17 Utgangspunkter
17.1 Problemstilling
I denne delen av utredningen foretar
Banklovkommisjonen
en
vurdering av, og utarbeider forslag til, en redaksjonell opprydding
og samarbeiding av lov av 10. juni 1988 nr. 39
om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven). Gjeldende
forsikringsvirksomhetsloven er inntatt i Del III, vedlegg 4. Foruten
en redaksjonell opprydding av gjeldende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven,
omfatter utkastet til ny lov også bestemmelser som det
er fremmet forslag om å innarbeide i forsikringsvirksomhetsloven.
Forslagene i Del I og Del II i denne utredningen er selvstendige
og uavhengige av hverandre. Forslaget til pensjonskasselovgivning,
Del I i utredningen, er tilpasset eksisterende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven
og de endringer som er foreslått i Innst. O. nr. 4
(2004–2005). Ut over dette er det i Del I bare foreslått
endringer i forsikringsvirksomhetsloven som er nødvendige for
at forsikringsvirksomhetsloven også skal kunne omfatte
bestemmelsene for pensjonskasser og andre pensjonsforetak. Dette
innebærer at forslagene i Del I kan gjennomføres
uavhengig av om man velger å gjennomføre forslaget
til ny forsikringsloven i Del II av utredningen. Samtidig kan man
velge å gjennomføre forslagene til ny pensjonskasselovgivning
i Del I og forslagene til ny forsikringslov i denne delen av utredningen
samtidig, da forslagene i Del I også er reflektert i lovforslaget
i Del II.
17.2 Banklovkommisjonens oppdrag
I
brev av 13. juli 2000
til
Banklovkommisjonen skrev Finansdepartementet følgende:
”MANDAT
Konkurranseflateutvalget har i NOU 2000: 9 utredet en rekke spørsmål
knyttet til norsk finanssektors internasjonale konkurransekraft. Utvalget
påpekte i sin utredning en del fordeler og ulemper som
norsk finansnæring har, sammenlignet med utenlandske aktører.
Utvalget har generelt ikke foretatt så omfattende gjennomgåelse
av de ulike forhold som enkeltvis eller samlet sett kan skape konkurranseulemper,
at det har gitt grunnlag for å komme med konkrete regelverksforslag.
Dette var i samsvar med utvalgets mandat. Utvalget har gitt generelle
anbefalinger om at visse forhold bør utredes nærmere,
og at dette arbeidet gis høy prioritet med sikte på at
norske aktører skal ha tilsvarende konkurransevilkår
som utenlandske aktører har på finansmarkedet.
Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for å foreta
de gjennomgåelser av regelverket for finansinstitusjonene
som konkurranseflateutvalget anbefaler. Departementet ber kommisjonen
foreta en slik gjennomgang, samt å fremsette forslag til
regelverksendringer i tråd med konklusjonene som Banklovkommisjonen
kommer til i gjennomgåelsen. Forslagene må ivareta
hensynet både til konkurranse, soliditet og forbrukervern.
Et område konkurranseflateutvalget særskilt
peker på, er reguleringen av livsforsikringsvirksomhet.
Utvalget viser til at den samlede regulering av livsforsikringsvirksomhet
er bygget på en rekke enkeltreguleringer som er blitt til
over tid og som samvirker med hverandre på ulike måter.
Gjeldende regelverk har etter utvalgets syn etterhvert blitt omfattende og
til dels uoversiktlig, og oppfølgingen av regelverket legger
beslag på store ressurser.
Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for å foreta
en bred gjennomgang av regelverket for livsforsikring. Formålet
med en slik gjennomgang må være å etablere
et tidsmessig, helhetlig regelverk for å sikre norske selskapers
rammevilkår for å møte et større innslag
av internasjonal konkurranse, og for å gi grunnlag for
effektiv drift og et best mulig tilbud til kundene. I gjennomgangen
må det også sees hen til de parallelle behov for
revisjon av regelverket for annen forsikringsvirksomhet som gjennomgangen
måtte vise. Forholdet mellom offentligrettslig regulering
og kontraktsregulering bør gjennomgås. I den utstrekning
det er mulig og hensiktsmessig bør reguleringsforslaget
kunne sammenlignes med hovedtrekk i gjeldende rammeregler i land
det er naturlig å sammenligne seg med. Forholdet til den
nye lovgivningen om foretakspensjon og innskuddspensjon må gjennomgås. Av
hensynet bl.a. til et enhetlig regelverk må det legges
vekt på å gjøre det mulig å konvertere
eksisterende kontraktsmasse over til nytt regelverk.
Det skal legges vekt på å utarbeide et regelverk
for livsforsikring som gir insentiver til en effektiv drift med
god lønnsomhet og soliditet, som sikrer en klar fordeling
av risiko og avkastning mellom kunder og eiere, gir muligheter til å utvikle
nye produkter som kundene etterspør og som ivaretar viktige
kundehensyn, herunder kontoføring og flytterett.
Finansdepartementet viser til at Banklovkommisjonen etter sitt
mandat kan etter behov knytte til seg eksterne eksperter og/eller
gjøre bruk av under- eller referansegrupper e.l., og departementet
antar at det vil kunne være hensiktsmessig å gjøre
bruk av slike muligheter under arbeidet. Dette forutsettes i tilfellet
gjort i samråd med departementet.
Det bes om at Banklovkommisjonen oversender vurderinger og forslag
i samsvar med ovenstående senest innen utgangen av første halvår
2001, og at forslagene inngår som en integrert del av Banklovkommisjonens
samlede forslag i sjette utredning.»
På bakgrunn av dette mandatet utarbeidet
Banklovkommisjonen
forslag til ny livsforsikringslovgivning
i Utredning nr. 7, NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning.
Forslaget er fulgt opp av Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 74
(2003–2004) og av finanskomiteen i Innst. O. nr. 4
(2004–2005). I Utredning nr. 7 avsnitt 1.2 uttalte
Banklovkommisjonen
:
«Banklovkommisjonen vil for øvrig
peke på at utredningen av tidsmessige årsaker
ikke omfatter en del emner av den offentlige regulering av livsforsikringsselskaper
knyttet til problemer som er felles for kollektiv og individuell
livsforsikring. Det har således i denne omgang ikke vært
mulig å foreta en gjennomgang av reglene om flytting av
forsikringskontrakter med hjemmel i lov om forsikringsvirksomhet § 7–8.
En følge av dette er at det heller ikke har vært mulig å sluttbehandle
spørsmål knyttet til sammenslåing av
rettigheter til pensjon i henhold til ulike fripoliser og pensjonskapitalbevis.
Viktige deler av regelverket som er inntatt i forskrifter, for eksempel
regelverket om kapitalforvaltning og solvensmarginkrav er heller ikke
gjennomgått. Slike og andre emner vil Banklovkommisjonen
komme tilbake til i en senere utredning. Det samme gjelder regelverket
for skadeforsikring.»
Gjennomgangen av regelverket om flytting ble gjort i andre del
av
Banklovkommisjonens
Utredning nr. 10,
NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring. Første
del av Utredning nr. 10 gjaldt tiltak for å sikre
effektiv konkurranse i markedet for kommunale pensjonsordninger.
Finansdepartementet hadde i
brev av 15. mai
2002
bedt Banklovkommisjonen vurdere slike tiltak. I tillegg
kommer vurderingen i denne utredningens første del av pensjonskasselovgivningen
som er gjort på bakgrunn av tilleggsmandatet fra Finansdepartementet
i
brev av 27. januar 2004
om
gjennomgang av regelverket for pensjonskasser som er gjengitt foran
i Del I avsnitt 1.1.
For deler av disse forslagene som ble fremmet i ovennevnte utredninger,
var det behov for en rask gjennomføring, dette gjaldt særlig
bestemmelsene om kommunale pensjonsordninger. En helhetlig gjennomgang
av hele forsikringsvirksomhetsloven har det hittil derfor ikke vært
tid til.
Med bakgrunn i Finansdepartementets brev av 13. juli
2000 og de endringer som senere er gjennomført og foreslått
i forsikringsvirksomhetsloven, finner
Banklovkommisjonen
det
nå riktig å se på om en redaksjonell
bearbeiding av forsikringsvirksomhetsloven kan bidra til en mer
effektiv og hensiktsmessig lovgivning innen forsikringsområdet.
17.3 Endringer og forslag til endring av forsikringsvirksomhetsloven
de senere år
I de senere årene er det gjennomført til dels
store endringer i forsikringsvirksomhetsloven etter forslag fra
Banklovkommisjonen
. Ytterligere endringer
foreslått av
Banklovkommisjonen
er
nå til behandling i Finansdepartementet eller fremmet for
Stortinget.
I
Banklovkommisjonens
Utredning nr. 7,
NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning, ble det fremmet et utkast
om et nytt kapittel 8a i forsikringsvirksomhetsloven. Utkastet inneholder
forslag til særlige bestemmelser for kollektiv livsforsikring som
dels fraviker de bestemmelser som er gitt i lovens kapittel 7 og
8 om regulering av forsikringsselskapenes virksomhet. På bakgrunn
av denne utredningen, fremmet Finansdepartementet den 28. mai
2004 Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) Om lov om endringer
i forsikringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsikringsvirksomhet) for
Stortinget. Med unntak av noen mindre endringer i kapittel 1 og
2 i forsikringsvirksomhetsloven, gjelder lovutkastet i hovedsak
et forslag til nytt kapittel 8a i loven (se Del III vedlegg 5).
Finanskomiteen har i Innst. O. nr. 4 (2004–2005)
fulgt opp departementets lovforslag.
Banklovkommisjonens
forslag
til en omarbeiding av forsikringsvirksomhetsloven bygger på en forutsetning
om at forslaget til endringer i forsikringsvirksomhetsloven i Innst.
O. nr. 4 (2004–2005) gjennomføres.
I sin Utredning nr. 10, NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv
livsforsikring, foreslo
Banklovkommisjonen
at
det ble inntatt regler om kommunale pensjonsordninger og om flytting
i forsikringsvirksomhetsloven. Ved lov nr. 121/2003
ble det på denne bakgrunn inntatt et nytt kapittel 8b om
kommunale pensjonsordninger og et nytt kapittel 8c om flytting i
forsikringsvirksomhetsloven. Endringene trådte i kraft
1. januar 2004.
I tillegg til disse endringene, fremla
Banklovkommisjonen
i
desember 2003 i Utredning nr. 11, NOU 2003: 28 Kjønns-
og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger, forslag
til bestemmelser om fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger
med ytelsesbasert foretakspensjon. Også disse bestemmelsene
ble foreslått inntatt i forsikringsvirksomhetsloven, som
et nytt kapittel 8d (se Del III vedlegg 6). Dette forslaget har
vært på høring og er nå til
behandling i Finansdepartementet.
I tillegg til ovennevnte forslag og endringer de senere år,
som i all hovedsak er skjedd ved nye tilleggskapitler til forsikringsvirksomhetslovens kapittel
8, kommer endringene som følge av forslaget til nye bestemmelser
om pensjonskasser og andre pensjonsforetak som er tatt inn i denne utredningens
Del I. Gjennomføres disse forslagene, vil dette innebære
en endring av lovens kapittel 1 samt et nytt kapittel 6a.
17.4 Behov for redaksjonell opprydding
Oversikten over endringer og foreslåtte endringer i
forsikringsvirksomhetsloven i avsnitt 1.3, viser at loven etter
hvert har fått – og vil få – mange
tilleggskapitler som i forhold til den gjeldende lov har fått
en så hensiktsmessig plassering som mulig. Bestemmelsene
i disse tilleggskapitlene, innebærer at en rekke av virksomhetsbestemmelsene
i lovens generelle kapitler, kapittel 7 og 8, ikke gjøres
gjeldende for livsforsikringsselskaper. Likevel gir de generelle
bestemmelsene i kapittel 7 og 8 inntrykk av at de gjelder også for
disse selskapene. Dette går utover gjennomsiktigheten og
forståelsen av regelverket, noe
Banklovkommisjonen
mener
er uheldig. Dersom de foreslåtte endringene gjennomføres,
vil kapittel 8 ha fire tilleggskapitler i form av kapittel 8a, 8b,
8c og 8d. I tillegg vil loven få et kapittel 6 og et kapittel
6a. Dette gjør loven lite oversiktlig og vanskelig å lese.
På denne bakgrunn mener
Banklovkommisjonen
at
det er behov for en opprydding og redaksjonell bearbeiding og forenkling
av loven slik at den fremstår som mer oversiktlig og mer
tilgjengelig. Blant annet vil en løpende nummerering av
kapitlene, uten tilleggskapitler, gjøre det lettere å finne fram
i loven. Dette gir også mulighet til å utforme en
systematikk i lovgivningen som er egnet til fullføring
av lovarbeidet med forsikring.
Signaler Banklovkommisjonen har fått fra forsikringsbransjen,
og da særlig livsforsikringsbransjen som i hovedsak er
berørt av de senere endringer og endringsforslag i loven,
gir også uttrykk for at en slik opprydding er ønsket
av bransjen.
I Utredning nr. 4, NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. (se
omtale Del III vedlegg 7 nr. 4), fremmet
Banklovkommisjonen
forslag
til lov om finansforetak. Det ble foreslått felles regler
om etablering, konsesjonsbehandling, organisering mv. for alle finansforetak,
herunder forsikringsselskaper og finanskonsern. I Utredning nr. 6,
NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet (se omtale Del III vedlegg
7 nr. 6), ble det bygget videre på lovforslaget
i Utredning nr. 4 og det ble fremmet forslag til felles
regler for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak om
organisering av virksomheten, herunder utkontrahering av tjenester,
verdipapirisering, likviditet, plasseringsgrenser, pantsikrede obligasjoner,
produktpakker og behandling av kundeopplysninger.
Banklovkommisjonens
forslag
i disse to utredningene er på enkelte områder
fulgt opp gjennom endringer i finansieringsvirksomhetsloven, sparebankloven
og forretningsbankloven. Dette gjelder sparebankers adgang til å omdanne
seg til aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, selveiende institusjoners
adgang til å etablere konserngruppe og adgang til verdipapirisering
og opptak av obligasjonslån med særskilt sikkerhet.
Det er imidlertid foreløpig ikke blitt fremmet noe forslag
til felles lov for finansforetak.
Banklovkommisjonen
legger til grunn
at en redaksjonell gjennomarbeiding av forsikringsvirksomhetsloven
på nåværende tidspunkt ikke vil være
til hinder for at det senere utarbeides en samlet lov for finanssektoren
som også omfatter forsikringsselskaper. På bakgrunn
av at forslag til de første delene av en lov om finansforetak
mv. ble fremmet allerede i 1998 og det siden da blant annet er vedtatt
nye EU-direktiv som berører disse områdene, vil
det være behov for en ny gjennomgang av disse forslagene
før det utarbeides en felles lov. Utarbeidelsen av en revidert
forsikringslov behøver ikke vanskeliggjøre eller
forsinke en slik prosess. De særlige bestemmelsene for
forsikringsvirksomhet vil kunne løftes inn i en samlelov
dersom man ønsker dette. Dette vil også gjelde
dersom en samlelov, begrenses tematisk og gis en ramme omtrent som
lovforslaget i
Banklovkommisjonens
Utredning
nr. 4, NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. (se Del III vedlegg
7 nr. 4). Flere av disse temaene er som kjent allerede
regulert felles gjennom finansieringsvirksomhetsloven.
Banklovkommisjonen
mener derfor at
det vil være riktig og viktig å gjennomføre
en redaksjonell opprydding i form av en ny forsikringslov nå.
Dette vil gi forsikringsselskaper, kunder og offentlige myndigheter
som brukere av loven, betydelige fordeler. Nyredigering av forsikringslovgivningen
vil være nyttig, uavhengig av fremdriften i arbeidet med
en samlelov for finansforetak og deres virksomhet, og uansett hvor
tematisk bredt man ønsker å legge opp en slik
samlelov.