero på pensjonskassens konsesjon. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 8.4.

I tredje ledd første punktum nevnes blant annet fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 8.4.2. Fripoliser vil være knyttet til private ytelsesbaserte pensjonsordninger, jf. lov § 4–7. Pensjonskapitalbevis vil være knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger, jf. innskuddspensjonsloven § 6–2, og pensjonsbevis vil være knyttet til fratrådte og tidligere medlemmer av kommunale pensjonsordninger, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 8b-16 annet ledd. Dette omfatter også kapital som et medlem har tatt med seg fra andre pensjonsordninger er i medhold av medregningsreglene i foretakspensjonsloven eller slått sammen med nåværende fripolise eller pensjonskapitalbevis gjennom samordningsreglene i foretakspensjonsloven § 4–15 eller innskuddspensjonsloven § 6–4, se for øvrig flyttebestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven §§ 8c-11 til 8c-13. I tredje ledd første punktum nevnes også «tilleggsavtaler til slik rett til pensjon». Med dette menes fortsettelsesforsikringer som nevnt i forsikringsavtaleloven § 19–7, jf. foretakspensjonsloven § 4–7 annet ledd, og avtale om fortsatt pensjonssparing, jf. innskuddspensjonsloven § 6–5.

Tredje ledd annet punktum innebærer blant annet at en pensjonskasse må være forsikringsteknisk oppbygget for at det i det hele tatt skal være mulig å få tillatelse til å tegne gruppelivsordninger i tilknytning til en ytelsesbasert eller innskuddsbasert pensjonsordning. Det vises til avsnitt 8.4.3 ovenfor.

Til § 6a-2. Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere

Det vises til alminnelige motiver Del I kapittel 8.

Utgangspunktet for lovgivningen hittil har vært at en pensjonskasses virksomhet er begrenset til å omfatte en ytelsesbasert pensjonsordning for et foretak eller institusjon, men i en del tilfeller anses det som hensiktsmessig at en pensjonskasse kan omfatte flere foretak eller arbeidsgivere. I lovutkastet § 6a-2 nevnes de tilfellene som ligger nærmest nåværende utgangspunkt og deretter de tilfellene som anses som fjernere fra dette utgangspunktet.

Første ledd første punktum åpner for at private foretak som inngår i samme konsern kan omfattes av samme pensjonskasse. En selskapsstruktur med gjensidige eierforhold (krysseie) innenfor gruppen av foretak skal her likestilles med konsernforhold. Når det gjelder foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger er konsernpensjonsordninger nærmere regulert i foretakspensjonsloven kapittel 12 og innskuddspensjonsloven kapittel 10.

Første ledd annet punktum åpner på samme måte som første punktum, for at kommunale arbeidsgivere som inngår i samme konsernlignende forhold kan omfattes av samme pensjonskasse. «Kommunale konsernlignende forhold» er nærmere definert i forsikringsvirksomhetsloven § 8b-2.

Et mindretall i Banklovkommisjonen, medlemmet Gjelsvik, Gjønnes og Skomsvold, foreslår at første ledd utformes slik at det åpnes for at flere foretak kan gå sammen og avtale felles pensjonsordning i pensjonskasse uten at det stilles krav om tilknytning mellom disse foretakene eller at foretakene skal inngå i samme fellesordning for premieberegning.

Annet ledd fastsetter at flere kommuner (og/eller fylkeskommuner) kan gå sammen om å etablere felles kommunal pensjonsordning i en pensjonskasse (interkommunal pensjonskasse). Bestemmelsene må ses i sammenheng med bestemmelsene om fellesordning for premieberegning i forsikringsvirksomhetsloven § 8b-6. Foretak og andre kommunale arbeidsgivere som inngår i konsernlignende forhold med en kommune som inngår i en interkommunal pensjonskasse, vil også kunne omfattes av denne pensjonskassen, jf. lovutkastet § 6a-2 annet ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 8b-2. Dette gjelder selv om foretaket har en ytelsesbasert eller innskuddsbasert «privat» pensjonsordning, se alminnelige motiver Del I avsnitt 8.3.1 (2).

Tredje ledd går et trinn videre og tillater foretak som inngår et avtalebasert pensjonssamarbeid i form av fellesordning for premieberegning, å ha sine pensjonsordninger i samme pensjonskasse. Bestemmelsene om fellesordning for premieberegning for private foretak ble foreslått av Banklovkommisjonen i NOU 2003: 28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger. Slike ordninger ble foreslått regulert i et eget kapittel 8d i forsikringsvirksomhetsloven. Tredje ledd bygger på en forutsetning om at dette forslaget blir gjennomført. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 8.2.3 (2).

Fjerde ledd fastsetter at konsernbestemmelsene i foretakspensjonsloven §§ 12–2 til 12–7 og innskuddspensjonsloven §§ 10–2 til 10–5 kommer til anvendelse på de pensjonskassene som omfatter flere arbeidsgivere uten at det foreligger konserntilknytning mellom disse, jf. forslaget til annet og tredje ledd i bestemmelsen her. Det tas forbehold for at andre regler kan følge av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8b og forslaget til kapittel 8d i NOU 2003: 28.

Til § 6a-3. Konsesjon

Det vises til de alminnelige motivene i Del I avsnitt 9.3.1.

Første ledd fastsetter et hovedprinsipp om at pensjonskassene skal ha konsesjon i form av en tillatelse fra Kongen for å kunne drive sin virksomhet. Bestemmelsen er ikke til hinder for at kompetansen delegeres til andre myndigheter i tråd med vanlig praksis.

Annet ledd første punktum viderefører skillet mellom pensjonskasser med pensjonsordninger som anses som livsforsikring og pensjonskasser med pensjonsordninger uten forsikringselement, som er etablert i § 1–4. Det vises i denne forbindelse til forslaget i Innst. O. nr. 4 (2004 og 2005) og Finansdepartementets vurderinger i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) kapittel 14.

I annet ledd annet punktum er det sagt uttrykkelig at det kan settes vilkår i konsesjonen, selv om en slik adgang også må anses å følge av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Dette innebærer blant annet at konsesjonen kan begrenses i forhold til hvilke arbeidsgivere som kan omfattes av pensjonskassen og hvilke typer av pensjonsordninger og eventuelt tilknyttet virksomhet som pensjonskassen kan drive.

Tredje ledd gir bestemmelsene om konsesjon, tilbakekall av konsesjon og søknad om konsesjon i forsikringsvirksomhetsloven §§ 2–1 annet til femte ledd, 2–2 og 2–3 tilsvarende anvendelse på pensjonskasser. Dette omfatter egnethets-/kompetansebestemmelsen som er foreslått som nytt annet ledd i § 2–1 i forsikringsvirksomhetsloven i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Det vises for øvrig til de alminnelige motivene i Del I avsnitt 9.4.3.

Fjerde ledd gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter om utenlandske pensjonskassers adgang til å drive virksomhet her i riket og norske pensjonskassers adgang til å drive virksomhet i andre land. Slike forskrifter vil måtte fastsettes for å overholde kravene i pensjonskassedirektivet om at det skal åpnes for at pensjonskasser skal kunne drive grenseoverskridende virksomhet, se alminnelige motiver Del I avsnitt 5.6. Når det gjelder forståelsen av hva som skal anses som «utenlandsk pensjonskasse» vil direktivets oppfatning være avgjørende, se for øvrig alminnelige motiver Del I avsnitt 5.1.

Til § 6a-4. Vedtekter mv.

Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.3.2.

Paragraf § 6a-4 er bygget opp etter samme mønster som tilsvarende bestemmelse i aksjeloven § 2–2. Vedtektene skal kun regulere institusjonelle forhold. Pensjonskassens forhold til pensjonsordningene og arbeidsgiverne som omfattes av pensjonskassen, skal reguleres i et regelverk for den enkelte pensjonsordning ved avtale mellom pensjonskassen og den enkelte arbeidsgiver, jf. lovutkastet § 6a-8 første ledd.

Første ledd fastsetter minstekravene til vedtektenes innhold. Foruten «pensjonskassens navn og forretningskontor» (bokstav a), skal vedtektene innholde en angivelse av «pensjonskassens virksomhet» (bokstav b). Dette omfatter for det første hvilke foretak eller arbeidsgivere som pensjonskassen skal omfatte. For det andre omfatter dette en angivelse av hvilke typer pensjonsordninger og eventuelt tilknyttet virksomhet pensjonskassen skal drive, jf. lovutkastet § 6a-1.

Vedtektene skal videre inneholde en angivelse av minstekrav til grunnkapital i pensjonskassen (bokstav c), jf. lovutkastet § 6a-5. Dette kravet kan ikke settes lavere enn det generelle minstekravet i § 6a-5 første ledd. Minstekravet som fastsettes i vedtektene må stå i forhold til den virksomhet som vedtektene angir pensjonskassen skal drive, se alminnelige motiver Del I avsnitt 9.6.2 og 9.6.5.

Første ledd stiller også krav om at vedtektene skal regulere arbeidsoppgaver og forhold omkring styret, daglig leder og eventuelt andre organer som etableres i pensjonskassen (bokstav d). Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.4.1. Når det gjelder fremgangsmåten for valg av styremedlemmer, styreleder, eventuelle andre organer samt revisor (bokstav e) overlater loven til vedtektene å fastsette nærmere bestemmelser om dette. Det samme gjelder om det skal velges vararepresentanter for styremedlemmene. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.3.2. Tilsvarende foreslås for fremgangsmåten og beslutningsprosessen ved endringer av vedtekter og eventuelle institusjonelle endringer i pensjonskassen som deling eller avvikling (bokstav f). Endelig fastsetter første ledd bokstav g at vedtektene skal fastsette regler om utbytte på grunnkapital og andre kapitalinnskudd. Det vises til forsikringsvirksomhetsloven § 3–2 annet ledd. Det er ikke lenger behov for at vedtektene skal fastsette bestemmelser om tilbakeholdelse av overskuddsmidler som følge av innføring av et nytt overskuddsregime i Innst. O. nr. 4 (2004–2005).

Annet ledd fastsetter at vedtektene og endringer i vedtektene skal godkjennes av Kongen. Dette er i overensstemmelse med hva som gjelder for andre finansinstitusjoner.

Tredje ledd bestemmer at pensjonskasser skal registreres i Foretaksregisteret. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.3.3.

Til § 6a-5. Kapitalforhold

Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.6.

Først ledd fastsetter det generelle minstekravet til en pensjonskasses grunnkapital. I mange tilfeller vil minstekravet til grunnkapital i den enkelte pensjonskasse kunne være høyere i henhold til pensjonskassens vedtekter og/eller konsesjonsvilkår, jf. lovutkastet § 6a-4 første ledd bokstav c. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.6.2.

Annet ledd sier uttrykkelig at en pensjonskasse kan oppta ansvarlig lånekapital. Det legges til grunn at vedtektene kan begrense adgangen til å ta opp ansvarlig lån fra andre enn foretak eller arbeidsgiver med pensjonsordning i pensjonskassen. Det vises for øvrig til lovutkastet § 6a-9 annet ledd om innskudd av kapital.

Tredje ledd fastsetter at pensjonskassen kan innhente kapital ved utstedelse av grunnfondsbevis innenfor de forskriftsbestemmelser som regulerer dette.

Fjerde ledd svarer i utgangspunktet til forsikringsvirksomhetsloven § 3–7, men omfatter også uttrykkelig en reduksjon av pensjonskassens grunnkapital og ansvarlige kapital. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.6.6.

Til § 6a-6. Styret og daglig leder

Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.4.

Første ledd første punktum stiller et minstekrav på tre styremedlemmer i en pensjonskasse. Dersom pensjonskassens forvaltningskapital er på 100 mill. kroner eller mer, er minstekravet fem styremedlemmer. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.4.2.

Annet punktum fastsetter at styret skal ha minst ett styremedlem som ikke har tilknytning til pensjonskassen eller arbeidsgivere med pensjonsordning i pensjonskassen. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.4.2.

Et mindretall i Banklovkommisjonen,medlemmene Gjønnes og Skomsvold , foreslår at kravet i annet punktum utgår.

Av tredje punktum fremgår det at medlemmene av pensjonsordningen eller pensjonsordningene i pensjonskassen skal være representert i styret. Hvordan dette eller disse styremedlemmene skal utpekes, skal fastsettes i vedtektene, jf. lovutkastet § 6a-4 første ledd.

Annet ledd fastsetter at en pensjonskasse skal ha daglig leder som utpekes av styret, og at denne ikke kan være medlem av styret. Bestemmelsen er ikke til hinder for at styret kan velge å sette bort den daglige ledelsen av pensjonskassen til en tredjemann. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnittene 9.4.4 og 9.5.4.

I tredje ledd gis bestemmelser i aksjeloven om styret og daglig leders oppgaver og ansvar tilsvarende anvendelse. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.4.4.

I fjerde ledd foreslås et krav om at pensjonskassens revisor og ansvarshavende aktuar skal møte samtidig i to styremøter per år, jf. lovutkastet § 6a-10 annet ledd og tredje ledd som gir forsikringsvirksomhetsloven § 8–7 anvendelse på pensjonskasser. Bestemmelsen er ikke til hinder for at deltakelsen kan skje gjennom telefonmøte. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.4.2.

Et mindretall i Banklovkommisjonen, medlemmene Gjønnes og Skomsvold , foreslår at kravet i fjerde ledd ut går.

Til § 6a-7. Organisering av virksomheten

Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.5.

Første ledd stiller krav om at pensjonskassens virksomhet og økonomiske forhold skal holdes rettslig atskilt fra virksomheten til arbeidsgiver som har pensjonsordning i pensjonskassen. Bestemmelsen gjennomfører således uavhengighetskravet i pensjonskassedirektivet artikkel 8. Det vises til de alminnelige motiver Del I avsnitt 9.5.2.

Annet ledd fastsetter uttrykkelig at det er styrets ansvar å påse at pensjonskassens virksomhet er forsvarlig organisert. Dette omfatter den løpende driften av pensjonskassen i sin helhet. Bestemmelsen nevner spesielt at det skal foreligge systemer for internkontroll, men styrets ansvar er ikke begrenset til dette. Det vises til de alminnelige motiver Del I avsnitt 9.5.3.

Tredje og fjerde ledd presiserer nærmere hva som anses som forsvarlig organisering i forhold til bortsetting av deler av pensjonskassens virksomhet og pensjonskassens kapitalforvaltning. Det vises til de alminnelige motiver Del I avsnitt 9.5.4. Tredje ledd innebærer at styret kan beslutte at pensjonskassen skal inngå avtale om bortsetting av deler av pensjonskassens virksomhet. Dette vil imidlertid ikke ha noen betydning for styrets ansvar for pensjonskassens virksomhet etter annet ledd. Bortsetting av pensjonskassens virksomhet i sin helhet gjennom såkalt «nøkkelferdig» pensjonskasse er mulig dersom dette er å anse som forsvarlig organisering av pensjonskassens virksomhet i det enkelte tilfelle. Bortsetting av pensjonskassens kapitalforvaltning kan bare skje til bank, livsforsikringsselskap eller verdipapirforetak med adgang til å drive aktiv forvaltning, jf. verdipapirhandelloven § 1–2 første ledd nr. 3. Det er ikke av betydning om banken, livsforsikringsselskapet eller verdipapirforetaket har sitt hovedkontor utenfor Norge, så lenge innretningen har adgang til å drive slik virksomhet her i landet og det fremstår som forsvarlig å velge vedkommende forvalter.

Med bakgrunn i pensjonskassedirektivet artikkel 17, fastsetter fjerde ledd første punktum krav til at styret sørger for at det foreligger skriftlige retningslinjer for forsvarlig kapitalforvaltning, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 7–4 og lovutkastet § 6–10 første ledd. Retningslinjene skal gjennomgås av styret minst en gang hvert år, eller oftere dersom hensynet til forsvarlig organisering av kapitalforvaltningen tilsier dette.

Fjerde ledd annet punktum gjennomfører direktivets krav om at det skal utarbeides en redegjørelse for investeringsstrategien for pensjonskassen. Innholdet av denne investeringsstrategien vil måtte samsvare med de metoder for måling og styring av investeringsrisikoen som følger av forskriftsreglene om kapitalforvaltning, jf. forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning § 5a, jf. pensjonskasseforskriften § 9, eller andre kapitalforvaltningsregler som fastsettes for pensjonskasser, jf. lovutkastet § 6a-10 fjerde ledd.

Femte ledd pålegger også styret å påse at pensjonskassen har forsvarlig gjenforsikring. Det vises til de alminnelige motiver Del I avsnitt 9.5.3. Lovutkastet § 6a-10 annet ledd gir forsikringsvirksomhetsloven § 8–4 om gjenforsikring, slik den er foreslått i Innst. O. nr. 4 (2004–2005), tilsvarende anvendelse på pensjonskasser.

Til § 6a-8. Forholdet til pensjonsordningene og arbeidsgiver

Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.3.2.

Første ledd innebærer at det etableres et skille mellom pensjonskassens vedtekter og regelverket for pensjonsordningen. Mens vedtektene skal godkjennes av myndighetene i medhold av lovutkastet § 6a-4, skal regelverket for den enkelte pensjonsordning i pensjonskassen avtales mellom pensjonskassen og arbeidsgiver. Regelverket skal ikke forhåndsgodkjennes av myndighetene. Hvem som kan anses som arbeidsgiver i denne sammenheng fremgår av første ledd annet punktum.

For å sikre at pensjonskassen og arbeidsgiver er klar over hvilke virkninger avtalen om regelverket vil innebære, fastsettes det i annet ledd at utkast til regelverk skal forelegges pensjonskassens aktuar til uttalelse.

Til § 6a-9. Krav til ansvarlig kapital

Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.6.3 og 9.6.4.

Paragrafen skiller mellom kapitalkrav til pensjonskasser med pensjonsordninger som anses som livsforsikring og pensjonskasser med pensjonsordninger uten forsikringselement. Det vises til Finansdepartementets redegjørelse om forsikringselement i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) kapittel 14.

Første ledd stiller krav om at en pensjonskasse med pensjonsordninger som anses som livsforsikring til enhver tid skal ha forsvarlig ansvarlig kapital og solvensmarginkapital, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 7–3 med tilhørende forskrifter. Dette innebærer at det innføres et tosporet kapitalkrav på samme måte som livsforsikringsselskapene.

Siden pensjonskasser som bare har pensjonsordninger med innskuddspensjon uten forsikringselement, ikke vil ha noen forsikringsrisiko, vil ikke solvensmarginkravene være aktuelle for disse. Annet ledd fastsetter derfor at disse pensjonskassene skal ha forsvarlig ansvarlig kapital til enhver tid. Kapitaldekningsreglene i forsikringsvirksomhetsloven § 7–3 i første til fjerde ledd med forskrifter gis tilsvarende anvendelse.

I medhold av tredje ledd kan arbeidsgivere med pensjonsordning i pensjonskassen skyte inn kapital i pensjonskassen. Dette innebærer ikke at en arbeidsgiver, foretak, forening eller institusjon har noen plikt etter dette regelverket, til å skyte inn kapital i pensjonskassen ved behov. Det kan imidlertid være inngått en avtale som innebærer en avtalerettslig plikt for disse til å skyte inn kapital i pensjonskassen. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.6.6.

Fjerde ledd fastsetter at banksikringslovens bestemmelser om offentlig administrasjon (kapittel 3 og 4) kommer til anvendelse på pensjonskasser.

Til § 6a-10. Alminnelige regler for virksomheten

Det vises til alminnelige motiver Del I kapittel 10.

Paragrafen angir hovedprinsippene for de virksomhetsreglene som skal gjelde for pensjonskasser. Eventuelt mer detaljerte regler som det vil kunne være behov for, overlates det til forskrifter å fastsette. Det skilles mellom pensjonskasser med pensjonsordninger som anses som livsforsikring (annet ledd) og pensjonskasser med pensjonsordninger uten forsikringselement (tredje ledd), jf. Finansdepartementets redegjørelse i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) kapittel 14. En del virksomhetsregler vil imidlertid ha en slik karakter at de vil gjelde begge typer pensjonskasser og disse er tatt inn i første ledd.

Første ledd fastsetter at virksomhets- og eierbegrensningsbestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven §�� 7–1 og 7–2 skal gjelde tilsvarende for pensjonskassene. Det vises for øvrig til merknadene til § 6a-1 første og tredje ledd ovenfor.

Videre skal kapitalforvaltningsbestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven § 7–4 gjelde tilsvarende for pensjonskasser. Forsikringsvirksomhetsloven § 7–4 fastsetter hovedprinsippet om forsvarlig kapitalforvaltning. I pensjonskassedirektivet artikkel 18 fastsettes det mer detaljerte rammer for pensjonskassenes investeringer. Disse rammene avviker noe fra de rammer som gjelder for pensjonskassers (og livsforsikringsselskapenes) kapitalforvaltning i dag. Dette gjelder blant annet strengere grenser for eksponering i det/de foretak som har pensjonsordninger i pensjonskassen. Pensjonskassedirektivets bestemmelser avviker også fra rammene i livdirektivet (2002/83/EF) for livsforsikringsselskapenes investeringer. Dette innebærer at det må fastsettes egne forskriftsbestemmelser for pensjonskassers kapitalforvaltning i overensstemmelse med pensjonskassedirektivets rammer. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 10.2.

Også forsikringsvirksomhetsloven § 7–7 om forsikringsvilkår skal gjelde tilsvarende for alle pensjonskasser. Det vises for øvrig til § 6a-8 første ledd. Forsikringsvirksomhetsloven § 7–7 åpner for at Kredittilsynet kan føre kontroll med at forsikringsvilkårene er rimelige og betryggende. Dette innebærer ikke at dagens praksis med at forsikringsvilkår skal godkjennes som en del av pensjonskassens vedtekter på grunnlag av utarbeidede standardvedtekter, kan videreføres. Den kontrollen det her er snakk om er en etterfølgende kontroll. § 6a-10 første ledd gir bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8b om kommunale pensjonsordninger og kapittel 8c – om flytting – med tilhørende forskrifter tilsvarende anvendelse. Siden de kommunale pensjonsordningene etter kapittel 8b er ytelsesbaserte pensjonsordninger, vil disse bestemmelsene ikke være aktuelle for pensjonskasser med pensjonsordninger uten forsikringselement. I tillegg er forsikringsvirksomhetsloven § 7–10 om kontoutskrift gjort gjeldende for pensjonskasser.

Annet ledd angir hvilke virksomhetsregler som skal gjelde for pensjonskasser med pensjonsordninger som anses som livsforsikring i tillegg til de som fremkommer i første ledd. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 10.3. I tillegg til de bestemmelsene som er foreslått som nytt kapittel 8a i forsikringsvirksomhetsloven i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) med tilhørende forskrifter, skal forsikringsvirksomhetsloven § 8–3 om endringer i reservegrunnlaget, § 8–4 om gjenforsikringer (ny bestemmelse foreslått samtidig med bestemmelsene i kapittel 8a), § 8–5 om livsforsikringsytelser i krig og § 8–7 om aktuar gjelde tilsvarende for pensjonskasser. Det tas forbehold i annet ledd for at det kan fastsettes avvikende bestemmelser i lov eller i forskrift i form av særlige regler for pensjonskasser.

Tredje ledd fastsetter virksomhetsreglene for pensjonskasser med pensjonsordninger uten forsikringselement. Disse kommer i tillegg til bestemmelsene i første ledd. Også her er det valgt å henvise til virksomhetsreglene som gjelder, og skal gjelde, for livsforsikringsselskaper. Siden disse pensjonskassene ikke vil være forsikringsteknisk oppbygde tas det imidlertid forbehold om at bestemmelsene bare gjelder så langt de passer for denne type pensjonsordninger. Paragraf 8a-3 om pristariffer i de nye bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven som er foreslått i Innst. O. nr. 4 (2004–2005), gis anvendelse på disse pensjonskassene. Det samme gjelder kapitalforvaltningsbestemmelsene og bestemmelsene om tilordning av avkastning i §§ 8a-7 til 8a-9. Disse bestemmelsene er også tilpasset innskuddsbaserte pensjonsordninger med investeringsvalg. For å sikre at disse pensjonskassene oppfyller direktivets krav om fondering, er bestemmelsene i §§ 8a-15, 8a-18 og 8a-19 om avsetninger gitt anvendelse. I tillegg til dette er bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 8–7 om aktuar gitt anvendelse. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 10.4.

Fjerde ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere regler om pensjonskassers virksomhet.

Til § 6a-11. Informasjonskrav

Det vises til de alminnelige motiver Del I avsnitt 9.5.5. Paragrafen har sin bakgrunn i krav som stilles i pensjonskassedirektivet artikkel 11.

Første ledd fastsetter at medlemmene og pensjonistene skal informeres om endringer i regelverket for pensjonsordningen de hører til, jf. lovutkastet § 6a-8. Bestemmelsen bør ses i sammenheng med foretakspensjonsloven § 2–8 og innskuddspensjonsloven § 2–7.

Annet ledd innfører et krav om at medlemmer og pensjonister hvert år skal motta en oppgave med informasjon om nivået på vedkommendes opptjente pensjonsrettigheter. Pensjonskassedirektivet artikkel 11 nr. 4 annet ledd stiller bare krav om at medlemmene skal motta kortfattet informasjon. Det er således ikke snakk om at medlemmene skal motta en kontoutskrift hvert år som kan sammenlignes med de krav som forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsikring stiller til kontoutskriften til forsikringstaker, dvs. arbeidsgiver, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 7–10 og lovutkastet § 6a-10 første ledd. Det er her kun snakk om relevant informasjon som gir det enkelte medlem mulighet til å følge med på utviklingen av deres opptjente pensjonsrettigheter. Medlemmene skal også motta pensjonskassens investeringsstrategi, jf. lovutkastet § 6a-7 tredje ledd.

I tråd med pensjonskassedirektivet artikkel 11 nr. 2 fastsetter tredje ledd at medlemmer og pensjonister på anmodning skal kunne få tilsendt pensjonskassens årsregnskap og årsberetning og/eller regnskap for egen pensjonsordning, se blant annet foretakspensjonsloven § 12–4 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 10–4 tredje ledd.

Fjerde ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere regler om kravene til opplysninger i første til tredje ledd.

Til § 6a-12. Sammenslåing, deling og opphør

Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 9.7.

Første ledd krever at Kongen skal gi sitt samtykke til sammenslåing, deling og opphør av en pensjonskasse. Dette for å sikre kontroll med at blant annet medlemmenes rettigheter sikres på en forsvarlig måte ved slike endringer i pensjonskassen.

Annet ledd fastsetter at bestemmelsene om sammenslåing, deling og avvikling i foretakspensjonsloven (kapitlene 13, 14 og 15) og innskuddspensjonsloven (kapitlene 11, 12 og 13) gjelder tilsvarende så langt de passer. Kongen kan i sitt samtykke til sammenslåing, deling eller avvikling etter første ledd fastsette andre vilkår.

Til § 6a-13. Innskuddspensjonsforetak

Det vises til de alminnelige motiver Del I kapittel 11.

På samme måte som § 6a-1 for pensjonskasser, gir første ledd i § 6a-13 en definisjon av innskuddspensjonsforetak. Et innskuddspensjonsforetak er en finansinstitusjon organisert som et aksjeselskap og med virksomhet basert på kollektiv innskuddspensjon uten forsikringselement. Innskuddspensjon vil både omfatte innskuddspensjonsordninger uten forsikringselement som er etablert i medhold av innskuddspensjonsloven, og innskuddsbaserte pensjonsordninger uten forsikringselement som etableres utenfor innskuddspensjonslovens rammer. I motsetning til pensjonskasser skal ikke foretakets virksomhet være begrenset til en nærmere angitt krets av forsikringstakere. Når det gjelder hva som kan anses som forsikringselement vises det til Finansdepartementets vurdering i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) kapittel 14.

Annet ledd gir en eksemplifisering av hva som kan anses som tilknyttet virksomhet på samme måte som lovutkastet § 6a-1 tredje ledd.

Til § 6a-14. Konsesjon

Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 11.2.

På samme måte som § 6a-3 første ledd, fastsetter § 6a-14 første ledd at et innskuddspensjonsforetak må ha konsesjon for å kunne drive sin virksomhet.

Etter annet ledd kan konsesjonen bare omfatte kollektiv innskuddspensjon uten forsikringselement.

Tredje ledd gir bestemmelsene om konsesjon, tilbakekall av konsesjon og søknad om konsesjon i forsikringsvirksomhetsloven §§ 2–1 annet til femte ledd, 2–2 og 2–3 tilsvarende anvendelse. Dette omfatter egnethets-/kompetansebestemmelsen som er foreslått som nytt annet ledd i § 2–1 i forsikringsvirksomhetsloven i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). I tillegg gis hjemmelsbestemmelsen i § 6a-3 fjerde ledd tilsvarende anvendelse. Dette innebærer at det kan fastsettes bestemmelser om utenlandske foretaks virksomhet som innskuddspensjonsforetak her i landet og norske innskuddspensjonsforetaks virksomhet i andre land.

Til § 6a-15. Krav til organisering mv.

Første ledd gir lovutkastet §§ 6a-4, 6a-5, 6a-7, 6a-8 første, tredje og fjerde ledd og 6a-11 tilsvarende anvendelse på innskuddspensjonsforetak. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene ovenfor. I tillegg gis § 6a-6 første og annet ledd tilsvarende anvendelse. Siden innskuddspensjonsforetak etableres som aksjeselskap, kommer aksjeloven direkte til anvendelse på disse foretakene. Det er derfor ikke behov for å gi § 6a-6 tredje ledd anvendelse på innskuddspensjonsforetak. I tillegg er § 6a-9 fjerde ledd, som viser til bestemmelsene om offentlig administrasjon i banksikringsloven, gitt tilsvarende anvendelse på innskuddspensjonsforetak. Endelig gis kravene til ansvarlig kapital i forsikringsvirksomhetsloven § 7–3 første til fjerde ledd anvendelse på innskuddspensjonsforetak. Siden innskuddspensjonsforetakene ikke vil påta seg noen forsikringsmessig risiko er det ikke aktuelt å gi bestemmelsene om solvensmarginkapital anvendelse.

Annet ledd gir Kongen hjemmel til å gi nærmere regler om organisering av innskuddspensjonsforetak.

Til § 6a-16. Alminnelige regler for virksomheten

Paragrafen fastsetter virksomhetsregler for innskuddspensjonsforetak. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 11.3.

Siden innskuddspensjonsforetakenes virksomhet vil være den samme som pensjonskasser med pensjonsordninger uten forsikringselement, foreslås det i første ledd at de underlegges de samme virksomhetsreglene som fastsatt i § 6a-10 tredje ledd. Det vises til merknadene til denne paragrafen ovenfor. I tillegg er forsikringsvirksomhetsloven §§ 7–7 om forsikringsvilkår, 7–10 om kontoutskrift og § 8–7 om aktuar gitt tilsvarende anvendelse så langt de passer. Det sies uttrykkelig at også flyttereglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8c med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende for disse pensjonsinnretningene.

Hjemmelsbestemmelsen i annet ledd er den samme som i § 6a-10 fjerde ledd.

Til § 8b-2. Kommunale konsernlignende forhold

I annet ledd foreslås det at det tas inn et nytt annet punktum som reflekterer at pensjonsordning i interkommunal pensjonskasse også kan utgjøre en fellesordning for premieberegning i samsvar med bestemmelsene i § 8b-6. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 8.2.2.

II

Endringer i lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

Til § 2–2. Krav til institusjonen

Det foreslås en endring i innskuddspensjonsloven § 2–2 første ledd, slik at det klart fremgår at innskuddspensjonsordning også kan opprettes i innskuddspensjonsforetak. Det vises til alminnelige motiver Del I avsnitt 11.1 (3).

III

Til bestemmelse om ikrafttredelse og overgangsregler

Det vises til alminnelige motiver Del I kapittel 12.

Første ledd overlater til Kongen å fastsette når lovbestemmelsene om pensjonskasser trer i kraft. Det presiseres at bestemmelsene om konsesjon (§ 6a-3, jf. § 6a-14) og vedtekter (§ 6a-4, jf. § 6a-15) også vil komme til anvendelse på pensjonskasser som ikke er endelig opprettet før loven trer i kraft.

I medhold av annet ledd kan Kongen fastsette overgangsregler. Det antas at dette er særlig aktuelt hva gjelder oppfyllelse av solvensmarginkravene og oppreservering av pensjonskasser som i dag har underdekning i de forsikringstekniske avsetninger.

Til bestemmelse om eksisterende virksomhet

Første ledd gir lovutkastet her også anvendelse på eksisterende pensjonskasser etablert i henhold til gjeldende regelverk for pensjonskasser.

Annet ledd setter en gjennomføringsfrist for å oppfylle lovutkastets krav på ett år fra ikrafttredelsen. Dette omfatter også søknad om konsesjon fra eksisterende pensjonskasser og evt. søknader om dispensasjon fra lovens krav der lovutkastet åpner for dette.

For å unngå at det skal oppstå vanskelige situasjoner for pensjonskassene eller myndighetene av tidsmessige grunner, så åpnes det i tredje ledd for at Kongen kan gi nærmere regler om overgangsordninger.