Finansdepartementet uttalte videre at «i den utstrekning
det er mulig og hensiktsmessig bør reguleringsforslaget
kunne sammenlignes med hovedtrekk i gjeldende rammeregler i land
det er naturlig å sammenligne seg med. Forholdet til den nye
lovgivningen om foretakspensjon og innskuddspensjon må gjennomgås.
Av hensynet bl.a. til et enhetlig regelverk må det legges
vekt på å gjøre det mulig å konvertere
eksisterende kontraktsmasse over til nytt regelverk.»
I forhold til livsforsikringsselskapene ble sentrale deler av
dette mandatet besvart ved
Banklovkommisjonens
Utredning
nr. 7, NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning, som ble
avgitt 29. juni 2001.
Banklovkommisjonen
foretok
her en gjennomgang av virksomhetsreglene for livsforsikringsselskaper
med særlig vekt på kollektiv livsforsikring og
individuelle livsforsikringer i selskaper som driver kollektiv virksomhet.
Det er gitt en oversikt over forslagene i denne utredningen nedenfor
avsnitt 6.2. I Utredning nr. 7 ble det ikke foretatt noen
nærmere vurdering av om – og eventuelt i hvilken
grad – forslagene i utredningen også bør gjelde
for pensjonskasser.
«1. Innledning
Pensjonskasser og deres virksomhet er etter gjeldende regelverk
blant annet regulert i forskrift 19. februar 1993 nr. 117
om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser
og pensjonsfond. I Banklovkommisjonens sjette utredning, NOU 2001:
23 Finansforetakenes virksomhet, ble det lagt til grunn at kommisjonen
i en senere utredning skulle behandle regelverket for pensjonskasser,
jf. utredningen side 10. Finansdepartementet er kjent med at Banklovkommisjonen
nå har tatt fatt på dette arbeidet, i lys av kommisjonens
syvende og tiende utredning, jf. NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning
og NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring. Banklovkommisjonen bes
i denne sammenheng vurdere regelstrukturen, herunder om hovedprinsippene
i regelverket for pensjonskasser bør nedfelles i lov.
Finansdepartementet ber Banklovkommisjonen ved gjennomgangen
om å legge vekt på at regelverket bør
gi insentiver til at pensjonsmidler forvaltes på en best
mulig måte, slik at de samlede kostnadene ved pensjonsytelser blir
lavest mulig, samtidig som nødvendig soliditet i pensjonskassene
sikres. Forvaltning av pensjonsordninger utgjør en vesentlig
del av norske livsforsikringsselskapers virksomhet, og Banklovkommisjonen
bes derfor om å ta utgangspunkt i at både pensjonskasser
og livsforsikringsselskaper bør kunne forvalte pensjonsmidler
på likeverdige vilkår. I de tilfeller Banklovkommisjonen
foreslår andre regler for pensjonskasser enn for livsforsikringsselskaper,
anmodes kommisjonen om å gi en begrunnelse for hvorfor
dette er formålstjenlig.
Finansdepartementet ber også Banklovkommisjonen om å vurdere
om det er hensiktsmessig å utforme særskilte regler
for pensjonskasser som forvalter innskuddsbaserte pensjonsordninger.
Det bes videre om at Banklovkommisjonen utreder hvordan EU direktiv
2003/41/EC
1
, heretter pensjonskassedirektivet,
bør gjennomføres i norsk lovgivning. Det bes også om
at det utredes om det bør gis adgang til å opprette
interkommunale pensjonskasser.
2. Gjennomføring av pensjonskassedirektivet i norsk
lovgivning
EU vedtok sommeren 2003 et direktiv for institusjoner som forvalter
arbeidsrelaterte pensjonsordninger. Fristen for gjennomføring av
direktivet er satt til 23. september 2005. Gjennomføring
av direktivet i norsk lovgivning vil blant annet kreve endringer
i det eksisterende regelverket for pensjonskasser. Dette er omtalt
i brev til Finansdepartementet fra Kredittilsynet datert 14. juli
2003 der det er gitt en foreløpig vurdering av nødvendige
lov- og forskriftsendringer.
Finansdepartementet ber Banklovkommisjonen vurdere bestemmelsene
i pensjonskassedirektivet og hvordan disse bør gjennomføres
i norsk lovgivning. På bakgrunn av direktivets regler om
grensekryssende virksomhet bes Banklovkommisjonen belyse hvilke
effekter kommisjonens forslag til gjennomføring vil kunne
ha for konkurransekraften til norske pensjonskasser og livsforsikringsselskaper
i forhold til utenlandske institusjoner som forvalter arbeidsrelaterte
pensjonsordninger.
Banklovkommisjonen bes også drøfte prinsipielle
problemstillinger som direktivet reiser, og de valgmuligheter som
direktivet åpner for. Departementet vil eksempelvis be
Banklovkommisjonen drøfte hvordan forsiktighetsprinsippet
(«prudent person rule») bør hensyntas – og
konkretiseres – i relevant norsk lovgivning, samt vurdere
eventuelle tilsynsmessige konsekvenser.
Videre åpnes det i pensjonskassedirektivets artikkel
4 for at enkelte av direktivets bestemmelser gjøres gjeldende
for livsforsikringsselskapers virksomhet knyttet til tjenestepensjonsordninger.
I forordet til direktivet heter det:
«Finansielle institutioner, der allerede er underlagt
EF-lovgivning, bør som hovedregel ikke være omfattet
af dette direktiv. Da disse institutioner imidlertid i visse tilfælde
også kan tilbyde arbejdsmarkedsrelaterede pensionsordninger,
er det vigtigt at sikre, at dette direktiv ikke fører til
konkurrencefordrejninger. Sådanne fordrejninger kan undgås
ved at anvende tilsynskravene i dette direktiv på livsforsikringsselskabers
arbejdsmarkedsrelaterede pensionsaktiviteter.»
Banklovkommisjonen bes på dette grunnlag vurdere om
enkelte bestemmelser i pensjonskassedirektivet også bør
gjøres gjeldende for den aktuelle virksomhet i norske livsforsikringsselskaper.
3. Interkommunale pensjonskasser
I høringsrunden til Banklovkommisjonens utredning nr. 10,
NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring, tok enkelte
høringsinstanser til orde for at det skulle åpnes
for å opprette interkommunale pensjonskasser. I Ot.prp. nr. 11
(2003–2004) pekte Finansdepartementet på at dette
spørsmålet ikke var utredet av kommisjonen, og
at kommisjonen ikke hadde foreslått en slik adgang. På denne
bakgrunn fant ikke departementet det hensiktsmessig å foreslå eventuelle
lovregler om interkommunale pensjonskasser i proposisjonen.
I brev til Finanskomiteen datert 27. november 2003 viste
finansminister Per-Kristian Foss til at Banklovkommisjonen hadde påbegynt
et arbeid med å utrede regelverket for pensjonskasser.
Finansministeren skrev videre at departementet om kort tid ville
sende et brev til Banklovkommisjonen «hvor en spesielt
vil henlede Banklovkommisjonen på enkelte spørsmål
i den forbindelse». Det het videre at departementet blant
annet ville be kommisjonen om å utrede spørsmål
vedrørende etablering av interkommunale pensjonskasser.
I Innst. 0 nr. 44 (2003–2004) skrev Finanskomiteen
på side 10:
«Komiteen viser til brev fra departementet av 27. november
2003 hvor det opplyses at Banklovkommisjonen har påbegynt
et arbeid med å utrede regelverket omkring pensjonskasser.
Departementet opplyser videre at de vil be Kommisjonen om å utrede
spørsmålet vedrørende etablering av interkommunale
pensjonskasser. Komiteen er tilfreds med at Kommisjonen skal utrede
spørsmålet og ber om at utredningen gis prioritet.»
Finansdepartementet ber på denne bakgrunn Banklovkommisjonen
vurdere om det bør åpnes for interkommunale pensjonskasser.
Finansdepartementet antar at det i denne sammenheng også vil
være naturlig å vurdere om det innenfor privat
sektor bør være adgang til å etablere
tverrgående pensjonskasser som dekker flere foretak som
ikke har konserntilknytning, eventuelt bestemte yrkesgrupper eller
selvstendig næringsdrivende. Banklovkommisjonen bes om å drøfte
også denne problemstillingen.
Banklovkommisjonen bes om å utforme utkast til eventuelle
lovendringer samt å skissere behovet for forskriftsendringer.
4. Avsluttende merknader
Finansdepartementet legger til grunn at kommisjonen i sitt arbeid
med disse spørsmål bruker nødvendig særskilt
fagkompetanse i tillegg til kommisjonens egne medlemmer, der det
er behov for dette.
Finansdepartementet ber om at Banklovkommisjonens utredning foreligger
innen utgangen av september 2004, slik at det kan legges fram en
odelstingsproposisjon før sommeren 2005.»
Finansdepartementet har i ettertid gitt en presisering av hva
de mener med «å vurdere om det innenfor privat
sektor bør være adgang til å etablere tverrgående
pensjonskasser som dekker flere foretak som ikke har konserntilknytning,
eventuelt bestemte yrkesgrupper eller selvstendig næringsdrivende» som
fremgår i punkt 3 i det som er referert ovenfor.