Ot.prp. nr. 1 (2000-2001)

Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer

19 Omtale av skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold

19.1 Innledning

Fra og med inntektsåret 1990 ble det innført særskilte regler for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold. Reglene innebar at opsjon på aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold ble skattlagt ved innløsning eller salg. Dette ble endret fra og med inntektsåret 1996, da det ble innført lønnsskatteplikt for fordelen ved tildeling av opsjoner i arbeidsforhold, såkalt ervervsbeskatning. I forbindelse med skatteopplegget for 1999 ble det innført lettelser i opsjonsbeskatningen. Finansdepartementet fikk hjemmel til ved forskrift å unnta opsjoner under 600 000 kroner fra skattlegging på ervervstidspunktet på visse vilkår. Dette ble fulgt opp ved forskriftsendring gjeldende fra inntektsåret 1999.

Ved endringslov av 23. juni 2000, ble opsjonsbeskatningen ytterligere lempet ved at ervervsbeskatning av ikke-børsnoterte opsjoner ble avviklet og erstattet med oppgjørsbeskatning. Denne endringen fikk virkning fra og med inntektsåret 2000. Det vises til Ot.prp. nr. 45 (1999-2000) og Innst. O. nr. 84 (1999-2000).

I forbindelse med vedtakelse av den siste lovendringen fattet Stortinget den 16. juni 2000 følgende vedtak (vedtak nr 547):

«Stortinget ber om at Regjeringa, i samband med statsbudsjettet for 2001, legg fram ei vurdering av eventuell endring i opsjonsskattlegginga for ytterlegare å forsterke opsjonar som verkemiddel for å fremje sunn næringslivsutvikling og medeigarskap.»

I Innst. O. nr. 84 uttalte flertallet bl.a. følgende i forbindelse med forslaget til ovenstående vedtak:

«Fleirtalet legg stor vekt på at opsjonsskattlegginga vert sett inn i ei etisk ramme og utforma på ein måte som tener sunn næringslivsutvikling. Fleirtalet vil her peike på at når det gjeld utvikling av opsjonar sitt omdøme har også næringslivet eit stort ansvar.

Fleirtalet vil understreke at rammene for opsjonar må vera slik at dei m.a.:

  • kan fremje resultatbevissthet hos opsjonsmottakar og medverke til at alle har fokus på same mål

  • kan gjere det lettare å halde på tilsette

  • kan fremje langsiktig industriell tenking og utvikling.»

Nedenfor gis det en vurdering av opsjonsbeskatningen i Norge i tråd med Stortingets vedtak. Blant annet vurderes reglene i forhold til tilsvarende regler i andre nordiske land. Det konkluderes med at det ikke er behov for endringer.

19.2 Gjeldende rett

Ikke-børsnoterte opsjoner skattlegges som lønnsinntekt ved innløsning eller salg. Fordelen ved innløsning settes til differansen mellom markedskursen på den underliggende aksjen eller grunnfondsbeviset ved innløsningen og opsjonens innløsningskurs, fratrukket et eventuelt vederlag for opsjonen (opsjonspremie). Fordelen ved salg blir satt til salgssummen, fratrukket en eventuell opsjonspremie.

Børsnoterte opsjoner skattlagt som lønnsinntekt ved ervervet av opsjonen. Fordelen settes til kursverdien på tildelingstidpunktet minus en eventuell opsjonspremie. Dersom senere innløsning eller salg av opsjonen gir en gevinst utover den inntekt som er skattlagt ved ervervet, blir denne delen av gevinsten skattlagt som arbeidsinntekt.

19.3 Utenlandsk rett

19.3.1 Danmark

Det alminnelige skattleggingstidspunkt for skattlegging av fordeler vunnet ved arbeid er rettservervelsestidspunktet, det vil si når det er ervervet en endelig rett til fordelen. Tegningsretter skattlagt etter denne hovedregelen. For kjøpsopsjoner (til allerede eksisterende aksjer) i arbeidsforhold er imidlertid skattleggingstidspunktet for skattlegging utsatt til opsjonen innløses/selges.

En kjøpsopsjon defineres som en rett til å erverve en aksje på et fremtidig tidspunkt, eller innenfor en nærmere fastsatt fremtidig periode, til en på forhånd fastsatt pris. Fordelen ved kjøpsopsjonen settes til differansen mellom markedskursen på den underliggende aksjen ved innløsningen og opsjonens innløsningskurs, fratrukket en eventuell opsjonspremie. Ved salg utgjør fordelen salgssummen fratrukket en eventuell opsjonspremie. Fordelen skattlegges som lønnsinntekt og ilegges arbeidsmarkedsbidrag og pensjonsbidrag.

Tegningsretter defineres som en rett til å tegne nyutstedte aksjer på et fremtidig tidspunkt eller innen en nærmere fastsatt periode. Tegningsrettene skattlegges i utgangspunktet på tildelingstidspunktet, men er utnyttelsen av retten betinget utsettes skattleggingen til betingelsen er oppfylt. Fordelen ved tegningsretter settes til markedsverdien med fradrag for en eventuell egenbetaling. Fordelen skattlegges som lønn, men ilegges ikke arbeidsmarkedsbidrag og pensjonsbidrag. Det gis ikke fradrag for det beløp som er skattlagt ved ervervet dersom tegningsretten bortfaller som ubenyttet.

19.3.2 Sverige

I Sverige har man siden 1. juli 1998 hatt ulike skatteregler for to slags opsjoner som kan forekomme i arbeidsforhold, nemlig personalopsjoner og andre opsjoner. Personalopsjoner skattlegges ved innløsning, mens andre opsjoner skattlegges ved tildeling.

En personalopsjon defineres som en rett til å erverve et verdipapir, f.eks. en aksje, en gang i fremtiden, til en forhåndsbestemt pris eller på andre fordelaktige vilkår, forutsatt at denne retten i seg selv ikke er et verdipapir og at retten er oppstått på grunn av et arbeidsforhold. Fordelen ved innløsning settes til differansen mellom børskursen på det underliggende verdipapiret og innløsningsprisen den dag man erverver verdipapiret, f.eks. aksjen.

Fordelen ved andre opsjoner verdsettes på grunnlag av den såkalte forventningsverdien. Forventningsverdien defineres som verdien av i en viss periode å kunne erverve et verdipapir til en viss pris. I praksis er det meget vanskelig å komme fram til riktig verdi på opsjonen, og dette er hovedgrunnen til at man i 1998 endret beskatningstidspunktet for personalopsjoner.

Verdien av fordelen skattlegges i begge tilfeller som arbeidsinntekt og ilegges arbeidsgiveravgift og pensjonsavgift.

19.3.3 Finland

Opsjoner i arbeidsforhold skattlegges bare ved innløsning/salg og ikke ved tildeling. Fordelen settes til differansen mellom markedskursen på den underliggende aksjen ved innløsningen og opsjonens innløsningskurs, fratrukket en eventuell opsjonspremie. Ved salg utgjør fordelen salgssummen fratrukket en eventuell opsjonspremie. Fordelen anses om lønnsinntekt. Beløpet ilegges arbeidsgiveravgift men ikke pensjonsavgift.

19.4 Departementets vurderinger

I den grad opsjoner i arbeidsforhold fremmer resultatbevissthet hos mottaker, vil slike ordninger kunne bidra til en positiv utvikling for næringslivet. Departementet ønsker ikke at skattereglene skal stå i veien for en sunn bruk av opsjoner i arbeidsforhold. På den annen side representerer en opsjon en økonomisk fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling. Dette må etter departementets mening fortsatt være utgangspunktet for utforming av skattereglene. De någjeldende reglene likestiller i størst mulig grad opsjoner i arbeidsforhold med annen lønnsinntekt. Dette sikrer at valg av avlønningsform skjer på bakgrunn av hva som samfunnsøkonomisk er mest hensiktsmessig, og ikke ut fra skattemessige hensyn. For mange bedrifter kan andre avlønningssystemer og bruk av bonuser være mer egnet enn opsjoner.

Departementet vil også peke på at bruk av opsjoner uansett bare kan omfatte et fåtall av bedriftene og ansatte i Norge. På den annen side kan opsjonsgevinstene for enkelte bli svært store. Det virker derfor heller ikke rimelig om opsjoner skulle skattlegges lempeligere enn alternative avlønningsformer.

Oversikten under kapittel 19.3, viser at i alle de undersøkte landene skattlegges opsjoner i arbeidsforhold som lønn, men at tidspunktet for skattleggingen varierer noe. I Sverige og Danmark deler man opsjoner i arbeidsforhold i to grupper, og skattlegger den ene gruppen ved tildeling, den andre gruppen ved salg/innløsning. Til grunn for dette skillet ligger stort sett vanskelighetene med å beregne verdien av en opsjon ved tildeling. I begge land er det imidlertid knyttet problemer til praktiseringen av skillet. Det danske systemet har ikke løst problemet med verdsetting av fordelen med hensyn til tegningsretter. I det svenske systemet baseres skillet personalopsjoner/andre opsjoner blant annet på et skjønnsmessig kriterium, nemlig om opsjonen utgjør et verdipapir eller ikke. Dette kan gjøre systemet vanskelig å praktisere. Man har heller ikke der løst problemet med verdsetting på tildelingstidspunktet, noe som skaper ytterligere problemer ved praktiseringen. Departementet ser derfor ikke grunn til å kopiere det danske eller svenske systemet. Det finske systemet atskiller seg i liten grad fra det norske. Den vesentlige forskjellen er at fordel ved opsjoner ikke ilegges pensjonsavgift, mens opsjonsfordeler i Norge, på samme måte som annen lønn, ilegges trygdeavgift. Departementet finner ikke grunn til å foreslå en tilsvarende løsning med en særskilt behandling av opsjoner i forhold til trygdeavgifter. Opsjoner bør beskattes fullt ut som lønn og gi grunnlag for de samme trygderettigheter som annen lønn.

Flertallet i finanskomiteen peker i Innst. O. nr. 84 (1999-2000) på at skattlegging ved innløsning kan medføre en så stor skattebelastning at opsjonsinnehaveren kan bli tvunget til å selge aksjene for å dekke skattekravet. Komitéflertallet påpeker at et virkemiddel for å hindre dette kan være å gi anledning til å tidfeste fordelen over opsjonens løpetid.

Dersom det gjennom lovendring skulle gis anledning til å periodisere opsjonsfordelen over flere år, ville dette kunne medføre til dels betydelig nedsettelse av den ekstra arbeidsgiveravgiften (»kakseskatten») og toppskatten i forhold til om en hadde beregnet skatt/avgift etter de alminnelige reglene. En slik beskatningsmåte vil særbehandle opsjoner i forhold til f.eks. kontante bonuser, som jo også i en del tilfeller kan sies å være opptjent over flere år. Som nevnt ovenfor anser departementet en slik skattemessig favorisering som uheldig, både ut fra fordelingshensyn og fordi det kan påvirke arbeidsgivers valg av i hvilken form arbeidsgodtgjørelsen utbetales.

I tillegg taler også praktiske hensyn mot en slik ordning. Særlig i tilfeller hvor opsjonen har lang løpetid, ville det blitt komplisert å beregne skatten og arbeidsgiveravgiften som om opsjonsgevinsten hadde vært tidfestet over opsjonens løpetid. Ordningen må derfor antas å ville bli ressurskrevende for ligningsmyndighetene og arbeidsgiverne. Ingen av de undersøkte landene har regler som tillater slik tidsfesting av fordelen.

Et mindretall i komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslo endringer i skattleggingen av opsjoner i arbeidsforhold slik at fordelen av tildelte aksjeopsjoner skattlegges ved utøvelse, men at det gis adgang til å utsette betaling av skatt til aksjene selges.

En eventuell utsettelse av skattleggingen av opsjonsgevinsten til aksjene selges, kan medføre mange års utsettelse av innbetalingen av skatten og arbeidsgiveravgiften. Dette er en form for kreditt som i så fall burde rentebelastes og hvor det ville måtte kreves sikkerhetsstillelse. Departementet ser det som nokså uhensiktsmessig at adgangen til en slik skattekreditt lovreguleres dersom vilkårene er like de man kan oppnå ved et vanlig banklån. Dersom kreditten gis uten renter og sikkerhetsstillelse, ville det innebære en sterk favorisering av opsjonsordninger i arbeidsforhold framfor annen lønnsgodtgjørelse. Skulle en slik endring likevel gjennomføres, måtte en i så fall etablere meldingsrutiner, bl.a. mellom arbeidsgiver og ligningskontor, og mellom skattyter og arbeidsgiver. En måtte også lage egne regler i tilfeller hvor arbeidstaker slutter i stillingen og i tilfeller hvor arbeidsgiver fusjonerer, fisjonerer e.l. Det ville måtte lovfestes en maksimal grense for hvor lenge en arbeidstaker kan utsette skattebetalingen uten at arbeidstaker selger aksjen. Det må antas at en regel om utsettelse av opsjonsbeskatningen til aksjene selges vil bli svært komplisert å praktisere.

Det samme mindretallet i komiteen hevder at

«dette misforholdet mellom skatteplikt og skatteevne har gjort opsjonsordninger til et lite anvendelig redskap i Norge, og gitt IKT-bedrifter dårligere arbeidsbetingelser enn bedrifter i andre land».

Etter det departementet kjenner til, er det ikke vanlig praksis i andre land at skatt på opsjonsgevinst kan fordeles til betaling over flere år. Ingen av de undersøkte nordiske landene har i dag regler som tillater at skatteinnbetalingen forskyves til aksjene selges. I Danmark er det imidlertid blitt fremmet et forslag til en ordning som gir arbeidsgiver og arbeidstaker anledning til å unngå likviditetsbelastningen, uten at beskatningstidspunktet forskyves. Forslaget gjelder skattlegging ved innløsning av opsjoner. Etter forslaget skal arbeidsgiver kunne velge mellom å betale skatten som normalt og å deponere aksjer for en verdi tilsvarende inntil 40 prosent av lønnsfordelen. Velges siste alternativ, får arbeidsgiver ikke fradrag for lønnsutgifter. Verdien av depotet tilkommer staten. Alle forvaltningsmessige forføyninger vedrørende aksjene forblir hos selskapet, mens staten har risikoen for eventuelle verdiendringer av aksjene i depotet. På denne måten påtar staten seg en risiko med hensyn til den endelige verdien av skatteinnbetalingen.

Den generelle regel i Norge er at skatt skal betales med penger og ikke med naturalia. Etter departementets syn skal det svært gode grunner til for å bryte med denne generelle regelen. Departementet ser det særlig betenkelig at staten ved innføringen av en slik modell må bære risikoen for tap på aksjene. Departementet anser derfor det danske forslaget som meget radikalt. Dersom endringen blir vedtatt, vil imidlertid departementet undersøke erfaringene med bruken av modellen.

Etter dette vil departementet ikke nå gå inn for endringer i gjeldende skatteregler for opsjoner i arbeidsforhold.