Ot.prp. nr. 1 (1999-2000)

Skatte- og avgiftsopplegget 2000 - Lovendringer

4 Endringer i reglene om formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer

4.1 Innledning og sammendrag

Det følger av selskapsskatteloven § 2-2 nr. 3 første punktum at formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer i selskap som i løpet av inntektsåret har forhøyet eller redusert aksjekapitalen, eller som har fordelt aksjekapitalen på et større (aksjesplitt) eller mindre (aksjespleis) antall aksjer, skal beregnes med utgangspunkt i selskapets skattemessige formuesverdi den 1. januar i ligningsåret. Departementet foreslår å endre selskapsskatteloven § 2-2 nr. 3 første punktum slik at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse på aksjer i selskaper som har foretatt aksjesplitt eller aksjespleis, eller som har foretatt kapitalendringer, uten inn- eller utbetalinger til aksjonærene. Disse tilfellene vil da bli regulert av selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2, som fastsetter at formuesverdien av aksjene skal beregnes med utgangspunkt i selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i året forut for ligningsåret.

Ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret, skal i henhold til selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4 første punktum verdsettes til pålydende beløp. Dersom selskapet er stiftet ved omdannelse fra personlig firma, gjelder likevel hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første ledd, jf. selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4 annet punktum. Departementet foreslår at aksjer som omfattes av selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4, skal verdsettes til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

4.2 Gjeldende rett

Aksjeselskap er fritatt fra å betale formuesskatt, jf. selskapsskatteloven § 1-2 første punktum. Selskapsformuen blir imidlertid skattlagt ved at formuesverdien av aksjene inngår i formuesskattegrunnlaget til aksjonærene.

Som hovedregel er verdsettelsestidspunktet ved formuesligningen 1. januar i ligningsåret, jf. skatteloven § 36 første ledd. Selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første ledd fastsetter et unntak fra dette for ikke-børsnoterte aksjer. Disse skal som hovedregel verdsettes til 65 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i året forut for ligningsåret, det vil si 1. januar i inntektsåret. Dette verdsettelsestidspunktet er begrunnet ut fra praktiske hensyn da selskapets samlede formuesverdi per 1. januar i ligningsåret ikke er ligningsmessig fastsatt når aksjonærene leverer sine selvangivelser for inntektsåret. Formuesverdien per 1. januar i inntektsåret er derimot fastsatt.

Selskapsskatteloven § 2-2 nr. 3 og 4 inneholder unntak fra hovedregelen om beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer. Det følger av selskapsskatteloven § 2-2 nr. 3 første punktum at formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som i løpet av inntektsåret har forhøyet eller satt ned aksjekapitalen, eller som har fordelt aksjekapitalen på et større (aksjesplitt) eller mindre (aksjespleis) antall aksjer, skal beregnes med utgangspunkt i selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i ligningsåret. For øvrig får selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første ledd anvendelse også i disse tilfeller.

Formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret skal i henhold til selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4 settes lik aksjenes pålydende beløp. Har stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap, skal formuesverdien av aksjene likevel fastsettes etter hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første ledd.

4.3 Høringsinstansenes merknader

Finansdepartementets forslag til endringer i reglene om formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer ble sendt på høring den 9. juni 1999, med høringsfrist den 17. august 1999.

I høringsnotatet foreslo departementet å endre selskapsskatteloven § 2-2 nr. 3 første punktum slik at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse på aksjer i selskap som har foretatt aksjesplitt eller aksjespleis, eller som har foretatt kapitalendringer, uten inn- eller utbetalinger til aksjonærene. Videre foreslo departementet at aksjer som omfattes av selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4, skal verdsettes til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

Følgende instanser hadde ingen merknader til forslagene: Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Landslaget for Regnskapskonsulenter, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Kemner- og Kommunekassererforbund, Skatteetatens Landsforening, Verdipapirsentralen, Den norske Revisorforening, Den norske Advokatforening og Norges Forsikringsforbund.

Ligningsutvalget, Skattebetalerforeningen, Forbrukersamvirket, Norges Skatterevisorers Landsforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Aksjespareforeningen i Norge og Den norske Bankforening har enkelte merknader til de ovennevnte forslag. Disse støtter i det vesentlige departementets forslag.

Skattedirektoratet tar i sin høringsuttalelse opp problemstillinger knyttet til aksjeselskapers erverv av egne aksjer. Direktoratet uttaler:

«Ved aksjesplitt, aksjespleis, fondsemisjon eller kapitalnedsettelse uten utdeling til aksjonærene skjer det ingen overføring av formuesverdier fra selskap til aksjonær eller fra aksjonær til selskap. Direktoratet er enig i at det i disse tilfellene ikke er behov for en særlig regel om fastsettelse av formuesverdien, men at hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd kan følges. Det kan likevel reises spørsmål om selskapets kjøp og salg av egne aksjer burde innebære et unntak. Økonomisk sett er virkningene av aksjeselskapets kjøp av egne aksjer de samme for gjenværende aksjonærer, som om aksjene var innløst med nedsettelse og utbetaling av aksjekapital.»

4.4 Departementets vurderinger og forslag

4.4.1 Selskap som foretar aksjekapitalendring, aksjesplitt eller aksjespleis i løpet av inntektsåret

I høringsnotatet foreslo departementet å endre selskapsskatteloven § 2-2 nr. 3 første punktum slik at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse på aksjer i selskap som har foretatt aksjesplitt eller aksjespleis, eller som har foretatt kapitalendringer, uten inn- eller utbetalinger til aksjonærene.

I sin høringsuttalelse påpeker Skattedirektoratet at selskapets kjøp og salg av egne aksjer økonomisk sett har samme virkning for de gjenværende aksjonærer som om aksjene var innløst med nedsettelse og utbetaling av aksjekapital. Departementet har merket seg den nevnte problemstilling, og vil eventuelt komme tilbake til denne ved en nærmere gjennomgang av ulike problemstillinger knyttet til aksjeselskapers erverv av egne aksjer.

De øvrige høringsinstanser støttet departementets forslag om å endre selskapsskatteloven § 2-2 nr. 3 første punktum.

Som nevnt ovenfor skal formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer beregnes med utgangspunkt i selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i ligningsåret dersom selskapet har forhøyet eller satt ned aksjekapitalen, eller har foretatt aksjesplitt eller aksjespleis, i løpet av inntektsåret. Dersom det er foretatt slike disposisjoner med utbetaling til aksjonærene, eller med innbetaling til selskapet, antar departementet at 1. januar i ligningsåret bør videreføres som verdsettelsestidspunkt for aksjene i selskapet. I disse tilfellene medfører aksjekapitalendringen at selskapets samlede skattemessige formuesverdi endrer seg ved at det skjer en overføring av formuesverdier fra selskap til aksjonær, eller fra aksjonær til selskap. Slike endringer i selskapets skattemessige formuesverdi bør reflekteres i formuesverdien av aksjene.

Ved aksjesplitt, aksjespleis, fondsemisjon eller kapitalnedsettelse uten utbetaling til aksjonærene vil det ikke skje noen slik overføring av formuesverdier fra selskapet til aksjonæren eller fra aksjonæren til selskapet. Det vil da heller ikke være behov for å beregne formuesverdien av selskapets aksjer på grunnlag av selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i ligningsåret. Departementet foreslår derfor at formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer fullt ut skal følge hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første ledd, selv om selskapet i løpet av inntektsåret har foretatt aksjesplitt, aksjespleis, fondsemisjon eller kapitalnedsettelse uten utbetaling til aksjonærene. Lovteknisk foreslås dette gjennomført ved å begrense virkeområdet til selskapsskatteloven § 2-2 nr. 3 første punktum.

I selskaper som foretar aksjesplitt, aksjespleis eller fondsemisjon med utstedelse av fondsaksjer, vil det bli en endring i antall aksjer i løpet av inntektsåret. Etter departementets forslag skal formuesverdien av aksjene i selskapet likevel beregnes etter selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første ledd, det vil si på bakgrunn av selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i inntektsåret, dersom det ikke er foretatt noen innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene. Selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første ledd første punktum må da forstås slik at formuesverdien av aksjene i selskapet skal beregnes ved å fordele selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i inntektsåret på antall aksjer i selskapet den 1. januar i ligningsåret. I følge forskrift av 3. februar 1992 nr. 73 om beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer, § 4 skal imidlertid selskapsformuen «fordeles på aksjene i forhold til deres pålydende på det tidspunkt verdsettelsen gjelder for», det vil si 1. januar i inntektsåret. Den nevnte forskriften må således endres som følge av departementets forslag.

4.4.2 Selskap som er stiftet i løpet av inntektsåret

I høringsnotatet foreslo departementet at aksjer som omfattes av selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4, skal verdsettes til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. Ingen av høringsinstansene hadde merknader til forslaget.

Formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret skal som nevnt settes lik aksjenes pålydende beløp, jf. selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4. Har stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap, skal formuesverdien av aksjene likevel fastsettes etter hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første ledd.

Etter departementets vurdering kan bestemmelsen i § 2-2 nr. 4 åpne for enkelte uønskede tilpasningsmuligheter. Bestemmelsen medfører at aksjenes virkelige verdi i stiftelsesåret vil overstige formuesverdien (pålydende) dersom det er ytet overkurs ved stiftelsen. Aksjonærene kan søke å redusere formuesskatten i stiftelsesåret ved å avtale at innskudd ut over aksjelovgivningens minimumskrav til aksjekapital skal ha form av overkurs. I året etter stiftelsesåret kan så aksjekapitalen forhøyes til ønsket nivå ved at selskapet foretar en fondsemisjon med konvertering av overkurs til aksjekapital. Dette medfører at formuesverdiene til aksjonæren kan reduseres i stiftelsesåret. Etter departementets vurdering bør disse tilpasningsmulighetene fjernes.

En mulig løsning kan være at ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret skal verdsettes til 65 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i ligningsåret. Dersom stiftelsen har skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap, skal verdsettelsen av aksjene som tidligere følge hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første ledd. En slik endring vil innebære at det blir like regler for formuesfastsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret, og selskaper som har foretatt nyemisjon eller kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene i løpet av inntektsåret.

Ved en slik endring skal det som nevnt tas utgangspunkt i selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i ligningsåret. Denne verdien vil imidlertid ikke være fastsatt av ligningsmyndighetene på innleveringstidspunktet for aksjonærenes selvangivelser. Selskapets formuesverdi per 1. januar i ligningsåret vil først være fastsatt når ligningen av selskapet foreligger i løpet av høsten i det aktuelle ligningsåret. Dette kan skape praktiske problemer både for ligningsmyndighetene og for aksjonærene. Slike praktiske problemer bør begrenses til færrest mulig type tilfeller.

Et alternativ er å fastsette aksjenes formuesverdi til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende og overkurs. En unngår da å knytte formuesverdien til en størrelse som ikke er ligningsmessig fastsatt ved innleveringen av aksjonærenes selvangivelser. Samtidig innebærer også dette forslaget at de uønskede tilpasningsmuligheter som bestemmelsen i dag åpner for fjernes. Departementet antar at dette alternativet vil være administrativt enklere å praktisere både for ligningsmyndighetene og for skattyterne.

På denne bakgrunn foreslår departementet at aksjer som omfattes av selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4 skal verdsettes til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. En slik endring vil i enkelte tilfeller kunne medføre at aksjenes formuesverdi i stiftelsesåret blir høyere enn det som følger av dagens verdsettelsesregler. Grunnlaget for verdsettelsen vil i mange tilfeller øke, men samtidig gis det en «rabatt» på 35 prosent av dette grunnlaget.

4.4.3 Forholdet til arveavgiftsloven § 11 A

Ved arv og gaveoverføringer kan verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2, jf. arveavgiftsloven § 11 A. Når det gjelder tidspunktet for verdsettelsen er det formuesverdien per 1. januar det året avgiftsplikten inntrer som skal legges til grunn ved avgiftsberegningen.

Det skal som hovedregel ikke tas hensyn til endringer i selskapets formuesstilling mellom 1. januar og rådighetservervet ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget. Verdsettelsen skal skje per 1. januar det året avgiftsplikten inntrer, selv om det foretas opp- eller nedskrivinger av selskapets aksjekapital i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet. Departementet legger til grunn at den foreslåtte endring av selskapsskatteloven § 2-2 nr. 3 første punktum ikke vil få noen virkning for fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget etter arveavgiftsloven § 11 A.

Dersom aksjer i et ikke-børsnotert selskap overføres ved arv eller gave samme år som selskapet stiftes, vil det ikke foreligge noen formuesverdi per 1. januar det året avgiftsplikten inntrer. I slike tilfeller vil det således ikke være mulig å følge hovedregelen for verdsettelse i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første punktum. Avgiftsgrunnlaget skal i slike tilfeller fastsettes etter selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4, det vil si til aksjenes pålydende. Aksjenes pålydende reduseres imidlertid med 70 prosent ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.

Den foreslåtte endring i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4 kan som nevnt medføre at grunnlaget for verdsettelsen av aksjene øker. Ved en slik økning vil også arveavgiftsgrunnlaget øke. Dette gjelder kun i de tilfeller der aksjer overføres ved arv eller gave i selskapets stiftelsesår. I praksis vil dette gjelde et meget lite antall tilfeller. Etter arveavgiftsloven § 11 A skal det fremdeles gis en «rabatt» på 70 prosent ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.

4.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1999. Det vises til vedlagte forslag til endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) § 2-2, og i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 4-13.