Ot.prp. nr. 1 (2000-2001)

Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer

1 Gjengivelse av paragrafer med fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatte- og avgiftslovgivningen med tilhørende forskrifter

Lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

Forskrifter til lov om særavgifter

Forskrift 1. desember 1975 nr. 3 om avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer

§ 9 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 1979.)

Forskrift 29. september 1976 nr. 9950 om avgift på tobakkvarer

§ 13 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10,-.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 13. desember 1989.)

§ 15 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 1979.)

Forskrift 27. januar 1978 nr. 8 om avgift på båtmotorer

§ 12 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 1979.)

Forskrift 26. november 1979 nr. 3 om avgift på elektrisk kraft

§ 6 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

§ 7

Avgiftsbeløpet i oppgaven avrundes nedover til nærmeste kr. 10,-.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttreden 1. januar 1980.)

Forskrift 25. november 1981 nr. 9930 om avgift på sukker m.v.

§ 6 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10,-.

§ 8 første ledd

For avgift som ikke er betalt i rett tid betales renter. Rentesatsen skal være 3 prosentenheter over den til enhver tid gjeldende rentesats fastsatt i forskrift med hjemmel i § 3 første ledd første punktum i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Rentene beregnes fra forfallsdag og inntil betaling skjer. Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

annet ledd

Når avgift og renter helt eller delvis betales tilbake etter klagebehandling eller rettsavgjørelse, godtgjøres renter av det tilbakebetalte beløp med 3/4 pst pr. måned eller del av måned. Rentegjodtgjørelse under kr 50 betales ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelsen 25. november 1981.)

Forskrift 9. juli 1987 nr. 595 om avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 9 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttreden 1. august 1987.)

Forskrift 18. desember 1987 nr. 1024 om avgift på kassettbånd for opptak og gjengivelse av lyd eller bilder

§ 10 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttreden 1. januar 1988.)

Forskrift 29. januar 1990 nr. 75 om beregning, oppkreving og kontroll av avgift på bensin

§ 5 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10,-.

§ 7 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. februar 1990.)

Forskrift 29. januar 1990 nr. 77 om avgift på smøreolje m.v.

§ 6 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10,-.

§ 8 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. februar 1990.)

Forskrift 16. juli 1990 nr. 611 om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

§ 9 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10,-.

§ 11 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. august 1990.)

Forskrift 19. august 1993 nr. 809 om kontroll og avgiftsberegning ved urettmessig bruk av merket mineralolje

§ 4 første ledd

Dersom det urettmessig er benyttet merket mineralolje, skal tolldistriktssjefen beregne en avgift etter følgende tabell:

Motorvognens tillatteAvgift kr
Totalvekt i kg
0 - 49920000
3500 - 49940000
7500 - 1499960000
15000 - 1999980000
20000 - og over100000

Avgiften nedsettes forholdsmessig dersom det dokumenteres (f.eks. gjennom motorvognregisteret) at kjøretøyet ikke kan ha benyttet merket mineralolje urettmessig i en toårsperiode fra oppdagelsestidspunktet. Beløpet beregnes pr. påbegynt måned, dog minst 2 måneder. Beløpet avrundes oppad til nærmeste hele kr 100.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 1997.)

§ 8 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. oktober 1993.)

Forskrift 20. august 1993 nr. 821 om lageravgift på mineralolje til framdrift av motorvogn

§ 3 tredje ledd

Avgiftsbeløp som ikke overstiger kr. 1.000,- skal ikke kreves opp.

§ 8 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelse 1. oktober 1993.)

Forskrift 23. desember 1993 nr. 1338 om avgift på flyging av passasjerer

§ 6 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10,-.

§ 9 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. januar 1994.)

Forskrift 28. juni 1994 nr. 652 om avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.

§ 3 første ledd

a) Materiell som ilegges stykkavgift:

For følgende materiellgrupper skal det betales avgift etter følgende stykkavgiftssatser:

GruppeProduktAvgift (kr)
1.Svart/hvitt-TV:
1.1Svart/hvitt-TV - alle størrelser65,-
2.Farge-TV:
2.1Skjermstørrelse høyst 7,5"67,-
2.2Skjermstørrelse over 7,5" og høyst 14"142,-
2.3Skjermstørrelse over 14" og høyst 21"185,-
2.4Skjermstørrelse over 21" og høyst 25"345,-
2.5Skjermstørrelse over 25" og høyst 29"401,-
2.6Skjermstørrelse over 29"834,-
2.7Separat TV-tuner150,-
3.Videokassettopptakere/-avspillere:
3.1Opptaker/avspiller for videokassett, videokamera m/tuner203,-
3.2Videoopptaker/-avspiller sammenbygd med TV-monitor395,-
4.Audiokassettopptakere/-avspillere og spolebåndopptakere/-avspillere:
4.1Stasjonær analog kassettopptaker/-avspiller, herunder doble kassettdeck139,-
4.2Bærbar analog kassettopptaker/-avspiller, herunder doble kassettdeck18,-
4.3Spolebåndopptaker/-avspiller160,-
4.4Digital kassettopptaker/-avspiller255,-
5.Audiomottakere:
5.1Radiotuner (høyfrekvensapparat uten forsterker)112,-
5.2Forsterker (amplifier)161,-
5.3Stasjonær radio, stereo (receiver)206,-
5.4Stasjonær radio, mono (receiver)20,-
5.5Stasjonære sammenbygde kombinasjoner u/høyttaler205,-
5.6Stasjonære sammenbygde kombinasjoner inkludert fast tilkoblede, avtakbare høyttalere255,-
5.7Stasjonær radio med digital kassettopptaker/-avspiller255,-
5.8Bilradio, analog eller digital, også med kassettspiller148,-
5.9Bilradio med RDS (Digital Radio Data System)155,-
5.10Bærbar radio, stereo/mono, også med kassettavspiller20,-
5.11Bærbar radio, mono, med analog kassettopptaker/-avspiller25,-
5.12Bærbar radio, stereo, med analog kassettopptaker/-avspiller66,-
5.13Bærbar radio med digital kassettopptaker/-avspiller265,-
5.14Radio i kombinasjon med annet avgiftspliktig materiell, der enhetene ikke kan nyttes samtidig25,-
5.15Radio i andre kombinasjoner, f.eks. klokkeradio, men ikke i sammenheng med andre avgiftspliktige enheter14,-
6.Høyttalere:
6.1Enkle høyttalerelementer, bilhøyttalere; også i kabinett, pr. stk.20,-
6.2Flere høyttalerelementer, enten sammenbygd i kabinett eller på annen måte, eller som byggesett i en forpakning, pr. enhet45,-
6.3Magnetsystem for høyttaler, pr. stk.3,-
6.4Minihøyttalere og høyttalere for walkman, med størrelse høyst 0,5 liter og belastningseffekt høyst 3 W, pr. stk.2,-
6.5Sub-woofer høyttalersystemer levert som ett komplett system i samme forpakning, pr. system85,-
7.Satellittmottakningsutstyr m.v.:
7.1Satellittmottakere210,-
7.2Mikrobølgehoder for satellittmottak26,-
7.3Antenneforsterker for satellitt/TV/video, unntatt aktiv fordeler av kabel-TV-signal med inntil 2 signaluttak og høyst 20 dB forsterkning, pr. uttak60,-

8. Avgiftspliktig materiell i gruppe 1 t.o.m. 7:

Som ved innførsel har en cif-verdi eller som ved salg fra innenlandsk tilvirker har en fakturaverdi eksklusiv merverdiavgift og særavgift på kr 75,- eller mindre pr enhet, betales avgift med kr 10 pr enhet. Det kreves at oppgitt cif-verdi eller fakturaverdi står i et realistisk og rimelig forhold til antatt produksjonskostnad og senere utsalgspris.

Tolldistriktssjefen i vedkommende tolldistrikt (senere kalt tolldistriktssjefen) kan bestemme at det for enkelte billige radioer innmontert i annet, ikke avgiftsplikt materiell, skal betales avgift etter en sats på kr 10,- selv om cif-verdien eller fakturaverdi eksklusiv merverdiavgift og særavgift er større enn kr 75,-.

§ 8 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10,-.

§ 10 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. juli 1994.)

Forskrift 29. mars 1996 nr. 312 om refusjon av avgift på mineralske produkter som leveres til bruk i verneverdige fartøy og museumsjernbaner og tekniske anlegg på museumssektoren

§ 1 første ledd nr. 1

1. Som verneverdig fartøy anses:

Fartøy hvor det er inngått bevarings- og vedlikeholdsavtale mellom Riksantikvaren og eier, hvor det er gitt tilsagn om tilskudd på 50.000,- eller over. Avtalen skal være tinglyst i Skipsregisteret som en heftelse på fartøyet.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttreden 1. april 1996.)

Forskrift 2. desember 1998 nr. 1106 om avgift på sluttbehandling av avfall

§ 5 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr 10,-.

§ 7 annet ledd

Rentebeløp under kr 50,- oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret siden ikrafttreden 1. januar 1999.)

Forskrift 18. desember 1998 nr. 1249 om CO2-avgift på mineralske produkter

§ 8 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr 10,-.

§ 10 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. januar 1999.)

Forskrift 18. desember 1998 nr. 1250 om svovelavgift på mineralske produkter

§ 8 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr 10,-.

§ 10 annet ledd

Rentebeløp under kr 50,- oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. januar 1999.)

Forskrift 6. desember 1999 nr. 1257 om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

§ 6 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr 10,-.

§ 8 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttreden 1. januar 2000.)

Forskrift 17. desember 1999 nr. 1306 om avgift på alkohol

§ 9 fjerde ledd

Avgift i samsvar med oppgaven betales til tolldistriktssjefen innen utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr 10,-.

§ 11 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttreden 1. januar 2000.)

Lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innlevering av skatt

§ 20 første ledd

1. Forskottsskatt forfaller til betaling i 4 like store terminer 15 mars, 15 mai, 15 september og 15 november i inntektsåret. Er skatten under kr 1.000, forfaller den i sin helhet til betaling 15. mai. Stortinget kan gi særregler om differensiering av terminene for forskottsskatten i løpet av inntektsåret. Stortinget kan overlate til vedkommende departement å gi slike særregler.

annet ledd

2. Innbetaling kan ikke kreves før det er gått 3 uker fra den dag da melding om forskottsskatten ble sendt den skattepliktige. Forskottsskatt som blir skrevet ut så sent at en eller flere av de i 1, første punktum, fastsatte forfallsterminer er passert, forfaller til betaling med like store beløp ved hver av de gjenstående terminer. Er forskottsskatten under kr 1.000, og innbetaling etter første punktum ikke kan kreves 15. mai, forfaller skatten til betaling 15. september.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1995.)

§ 23 første ledd

1. Når skatten ved likningen utgjør et større beløp enn det forskottstrekk og den forskottsskatt som skal godskrives den skattepliktige, blir det manglende å innbetale som restskatt. Restskatt under kr. 300 blir ikke å innkreve. For sjømenn som er skattlagt etter lov om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet blir restskatt under kr 2.000 ikke å innkreve.

tredje ledd

3. Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort, likevel tidligst 20. august i ligningsåret. Er restskatten minst kr 1.000, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller som i første punktum, mens annen termin forfaller 5 uker senere.

(I nr. 1 trådte beløpsgrensen på 300 i kraft i 1985 og grensen på 2000 i 1989. Beløpsgrensen i nr. 3 trådte i kraft i 1981.)

§ 24 annet ledd

2. Den skattepliktige har ikke krav på å få betalt tilbake beløp som etter reglene foran er mindre enn kr. 20. Vedkommende departement kan gi forskrifter om at tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, kan godskrives den skattepliktige ved avregningen for det løpende inntektsår i stedet for å betales tilbake.

tredje ledd

3. Reglene i denne paragraf får tilsvarende anvendelse når det forskottstrekk som skal godskrives den skattepliktige er større enn den utliknede skatt, likevel slik at sjømenn som er skattlagt etter lov om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet ikke har krav på å få tilbakebetalt beløp som er under kr. 2.000.

(Beløpsgrensen i nr. 2 trådte i kraft i 1970. Grensen i nr. 3 trådte i kraft i 1989.)

§ 27 annet ledd

2. Likningssjefen skriver ut en forhåndsskatt som skal betales i to terminer, 15 februr og 15 april. Hver av terminene settes som hovedregel lik fjerdeparten av den utliknede skatt ved siste likning, eventuelt forhøyet eller redusert med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år av vedkommende departement. Det skal ikke skrives ut forhåndsskatt når den utliknede skatt for vedkommende inntektsår ventes å bli mindre enn kr. 2.000.

tredje ledd

3. Likningssjefen kan forhøye eller sette ned den utskrevne forhåndsskatt når det er begått feil ved utskrivningen. Likningssjefen kan etter krav fra den skattepliktige frafalle eller redusere forhåndsskatten når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utliknet skatt for vedkommende inntektsår eller den utskrevne forhåndsskatt vil overstige halvparten av utliknet skatt med mer enn 20 pst. og kr. 2.000.

sjette ledd

6. Resterende skatt under kr. 1.000 forfaller i sin helhet til betaling 15 september, dog slik at beløp under kr. 100 ikke pliktes innbetalt. Er beløpet høyere, forfaller skatten til betaling i to like store terminer 15 september og 15 november.

åttende ledd

8. Er den utskrevne eller i tilfelle som nevnt i nr. 5 den innbetalte forhåndsskatt større enn utliknet skatt, skal overskytende del av den utskrevne forhåndsskatt frafalles. Den del av det frafalte beløp som er innbetalt, skal betales tilbake til den skattepliktige eller brukes til dekning av annen skatt som den skattepliktige skylder. Den skattepliktige har likevel ikke krav på å bli godskrevet beløpet når dette er mindre enn kr. 20.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1974.)

§ 42 første ledd

1. Avgjørelse som nevnt i § 41 treffes av formannskapet etter innstilling fra et utvalg på minst tre medlemmer som velges av kommunestyret (formannskapet). Likningssjefen og - etter nærmere bestemmelse av kommunestyret (formannskapet) - skatteoppkreveren kan tiltre utvalget, dog uten stemmerett. Formannskapet kan overlate sin myndighet til skatteutvalget i saker som gjelder beløp på inntil kr 50.000. Vedkommende departement kan etter søknad fra formannskapet samtykke i at også saker som gjelder større beløp avgjøres av skatteutvalget. I saker som gjelder ettergivelse av skatt på over kr 200.000 eller nedsettelse med mer enn dette beløp, blir dog avgjørelsen å treffe av vedkommende departement etter forslag fra det utvalg som er nevnt i første punktum.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1992.)

Forskrifter til lov om betaling og innkreving av skatt

Forskrift 14.09.1956 nr. 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk.

§ 9 Arbeidsgiverfradrag.

Ved beregning av forskuddstrekk skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i brutto pengelønn for:

d. Fradrag etter skatteloven § 44, syttende ledd forsåvidt gjelder sjømenn bosatt i Norge. Fradraget skal være 29 pst., begrenset til kr. 3.700 pr. måned.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1992.)

§ 14 Forskuddstrekk med en viss prosent av lønn eller godtgjørelse.

2. Ved utregning av prosenttrekk skal trekkgrunnlaget rundes av nedover til nærmeste hele krone. Når beløpet er over kr. 200, kan det rundes av nedover til nærmeste hele 5 kroner. Er beløpet over kr. 500, kan det rundes av nedover til nærmeste hele 10 kroner. Trekkbeløpet skal rundes av nedover til nærmeste hele krone.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1956.)

§ 18 Minstegrenser for forskuddstrekk.

1. Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk når han har forsvarlig grunn til å gå ut fra at hans samlede forskuddstrekk hos den skattepliktige i oppgjørsperioden ikke kommer til å utgjøre mer enn kr 200.

2. Arbeidsgiveren kan også la være å foreta forskuddstrekk når han har forsvarlig grunn til å gå ut fra at hans samlede trekkpliktige ytelser til den skattepliktige i oppgjørsperioden ikke kommer til å overstige kr 1.000.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1996.)

Forskrift 20.11.1956 nr. 9827 om fastsetting av forskudd på skatt

§ 9 Skattekort og forskuddsskatt for skattepliktige med både lønnsinntekt og annen inntekt eller formue.

1. Når det må forutsettes at den skattepliktige vil få lønnsinntekt av betydning og han også har annen inntekt eller formue, skal det skrives ut både skattekort og forskuddsskatt for ham. Det skal likevel ikke skrives ut forskuddsskatt dersom den samlede skatt etter ligning i distriktet må ventes dekket gjennom forskuddstrekket. Det samme gjelder når det skattebeløpet som ikke ventes dekket, er mindre enn kr. 50.

2. For skattepliktige som nevnt i § 9, nr. 1, kan det alltid skrives ut prosentkort istedenfor tabellkort. Det skal i alminnelighet ikke skrives ut tabellkort dersom forutsatt inntekt utenom lønnsinntekten overstiger klassefradraget ved skattleggingen til kommunen og også overstiger kr. 3.000.

(Beløpsgrensen i nr. 1 trådte i kraft i 1957. Grensen i nr. 2 trådte i kraft i 1966.)

§ 10 Særregler om skattekort og forskuddsskatt for ektefeller.

2. Forskuddet skal fordeles forholdsmessig mellom ektefellene (skattelovens § 16 (11), nest siste ledd), dersom

a) en av ektefellene ber om det innen 1. november i året forut for inntektsåret, eller

b) forskuddet ble fordelt forholdsmessig ved siste utskriving uten at begge ektefellene innen 1. november har bedt om å slippe fordeling.

Forskuddet skal likeledes alltid fordeles når hver av ektefellene ventes å få en pensjonsgivende inntekt på minst kr. 4.100. Det samme gjelder når bare den ektefellen som blir regnet som forsørget, ventes å få så stor pensjonsgivende inntekt.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1969.)

§ 14 Utskriving av forskuddsskatt for mindre enn kr. 50.

Bestemmelsen i skattebetalingslovens § 14, nr. 3, om at det kan skrives ut forskuddsskatt for mindre enn kr. 50 for skattepliktige som ikke har krav på skattefritt fradrag i distriktet, gjelder bare når ligningsnemnda har gjort vedtak om det. Det skal ikke skrives ut forskuddsskatt for mindre beløp enn kr. 10. Forskuddsskatten skal i tilfelle avrundes nedover til nærmeste hele krone.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1961.)

Forskrift 25.11.1956 nr. 9826 om forskottstrekk med beregnet prosent hos lønnstakere som har tabellkort

§ 7 Skjønnsmessig tilleggslønn for den enkelte lønnstaker

Når det ved lønnsberegningene er særlig grunn til å anta at lønnstakeren vil komme til å oppebære minst kr. 24. pr. uke, eventuelt kr. 100 pr. måned, mer enn den beregnede tilleggslønn for lønnsgruppen, jfr. § 5-6, kan arbeidsgiveren ansette ventet tilleggslønn for vedkommende lønnstaker etter beste skjønn.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1957.)

§ 9 Ny trekkprosent.

2. Arbeidsgiveren kan likevel la være å foreta omregning etter nr. 1 på grunn av forhøyelse av hovedlønnen, dersom forhøyelsen ikke vil gi lønnstakeren over kr. 400 mer i samlet hovedlønn for trekkåret. Lønnstillegget skal i så fall regnes som tilleggslønn for lønnstakeren ved anvendelse av bestemmelsene i § 11.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1957.)

§ 11 Trekkberegningen når lønnstakeren får vesentlig høyere eller lavere tilleggslønn enn forutsatt

1. Når det ved lønnsberegningene foreligger eller senere inntrer forhold eller kommer til opplysninger som kan gi grunn til å regne med at lønnstakeren vil få minst kr. 1.500 mer eller mindre i tilleggslønn fra arbeidsgiveren i trekkåret enn svarende til beregnet tilleggslønn, jfr. §§ 5-7, skal forskottstrekket straks beregnes enten etter de vanlige regler eller med særskilt prosent i hovedlønn og tilleggslønn. Tar arbeidsforholdet til 1. juli eller senere i trekkåret, er beløpsgrensen kr. 750.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1957.)

Forskrift 11.03.1957 nr. 9837 om forfall ved endring i forskuddsskatt

§ 1 Melding om endring i utskrevet forskuddsskatt.

2. Når det ved forhøyelse blir sendt ny forskuddsskatteseddel til den skattepliktige senere enn 3 uker før 15. mars i inntektsåret, skal det sendes med oppgave over forfallstidene og terminbeløpene for forhøyelsen (tillegget). Oppgave som nevnt skal alltid sendes med den nye forskuddsskatteseddelen hvis den opprinnelig utskrevne forskuddsskatten er under kr. 1.000 eller tillegget er under dette beløp. 3. Ved nedsettinger skal forfallsoppgave sendes med den nye forskuddsskatteseddelen når tidligere forhøyd forskuddsskatt blir satt ned eller når skatt som forfaller til betaling i mer enn 2 terminer, blir satt ned til under kr. 1.000.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1995.)

§ 2 Forfall ved forhøyelse av forskuddsskatt.

2. Er tillegget under kr. 1.000 forfaller det til betaling 15. mai. Men når meldingen om forhøyelsen er sendt senere enn 3 uker før 15. mai, forfaller tillegg under kr. 1.000 i sin helhet til betaling 15. september. Er melding sendt senere enn 3 uker før 15. september, forfaller tillegget til betaling 3 uker etter at meldingen er sendt.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1995.)

§ 3 Forfall av nedsatt forskuddsskatt.

2. Blir forskuddsskatt som forfaller til betaling i mer enn 2 terminer, satt ned til mindre enn kr. 1.000, forfaller den nedsatte skatten i sin helhet til betaling på forfallsdagen for siste termin av den tidligere utskrevne skatten.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1995.)

Forskrift 18.07.1957 nr. 9847 om tilbakebetaling av nedsatt forskuddsskatt før avregningen

Når utskrevet forskuddsskatt blir satt ned etter skattebetalingslovens § 18, nr. 2, og den skattepliktige før han får melding om nedsettingen, har betalt inn mer av forskuddsskatten enn det som er forfalt av den nedsatte skatten, kan han kreve tilbakebetalt det beløpet som overstiger summen av forfalte terminer pr. den dag kravet blir satt fram og første uforfalte termin. Hvis det overskytende beløp er under kr. 200,-, kan han likevel ikke kreve det tilbakebetalt.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1957.)

Forskrift 30.04.1958 nr. 9990 om gjennomføring av avregning

§ 2 Avregning for ektefeller som har fått skatten fordelt.

Når ektefellene er liknet under ett og den utliknede skatt er fordelt mellom dem, jfr. skattelovens § 16, nest siste og siste ledd, gjelder følgende bestemmelser:

c) 100-kronersgrensen i skattebetalingsloven § 23, nr. 1, annet punktum, og i § 13, nr. 1 i disse reglene gjelder særskilt for hver ektefelle. Også 100-kronersgrensen i § 13, nr. 1, annet punktum, 20-kronersgrensen i § 12, nr. 2 og § 13, nr. 2 i disse reglene gjelder særskilt for hver ektefelle.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1970.)

§ 3 Rekkefølgen ved avregningen.

1. Forskott på skatt skal ved avregningen for den enkelte skattepliktige gå til fradrag i den utliknede skatt i rekkefølgen forskottstrekk, utskrevet forskottsskatt og tilleggsforskott. Deretter blir i tilfelle tilgodebeløp under kr. 100 som er godskrevet den skattepliktige ved siste avregning, å trekke fra.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1970.)

§ 8 Avregning i flere kommuner.

2. 100-kronersgrensen i skattebetalingslovens § 23, nr. 1, annet punktum, og i § 12, nr. 1, i disse regler gjelder særskilt ved avregningen i den enkelte kommune. Det samme gjelder de grensene som er fastsatt i lovens § 23, nr. 2, for beregning av rentetillegg.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1970.)

§ 10 Dekning av skatteforpliktelser - Rekkefølgen ved dekningen.

4. Skatterestanser som skal søkes dekket ved avregningsoppgjøret i en annen kommune, må meldes skriftlig til kommunekassereren i vedkommende kommune (avregningskommunen) i god tid før avregningen. Meldinger som mottas sent, skal medtas i den grad det er praktisk mulig i avregningskommunen. Skatterestanser skal ikke meldes til oppdekning i annen skattekasse når:

a) Den enkelte skattyters restanse til vedkommende skattekasse (eventuelt samlet restanse for flere år) er mindre enn kr. 200.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1995.)

§ 13 Avskrivning av restskatt under kr. 100 m.v.

1. Hvis restskatten for en skattepliktig ved avregningen for vedkommende inntektsår blir under kr. 100, skal beløpet avskrives i skatteregnskapet.

2. Utgjør den samlede skattegjeld for en skattepliktig til skattekasse i avregningskommunen under kr. 20 etterat avregningsoppgjøret er foretatt, kan kommunekassereren unnlate å kreve inn beløpet og i tilfelle foreta nødvendig avskriving i skatteregnskapet.

(Beløpsgrensen i nr. 1 trådte i kraft i 1970. Grensen i nr. 2 trådte i kraft i 1969.)

§ 15 Avregningsoppgave m.v. til de skattepliktige.

1. Straks kommunekassereren mottar skattesedlene med skattelista fra likningskontoret skal han kontrollere at sum utliknet skatt som han før har fått oppgitt og lagt til grunn for avregningen, stemmer med sum skatt i skatteseddelen/skattelista. Ved uoverensstemmelser korrigeres avregningen. Restskatt ifølge avregningene (med mulig rentetillegg) påføres vedkommende skattesedler, når restskatten er på minst kr. 100.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1970.)

§ 17 Ny avregning og nytt oppgjør

5. Kommunekassereren skal i forbindelse med ny avregning for forskottspliktige eller nytt avsetningsoppgjør for etterskottspliktige ikke

sende utbetalingskort til skattyteren for beløp under kr. 20,-.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1982.)

§ 18 Avregning ved bruk av hullkort.

3. For alle skattepliktige som får en restskatt på minst kr. 100, skal det i samband med avregningen skrives kontokort som viser restskatten med eventuelt rentetillegg i samsvar med avregningsjournalen.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1970.)

Forskrift 10.06.1961 nr. 9993 om minstegrense for innfordring av tidligere utbetalt tilgodebeløp

Beløp som nevnt i lovens § 31, nr. 4, første punktum, blir ikke å innkreve hvis beløpet er mindre enn kr. 100.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1977.)

Forskrift 07.12.1961 nr 9995 om innkreving av omkostninger når skattebeløpet helt eller delvis faller bort

§ 3

Utgjør en persons samlede gjeld til skattekassen under kr. 100 etter at skatt m.v. som nevnt i § 1 er falt bort, kan kommunekassereren unnlate å kreve inn beløpet og i nødvendig utstrekning foreta avskrivning i skatteregnskapet.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1982.)

Forskrift 16.08.1962 nr. 9920 om minstegrense for beregning av sikringstrekk

Ved beregning av sikringstrekk skal trekkgrunnlaget rundes nedover til nærmeste hele krone. Når beløpet er over kr. 200, kan det rundes av nedover til nærmeste hele 5 kroner. Er beløpet over kr. 500, kan det rundes av nedover til nærmeste hele 10 kroner. Kjøpere av fisk og fangstprodukter på første hånd kan la være å foreta sikringstrekk dersom salgsvederlaget for den enkelte leveranse ikke utgjør minst kr. 50.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1975.)

Forskrift 02.08.1972 nr. 9200 om føring av skatteregnskapet

IV. Bokføringen.

A. Felleskonti.

1. Konto 01, Kassekonto.

c) Hvis en enkelt kassedifferanse overstiger 10 x rettsgebyret (R), skal kommunekassereren senest en uke etter at differansen har oppstått sende særskilt melding om differansen til vedkommende revisjon og skattefogden.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1999.)

B. Forskuddsordningen.

6. Avregningen m.v. etter ligningen i første instans.

femte ledd

Sum restskatt under kr. 100 (for den enkelte skattyter) skal bortskrives. Beløpet krediteres konto 72 og debiteres konto 82. Tilgodebeløp ifølge avregningslisten som skal bortskrives, debiteres konto 72 og krediteres konto 82.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1973.)

Forskrift 14.10.1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser

§ 6 Trekkfritak for godtgjørelser under kr 7,- per dag

Utgiftsgodtgjørelser som utbetales med faste beløp per time, dag, uke, måned eller år og som tilsammen ikke overstiger kr 7,- per arbeidsdag, kan arbeidsgiveren - dersom han finner det mest hensiktsmessig - alltid holde utenfor trekkgrunnlaget.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1996.)

Forskrift 23.12.1976 nr. 9835 om forskuddstrekk i januar når nytt skattekort ikke er levert - korrigering av feilberegnet forskuddstrekk

§ 5 Tilbakebetaling av trekkbeløp fra kommunekassereren til arbeidstakeren (pensjonisten) i særlige tilfeller

2. Tilbakebetaling av forskuddstrekk skal bare foretas når det vil virke urimelig å utsette tilbakebetalingen til avregningen for vedkommende inntektsår. Ellers kan tilbakebetaling av forskuddstrekk vanligvis ikke foretas når det dreier seg om trekkbeløp på mindre enn kr. 100.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1977.)

Forskrift 03.09.1981 nr. 9075 om gjennomføring og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

§ 1

I utbetalinger av lønn mv. inntil kr. 4.000 etter § 1 i lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. kan forskuddstrekk unnlates. Overstiger utbetalingen denne minstegrensen, skal forskuddstrekk beregnes av hele lønnsbeløpet. Dersom arbeidstakeren setter fram ønske om det, skal det gjennomføres forskuddstrekk selv om utbetalingen utgjør et lavere beløp enn nevnt.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1981.)

Forskrift 04.01.1991 nr. 3 om utgiftsføring av uerholdelige skatter m.v. og om nedsettelse m.v. som ledd i minnelig betalingsordning eller av billighetsgrunner

§ 1 Utgiftsføring av uerholdelige skatter, ansvarsbeløp, morarenter og innfordringsutgifter

1. Skattebeløp som ikke lar seg inndrive, utgiftsføres etter forslag fra kommunekassereren. Avgjørelsen treffes av formannskapet etter innstilling fra det utvalg som er nevnt i skattebetalingslovens § 42 (skatteutvalget). Gjelder det et skattebeløp på over kr 100.000, treffes avgjørelsen av Finansdepartementet. Formannskapet kan overlate sin myndighet helt eller delvis til skatteutvalget, og departementet kan overlate myndighet til skattefogden.

4. I saker som bare gjelder utgiftsføring av uerholdelige morarenter og innfordringsutgifter vedrørende skatte- og ansvarbeløp, gjelder bestemmelsene i nr. 1 tilsvarende. Formannskapet kan dessuten bemyndige kommunekassereren til å frafalle morarenter og omkostninger på til sammen inntil kr 20.000.

5. Uerholdelige krav på sokkelskatt i kommune 2312 utgiftsføres av skattefogden i Rogaland etter forslag fra kemneren i Stavanger. Gjelder det beløp over kr 100.000, treffes avgjørelsen av Finansdepartementet etter innstilling fra skattefogden.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1991.)

§ 2 Utgiftsføring av uerholdelig arbeidsgiveravgift, morarenter og innfordringsutgifter

3. I saker som bare gjelder utgiftsføring av uerholdelige morarenter og innfordringsutgifter, gjelder bestemmelsene i nr. 1 tilsvarende. Er beløpet ikke over kr 20.000, treffes avgjørelsen av kommunekassereren.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1991.)

§ 3 Minnelige betalingsordninger

1. Finner kommunekassereren at hensynet til skatteinnkrevingen tilsier at det blir lempet på krav på morarenter og innfordringsutgifter vedrørende skatte- og ansvarsbeløp som nevnt i § 1, kan han som ledd i avtale om minnelig betalingsordning frafalle slike beløp på til sammen inntil kr 20.000. Kommunekassereren treffer sin avgjørelse etter samråd med kommunerevisjonen. Tillater tiden at betalingsavtalen uten fare for skattetap forelegges skatteutvalget til godkjennelse, skal det gjøres hvis det er tale om å frafalle krav på over kr 10.000.

Når frafallelse som nevnt i første ledd gjelder mer enn kr 20.000, men ikke over kr 100.000, skal avtalen alltid godkjennes av formannskapet eller av skatteutvalget i den utstrekning dette er bemyndiget til å utgiftsføre uerholdelige morarenter m.v. i henhold til § 1 nr. 4. For beløp over kr 100.000 treffer Finansdepartementet avgjørelsen. Departementet kan overlate myndighet til skattefogden.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1991.)

§ 5 Nedsettelse av morarenter og innfordringsutgifter av billighetsgrunner

1. Morarenter og innfordringsutgifter vedrørende skattebeløp kan ettergis eller settes ned når det av grunner som nevnt i skattebetalingsloven § 41 nr. 1 vil virke ubillig eller trykkende å fastholde kravet. Avgjørelsen treffes samtidig med avgjørelsen angående selve skattebeløpet etter de regler som er gitt i skattebetalingsloven § 42. I saker som bare gjelder renter og omkostninger, treffes avgjørelsen - etter at skatteutvalget har avgitt innstilling - av formannskapet når søknaden gjelder et beløp som ikke overstiger kr 100.000 og ellers av Finansdepartementet. Formannskapet kan overlate sin myndighet til skatteutvalget og kan dessuten bemyndige kommunekassereren til å nedsette renter og omkostninger med til sammen inntil kr 20.000.

2. Morarenter og innfordringsutgifter vedrørende ansvarbeløp kan ettergis eller settes ned av billighet etter bestemmelsen i § 4 nr. 2. I saker som bare gjelder renter og omkostninger, treffes avgjørelsen av formannskapet når beløpet ikke overstiger kr 20.000. Formannskapet kan overlate sin myndighet etter denne bestemmelse til skatteutvalget eller til kommunekassereren.

3. Morarenter og innfordringsutgifter vedrørende arbeidsgiveravgift kan ettergis eller settes ned av billighet etter bestemmelsen i § 4 nr. 3. I saker som bare gjelder renter og omkostninger, treffes avgjørelsen av kommunekassereren når beløpet ikke overstiger kr 20.000. Er beløpet høyere, men ikke over kr 50.000 treffes avgjørelsen av skattefogden.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1991.)

Forskrift 21.06.1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket

§ 1-2 Unntak

Følgende naturalytelser skal ikke være med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk:

a) Ikke børsnotert kjøpsopsjon ervervet i arbeidsforhold vedrørende aksje og grunnfondsbevis når fordelen ikke overstiger kr 600.000 for en skattyter i løpet av inntektsåret og vilkårene for skattefrihet etter § 6 i forskrift av 10. desember 1996 nr. 1309 om skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold ellers er oppfylt. Andre opsjoner i arbeidsforhold, enn børsnoterte opsjoner vedrørende aksje og grunnfondsbevis og som arbeidstakeren ikke har solgt eller innløst.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1999.)

§ 2-4 Fordel ved kostbesparelse i hjemmet fjerde ledd

Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 26 første ledd bokstavene i og k er i alle tilfeller fritatt for plikten til å gjennomføre forskuddstrekk for verdien av kostbesparelse i hjemmet etter første til tredje ledd når samlet lønnsutbetaling m.v. eksklusive beregnet kostbesparelse til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 2.000. Trekkplikten inntrer fra og med det tidspunkt hvor lønn m.v. overstiger kr 2.000.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1996.)

Forskrift 06.05.1994 nr. 332 om renteberegning ved for sen innbetaling av skatt og oppgjør for skattetrekk

§ 4

Er forsinkelsesrente av den samlede skatt eller av den enkelte skattetermin eller av det enkelte trekkoppgjør under kr 200, kan innkrevningsmyndigheten bestemme at rentene ikke skal kreves inn. For øvrig gjelder skattebetalingslovens alminnelige regler også for innkreving av forsinkelsesrenter etter denne forskrift.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1994.)

Forskrift 03.08.1994 nr. 786 om gjennomføringen av forsinkelsesrenteberegning

§ 2 Frafall av forsinkelsesrenter

Forsinkelsesrenter mindre enn kr 50 frafalles.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2000.)

§ 6 Forsinkelsesrenter som dekkes opp i tilgodebeløp

Dersom forsinkelsesrenter delvis dekkes ved oppdekking i tilgodebeløp, skal resterende forsinkelsesrenter på opptil kr 50 frafalles.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2000.)

Forskrift 11.12.1998 nr. 1298 om delegering av Skattedirektoratets myndighet når det gjelder lemping av skatter og avgifter med renter og omkostninger av billighet

§ 1 Skattefogdens myndighet

For skatt og svalbardskatt med renter og omkostninger delegeres Skattedirektoratets myndighet når det gjelder lemping, jf billighetsforskriften § 1, til skattefogden for omsøkt beløp inntil kr 600.000.

For arbeidsgiveravgift og trekkansvar med renter og omkostninger delegeres Skattedirektoratets myndighet når det gjelder lemping, jf billighetsforskriften § 2, til skattefogden for omsøkt beløp inntil kr 600.000.

For arveavgift med renter og omkostninger delegeres Skattedirektoratets myndighet til å nekte lemping, jf billighetsforskriften § 3, til skattefogden uansett omsøkt beløp. Skattedirektoratets myndighet til å lempe slike krav, jf billighetsforskriften § 3, delegeres til skattefogden for omsøkt beløp inntil kr 300.000.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1999.)

§ 2 Formannskapets myndighet

For renter og omkostninger av skatt delegeres Skattedirektoratets myndighet når det gjelder lemping, jf billighetsforskriften § 1 andre punktum, til formannskapet for omsøkt beløp inntil kr 100.000.

Formannskapet kan overføre myndigheten etter første ledd til det utvalg som er nevnt i skattebetalingsloven § 42 nr 1 (skatteutvalget).

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1999.)

§ 3 Skatteoppkreverens myndighet

For renter og omkostninger av skatt, arbeidsgiveravgift og trekkansvar delegeres Skattedirektoratets myndighet når det gjelder lemping, jf billighetsforskriften § 1 andre punktum og § 2 andre punktum, til skatteoppkreveren for omsøkt beløp inntil kr 50.000.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1999.)

Forskrift 11.12.1998 nr. 1299 om delegering av Skattedirektoratets myndighet når det gjelder lemping av skatter og avgifter med renter og omkostninger som innfordringstiltak

§ 1 Skattefogdens myndighet

For skatt, arbeidsgiveravgift, trekkansvar og svalbardskatt med renter og omkostninger delegeres Skattedirektoratets myndighet når det gjelder lemping, jf innfordringsforskriften § 2, til skattefogden for omsøkt beløp inntil kr 600.000, herunder når det gjelder betalingsavtale av inntil 24 måneders varighet.

For innenlands merverdiavgift og investeringsavgift med renter og omkostninger delegeres Skattedirektoratets myndighet til å nekte lemping, jf innfordringsforskriften § 2, til skattefogden uansett omsøkt beløp og tilbudt betalingsavtales varighet. Skattedirektoratets myndighet til å lempe slike krav, jf innfordringsforskriften § 2, delegeres til skattefogden for omsøkt beløp inntil kr 600.000, herunder ved betalingsavtale av inntil 24 måneders varighet.

For arveavgift med renter og omkostninger delegeres Skattedirektoratets myndighet til å nekte lemping, jf innfordringsforskriften § 2, til skattefogden uansett omsøkt beløp og tilbudt betalingsavtales varighet. Skattedirektoratets myndighet til å lempe slike krav, jf innfordringsforskriften § 2, delegeres til skattefogden for omsøkt beløp inntil kr 300.000, herunder ved betalingsavtale av inntil 24 måneders varighet.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1999.)

§ 2 Skatteoppkreverens myndighet

For skatt, arbeidsgiveravgift og trekkansvar med renter og omkostninger delegeres Skattedirektoratets myndighet når det gjelder betalingsavtale, jf innfordringsforskriften § 2, til skatteoppkreveren for omsøkt beløp inntil kr 300.000 av inntil 12 måneders varighet.

For renter og omkostninger av skatt, arbeidsgiveravgift og trekkansvar delegeres Skattedirektoratets myndighet når det gjelder lemping, jf innfordringsforskriften § 2, til skatteoppkreveren for omsøkt beløp inntil kr 50.000.

Skattedirektoratet kan etter anmodning fra skatteoppkreveren utvide skatteoppkreverens myndighet etter første og andre ledd dersom særlige forhold tilsier det. Myndigheten etter andre ledd kan ikke utvides mer enn til kr 100.000.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1999.)

Forskrift 22.12.1998 nr. 1263 om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk m.v.

§ 13 Alminnelig oppgjør

2. Arbeidsgiver som bare har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus, kan hver 15. januar samlet betale beløp som er trukket i det foregående år når arbeidsgiverens samlede lønnsutbetalinger i foregående år ikke overstiger kr. 30.000. Gjelder lønnsutbetalingene pass i barnets hjem av barn som ikke har fylt 12 år i inntektsåret eller som har særskilt behov for omsorg og pleie, skal denne grense være kr. 60.000. Overskrides beløpsgrensen i løpet av året, skal arbeidsgiveren samlet betale beløp som til da er trukket ved førstkommende forfallstidspunkt etter nr. 1. For senere terminer i året gjelder da bestemmelsene i nr. 1.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1999.)

Lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter

Forskrifter til lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter

Forskrift 4. januar 1984 nr. 1 om toll og engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 3 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttredelsen 15. februar 1984.)

Forskrift 23. august 1993 nr. 823 om vektårsavgift

§ 7 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. oktober 1993.)

Lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

§ 43

Når noen unnlater å oppfylle sin melde- og opplysningsplikt etter kapittel VI , kan avgiftsmyndigheten pålegge ham å oppfylle plikten under en mulkt på inntil kr 100 for hver dag en ny frist blir oversittet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag og mulkten tilfaller statskassen.

(Beløpet sist endret i 1993).

Forskrifter til lov om avgift på arv og visse gaver

Forskrift 09.12.1969 om plikt til å gi opplysninger til ligningsmyndighetene og til arveavgiftsmyndighetene.

I. Melding fra arveavgiftsmyndighetene og testamentsfullbyrdere til ligningsmyndighetene.

§ 1.

2. Skifteretten skal når den slutter et dødsbo, straks sende melding til ligningskontoret i de kommuner hvor arvinger er bosatt om arvelodd som for den enkelte mottaker utgjør et beløp på minst kr. 10.000,- eller en årlig inntektsytelse på minst kr. 600,- eller omfatter fast eiendom eller midler knyttet til næring eller virksomhet. Meldingen skal vise hvorledes fast eiendom eller midler knyttet til næring eller virksomhet i tilfelle er verdsatt ved avgiftsberegningen.

§ 2.

2. Skattefogden skal når han har beregnet avgiften av arv eller gave, straks sende melding (også for testamentsfullbyrderboer) til ligningskontoret i de kommuner hvor arvinger eller gavemottakere er bosatt om arv eller gave som for den enkelte mottaker utgjør et beløp minst kr. 10.000,- eller en årlig inntektsnytelse på minst kr. 600,-. Framgår det av oppgaver som skattefogden har at arving eller gavemottaker har overtatt fast eiendom eller midler knyttet til næring eller virksomhet, gis melding om disse midler selv om verdien ligger under beløpsgrensene i foregående punktum. Meldingen skal vise hvorledes disse midler er verdsatt ved avgiftsberegningen.

III. Melding fra andre offentlige myndigheter og fra livsforsikringsselskaper til arveavgiftsmyndighetene.

§ 8.

2. Melding kan unnlates når den forsikrede og forsikringstakeren er samme person og beløpet skal tilfalle forsikringstakeren eller dennes ektefelle, når utbetalingen skjer til en skifterett, eller når utbetaling for den enkelte forsikringstaker ikke overstiger kr. 10.000,- for kapitalytelser eller kr. 600,- årlig for livrente og lignende løpende ytelser.

(Forskriften sist endret i 1987).

Lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven)

Forskrifter til tolloven

Forskrift 15. desember 1967 nr. 8962 til tolloven

Pkt. 5.5.5 godtgjørelse til statskassen første ledd

Foretak som er innvilget tollkreditt, skal betale godtgjørelse til statskassen på kr. 29,- for hver innførselsdeklarasjon som blir belastet foretakets tollkredittkonto.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 1996.)

Pkt. 5.10.3.1 bokstav g 1. punktum

Andre varer enn nevnt under bokstav a-f, som er fortollet eller framstilt her i landet hvor verdien (fob norsk havn/lufthavn eller tilsvarende verdi ved norsk grense) ikke overstiger kr 5000,- pr sending.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. juli 1986.)

Forskrift 24. august 1999 nr. 959 om bruk av forenklet forelegg i mindre alvorlige tilfeller av ulovlig innførsel.

§ 2

Ulovlig innførsel av varer kan avgjøres ved forenklet forelegg i følgende tilfeller og med følgende beløp:

a) Ved ulovlig innførsel av inntil 5 liter alkoholholdig drikk med alkoholinnhold fra og med 22,1 til og med 60 volumprosent

Antall literBeløp
inntil 1300 kr
derover og inntil 2600 kr
derover og inntil 31200 kr
derover og inntil 41900 kr
derover og inntil 52600 kr

b) Ved ulovlig innførsel av inntil 10 liter alkoholholdig drikk med alkoholinnhold fra og med 2,5 til og med 22 volumprosent

Antall literBeløp
inntil 2300 kr
derover og inntil 4600 kr
derover og inntil 61200 kr
derover og inntil 81900 kr
derover og inntil 102600 kr

c) Ved ulovlig innførsel av inntil 1000 sigaretter, sigarer eller sigarillos

AntallBeløp
inntil 400300 kr
derover og inntil 600600 kr
derover og inntil 8001200 kr
derover og inntil 10001900 kr

d) Ved ulovlig innførsel av inntil 1000 gram snus, skråtobakk og røyketobakk

Antall gramBeløp
inntil 500300 kr
derover og inntil 750600 kr
derover og inntil 10001200 kr

e) Ved ulovlig innførsel av inntil 40 kilogram kjøttvarer

Antall kilogramBeløp
inntil 10300 kr
derover og inntil 20600 kr
derover og inntil 301200 kr
derover og inntil 401900 kr

f) Ved ulovlig innførsel av andre varer til en verdi av inntil 8000 kroner

Verdi i norske kronerBeløp
inntil 2000300 kr
derover og inntil 4000600 kr
derover og inntil 60001200 kr
derover og inntil 80001900 kr

§ 4

Omfatter en og samme overtredelse flere vareslag som nevnt i § 2, legges bøtebeløpene sammen til en felles bot. Forenklet forelegg kan ikke utferdiges når bøtebeløpene til sammen overstiger kr 6000.

§ 7

Lengden av den subsidiære fengselsstraff fastsettes på følgende måte:

ved bot inntil kr 300: 1 dags fengsel

ved bot inntil kr 1000: 2 dagers fengsel

ved bot inntil kr 2000: 3 dagers fengsel

ved bot inntil kr 6000: 4 dagers fengsel

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttreden 1. desember 1999.)

Forskrifter med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser (årlig stortingsvedtak)

Forskrift 12. desember 1970 nr. 1 om toll- og avgiftsfritak for visse gavesendinger som føres inn til bruk for vedkommende selv eller dennes familie

I

Varer i gavesendinger av verdi under kr. 500,- hvor det samlede toll- og avgiftsbeløp ikke overstiger kr. 100,-, kan leveres ut toll- og avgiftsfritt når varene innføres til bruk for vedkommende selv eller dennes familie. Fritaket gjelder ikke brennevin, vin og tobakkvarer (herunder sigarettpapir) og heller ikke masseforsendelser av varer fra utlandet til en eller flere adressater her i landet.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttreden 15. desember 1975.)

Forskrift 17. desember 1971 nr. 4 om avrunding av beløp til hele kroner ved tollvesenets oppkreving av toll, avgifter og gebyrer

§ 1

Tollvesenet skal i tollangivelsen avrunde beløpene for tollavgifter og merverdiavgift slik:

a. Beløp som ender på 50 øre eller mindre avrundes nedover til nærmeste hele krone.

b. Beløp som ender på mer enn 50 øre avrundes oppad til nærmeste hele krone.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. januar 1972.)

Forskrift 30. januar 1976 nr. 1 om oppkreving av lageravgift for bruk av tollvesenets pakkhus og opplagssteder

§ 1

Lageravgift betales for varer som er innlagt på tollvesenets pakkhus, dersom de ved ett og samme tollsted blir liggende over 5 virkedager. For så vidt angår sjøverts innførte varer regnes fristen fra den dag da vedkommende fartøy begynner å losse. For 5 virkedager eller derunder betales intet. For hver dag varene ligger lenger på pakkhus betales kr. 1,- for hver kubikkmeter av varen med dens emballasje, dog minst kr. 1,- pr. kolli pr. dag. Kan tollvesenet i gitte tilfelle attestere at varene ikke har ligget på pakkhuset over 5 virkedager, beregnes ingen avgift.

§ 2

For varer som blir liggende på tollpakkhus over 10 virkedager, er avgiften pr. dag kr. 3,- pr. kubikkmeter, dog minst kr. 1,- pr. kolli pr. dag.

§ 4

Hvis avgiften for varer som tas ut på en gang utgjør mindre enn kr. 30,-, kreves beløpet ikke opp.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttreden 1. februar 1976.)

Forskrift 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods

§ 3 nr. 1

Foruten foran under § 1 nevnte reiseutstyr og § 2 nr. 1 nevnte reiseproviant kan reisende toll- og avgiftsfritt medføre andre varer til en samlet verdi av kr 5000,- på vilkår av at:

bokstav e

den reisende kan dokumentere at han har vært ute av landet i minst 24 timer. I motsatt fall kan den reisende, kun en gang innenfor et tidsrom av 24 timer, medføre varer toll- og avgiftsfritt til en samlet verdi av kr 2000,-. Tjenester/reparasjoner er likestilt med varer og går inn under det samme regelverk og verdigrenser for toll- og avgiftsfritak som nevnt under nr. 1 bokstav a til og med e. Verdien av de kvoteregulerte varene etter § 2 skal inngå ved beregningen av verdigrensene etter denne paragrafen. Bestemmelsen under nr. 1 bokstav d gjelder ikke dersom saken kan avgjøres ved et forenklet forelegg, jf. Finansdepartementets forskrift av 24. august 1999 nr. 959 om bruk av forenklet forelegg i mindre alvorlige tilfeller av ulovlig innførsel. For reisende som ved innreisen ikke er fylt 12 år kan Finansdepartementet eller den det bemyndiger fastsette nærmere bestemmelser om hva som ikke kan medbringes som reiseutstyr og reisegods. Ved passering av de nordligste grenseovergangene mellom Norge og Finland og grenseovergangene Bjørnfjell og Graddis mot Sverige (grensestasjonene mot Nordbotten) gjelder ikke bestemmelsene inntatt under nr. 1 bokstav e, heller ikke gjelder bestemmelsene inntatt under foregående avsnitt.

nr. 3

Varer hvis verdi ikke helt faller innenfor frigrensen på kr 5000,- (2000,-) skal toll- og avgiftsberiktiges i sin helhet. Den reisende kan i tilfelle hvor frigrensen overskrides, selv velge hvilke varer han vil la beriktige.

nr. 4

Varer som utgjør et sammenhengende hele og som har større verdi enn kr 5000,- (2000,-) kan ikke innføres toll- og avgiftsfritt over flere reiser eller av flere personer, uansett om de enkelte deler har en verdi som er mindre enn kr 5000,- (2000,-).

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra 1. januar 1997.)

§ 4 første ledd

I tillegg til de varer som er nevnt foran under §§ 1-3, kan reisende fast bosatt i utlandet toll- og avgiftsfritt i sin bagasje bringe med i transitt gjennom Norge:

1. reisende fast bosatt i Europa: Suvenirpregede varer og gjenstander av ikke handelsmessig karakter (herunder ikke brennevin, vin, øl, tobakkvarer og sigarettpapir, eller toalettvann og parfyme i mengder som overstiger henholdsvis 1/4 liter og 25 g) til en samlet verdi av inntil kr. 700,-,

2. reisende fast bosatt utenfor Europa: Suvenirpregede varer og gjenstander av ikke handelsmessig karakter (herunder ikke brennevin, vin, øl, tobakkvarer og sigarettpapir, eller toalettvann og parfyme i mengder som overstiger henholdsvis 1/2 liter og 50 g) til en samlet verdi av inntil kr. 3.500,-.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelsen 15. mai 1978.)

§ 5 nr. 3 tredje ledd

Transportpersonale og personer som hyppig ferdes over grensen, kan en gang innenfor et tidsrom av 24 timer, medbringe toll- og avgiftsfritt 40 sigaretter eller 20 sigarer eller sigarillos eller 100 gram andre tobakksvarer, samt andre varer anskaffet under opphold i et annet land, til en samlet verdi av kr. 250,-. Dette gjelder ikke alkoholholdige drikkevarer.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. november 1993.)

Forskrift 30. august 1978 nr. 1 om hva besetningsmedlemmer på norske marinefartøyer kan bringe med seg toll- og avgiftsfritt etter endt utenlandstokt

I

første ledd

I medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, jfr. kgl.res. av 16. desember 1966, har Finansdepartementet bestemt at etter endt utenlandstokt kan besetningsmedlemmer på norske marinefartøyer - foruten personlige reiseeffekter medbragt ved utreise - bringe i land toll- og avgiftsfritt varer ervervet under opphold i annet land til samlet innkjøpsverdi av inntil kr. 700,-, herunder en mindre mengde parfyme og toalettvarer. Det kan også bringes med toll- og avgiftsfritt inntil 1 kg sjokolade og sukkervarer ervervet ombord eller under opphold i annet land.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. september 1978.)

Forskrift 9. september 1980 nr. 1 om minstegrenser for tilbakebetaling av toll

§ 1

Det skal gjelde følgende minstegrenser pr. tollkvittering for tilbakebetaling av toll:

1. ved gjenutførsel av varer som er omhandlet i tolltariffens innledende bestemmelser §§ 20, 21 og 23: kr. 80,- for hver utførselsdeklarasjon,

2. ved utførsel av varer som er omhandlet i tolltariffens innledende bestemmelser § 19 og ved gjenutførsel av prøvekolleksjoner: kr. 40,- for hver utførselsdeklarasjon.

§ 2

I alle andre tilfeller av tilbakebetaling av toll enn nevnt i § 1 skal minstegrensen pr. tollkvittering være kr. 70,-.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. november 1980.)

Forskrift 26. oktober 1983 nr. 1587 om tollfri import av premier vunnet i åpne, offentlige konkurranser i utlandet

§ 1

Tollvesenet kan tilstå fritak for toll ved innførsel av følgende premier vunnet i utlandet i åpne, offentlige konkurranser:

nr. 2

Andre premier av tollverdi ikke over kr 10.000,-.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. januar 1984.)

Forskrift 18. juni 1987 nr. 510 om renter ved for sen betaling ved innrømmet tollkreditt

annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttredelsen 18. juni 1987.)

Forskrift 20. februar 1998 nr. 158 om varers opprinnelse mv ved bruk av tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences - GSP)

§ 16

Et produkts GSP-opprinnelse i henhold til § 2 må ved innførsel til Norge dokumenteres ved fremleggelse av enten

1. et formular A utstedt av eksportøren i et GSP-land i samsvar med bestemmelsene i § 17, jf §§ 18, 19, 20 og 21, eller

2. en fakturaerklæring utferdiget av eksportøren i et GSP-land i samsvar med bestemmelsene i § 22, forutsatt at verdien av opprinnelsesproduktene i sendingen ikke overstiger NOK 25000

§ 22 første ledd

En fakturaerklæring kan utferdiges av:

1. en godkjent eksportør i Norge, eller

2. enhver eksportør i et GSP-land eller Norge for sendinger bestående av en eller flere kolli inneholdende opprinnelsesprodukter hvis verdi ikke overstiger NOK 25000.

§ 27

Ved innførsel av varer sendt som småsendinger fra privatperson til privatperson eller som medbringes av reisende som del av den personlige bagasje, kreves det ikke fremlagt formular A eller fakturaerklæring, forutsatt at importen av slike varer ikke har salg eller annet ervervsmessig formål for øye og at varene erklæres å oppfylle vilkårene i denne forskrift. Den samlede verdi av varene må ikke overstige NOK 1750 for småsendinger eller NOK 5000 for varer som utgjør del av den reisendes personlige bagasje.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttreden 1. mars 1998.)

Forskrift 26. august 1998 nr. 846 om forenklet beregning av toll og avgifter for reisegods

§ 1

Reisende som ankommer tollområdet kan i tillegg til de varer som kan innføres toll- og avgiftsfritt etter Finansdepartementets forskrift av 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods, innføre alkoholholdig drikk, tobakkvarer samt sjokolade- og sukkervarer i de mengder og etter de satser som følger av tabellen nedenfor. Vilkårene i ovennevnte forskrift § 3 nr. 1 gjelder tilsvarende.

VareMengdeSats
Svakvin (2,5-14,9 volum pst)60 kr pr liter43 kr pr 1/1 flaske
Sterkvin (15,0-22,0 volum pst)Til sammen inntil 4 liter175 kr pr liter120 kr pr 1/1 flaske
Brennevin (22,1 -60,0 volum pst)340 kr pr liter240 kr pr 1/1 flaske
Øl (2,5 volum pst og over)Inntil 10 liter11 kr pr 0,35 liter
RøyketobakkTil sammen115 kr pr 100 gram
Snus og skråtobakkInntil55 kr pr 100 gram
Sigarer og sigarillos500 gram95 kr pr 100 gram
SigaretterInntil 400 stk190 kr pr 100 stk
Sigarettpapir og -hylserInntil 400 stk4 kr pr 100 blad/hylser
Sjokolade og sukkervarerInntil 5 kg30 kr pr kg

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra 1. juli 1999.)

Lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

§ 28 første ledd første og annet punktum

Registrering skal skje når den næringsdrivendes omsetning og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget kr 30.000 i en periode på 12 måneder. For veldedige og allmennyttige organisasjoner inntrer registreringsplikten etter første punktum når omsetning og avgiftspliktig uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget kr 140.000 i en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensen i første punktum ble sist endret med virkning fra 1. juli 1992. Beløpsgrensen i annet punktum ble sist endret med virkning fra 1. januar 1998.)

§ 54 første ledd

Når omsetningsoppgave ikke er innkommet i rett tid eller i foreskreven form, kan utgående avgift for vedkommende termin forhøyes med minst kr. 250 eller med inntil 3 pst. av avgiftsbeløpet. Avgiften kan dog ikke forhøyes med mer enn kr. 5.000. Forhøyelsen kan foretas inntil 3 år etter utløpet av vedkommende termin.

(Beløpsgrensene er sist endret med virkning fra 1. juli 1989.)

§ 58 tredje ledd

Klage kan ikke kreves behandlet uten departementets samtykke når klagegjenstandens verdi er under kr. 1.000. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.

(Beløpsgrensen er sist endret med virkning fra 1. mai 1977.)

Forskrifter til lov om merverdiavgift

Forskrift 11. november 1969 nr. 1 (nr. 9) om fritak for merverdiavgift m.v. ved omsetning og innførsel av fiskefartøyer under 15 meter største lengde

§ 1 tredje ledd

Avgiftsfritaket er videre betinget av at det ved salget foreligger erklæring fra fylkesskattesjefen om at kjøperen er registrert i fylkesskattesjefens avgiftsmanntall, og i løpet av de siste tolv måneder har hatt en omsetning av råfisk, sel, hval, tang og tare i henhold til de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

§ 2

Fylkesskattesjefen kan etter søknad samtykke i tilbakebetaling av investeringsavgift på fartøyer under 15 meter største lengde som hva byggemåte og utstyr angår er skikket til fiske, forutsatt at

a. Fartøyet fra anskaffelsen utelukkende eller hovedsaklig har vært benyttet til fiske, og

b. med motor og utstyr ved anskaffelsen hadde en verdi på minst kr. 5.000,-, inngående avgift etter merverdiavgiftsloven ikke medregnet.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttreden 1. januar 1970.)

Forskrift 30. desember 1969 nr. 9019 (nr. 22) om regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende i fiske som går inn under bestemmelsen i mval. og ial.

§ 10 første punktum

Fiskere som i løpet av en periode på 12 måneder ikke har hatt avgiftspliktig omsetning over et beløp som nevnt i merverdiavgiftslovens § 28 første ledd, plikter å dokumentere sine inntekter og utgifter i næring etter reglene i § 6. Derimot foreligger det for slike fiskere verken rett eller plikt til å anføre avgift i salgsdokumenter som de selv utskriver. Disse fiskere plikter verken å innbetale merverdiavgift eller investeringsavgift til staten. Utgående avgift som måtte være fakturert særskilt ved avregning fra avtaker (samvirkeforetak) skal tas med til inntekt av fisket. Inngående avgift tas tilsvarende med til utgift for fisket i den utstrekning ytelsen vedrører næringsvirksomhet.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. juli 1992.)

Forskrift 23. februar 1970 nr. 1 (nr. 24) vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet m.v.

§ 19 første ledd

Den enkelte vares salgspris må være minst kr. 1.000 eksklusive avgiften ved salg til person bosatt i Danmark, Finland eller Sverige. Det samme gjelder ved salg til person som har opphold på Svalbard eller Jan Mayen. Som èn vare anses også en gruppe varer som normalt utgjør en vareenhet.

annet ledd

Ved salg til person bosatt i andre land er det tilstrekkelig at det enkelte fakturabeløp er minst kr 250 eksklusive avgiften.

(Beløpsgrensen i første ledd ble sist endret med virkning fra 17. april 1986 og beløpsgrensen i annet ledd ble sist endret med virkning fra 1. mai 1985.)

Forskrift 27. februar 1970 nr. 7 (r. 25) om frivillig registrering av vareagenter

§ 6 annet ledd

Frivillig registrert vareagent skal beregne merverdiavgift av omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester fra virksomheten, selv om denne omsetning ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28 i løpet av en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

Forskrift 3. april 1970 nr. 4 (nr. 28) om frivillig registrering av skipsmeglere

§ 3 annet ledd

Det skal også beregnes utgående avgift av omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester fra virksomheten selv om denne omsetning i løpet av en periode på 12 måneder ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

Forskrift 25. september 1970 nr. 9 (nr. 37) om frivillig registrering av avlslag i landbruket

§ 3 annet ledd

Det skal også beregnes utgående avgift av omsetning av dyr og andre varer fra virksomheten selv om denne omsetning ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28 i løpet av en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

Forskrift 5. oktober 1970 nr. 2 (nr. 38) om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk

§ 3

Registreringspliktige næringsdrivende i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk kan i sin årsoppgave ta med omsetning i annen næringsvirksomhet forutsatt at omsetning og avgiftspliktig uttak i denne virksomhet ikke overstiger kr. 30.000,-. Lov om merverdiavgift § 28 får tilsvarende anvendelse.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 1983.)

Forskrift 10. november 1970 nr. 9793 (nr. 40) om levering av årsoppgave i fiske

§ 2

Registreringspliktig næringsdrivende i fiske kan i sin årsoppgave ta med omsetning i annen næringsvirksomhet forutsatt at omsetning og avgiftspliktige uttak i denne virksomhet ikke overstiger kr. 30.000. Lov om merverdiavgift § 28 får tilsvarende anvendelse.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 1983.)

Forskrift 19. november 1970 nr. 2 (nr. 41) om frivillig registrering av skogsveiforeninger

§ 2 annet ledd

Frivillig registrering kan skje selv om omsetning og avgiftspliktige uttak ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28 i en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

§ 3annet ledd

Det skal også beregnes utgående avgift av omsetning av varer og avgiftspliktige tjenester fra virksomheten selv om denne omsetning ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28 i løpet av en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

Forskrift 3. mars 1971 nr. 1 (nr. 44) om frivillig registrering av regnskapsbyråer og revisjonsbyråer

§ 3 annet ledd

Det skal også beregnes utgående avgift av omsetning av varer og avgiftspliktige tjenester fra virksomheten selv om denne omsetning ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28 i løpet av en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

Forskrift 30. mars 1971 nr. 1 (nr. 45) om tilbakebetaling av merverdiavgift ved havari m.v. i fiske

§ 3 første ledd

Det er et vilkår for tilbakebetaling av avgift

a) at tapet av verdier (fiskebåt, fiskeredskap og varig driftsutstyr) ved forliset eller i det enkelte taps- eller skadetilfelle tilsammen utgjør minst kr. 10.000,- beregnet etter gjenanskaffelsesverdi eksklusive merverdiavgift, og

b) at overskytende inngående avgift ved avgiftsavregningen minst utgjør kr. 2.000,-.

(Beløpsgrensen er ikke endret siden ikrafttreden 1. januar 1971.)

Forskrift 11. juni 1971 nr. 1 om delegering til Skattedirektoratet om ettergivelse av skyldig avgiftsbeløp

I

Skattedirektoratet gis fullmakt til å treffe avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse av skyldig avgiftsbeløp med inntil kr. 50.000 inklusive renter og mulig tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 69, jfr. investeringsavgiftsloven § 7 og § 11, annet ledd, i det tidligere vedtak om alminnelig omsetningsavgift.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 11. august 1978.)

Forskrift 21. juni 1971 nr. 2 (nr. 47) om frivillig registrering av nyhetsbyråer/telegrambyråer

§ 3 annet ledd

Det skal også beregnes utgående avgift av omsetning av varer og avgiftspliktige tjenester fra virksomheten selv om denne omsetning ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28 i løpet av en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

Forskrift 14. september 1971 nr. 1 (nr. 48) om frivillig registrering av skipsrederier og flyselskaper

§ 4

Frivillig registrerte skipsrederier/flyselskaper skal beregne utgående avgift av omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester fra virksomheten selv om denne omsetning ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28 i løpet av en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

Forskrift 22. august 1973 nr. 3 (nr. 59) om frivillig registrering av bortforpaktere av landbrukseiendom

§ 2 annet ledd

Frivillig registrering kan skje selv om omsetning og avgiftspliktige uttak ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28 i en periode på 12 måneder.

§ 4

Frivillig registrert bortforpakter skal beregne utgående avgift av omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester fra virksomheten, selv om denne omsetning ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28 i løpet av en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

Forskrift 30. mai 1974 nr. 1 (nr. 61) om frivillig registrering av private planleggingskonsulenter

§ 5

Frivillig registrert planleggingskonsulent skal beregne merverdiavgift av omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester fra virksomheten, selv om denne omsetning ikke overstiger de beløpsgrenser for registrering som følger av merverdiavgiftsloven § 28 i løpet av en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 10. august 1995.)

Forskrift 23. desember 1974 nr. 9 (nr. 65) om betaling av avgift og beregning og betaling av renter og rentegodtgjørelse etter merverdiavgiftsloven

§ 1

Avgift som pliktes svart etter merverdiavgiftsloven forfaller til betaling ved utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløp under kr. 100,- i en termin innbetales ikke.

§ 2

Tilgodebeløp i henhold til merverdiavgiftsloven § 24 under kr. 50,- tilbakebetales ikke, og kan heller ikke avregnes i oppgaver for senere terminer.

§ 3

Renter som pliktes svart etter merverdiavgiftsloven § 36 første ledd og § 37 første, annet og fjerde ledd skal beregnes med 3 prosentenheter over den til enhver tid gjeldende rentesats fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i § 3 første ledd første punktum i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Renter som pliktes svart etter merverdiavgiftsloven § 36 beregnes fra forfallsdag til betaling skjer. Renter som pliktes svart etter merverdiavgiftsloven § 37 beregnes pr. måned eller del derav. Renter beregnes likevel ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr 500.

§ 5

Ved beregning av renter/rentegodtgjørelse avrundes avgiftsbeløpet/tilgodebeløpet nedover til nærmeste kr. 100,-. Ved delbetalinger som enkeltvis utgjør under kr. 100,-, foretas avrunding av hvert beløp nedover til nærmeste kronebeløp som er delelig med 10 før renteberegning skjer.

§ 6

Rentebeløp og rentegodtgjørelse avrundes nedover til nærmeste hele krone.

Rentebeløp under kr. 50,- oppkreves ikke. Rentegodtgjørelse under kr. 25,- utbetales ikke.

(Beløpsgrensene i §§ 1, 2, 3 og 6 er sist endret med virkning fra 1. juli 1978. Beløpsgrensen i § 5 er ikke endret siden ikrafttreden 1. januar 1975.)

Forskrift 12. desember 1975 nr. 2 (nr. 12) om beregning og oppkreving av merverdiavgift ved innførsel

§ 5 første ledd

Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift av:

1. Gavesendinger av verdi under kr. 500,-. Fritaket gjelder ikke alkoholholdig drikk eller tobakkvarer (herunder sigarettpapir).

2. Andre sendinger av verdi under kr 200,-. Fritaket gjelder ikke alkoholholdig drikk, tobakkvarer (herunder sigarettpapir) eller sendinger som utgjør ledd i et postordresalg.

15. Dyr som:

e. innføres i forbindelse med eierens flytting hit til landet, forutsatt at dyrets verdi ikke overstiger kr. 2.000,-.

(Beløpsgrensen i nr. 1 og 15 er ikke endret etter ikrafttreden 15. desember 1975. Beløpsgrensen i nr. 2 ble sist endret med virkning fra 1. mars 1999.)

§ 13

Toll- og avgiftsdirektoratet eller den det bemyndiger kan nekte å tilstå kreditt for merverdiavgift ved innførsel av sendinger når verdien av forsendelsen ikke overstiger kr. 5.000,- og forsendelsen for øvrig er fritatt for toll og andre avgifter enn merverdiavgift.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttreden 15. desember 1975.)

§ 15 annet ledd

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 5. juli 1978.)

Forskrift 4. august 1976 nr. 1 (nr. 70) om refusjon av investeringsavgift i forbindelse med norsk industriproduksjon under F-16 programmet

§ 3 annet ledd

Refusjonsordningen omfatter kun driftsmidler som enkeltvis utgjør minst kr. 4000 inklusiv investeringsavgift. Anskaffelse eller opparbeidelse av serier eller grupper av samme type driftsmidler under de enkelte kontrakter, kan ses under ett.

(Beløpsgrensen er ikke endret siden ikrafttreden 4. august 1976.)

Forskrift 30. september 1980 nr. 6 (nr. 83) om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt om bord på fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann

§ 1

På vilkår som fastsatt i denne forskrift kan tollkassereren etter søknad utbetale kr 31,- pr. person pr. døgn som kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt på den enkelte tur om bord på fartøyer under fiske og fangst i fjerne farvann. Gangtid til og fra slike havområder medregnes med til sammen tre døgn.

(Beløpsgrensen er sist endret med virkning fra 20. januar 1997.)

Forskrift 3. mai 1983 (nr. 80) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven

§ 2

Oppføringskostnadene for det areal som leies ut i vedkommende bygg til registrert virksomhet må være minst en million kroner. Dette areal må utgjøre minst en fjerdedel av bygget. Tilsvarende gjelder for anlegg.

(Beløpsgrensen er ikke endret siden ikrafttredelsen 1. juli 1983.)

Forskrift 25. juni 1996 nr. 611 (nr. 106) om refusjon av merverdiavgift til utenlandske næringsdrivende

§ 2 tredje ledd

Beløpet som søkes refundert skal være på minst kr 2000,-. Dersom perioden refusjonsbeløpet gjelder er på et helt kalenderår eller resten av et kalenderår, kan refusjon likevel gis for beløp ned til kr 200,-.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttreden 1. juli 1996.)

Forskrift 29. august 1996 nr. 840 (nr. 107) om frivillig registrering av oljemeglere

§ 4

Frivillig registrert oljemegler skal beregne merverdiavgift av omsetning av tjenester som omfattes av den frivillige registrering selv om denne omsetning ikke overstiger et beløp som nevnt i merverdiavgiftsloven § 28 første ledd i løpet av en periode på 12 måneder.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttredelsen 29. august 1996.)

Forskrift 21. desember 1998 om delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 38 annet ledd

II

Skattedirektoratet er gitt fullmakt til å videredelegere fullmakten etter I til fylkesskattekontorene i saker hvor beløpet som ytes ikke overstiger kr 200.000. Fylkesskattekontorene kan treffe avslag uavhengig av beløpsgrense.

(Beløpsgrensen er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. januar 2000.)

Forskrift 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger

§ 7-9 tredje ledd

Ved samlede kjøp hvor prisen på den enkelte vare ikke er kjent, skal det i registreringen minst angis hovedgrupper av varer som er innkjøpt, samt en nøyaktig angivelse av det antall gjenstander som er innkjøpt med antatt pris som overstiger kr 300. Alle gjenstandene skal merkes med det nummeret som er benyttet ved registreringen.

tiende ledd

Avgiftspliktige videreforhandlere må påse at det utferdiges salgsdokument også når gjenstanden erverves fra en ikke avgiftspliktig næringsdrivende eller fra en privatperson. Salgsdokumentet kan også utstedes av videreforhandleren. Salgsdokumentet skal inneholde gjenstandens nummer og skal signeres av den som avhender gjenstanden. Også samlede innkjøp med enhetspris på mindre enn kr 300 skal fremgå av salgsdokumentet.

(Beløpsgrensene er ikke endret etter ikrafttredelsen 1. juli 1999.)

Lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

§ 11 første ledd

Eigedomsskatten skal vera minst kr 2 og ikkje meir enn kr 7 for kvar kr 1.000 av takstverdet. For gardsbruk og skogbruk skal skatten ikkje vera meir enn kr 4 for kvart kr 1.000.

(I kraft 1. januar 1976. Beløpsgrensene er ikke endret)

§ 13 første ledd

Første året det vert utskrive eigedomsskatt i ein kommune eller ein lut av kommunen, må skatten ikkje vera større enn kr 2 av kvart kr 1.000 av takstverdet. Seinare kan skatten ikkje i noko år aukast med meir enn kr 2 for kvart kr 1.000. Skatten kan likevel aukast med kr 3 for kvart kr 1.000 for huslause grunneigedomar. Skatten kan aukast med kr 3 for kvart kr 1.000 for eigedomar som nemnde i § 12 bokstav a same år som kommunen innfører botnfrådrag i eigedomsskatten. For gardsbruk eller skogbruk som vert ilikna eigedomsskatt etter § 3, skal grensene etter første og andre punktum vera kr 1 for kvart kr 1.000 av takstverdet. Skattøyret kan ikkje aukast same år som botnfrådrag fell bort. Derimot kan eigedomsskatten setjast ned til dei nemnde minstegrensene frå eit år til det neste utan omsyn til kor høg skattesatsen er frå før.

(I kraft 1. januar 1976. Beløpsgrensene er ikke endret)

§ 14 fjerde ledd

Vert skatten for ein eigedom mindre enn kr. 50, skal det ikkje skrivast ut skatt.

(I kraft 1. januar 1976. Beløpsgrensen er ikke endret)

§ 30 annet ledd

For Det Kongelege Myntverket skal eigedomsskatten kvart år vera kr. 20.000.

(I kraft 1. januar 1976. Beløpsgrensen er ikke endret)

Forskrift 18.12 1987 nr. 977 om rentegodtgjersle når eigedomsskatt vert innbetalt for seint eller betalt attende

§ 3

Skyldnaden til å svara rente gjeld berre for eigedomsskatt som er på kr 200 eller meir. Renta skal utreknast etter at skatten er avrunda nedetter til næraste 100 kr. Samla rente på under kr 10 skal ikkje innkrevast eller betalast attende.

(I kraft 1. januar 1988. Beløpsgrensene er ikke endret)

Lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift

Forskrifter til lov om dokumentavgift

Forskrift 16. desember 1975 nr. 1 om dokumentavgift

§ 1-2 første ledd

For avgift som ikke er betalt i rett tid betales renter. Rentesatsen skal være 3 prosentenheter over den til enhver tid gjeldende rentesats fastsatt i forskrift med hjemmel i § 3 første ledd første punktum i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Rentene beregnes fra forfallsdag og inntil betaling skjer. Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

annet ledd

Når avgift helt eller delvis betales tilbake etter klagebehandling eller rettsavgjørelse, betales også erlagte renter tilbake. Dessuten godtgjøres renter av det tilbakebetalte beløp med 3/4 pst. pr. måned eller del av måned fra beløpet blir betalt. Rentegodtgjørelse under kr. 50 betales ikke ut.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra 1. februar 1988.)

§ 2-3 første ledd

Avgiftsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste kr. 1.000.

annet ledd

Avgiftsbeløp avrundes nedover til nærmeste kr. 10, dog skal det i alle tilfelle betales minst kr. 250.

(Beløpsgrensen i første ledd er uendret fra ikrafttredelsen 1. januar 1976, mens beløpsgrensen i annet ledd sist ble endret med virkning fra 1. februar 1988.)

Lov av 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

§ 8-3 Varsel om fravik fra selvangivelse

2. Varsel kan i alminnelighet unnlates når fraviket går ut på

a. å forhøye bruttoformue og bruttoinntekt og å sette ned eller stryke fradragsposter med i alt ikke over kr. 20.000 i formue eller kr. 1.000 i inntekt.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1984.)

§ 9-9 Summarisk endring

2. Summarisk endring etter nr. 1 kan gjøres bare for de siste to inntektsår forut for det inntektsår ligningen etter kapittel 8 gjelder. Slik endring i formue kan ikke omfatte tillegg eller fradrag som for noe år utgjør mer enn 50.000 kroner eller i inntekt tillegg eller fradrag som tilsammen utgjør mer enn 30.000 kroner.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1984.)

§ 10-1 Forsinkelsesavgift

2. Avgiften skal ikke settes lavere enn kr. 200 og skal når forsinkelsen ikke er over en måned, begrenses oppad til kr. 10.000.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1991.)

§ 10-3 Unntak fra tilleggsskatt

Tilleggsskatt fastsettes ikke

c. når tilleggsskatten i alt vil bli under kr. 400.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1991.)

Forskrifter til ligningsloven

Forskrift 30.12 1983 nr. 1969 om selvangivelsesfritak for pensjonister

§ 1

Når en pensjonist eller dennes ektefelle ikke har større formue enn kr. 50.000, bortfaller selvangivelsesplikten etter ligningsloven § 4-2 nr. 1 a, forutsatt at pensjonisten og ektefellen ikke har annen inntekt enn minstepensjon fra folketrygden med tillegg av:

a. Tilleggspensjon fra folketrygden, annen innenlandsk offentlig pensjon, trygd eller stønad og pensjon fra godkjent privat tjenestepensjonsordning, jf. skatteloven § 44 første ledd k.

b. Inntekt av egen prosentlignet bolig (herunder prosentlignet fritidsbolig).

c. Avkastning av sparekapital på innskuddskonti med inntil kr. 5.000 i klasse 1 og kr. 10.000 i klasse 2, forutsatt at banken, forsikringsselskapet m.v. har plikt til å levere ligningsoppgaver etter forskrift av 22. desember 1992 nr. 1190 om levering av ligningsoppgaver over innskudd og lån i banker, forsikringsselskaper m.v.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1993.)

§ 2

Ved avgjørelsen av om pensjonistens og ektefellens bruttoformue overstiger grensen på kr 50.000 ovenfor under § 1, medregnes ikke:

a. Privat innbo og løsøre, i den utstrekning verdien av dette - sammen med verdien av privatbil og lystfartøy - ikke overstiger kr 100.000.

b. Verdi av prosentlignet bolig (herunder prosentlignet fritidsbolig), boliginnskudd samt grunneiendom som ikke gir inntekt, forutsatt at pensjonisten eller ektefellen har vært lignet for vedkommende formuepost det foregående år.

(Beløpsgrensen på 50.000 trådte i kraft i 1993 og grensen på 100.000 i 1984.)

Forskrift 30.12.1983 nr. 1974 om begrensing av lønnsoppgaveplikt

§ 1

Når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1000 kreves dette ikke lønnsinnberettet. Overskrides beløpsgrensen, skal hele beløpet lønnsinnberettes. Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning etter første punktum eller om det ikke er utbetalt slik ytelse, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter være fritatt for lønnsinnberetning når beløpet ikke overstiger kr 1000.

Godtgjørelse etter valgloven av 1. mars 1985 nr. 3 § 18 til delegater på partienes nominasjonsmøter er ikke innberetningspliktig selv om godtgjørelsen overstiger grensen i første ledd.

Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 26 første ledd bokstavene i og k, er fritatt for plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlet lønnsutbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 2.000. Overskrides beløpsgrensen, skal hele beløpet lønnsinnberettes.

Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning etter tredje ledd eller lønn som overstiger kr 2.000, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter med inntil kr 10.000 ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt for lønnsinnberetning. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i vedkommende selskap m.v. til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer m.v. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av inntektsåret samlet overstiger kr 10.000, skal likevel hele utgiftsgodtgjørelsen lønnsinnberettes.

Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangementer dog ikke fri bil, kost og losji ved slike, fritt utstyr m.v., når slikt ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra lønnsinnberetning uten hensyn til om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning etter tredje ledd, lønn som overstiger kr 2.000 eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i foregående ledd.

(Beløpsgrensene i første ledd trådte i kraft i 1996. Grensene i tredje, fjerde og femte ledd trådte i kraft i 1992.)

§ 2

Kursteder for alkoholikere, institusjoner for psykisk helsevern, psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og andre lignende institusjoner, fritas for plikten til å sende inn lønnsoppgave for klienter når summen av utbetalinger til en klient i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr. 2.000 og utbetalingene utelukkende dreier seg om arbeidspenger som er betalt ut fra terapeutiske hensyn.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1984.)

Forskrift 05.03.1984 nr. 1255 om plikt til å gi ytterligere opplysninger og legitimasjoner for bestemte poster i vedlegg til selvangivelsen

§ 1

Skattepliktig som i det sist forløpne år har mottatt formue som arv eller gave som tilsammen utgjør en verdi av kr. 10.000 eller mer, plikter å gi nærmere opplysninger om dette på første side av selvangivelsen eller på eget ark som legges ved. Den skattepliktige skal oppgi navn, fødselsdato og adresse på giver eller arvelater, hva slags arv eller gave det er og verdien av arven eller gaven.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1984.)

§ 2

Skattepliktig som i det siste forløpne år har mottatt gevinst i Det norske Pengelotteri, Norsk Tipping A/S, Tallspillet Lotto, totalisatorspill som faller inn under lov av 1. juli 1927 nr. 3, utlodninger som omfattes av lov om lotterier m.v. av 24. februar 1995 nr. 11, Den norske stats premielån eller tiltak arrangert av massemedia og som er offentlig tilgjengelig, og verdien av gevinsten er kr 10000,- eller mer, plikter å legge ved selvangivelsen bevitnelse fra den som har utlevert gevinsten.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1984.)

Regnskapsforskrift 05.03.1984 nr. 1256 for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk

§ 4 Senere status tredje ledd

Nye dyr av samme slag som er nevnt i annet ledd og som er av eget oppal, skal i prinsippet verdsettes til tilvirkningsverdien som for andre varer. Skattedirektoratet fastsetter hvert år etter at Landbruksdepartementets uttalelse er innhentet, de enhetspriser som skal nyttes for nye dyr ved årets ligning.

fjerde ledd

Med utgangspunkt i enhetsprisene for nye voksne dyr, jf 3. ledd, fastsettes enhetspriser for nye dyr av eget oppal etter følgende forholdstall:

Kviger over 12 måneder (ikke kalvet)70 pst
Kviger under 12 måneder30 pst
Okser over 12 måneder70 pst
Okser under 12 måneder30 pst
Sauer under 12 måneder60 pst
Geiter under 9 måneder30 pst
Slaktegriser ca 5 måneder 100 pst
Slaktegriser ca 4 måneder80 pst
Slaktegriser ca 3 måneder60 pst
Smågriser ca 2 måneder40 pst
Smågriser under 2 måneder20 pst

femte ledd

Beregnet enhetspris, jf 3. og 4. ledd, som overstiger kr 1.000, avrundes til nærmeste kr 100. Enhetspriser på kr 500 - 1.000 avrundes til nærmeste kr 50. Lavere enhetspris avrundes til nærmeste kr 10. Ved beregning av ny enhetspris for dyr fra åpningsstatus, jf reglene i 2. ledd, foretas avrunding til nærmeste kr 10.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1992.)

Noteringsforskrift 05.03.1984 nr 1257 for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk

§ 4 Senere status fjerde ledd

Nye dyr av samme slag som er nevnt i annet ledd og som er av eget oppal, skal i prinsippet verdsettes til tilvirkningsverdien som for andre varer. Skattedirektoratet fastsetter hvert år etter at Landbruksdepartementets uttalelse er innhentet, de enhetspriser som skal nyttes for nye dyr ved årets ligning.

femte ledd

Med utgangspunkt i enhetsprisene for nye voksne dyr, jf 3. ledd, fastsettes enhetspriser for nye dyr av eget oppal etter følgende forholdstall:

Kviger over 12 måneder (ikke kalvet)70 pst
Kviger under 12 måneder30 pst
Okser over 12 måneder70 pst
Okser under 12 måneder30 pst
Sauer under 12 måneder60 pst
Geiter under 9 måneder30 pst
Slaktegriser ca 5 måneder 100 pst
Slaktegriser ca 4 måneder80 pst
Slaktegriser ca 3 måneder60 pst
Smågriser ca 2 måneder40 pst
Smågriser under 2 måneder20 pst

sjette ledd

Beregnet enhetspris, jf 4. og 5. ledd, som overstiger kr 1.000, avrundes til nærmeste kr 100. Enhetspriser på kr 500 - 1.000 avrundes til nærmeste kr 50. Lavere enhetspris avrundes til nærmeste kr 10. Ved beregning av ny enhetspris for dyr fra åpningsstatus, jf reglene i 3. ledd, foretas avrunding til nærmeste kr 10.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1992.)

Forskrift 03.12.1985 nr. 2072 om begrensing av plikten til å gi oppgave om leieforhold m.v. etter ligningsloven

§ 3

1. Oppgave som nevnt i ligningsloven § 6-8 nr. 2 skal ukrevet leveres av den som mot godtgjøring har formidlet leie av boligeiendom, herunder fritidseiendom, utleiehytte o.l. Det samme gjelder slik formidling av annen fast eiendom når denne ikke skal benyttes i næring eller forretningsvirksomhet av leietakeren.

2. Oppgave etter nr. 1 pliktes likevel ikke gitt:

c. når formidlingen vedrører leie med et samlet årlig beløp til den enkelte utleier på opptil kr. 10.000.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1992.)

Forskrift 22.01.1991 nr. 57 om gebyr ved for sent eller ikke leverte ligningsoppgaver

§ 2 Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver.

Hvis den som skal levere oppgaver etter ligningsloven §§ 6-16 c og 6-13 nr. 3 ikke leverer slike oppgaver innen 31. januar, kan han ilegges et gebyr på kr. 10,- pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Opplysninger om en skattyter regnes som en oppgave.

Hvis den som skal levere utenlandsoppgave etter ligningsloven § 4-4 nr. 3 ikke leverer slik oppgave innen utgangen av august i året etter inntektsåret, kan han ilegges et gebyr på kr 50,- pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Gebyret skal ikke settes lavere enn kr 300,- og ikke høyere enn kr. 20.000,- pr. skattyter. Når forsinkelsen er en måned eller mindre, begrenses gebyret oppad til kr 10.000,- pr. skattyter. Når et norsk deltakerlignet selskap leverer fellesoppgave, jf. forskrift av 15. mai 1991 nr. 338 om utenlandsoppgave § 2 bokstav d, regnes opplysninger om hver oppgavepliktig deltaker som en oppgave.

(Beløpsgrensen i første ledd trådte i kraft i 1991 og grensene i andre ledd i 1993.)

Forskrift 30.10.1992 nr. 773 om levering av ligningsoppgaver fra boligselskap

§ 4 Endringsmeldinger

Er de innberettede størrelser feilaktige, foretas ny innberetning og omberegning kun for andelshavere hvor endring medfører at en eller flere av de innberettede poster som nevnt i § 3 nr. 6 og 7 blir endret med minst kr 400 pr post, eller en eller flere av de innberettede poster som nevnt i § 3 nr. 5, 8, 9 eller 10 blir endret med minst kr 1.000 pr post.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1992.)

Forskrift 28.05.1993 nr. 425 om forenklet selvangivelse

§ 2 Materielle vilkår siste ledd

Skattyter kan likevel ha formue i kontantbeholdning som er mindre enn 3.000 kroner og i innbo/løsøre til maksimal verdi 100.000 kroner.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1993.)

Forskrift 14.07.1994 nr. 725 om gebyr ved for sent levert, mangelfull eller uriktig oppgave etter ligningsloven § 6-10 nr. 1 og 2, jf. nr. 4

§ 2 Gebyr annet ledd

Gebyret settes til kr 150 pr dag for manglende opplysninger om oppdragstaker, begrenset til kr 75.000 for hver slik forsømmelse, og til kr 30 pr dag for manglende opplysninger om arbeidstaker, begrenset til kr 15.000 for hver slik forsømmelse.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1994.)

Forskrift 29.08.1994 nr. 858 om plikt til å gi oppgaver over utbetalinger på skadeforsikringer

§ 1 Utbetalinger på skadeforsikring mv

Forsikringsselskaper skal ukrevet levere oppgaver over utbetalinger siste år. Det skal gis oppgave over følgende utbetalinger:

a. Alle utbetalinger ved personskade som skal dekke ervervstap frem til oppgj��rstidspunktet og for et tidsfestet fremtidig tidsrom. Alle periodiske utbetalinger ved personskade, med unntak av dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil kr 20 pr dag, jf. skatteloven § 42 tredje ledd bokstav b

c. Retur av forsikringspremie (ristornering), som i året overstiger kr 25.000 pr forsikringstaker.

d. Alle andre utbetalinger i året som overstiger kr 100.000 på en enkelt forsikring. Ved avgjørelsen av om en utbetaling overstiger kr 100.000 i året skal det legges til grunn den samlede utbetaling, eksklusiv eventuell rentegodtgjørelse, til samme mottaker vedrørende samme skadetilfelle. Ansvarlige selskaper og sameiere regnes som en mottaker.

(Beløpsgrensene i bokstav a) og c) trådte i kraft i 1995. Grensen i bokstav d) trådte i kraft i 1994.)

Forskrift 13.07.1995 nr. 685 om levering av ligningsoppgaver fra boligsameier

§ 5 Endringsmeldinger

Oppdages det i ettertid at innberettede opplysninger ikke er korrekte, skal det sendes endringsmeldinger for de sameiere dette gjelder. Det skal ikke foretas ny innberetning og omberegning dersom poster som nevnt i § 3 nr 6 og 7 er endret med mindre enn kr 400 pr post, eller poster som nevnt i § 3 nr 8 og 9 er endret med mindre enn kr 1.000 pr post.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1995.)

Forskrift om takseringsregler til bruk ved ligningen for inntektsåret 1999

Fastsatt av Skattedirektoratet 9. desember 1999 med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 7-1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982.

Merknad: Denne forskriften fastsettes av Skattedirektoratet hvert år. I den forbindelse gjennomgås samtlige beløpsgrenser. Departementet har derfor ikke undersøkt når hvert enkelt beløp ble endret sist.

0.0 Innledning

Takseringsregler til bruk ved ligningen for inntektsåret 1999 er den 9. desember 1999 fastsatt av Skattedirektoratet (jf. ligningsloven § 7-1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982), og sendes ut med denne meldingen.

1.0 Formue

1.1 Bolig- og fritidseiendommer

Det skal ikke skje noen generell oppskrivning av verdien på bolig- og fritidseiendommer fra 1998 til 1999.

Dersom en bolig- eller fritidseiendom er steget i verdi fra 1. januar 1999 pga. påkostninger mv., kan ligningsverdien heves. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger.

Ligningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.

1.2 Skogbrukseiendommer

Ved ligningen for inntektsåret 1999 skal skogverdiene normalt beholdes uendret på samme nivå som for 1998.

1.3 Andre faste eiendommer

Som «andre faste eiendommer» regnes forretningseiendommer, jordbrukseiendommer, hotell-, losji- og bevertningsbygg, industri-, kontor- og lagerbygg, tomtearealer o.l.

For slike eiendommer skal det ikke foretas noen generell økning av ligningsverdiene pr. 1. januar 2000. Enkeltstående eiendommer som har vesentlig lavere ligningsverdi enn sammenlignbare eiendommer, kan likevel økes. Dersom en eiendom er steget i verdi fra 1. januar 1999 pga. vesentlige påkostninger mv-, kan ligningsverdien alltid økes. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er kommet til ligningsmyndighetenes kunnskap senere.

Ligningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.

1.4 Driftsløsøre

Formuesverdien for driftsløsøre settes til den ligningsmessige nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Dersom saldoen er negativ, settes formuesverdien til kr 0. Avvik fra positiv saldoverdi bør gjøres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Fast teknisk utstyr skal formueslignes sammen med driftsbygningene selv om utstyret etter avskrivningsreglene inngår på saldogruppen «driftsløsøre».

1.5 Formuessatser for buskap

Formuesverdien av buskap følger reglene for egentilvirkede varer og fastsettes til tilvirkningsverdien.

1.5.1 Hester

Arbeidshester

Arbeidshester av eget oppal og innkjøpte hester på gårdsbruk ansettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal.

Satser for eget oppal:

FjordingDølahest
Hester inntil 1 årkr 1.000kr 1.400
Hester inntil 2 årkr 2.500kr 3.500
Hester inntil 3 årkr 4.000kr 5.600
Hester over 3 årkr 5.000kr 7.000

Travhester

Travhester føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 10.000. Denne verdi må økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 1999, vil måtte verdsettes til minst kr 24.000. For svært gode hester settes formuesverdien til 15 prosent av forsikringssummen. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.

1.5.2 Storfe

Ordinære Jersey-rasenSatser for voksne dyrI pst. av satser
Kyr tilført i året (har kalvet)kr 4.200kr 3.200
Kviger over 12 måneder (ikke kalvet)kr 2.900kr 2.20070
Kviger under 12 månederkr 1.300kr 1.00030
Okser over 12 månederkr 2.900kr 2.20070
Okser under 12 månederkr 1.300kr 1.00030

1.5.3 Griser

I pst. av voksne dyr
Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder)kr 1.500
Slakteferdige griserkr 1.000100
Slaktegriser ca 4 månederkr 80080
Slaktegriser ca 3 månederkr 60060
Smågriser ca 2 månederkr 40040
Smågriser under 2 månederkr 20020

1.5.4 Småfe

I pst. av voksne dyr
Sauer tilført i året (over 12 måneder)kr 350
Sauer under 12 månederkr 21060
Geiter tilført i året (over 9 måneder)kr 180
Geiter under 9 månederkr 5030

1.5.5 Fjørfe (tradisjonelt)

Verpehønerpr. stk. kr 4
Kyllingerpr. stk. kr 4
Gjess, kalkunerpr. stk. kr. 80
Enderpr. stk. kr. 50

1.5.5.1 Struts

Følgende verdier legges til grunn for dyr av eget oppal:

Kyllinger, nyklektekr 1.500
Kyllinger, 10 dager t.o.m. 9 mnd.kr 3.100
Ungdyr, 10 mnd. - 23 mnd.kr 5.500
Voksne, 24 mnd. og eldrekr 10.000

1.5.6 Pelsdyr

Det er fastsatt følgende normalsatser for verdsetting av usolgte markedsførte skinn (skatteloven § 47 tredje ledd) ved formues- og inntektsligningen for inntektsåret 1999:

Sølvrevkr 220
Blårev og annen revkr 190
Minkkr 90
Ilderkr 50

Satsene ovenfor som skal gi uttrykk for tilvirkningsverdien, skal også nyttes ved formuesansettelsen av livdyr og skinn på lager hjemme. For aksjeselskaper skal satsene også nyttes ved inntektsligningen.

1.5.7 Andre dyr

Bifolk uten kubekr 220
Kaninerkr 30
Rein over 1 årkr 400
Rein under 1 år (fjorårskalver)kr 200

1.5.8 Oppdrettsfisk, skjell mv.

Regelen for verdsettelse av varelager legges i utgangspunktet til grunn ved formuesansettelsen av levende oppdrettsfisk. På grunn av den risiko for sykdom, skade etc. som fiskebestanden normalt er utsatt for, settes verdien derfor til 65 pst. av tilvirkningsverdien. Med tilvirkningsverdien forstår en her innkjøp av smolt/settefisk, utgifter til fôr og til leid arbeid i forbindelse med fôringen.

Beholdning av blåskjell o.l. stående i sjøen verdsettes ikke.

1.6 Varelager i jordbruk og skogbruk

Det er bare avling for salg, prisfastsatt til tilvirkningsverdien, og innkjøpt varelager som skal tas med ved formuesansettelsen.

Med virkning for inntektsansettelsen gjelder følgende regel:

Egenprodusert varelager skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Med tilvirkningsverdien menes de direkte produksjonskostnadene. De indirekte produksjonskostnadene som avskrivninger, vedlikeholdsutgifter, forsikringer o.l. skal ikke være med. Av praktiske grunner fastsettes enhetsprisene på varelager i jordbruket av Skattedirektoratet.

1.6.1 Korn

Følgende priser legges til grunn:

Basispriser 1999/2000Tilvirkningsverdi
Mathvetekr 2,31 pr. kgkr 1,04
Fôrhvetekr 1,98 pr. kgkr 1,04
Matrugkr 2,15 pr. kgkr 0,96
Fôrrugkr 1,93 pr. kgkr 0,96
Rughvetekr 1,92 pr. kgkr 0,96
Byggkr 1,92 pr. kgkr 0,88
Havrekr 1,73 pr. kgkr 0,76
Oljefrøkr 4,44 pr. kgkr 2,02
Erter-kr 1,21

1.6.2 Poteter

Følgende priser legges til grunn:

Oppnådd prisTilvirkningsverdi
Matpoteterkr 2,00 pr. kgkr 0,80
Fabrikkpoteterkr 1,25 pr. kgkr 0,50

1.6.3 Innkjøpt varelager

Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien.

1.6.4 Annet varelager for salg

Salgsprodukter verdsettes normalt til ca 40 pst. av netto salgsverdi. For planter på friland i planteskoler nyttes 20 pst. av netto salgsverdi ved engrossalg som tilvirkningsverdi.

1.6.5 Avlingslager beregnet på oppfôring av egen buskap

Etter opplysninger fra Landbrukets Priscentral verdsettes nedenstående fôrmidler slik:

Salgsverdi pr. kgTilvirkningsverdi
Høykr 1,50kr 0,60
Halm, ubehandletkr 0,60kr 0,25
Halm, ammoniakkbehandletkr 0,90kr 0,45
Kålrotkr 0,24kr 0,10
Grassilokr 0,40kr 0,15
Byggrøpp-kr 1,00
Havregrøpp-kr 1,00

Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til en pris lik kr 1 pr. fôrenhet.

1.6.6 Lager av skogsvirke

Lager av tømmer, ved mv. skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Dette tilsvarer stort sett utgiftsførte beløp til hogging, kjøring mv. av det tømmeret, veden mv. som ved årsskiftet ennå ikke er levert. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med.

1.7 Annen formue

1.7.1 Privatbiler, private motorsykler og private snøscootere

Privatbiler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i kjøretøyets listepris ved registrering som ny:

Registrerings- år som ny 199975 pst.
199865 pst.
199755 pst.
199645 pst.
199540 pst.
199430 pst.
199320 pst.
1984 - 199215 pst.
1970 - 1983kr 1.000

Årsmodell 1969 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi.

Dersom kjøretøyet av spesielle grunner har gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn skalaen ovenfor.

1.7.2 Campingvogner

Campingvogner skal tas med i selvangivelsen som egen formuespost. Ved verdsettelsen nyttes samme skala som for privatbiler/motorsykler/snøscootere. Beregningsgrunnlaget er campingvognens listepris som ny.

1.7.3 Fritidsbåter

Fritidsbåter verdsettes til antatt salgsverdi. Er antatt salgsverdi (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) kr 50.000 eller høyere, anses båten som eget formuesobjekt og inngår ikke i fribeløpet for innbo og annet løsøre, jf. post 1.7.4. I disse tilfellene settes salgsverdi til 75 pst. av forsikringssummen.

For fritidsbåter med antatt salgsverdi lavere enn kr 50.000, vil verdien inngå i fribeløpet for innbo og løsøre, jf. post 1.7.4.

1.7.4 Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt

Verdien av innbo mv. settes i følgende forhold til forsikringssummen:

Av de første kr 1.000.000 settes ligningsverdien til 10 pst. = kr 100.000.

Av de neste kr 400.000 settes ligningsverdien til 20 pst. = kr 80.000.

Av det overskytende regnes 40 pst.

Av sum verdi beregnet på denne måten, skal inntil kr 100.000 trekkes fra som fribeløp.

Innbo og løsøre, f.eks fritidsbåt o.l., omfattes av ovennevnte takseringsregel selv om det leies ut i perioder når eieren også bruker det privat og utleieinntekten er under kr 10.000 pr. år.

1.8 Verdsettelse av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.

1.8.1 Nybygde skip

Verdsettelsesreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv.

Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 pst. av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende formuesverdi årlig reduseres med 15 pst. Avrundet uten desimaler vil formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny:

Leveringsår
År 185 pst. av kostpris
År 272 pst. av kostpris
År 361 pst. av kostpris
År 452 pst. av kostpris
År 544 pst. av kostpris
År 637 pst. av kostpris
År 731 pst. av kostpris
År 826 pst. av kostpris
År 922 pst. av kostpris
År 1019 pst. av kostpris
År 1116 pst. av kostpris
År 1214 pst. av kostpris
År 1312 pst. av kostpris
År 1410 pst. av kostpris
År 1510 pst. av kostpris

Skip levert i 1984 eller tidligere verdsettes til 10 pst. av kostpris.

Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdi, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 36 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.

1.8.2 Påkostninger

Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger over 20 pst. av skipets kostpris som nytt anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 pst. i år 1 med en årlig reduksjon i 15 år av gjenværende verdi med 15 pst. Påkostningen skal ikke verdsettes lavere enn 10 pst. av kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. post 1.8.1.

Formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging.

Påkostninger på under 20 pst. av skipets kostpris, vil ikke bli gjenstand for særskilt verdsettelse. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på formuesfastsettelsen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20 pst.-grensen.

1.8.3 Brukte skip

Kostpris som ny (nedskrevet - jf. post 1.8.1) skal legges til grunn selv om skipet skifter eier. Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 pst. av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 pst. årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir så stående videre som formuesverdi.

1.8.4 Kontrakter

Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 pst. av kontraktsprisen.

1.9 Samordning mellom kapitalavkastningsgrunnlaget ved beregning av personinntekt og de ligningsmessige formuesverdier

I foretak hvor det fastsettes personinntekt etter skattelovens fjerde kapittel, skal det skje en samordning av verdiene på eiendelene ved formuesligningen og en eiendels utgående verdi ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget når verdsettelsen er skjedd etter en av nedenstående alternative verdsettelsesmåter:

a. eiendelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i lov av 17. juli 1998 nr. 56 (regnskapsloven).

b. en fastsatt andel av eiendelens forsikringsverdi pr. 31. desember 1990.

c. eiendelens omsetningsverdi fastsatt ved særskilt taksering (eventuelt avtale).

Dersom verdien som lagt til grunn ved beregningen av kapitalavkastningsgrunnlaget etter ett av disse alternativer overstiger den formuesverdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn pr. 1. januar 2000, legges denne høyere verdi også til grunn ved formuesligningen så sant skattyter ikke kan påvise en lavere faktisk verdi. Verdien ved formuesligningen settes ikke høyere enn høyeste lovlige verdi etter skatteloven § 37.

Spesielt for selskaper

Det gjelder særskilte regler for samordning av kapitalavkastningsgrunnlaget og ligningsmessig formuesverdi ved beregning av formuesverdier av ikke-børsnoterte aksjer. Etter forskrift av 3. februar 1992 nr. 73 om beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer § 3 nr. 4, skal kapitalavkastningsgrunnlaget og ligningsmessig formuesverdi samordnes uansett hvilken verdsettelsesmetode som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Ved beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer skal verdiene derfor samordnes også når skattemessige verdier er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Verdien ved formuesligningen settes likevel ikke høyere enn omsetningsverdi.

2.0 Inntektsposter

2.1 Priser for jordbruksprodukter brukt i husholdningen og som føderådsytelse

2.1.1 Planteprodukter

2.1.1.1 PoteterPr. kg kr 2,00
2.1.1.2 HodekålPr. kg kr 1,50
2.1.1.3 GulrøtterPr. kg kr 2,70

2.1.2 Melk

2.1.2.1Helmelk pr. liter kr 3,08

2.1.3 Kjøtt

2.1.3.1 Storfe

Pris pr. kg skrottvekt
1. Oksekr 32
2. Kvigekr 30
3. Kukr 27
2.1.3.2 Kalv
1. Mellomkalvkr 33
2. Spedkalvkr 23
2.1.3.3 Sau
1. Lamkr 35
2. Saukr 23
2.1.3.4 Geit
1. Kjekr 24
2. Geitkr 19
2.1.3.5 Svin
1. Griskr 19
2. Purkerkr 19
2.1.3.6 ReinKr 40
2.1.3.7 Fjørfe
Høner, pris pr. stk.Kr 4
(1995)

2.1.4 Andre produkter

2.1.4.1 Ull, pr. kgkr 40
2.1.4.2 Honning, pr. kgkr 40
2.1.4.3 Egg, pr. kgkr 11

2.2 Verdsetting av naturalier

2.2.1 Uttak av jordbruksprodukter

Skattedirektoratet fastsetter følgende normer:

2.2.1.1 Melk pr. husstandsmedlem pr. år kr 500.

2.2.1.2 For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve.

2.2.1.3 Melk pr. husstandsmedlem pr. kostdag, ca 0,5 liter, tilsvarer kr 1,54.

2.2.1.4 Basis 160 l melk á kr 3,08.

2.2.1.5 Poteter pr. husstandsmedlem pr. år kr 140.

2.2.1.6 For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve.

2.2.1.7 Basis 70 kg poteter pr. år á kr 2.

2.2.2 Fisk til eget bruk

Ikke regnskapspliktige lottakeres uttak av fisk til eget bruk settes til kr 600 pr. husstandsmedlem. For barn under 10 år reduseres satsen til det halve. (1997)

2.2.3 Verdi av eget husvær

2.2.3.1 Prosentlignede boliger og fritidseiendommer

Ligningsverdien for boliger (herunder boligselskaper) og fritidseiendommer skal normalt ikke økes fra 1998 til 1999, se post 1.1. For inntektsåret 1999 er bunnfradraget for boligeiendommer kr 51.250 og kr 0 for fritidseiendommer. Dersom ligningsverdien av boligen eller fritidseiendommen overstiger kr 451.000, skal det beregnes prosentinntekt med 5 pst. av den delen av ligningsverdien som overstiger kr 451.000. For ligningsverdier under kr 451.000 er prosentinntekten 2,5 pst. etter at bunnfradraget for boliger er trukket fra.

2.2.3.2 I jordbruk

Bruttoverdien av husvær på gårdsbruk (herunder føderåd) skal normalt ikke økes fra 1998 til 1999. Hvis det er noe reealt leiemarked i distriktet, må utleieverdien fastsettes ved skjønn. Imidlertid har Finansdepartementet i brev av 17. desember 1997 gitt instruks om at det ikke skal foretas særskilte økninger i antatt leieverdi for våningshus på gårdsbruk fra og med inntektsåret 1997 med mindre det skjer som ledd i en oppjustering av takstgrunnlaget for fast eiendom generelt.

Dersom husvær på gårdsbruk er påkostet i løpet av inntektsåret 1999, kan bruttoverdien likevel økes såfremt dette er nødvendig for å komme opp på et passende nivå. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er kommet til ligningsmyndighetenes kunnskap senere.

2.2.3.3 Bruttolignede boliger utenom jordbruk

Verdien av egen bruk av bolig som ikke prosentlignes, skal som hovedregel settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i distriktet. Det som er sagt om våningshus under post 2.3.3.2 gjelder tilsvarende.

Garasje som ligger på samme tomt som direktelignet bolig, lignes også direkte. Fordelen settes til kr 140 pr. mnd. (kr 1.680 pr. år) pr. garasjeplass.

2.2.4 Verdi av eget brensel

Skattedirektoratet fastsetter ikke normer sentralt for verdi av eget brensel i 1999, da det må foretas en totalvurdering i hvert enkelt tilfelle der strømforbruk til privat bruk og eventuelt bruk av annet brensel må trekkes inn.

2.2.5 Fordel ved egen utnytting av jakt på elg, reinsdyr og hjort

Ved nettoligning av jaktrett settes nettofordelen pr. fellingstillatelse for inntektsåret 1999 til kr 3.500 for elgku, kr 4.500 for elgokse og for elgkalv kr 1.700. Fellingstillatelse for reinsdyr og hjort vurderes etter samme retningslinjer som for elg. Fordelen settes for voksne dyr til kr 1.000 for reinsdyr og kr 1.700 for hjort. Det gis ingen fradrag for utgifter knyttet til jakten.

Ved bruttoligning av jakt skal inntekten fastsettes på grunnlag av regnskap. Utgifter til gevær, ammunisjon mv. samt ettersøkelseshund kan dog bare føres til fradrag med inntil kr 2.000 for hver skogeier.

2.2.6 Uttak av fôr mv. til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av fôr, husrom mv. til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 10.000 for voksne trav- og galopphester. (1995) For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 7.000 og for ponnyer til kr 4.400. Satsen reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

Ved fastsettelsen av satsen er det regnet med et fôrkrav på 2.500 f.e. (fôrenheter) årlig for hester i relativ hard trening. Eventuelt innkjøpt fôr hvor utgiftene ikke er blitt belastet jordbruksnæringen, må komme til fradrag ved beregningen av uttaksverdien.

2.3 Overskudd på særskilte godtgjørelser, tilleggsytelser mv. til lønnstakere

De fleste naturalytelser, samt overskudd på utgiftsgodtgjørelser, er skattepliktig inntekt for lønnstakere.

2.3.1 Overskudd på godtgjørelse til kost og losji

2.3.1.1 Kostbesparelse

For ukependlere regnes skattepliktig kostbesparelse. Der satsene under post 2.4.1.2 anvendes, er det tatt hensyn til kostbesparelsen i satsen. Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining, settes kostbesparelsen til kr 65 pr. døgn. Dette tilsvarer den sats som er fastsatt for 1999 for fri kost i medhold av skattebetalingsloven § 6 nr. 2.

2.3.1.2 Reiser/opphold utenfor hjemmet med overnatting - innenlands

Når godtgjørelse for kost på innenlandsreiser med overnatting er utbetalt med inntil:

kr 440 pr. døgn for skattytere som har bodd på hotell mv., og skattyter selv betaler frokosten,

kr 240 pr. døgn for skattytere som har bodd på pensjonat mv. hvor de ikke kan stelle noe mat selv, heller ikke frokost og aftens, eller

kr 158 pr. døgn for andre skattytere enn nevnt ovenfor

kan det normalt med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er at skattyteren må dekke de reelle utgifter til kost selv, uten subsidiering mv. fra arbeidsgiver eller annen oppdragsgiver. Subsidiering omfatter ikke kontantgodtgjørelse (diettgodtgjørelse) utbetalt direkte til skattyter. Småutgifter er inkludert i alle satsene ovenfor.

Godtgjørelse etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat. Ved manglende legitimasjon benyttes laveste sats.

Den fremlagte legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift av 9. desember 1992 nr. 1042 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merutgifter til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet (Sk nr. 10/1993 - Utv. 1993 s. 959).

Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og hensiktsmessig - bl.a. sett i relasjon til krav til hygiene mv. - å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, kan pensjonatsatsen benyttes.

Er godtgjørelsen utbetalt med høyere satser enn ovenfor, vil merutbetalingen være skattepliktig med mindre full utgiftsdokumentasjon fremlegges.

Dersom arbeidstaker har fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av «bruspenger», anses inntil kr 38 pr. døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Når utgiftene til losji på yrkesreiser eller ved arbeidsopphold utenfor hjemmet refunderes etter regning, skal det ikke gjøres tillegg i inntekten for losji. På de fleste hoteller inngår frokost i romprisen. Refunderte utgifter til losji på hotell vil i slike tilfeller omfatte frokost. Det må tas hensyn til dette ved fradraget for kostutgifter. Frokosten settes i slike tilfeller til kr 60 pr. dag.

Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ, anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. Satsen for nattillegg reduseres fra og med 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.

2.3.1.3 Reiser/opphold utenfor hjemmet med overnatting - utenlands

Utbetalt diettgodtgjørelse for utenlandsreiser kan godkjennes som medgått inntil satsene etter statens utenlandsregulativ for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning legitimerer at han har bodd på hotell.

Kan skattyteren ikke legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat, legges laveste sats under post 2.4.1.2 til grunn.

Dersom arbeidstaker har fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av «bruspenger», anses inntil kr 55 pr. døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ, anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. Satsene reduseres med 25 pst. f.o.m. 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.

Satser for nattillegg og kostgodtgjørelse

NatttilleggKostgodtgjørelse
Afrika:
Algerie930490
Angola1.000960
Benin800330
Botswana550330
Egypt1.020650
Elfenbenskysten870520
Etiopia880400
Ghana1.000310
Guinea700450
Kamerun900320
Kenya1.000450
Lesotho550250
Liberia610540
Libya8201.170
Madagaskar730200
Malawi850300
Mali450270
Marokko960520
Mauritius1.300390
Mocambique800340
Namibia630350
Nigeria1.000400
Senegal620320
Seychellene1.190310
Sudan900260
Swaziland710300
Sør-Afrika1.020370
Tanzania900340
Togo670500
Tunisia860430
Uganda830280
Zambia810340
Zimbabwe1.010300
Øvrige områder790480
Amerika:
Antigua1.140490
Argentina1.200900
Bahamas1.230450
Barbados9701.000
Bermuda (Br)1.200500
Bolivia700240
Brasil1.360600
- Sao Paulo1.5501.050
Canada950530
Chile1.100510
Colombia1.100900
Costa Rica1.010610
Cuba680450
Dominica850510
Den dominikanske republikk930420
Ecuador1.090400
Guatemala950370
Guyana1.050560
Haiti710470
Jamaica920350
Mexico1.250500
Nederlandske antiller1.150830
Nicaragua1.000420
Panama950450
Paraguay880320
Peru1.050530
Puerto Rico1.150670
St. Kitts-Nevis900580
Surinam1.130370
Trinidad og Tobago1.120470
Uruguay800400
USA1.320700
- New York by1.890900
- Washington D.C.1.800900
Venezuela1.400660
Øvrige områder820480
Asia:
Aserbajdsjan1.300650
Bahrain1.400550
Bangladesh1.050410
Bhutanøvrigeøvrige
Brunei940430
Burma (Myanmar)1.050510
Filippinene1.650800
Forente Arabiske Emirater1.280680
India1.480350
Indonesia1.250550
Irak850700
Iran890800
Israel1.480840
Japan1.5001.200
- Tokyo1.9501.430
- Osaka1.8501.370
Jordan1.230420
Kambodia1.000400
Kina1.300700
- Hong Kong1.620990
Kuwait1.100600
Kypros980420
Laos650320
Libanon1.250800
Macau (P)1.060600
Malaysia850470
Maldivene760300
Nepal1.000340
Oman980500
Pakistan1.140330
Qatar1.350630
Saudi-Arabia910660
Singapore1.130650
Sri Lanka790300
Syria1.190490
Sør-Korea1.350800
Taiwan1.200580
Thailand1.120480
Tyrkia1.470570
Vietnam1.300410
Yemen1.300460
Øvrige områder780480
Australia/Oceania:
Australia1.200660
Fiji960400
New Zealand1.100580
Papua-New Guinea1.000280
Øvrige områder790480
Europa:
Albania1.050460
Belgia1.060720
- Brussel1.200810
Bosnia-Hercegovina900460
Bulgaria1.440350
Danmark1.080630
Estland830380
Finland1.180630
Frankrike930610
- Paris1.100720
Hellas1.220490
Hviterussland540700
Irland1.220650
Island1.340810
Italia1.230740
- Roma1.300850
- Milano1.250830
Jugoslavia940540
Kroatia1.240890
Latvia1.050650
Liechtenstein1.120800
Litauen760460
Luxembourg1.150830
Makedonia740280
Malta880530
Moldova800300
Monaco950580
Nederland1.070590
- Amsterdam1.150680
- den Haag1.040670
Polen1.300680
Portugal1.030670
Romania1.090430
Russland650380
- Moskva*950
- St. Petersburg*690
Slovakia850360
Slovenia730450
Spania750580
- Madrid1.120750
- Barcelona950720
Storbritannia1.310690
- London1.5501.020
Sveits1.100690
- Geneve1.230730
- Zürich1.200750
Sverige1.270550
Tsjekkiske republikk1.150480
Tyskland1.100650
- Berlin1.220680
- Düsseldorf1.220730
Ukraina1.080620
Ungarn1.100530
Østerrike1.000760

* Overnatting etter regning.

For følgende områder/land i Europa fastsettes administrativt disse satser:

Andorra: som for Spania

Færøyene: som for Danmark

Gibraltar: som for Storbritannia

Grønland: som for Danmark

Guernsey (inkludert Alderney og Sark): som for Storbritannia

Jersey: som for Storbritannia

Kanariøyene: som for Spania

Madeira: som for Portugal

Man: som for Storbritannia

Nord-Irland: som for Storbritannia

San Marino: som for Italia

Vatikanstaten: som for Roma

Åland: som for Finland

2.3.1.4 Reiser uten overnatting

Når det ytes kostgodtgjørelse etter statens satser eller lavere satser på tjenestereiser som ikke medfører overnatting, anses 50 pst. av det beløp som overstiger kr 4.500 å være overskudd som tas med til inntekt. Hvis skattyter kan dokumentere at overskuddet har vært mindre, godkjennes som medgått det høyere dokumenterte utgiftsbeløp.

Er godtgjørelsen utbetalt etter høyere satser enn etter statens reiseregulativ, vil merutbetalingen øke det skattepliktige overskudd med mindre full utgiftsdokumentasjon fremlegges. Ovennevnte overskuddsberegning vil også måtte fravikes i andre tilfelle hvor det er på det rene at statens satser og vilkår for øvrig ikke er fulgt fullt ut.

2.3.1.5 Langtransportsjåfører - kjøring i utlandet

Når godtgjørelse til kost for langtransportsjåfører for kjøring i utlandet er utbetalt med inntil kr 300 pr. døgn (1994), kan det normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Satsen inkluderer småutgifter.

2.3.2 Beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av bil mv.

Når det blir utbetalt bilgodtgjørelse for yrkeskjøring etter kilometersatser, vil en ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne regne med følgende fradragssatser for bilutgifter i 1999: (Tallene i parentes gjelder ansatte med arbeidssted i Tromsø.)

For de første 9.000 km blir fradraget kr 3,20 pr. km (kr 3,25). Dette gjelder også når det er betalt høyere godtgjørelse.

For de neste 3.000 km er satsen kr 2,60 (kr 2,65).

For årlig kjøring i tjeneste utover 12.000 km, blir fradraget satt til kr 1,95 pr. km.

Når skattyter har fått tillegg etter statens satser for passasjerer, skal fradraget økes med kr 0,50 pr. km pr. passasjer. Når skattyter har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradraget med kr 0,75 pr. km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradraget med kr 0,50 pr. km for bruk av tilhenger. For ansatte i landpost- og lokalomdelingstjenesten anvendes særlige regler om et merfradrag på kr 0,60 pr. km. Det samme gjelder lensmenn og lensmannsbetjenter.

En skattyter som kjører minst 6.000 km i tjenesten årlig, kan kreve å bli lignet etter regnskap. Samme ligningsmåte må da fastholdes for en og samme bil, bl.a. av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv., med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.

Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan godkjennes til fradrag for yrkesbil som lignes etter regnskap. Det samme vil være tilfelle for privatbil (som kjører under 6.000 km i yrket) med differansen mellom godtgjørelsen og fradrag beregnet etter en sats på kr 3,20 pr. km yrkeskjøring (arbeidssted i Tromsø kr 3,25).

Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med motorbåt eller snøscooter, vil en ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne regne med en fradragssats på henholdsvis kr 3,40 og kr 6,65 pr. km.

Spesielle godtgjørelser:
Passasjerer pr. kmkr 0,50
Tilhenger pr. kmkr 0,50
Tillegg for kjøring på dårlig vei pr. kmkr 0,75
Tung motorsykkel pr. km (150 cm3 og større)kr 2,65
Motorbåt pr. kmkr 3,40
Snøscooter pr. kmkr 6,65

Om bilbeskatning generelt henvises til Skattedirektoratets melding Sk. nr. 14/1987 (Utv. 1987 s. 695) og stikkordene om «Bil» i Lignings-ABC.

2.3.3 Beregning av fordel som arbeidstaker har ved bruk av arbeidsgivers bil

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil skattlegges etter følgende kilometersatser:

PrisklasserPr. km
Til og med kr 75.000kr 2,65
75.001 - 100.000kr 3,15
100.001 - 150.000kr 3,75
150.001 - 200.000kr 4,35
200.001 - 250.000kr 5,10
250.001 - 300.000kr 5,90
Over kr 300.000kr 6,50

Dersom bilens listepris som ny overstiger kr 450.000, skattlegges den private bruk med kr 6,50 pr. km tillagt 10 pst. av bilens listepris over kr 450.000. Er bilen bare stilt til privat disposisjon en del av året, skal 10 pst.-tillegget utover kr 450.000 reduseres forholdsmessig.

Når yrkeskjøringen er mer enn 40.000 km, er grensen for 10 pst.-tillegget kr 500.000.

Kjøres det mer enn 40.000 km i året i yrket, skal det nyttes en kilometersats som ligger to trinn lavere enn den sats som bilens listepris skulle tilsi, men ikke under laveste sats.

Når skattyterens kjøring mellom hjem og arbeidssted overstiger 4.000 km i året, beregnes fordel ved kjøring mellom hjem og arbeidssted for overskytende antall km etter en sats på kr 1,40 pr. km.

Dersom arbeidsgivers bil nyttes under 1.000 km årlig i yrket, settes fordelen for arbeidstakeren til hva bilholdet faktisk har kostet arbeidsgiveren. Eier arbeidsgiveren bilen, tillegges brukeren for verdiforringelse 10 pst. av bilens listepris som ny. Fordelen ved privat bruk må da reduseres for bruk av bilen i yrket med en sats på kr 3,20 pr. km.

2.3.4 Brenselstilskudd til prester

Når det ytes tilskudd til lys og brensel til prester som er underlagt generell boplikt, skal brenselstilskudd som utgjør 75 pst. av brenselsutgifter utover kr 14.268 pr. år, unntas fra beskatning.

2.3.5 Drikkepenger

Drikkepenger til serveringspersonale, drosjesjåfører mv. settes skjønnsmessig til 3 pst. av innberettet lønn, når drikkepengene ikke er tatt med i selvangivelsen. Sannsynliggjøres et lavere beløp ved nøyaktig førte notater, legges dette beløpet til grunn.

2.3.6 Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f.eks. sko, drakt, beskyttelse mv., godkjennes som skattefri godtgjørelse ved ligningen med inntil kr 200 pr. oppdrag. Samlet skattefri utstyrsgodtgjørelse som utbetales til idrettsdommeren fra samme oppdragsgiver, kan ikke overstige kr 2.000 pr. år. Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som kan utbetales skattefritt etter forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikt § 1.

2.3.7 Verdsettelse av fordel ved erverv av brukt datautstyr

Ved overdragelse av eiendomsretten til datautstyr fra arbeidsgiver til arbeidstaker, foreligger en skattepliktig fordel hvis arbeidstaker betaler en lavere verdi enn markedsverdi. Fordelen settes til differansen mellom markedsverdi og det vederlag den ansatte betaler for datautstyret. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn:

Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 100 pst. av opprinnelig kostpris

Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 60 pst. av opprinnelig kostpris

Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 30 pst. av opprinnelig kostpris

Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 1.000.

2.4 Avkastning av utestående kapital

Skattedirektoratet fastsetter følgende satser for avkastning av kapital når det mangler oppgaver fra skattyteren ved ligningen:

2.4.1 Bankinnskudd: 4 pst.

2.4.2 Andre fordringer: Etter fordringens art, likevel ikke under 4 pst.

2.5 Prosentligning av boligbyggelag

Formuesinntekten av boligbyggelag beregnes til 3,5 pst. av nettoformuen knyttet til virksomhet som faller inn under skatteloven § 52-6. Den beregnede formuesavkastningen kan ikke settes høyere enn det faktiske overskuddet i virksomheten beregnet etter skattelovens ordinære regler.

Merknader:

En orientering om skattleggingen av boligbyggelag er gitt av Riksskattestyret i rundskriv nr. 388/avd I (Utv. 1964 s. 125).

2.6 Samordning av personinntekt etter delingsforskriften

Som tre normalårsverk i § 4-2 i delingsforskriften (forskrift av 8. desember 1995 nr. 1085) regnes 750 dagsverk eller 5.625 arbeidstimer i året. All arbeidsinnsats i virksomheten inngår her i beregningen.

3.0 Fradragsposter

3.1 Kost- og losjiutgifter mv.

3.1.1 Utgifter til kost og losji som ikke er fastsatt etter tariff

Fullt opphold (kost og losji)kr 84 pr. døgn
Kost (alle måltider)kr 65 pr. døgn
Kost (to måltider)kr 51 pr. døgn
Kost (ett måltid)kr 34 pr. døgn
Losji (eget eller delt rom)kr 19 pr. døgn

3.1.2 Utgifter til kost for ansatte i jordbruket

Skattedirektoratets satser for kost under post 3.1.1 nyttes.

3.1.3 Utgifter til kost i forbindelse med gårdsturisme

Satsene i post 3.1.1 med tillegg på 30 pst., kan nyttes når det drives gårdsturisme der turister deltar i familiens måltider.

3.1.4 Lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole

Normalsatser for arbeid utført av barn:

1.1 - 31.3 19991.4 - 31.12 1999
AlderTimesatsTimesats
17 årkr 67kr 69
16 årkr 65kr 66
15 årkr 57kr 58
14 årkr 50kr 51
13 årkr 45kr 46

3.2 Fraværsutgifter

Regnskapspliktige skattytere innrømmes fradrag for kost og losji mv. etter de faktiske utgifter, og ikke etter takseringsreglenes satser.

For ikke regnskapspliktige skattytere som krever fradrag etter takseringsreglenes satser, vil satsene nedenfor være nettosatser som inkluderer kostbesparelse og småutgifter.

3.2.1 Fravær fra hjemmet - opphold på hybel/brakke

Fradrag for merutgifter til kost ved arbeidsopphold borte fra hjemmet, vil i alminnelighet kunne innrømmes både familieforsørgere og enslige.

Fradrag for merutgifter til losji vil kun gis for faktisk dokumenterte utgifter. Skattyter som under arbeidsopphold utenfor hjemmet bor i egen brakke som ikke anses som driftsmiddel, gis likevel fradrag med kr 40 pr. døgn. Se post 3.4.4.2 når skattyter bruker egen campingvogn.

Fradrag for merutgifter til losji vil kunne gis en enslig skattyter, når den enslige i hjemkommunen fortsatt blir lignet for fordel ved å bo i egen bolig eller leier selvstendig bolig. Det samme vil gjelde dersom den enslige i hjemkommunen har utgifter til uselvstendig bolig utenom foreldrehjemmet, og fraværet fra denne skyldes midlertidig arbeidsfravær. Ved fastsettelsen av merutgifter til bolig må det tas hensyn til spart lys og brensel som skyldes fraværet fra hjemkommunen. Likeledes må det tas hensyn til eventuell inntekt av fremleie.

Satsene for 1999 blir fra første døgn:

3.2.1.1 - kr 158 pr. døgn, når skattyter selv dekker alle utgifter til kost.

3.2.1.2 - kr 40 pr. døgn til losji for skattytere som benytter egen brakke som ikke anses som driftsmiddel.

Fradragene bør beregnes på grunnlag av følgende fraværsdøgn:

Uten lørdagsfri280 dager
Fri annenhver lørdag255 dager
Fri hver lørdag240 dager

Det er forutsatt hjemreise hver uke. Hvis dette ikke er tilfelle, må antall fraværsdøgn forhøyes.

Dersom arbeidsgiveren holder losji mot betaling fra arbeidstakeren, innrømmes bare fradrag for de faktiske utgifter. Tilsvarende gjelder for kost.

3.2.1.3 Fradrag for kost på besøksreiser

Dersom høyere utgifter ikke kan dokumenteres, vil pendler som har fri kost på arbeidsstedet kunne kreve fradrag for merutgifter til kost med kr 60 når besøksreisen ikke medfører overnatting, men varer i 6 timer eller mer, og utgiftene ikke er dekket av arbeidsgiver på noen måte. Fradraget inngår ikke i minstefradraget.

3.2.1.4 Merutgifter til kost mv. for stortingsrepresentanter

For representanter som flytter til Oslo uten å ta familien med:kr 158 pr. døgn
For representanter som bor sammen med sin familie gis det fradrag når representanten pga. kveldsmøte eller annet arbeid i Stortinget ikke har kunnet reise hjem til middag:kr 60 pr. dag

Merknader:

Fradrag for merutgifter til kost mv. innrømmes både for enslige representanter og for familieforsørgere.

Satsene her tilsvarer postene 3.2.1.1 og 3.2.2.

3.2.1.5 Pensjonatopphold o.l.

Skattytere som har bodd på pensjonat/internat o.l., hvor de ikke har mulighet til å tilberede frokost eller aftens, gis fradrag for merutgifter til kost med kr 240 pr. døgn regnet fra og med første døgn.

Dersom det kreves fradrag for utgifter til losji, må disse utgiftene dokumenteres.

3.2.2 Merutgifter til ett måltid for skattytere som daglig reiser mellom hjem og arbeidssted

Skattytere som reiser daglig mellom hjem og arbeidssted, men som har så langt fravær at de må spise ett måltid ekstra om dagen utenfor hjemmet, kan innrømmes fradrag med kr 60 pr. dag hvis ikke høyere faktiske utgifter legitimeres. Slikt fradrag skal i alminnelighet bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer. Utgiftene kommer til fradrag utenom befordringsutgiftene, men inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

3.2.3 Merutgifter til kost på reiser som varer et helt døgn eller mer - hotellopphold

Det fastsettes en felles fradragssats for familieforsørgere og enslige på kr 440 pr. døgn. Fradraget settes til kr 380 når skattyteren får fradrag for utgifter til frokost inkludert i romprisen eller disse utgiftene blir refundert etter regning. Fradraget føres under post 3.2.7 i selvangivelsen. Fradraget etter disse satsene innrømmes bare når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell. Slik legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift av 9. desember 1992 nr. 1042 (Utv. 1993 s. 959) om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merutgifter til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Ved reiser i utlandet innrømmes fradrag for kost etter satser som tilsvarer den godtgjørelse som utbetales for vedkommende land etter statens regulativ for reiser i utlandet. Kan ikke skattyteren godtgjøre enten å ha bodd på hotell eller pensjonat, innrømmes fradrag etter laveste sats under post 2.4.1.2.

Godtgjør skattyter å ha bodd på pensjonat, innrømmes fradrag etter pensjonatsatsen under post 2.4.1.2.

3.2.4 Utgifter til kost mv. for ikke regnskapspliktige lottfiskere

Ikke regnskapspliktige lottakere som ikke deltar i felles kosthold om bord, gis fradrag for dokumenterte kostutgifter og i tillegg fradrag for «småutgifter» (utgifter til telefon, avis o.l.) med kr 38 pr. døgn.

For hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgiftene, må fradraget fastsettes ved skjønn. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 60 pr. dag.

3.2.5 Sjømenn med helt eller delvis fri kost om bord eller hyretillegg

Dersom arbeidsgiver ikke dekker avis eller telefon om bord, gis det fradrag for «småutgifter» (utgifter til telefon, avis o.l.) med kr 38 pr. døgn.

3.2.6 Langtransportsjåfører - fradrag for merutgifter til kost i utlandet

Det fastsettes en fradragssats på kr 300 pr. døgn for langtransportsjåfører på turer i utlandet. Satsen gjelder fradrag for merutgifter til kost i utlandet når skattyter ikke fremlegger dokumentasjon for faktiske kostutgifter. Satsen inkluderer småutgifter.

3.3 Befordringsutgifter

Merknader:

Fradraget for de samlede befordringsutgifter reduseres med kr 7.000, jf. selvangivelsen post 3.2.8 og 3.2.9.

3.3.1 Daglig reise mellom hjem og arbeidssted og pendleres besøksreiser til hjemmet

Fradrag gis etter bestemmelsene i Finansdepartementets forskrift av 17. november 1999 nr. 1157 om fradrag for reiser mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser til hjemmet.

Fradrag for samlet reiselengde i året opp til 35.000 km gis med kr 1,40 pr. km. For samlet reiselengde over 35.000 km gis det fradrag med kr 0,70 pr. km. Fradrag for samlet reiselengde over 35.000 km kan gis med inntil kr 1,40 pr. km når kostnader og reiselengde dokumenteres.

3.4 Forskjellige arbeidsutgifter mv.

3.4.1 Redskaps- og verktøyhold mv.

Ved ligningen kan det legges til grunn at godtgjørelsen som skogsarbeidere mottar til dekning av utgifter ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftsutgifter) på 18 pst. av den manuelle hogstinntekt uten feriepenger, normalt tilsvarer skogsarbeidernes utgifter.

Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse og det ikke fremmes krav om fradrag for faktiske utgifter, bør det kunne innrømmes kr 1.800 til fradrag for håndverktøy pr. år. Fradraget inngår i minstefradraget, hvis dette nyttes.

3.4.2 Fradragssats for barnepassere

Når ikke annet kan dokumenteres, vil den som passer fremmede barn i eget hjem kunne kreve fradrag med 50 pst. av godtgjørelsen for barnepass eller høyst kr 700 pr. måned til dekning av utgifter til kosthold, ekstra utgifter til vask, oppvarming mv. for hvert barn.

Barnepassere som driver dette som næringsvirksomhet, kan velge standardfradrag istedenfor fradrag for faktiske utgifter, forutsatt at valget binder for fremtidige inntektsår så lenge forholdene i det vesentlige er uendret, og minst 5 år dersom virksomheten drives så lenge.

3.4.3 Fradrag for bruk av bil mv. i næring/yrke

3.4.3.1 Fradragssatser for privatbil og privatbåt som brukes noe i yrket (næringen)

Når bil ikke godkjennes som yrkesbil, vil fradrag for bruk i yrket gis med kr 3,20 pr. km (arbeidssted i Tromsø kr 3,25). Bruk av privat båt i yrket kan fratrekkes med kr 3,40 pr. km.

3.4.3.2 Bil lignet etter regnskap

Dersom bilen lignes etter regnskap, skal det ved tilbakeføring for privat bruk normalt nyttes 10.000 km pluss kjøring mellom hjem og arbeidssted (herunder besøksreiser). Dette multipliseres med kilometersats gradert etter bilens opprinnelige listepris som ny. Ved beregningen skal det tas utgangspunkt i bilens opprinnelige listepris som ny hos forhandler i Oslo (inkludert ekstrautstyr og avgifter). Tilbakeføringen skal likevel ikke overstige 50 pst. av de samlede kostnader ved bilholdet i året.

3.4.4 Fradragssatser for bruk av ikke avskrivbar campingvogn

3.4.4.1 Campingvogn brukt i næring

Når campingvogn som er anskaffet til privat bruk, også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte mv. i eierens næring, kan det bare innrømmes fradrag for den ekstra verdiforringelse som skyldes bruken i næringen. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 80 pr. døgn. Det årlige fradrag begrenses oppad til 10 pst. av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies.

3.4.4.2 Campingvogn brukt til overnatting av eieren

Når campingvognen er nyttet av eieren til overnatting ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, gis et skjønnsmessig fradrag med kr 40 pr. døgn.

3.4.5 Fradrag for uniformsutgifter for drosjesjåfører

Fradrag for uniform for drosjesjåfører godkjennes ved ligningen med kr 1.800 pr. år. Fradraget inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

3.4.6 Fradrag for faglitteratur

Utgifter til faglitteratur kan, når vilkårene for fradrag ellers forutsettes å foreligge, vanligvis komme til fradrag med inntil kr 1.200 pr. år uten nærmere spesifikasjon. Fradraget inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

3.4.7 Spesielle fradragssatser for journalister mv.

Utgifter til bøker, tidsskrifter, aviser mv. for journalister mv. godtas til fradrag med inntil kr 1.200 i inntektsåret. Utgifter til internasjonalt pressekort godkjennes med kr 250. Utgifter til reiser i yrket er fradragsberettiget. Når utgiftene ikke kan sannsynliggjøres, gis fradrag etter skjønn med kr 1.800 pr. år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel. Ovennevnte utgifter inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

3.4.8 Fradragssats ved bruk av eget hjem til møte-/kursvirksomhet

Ved avholdelse av møte/kurs i hjemmet gis det fradrag med kr 5 pr. deltaker pr. møte. Fradraget inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

3.4.9 Skjønnsmessig fradrag for bruk av hjemmekontor

I de tilfelle fradrag for hjemmekontor kan godtas og opplysninger om fordeling av leieverdi eller areal ikke foreligger, kan det gis et skjønnsmessig fradrag på kr 1.200. Fradraget inngår i minstefradraget når bruken er knyttet til erverv av lønnsinntekt.

3.4.10 Merutgifter til sjøhyre for ikke regnskapspliktige lottfiskere

Dersom ikke annet kan dokumenteres, kan kr 1.800 godtas til fradrag for merutgifter til sjøhyre mv. for helårsfiskere. For sesongfiskere kan fradrag godtas med kr 1.200.

3.4.11 Smusstillegg - skattefri del

Ved ligningen gis det et fradrag med 1/3 av smusstillegget, men i alminnelighet ikke over kr 1.200.

3.5 Avgrensning av representasjonsutgifter mot sosiale utgifter - utgifter til bevertning

Utgifter til uteservering for forretningsforbindelser o.l. kan ikke i noe tilfelle overstige kr 200 pr. person.

3.6 Utgifter til doktormiddag

Dersom høyere beløp ikke kan dokumenteres, gis det fradrag for utgifter til middag for opponenter, veiledere mv. inntil kr 15.000, begrenset til kr 750 pr. kuvert. Fradrag gis ikke for bespisning av familie og venner.

Lov Av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

§ 23-2 Arbeidsgiveravgift sjette ledd

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Bortfallet av avgiftsplikt etter første punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger 30 000 kroner i inntektsåret. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter første og andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1996.)

syvende ledd

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon når lønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens eller organisasjonens næringsvirksomhet. Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 300 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 30 000 kroner per ansatt. Lønnsutgifter til næringsvirksomhet inngår ikke i grensebeløpene i forrige punktum. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter første til tredje punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1998.)

§ 23-3 Trygdeavgift fjerde ledd

Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 21.400 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 21.400 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1999.)

Lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

§ 2-13 Fordeling av skatt mellom ektefeller sjette ledd

Fristen i femte ledd gjelder ikke ved dødsfall, separasjon og skilsmisse. Etter at utlegging av skattelister er kunngjort, kan fordeling likevel bare kreves når den ubetalte del av den skatt som er utlignet under ett for inntektsåret, utgjør minst 300 kroner. Krav om fordeling skal i så fall rettes til skatteoppkreveren. Skatteoppkreveren oversender henvendelsen til ligningskontoret, som foretar fordeling av utlignet skatt.

(Beløpsgrensen ble endret sist med virkning fra og med inntektsåret 1961.)

§ 2-32 Begrensning av skatteplikt for institusjon eller organisasjon som ikke har erverv til formål m.v. annet ledd

Driver institusjon eller organisasjon som omfattes av første ledd økonomisk virksomhet - herunder bortleie av fast eiendom, også i tilfelle eiendommen delvis er benyttet til egen bruk - vil formue i og inntekt av den økonomiske virksomheten være skattepliktig. Økonomisk virksomhet er unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten i inntektsåret ikke overstiger 70.000 kroner. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140.000 kroner.

(Beløpsgrensen i nest siste punktum ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992. Beløpsgrensen i siste punktum ble innført med virkning fra og med inntektsåret 1998.)

§ 4-20 Fribeløp i kontanter og privat innbo m.v. første ledd

Personlig skattyters formue i

bokstav a

kontanter, sjekker, bankremisser eller andre likvide midler medregnes bare med den del som overstiger 3.000 kroner,

(Beløpsgrensen i bokstav a ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1989.)

bokstav b

privat innbo og løsøre, unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, medregnes bare med den del av samlet verdi som overstiger 100.000 kroner.

(Beløpsgrensen i bokstav b ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1983.)

§ 5-14 Særlig om aksjer og opsjoner m.v. i arbeidsforhold

(1) For fordel ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs gjelder:

a. Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 1.500 kroner pr. inntektsår.

b. Bokstav a gjelder tilsvarende hvor ansatt i datterselskap erverver aksje til underkurs i morselskap. Som morselskap anses selskap som eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet, og som har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen.

c. Skattefritak etter dette ledd forutsetter at alle ansatte etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp. Det kan likevel kreves en viss minstetid for ansettelsesforholdet eller at aksjer i rimelig utstrekning fordeles etter ansiennitet.

d. Departementet kan fastsette regler om verdsettelse av aksjer etter dette ledd.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.

(3) For fordel ved opsjoner m.v. i arbeidsforhold gjelder:

a. Fordel ved erverv av og ved senere innløsning eller salg av rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir.

b. Fordel som nevnt i a fastsettes slik:

  1. Ved erverv av retten settes fordelen til dens verdi ved ervervet, fratrukket skattyterens kostpris for retten.

  2. Ved innløsning av retten settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen som overstiger skattyterens kostpris for retten og skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten.

  3. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren.

  4. I forskrift kan departementet fastsette bindende regler om verdsettelse av retten ved utstedelsen, om fritak for skattlegging ved ervervet for fordel under et gitt beløp og vilkår for et slikt fritak, samt øvrige regler til gjennomføring av skattlegging etter denne bokstav.

c. Beløp som er skattlagt ved ervervet etter b nr. 1, kan fradras i inntekt ved senere bortfall av retten. Ved utnyttelse av retten i form av innløsning til lavere verdi enn ervervsbeløpet gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og innløsningsverdien. Med innløsningsverdi menes her omsetningsverdien av den underliggende aksjen eller grunnfondsbeviset på innløsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen. Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og salgssummen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av fradrag etter denne bokstav.

(Beløpsgrensen ble endret sist med virkning fra og med inntektsåret 1999)

§ 5-15 Skattefri arbeidsinntekt første ledd

Som inntekt regnes ikke

a. følgende sluttvederlag i tjenesteforhold:

1. sluttvederlag som etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere blir utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse. Når sluttvederlag utbetales i forbindelse med at arbeidstakere som har fylt 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefriheten for inntil 950 kroner pr. måned. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for arbeidstakere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement,

2. tilleggssluttvederlag etter avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakerne med inntil 50 prosent av det beløp den enkelte arbeidstaker har krav på som sluttvederlag etter nr. 1,

j. Følgende inntekter utenfor tjenesteforhold:

1. kunstnerlønn bevilget av Stortinget

2. kultur- og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune eller kommune

3. vitenskapelig hedersgave og belønning utdelt gjennom universitet, høyskole, vitenskapelig fond og lignende

4. dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil 20 kroner pr. dag

5. bidrag fra fagorganisasjon til lønnstaker

6. verdi av fritidsarbeid på egen bolig, hytte eller bygg tilhørende boligbyggelag til opptjening av eget innskudd i laget

7. verdi av eget husstell og av håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet til eget behov,

k. fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved megling i konfliktråd, jf. lov om megling i konfliktråd § 13.

l. fordel ved helt eller delvis fri bolig for ansatte i Forsvaret for inntektsåret 2000.

(Beløpsgrensen i første ledd bokstav a nummer 1 ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992. Beløpsgrensen i første ledd bokstav j nummer 4 ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1971.)

§ 5-50 Tilfeldig inntekt første ledd

Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når verdien overstiger 10.000 kroner, og tilfeldig gevinst ved funn av malm og mineraler m.v.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1990.)

§ 6-19 Kontingent til arbeidsgiverforening og til visse yrkes- og næringsorganisasjoner annet ledd

Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den delen av kontingenten som går til forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberettiget. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil 900 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagforeningskontingent etter § 6-20. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om organisasjonen ikke er landsomfattende.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1998.)

§ 6-20 Fagforeningskontingent fjerde ledd

Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil 900 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1999.)

§ 6-42 Tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring annet ledd

Utgjør tilskuddet mer enn 10.000 kroner, kan fradraget ikke overstige ti prosent av skattyters inntekt før fradrag for tilskuddet.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1948.)

§ 6-44 Reise mellom hjem og arbeidssted m.v. første ledd

Det gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 8.500 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2000.)

§ 6-47 Trygdedes tilskudd til forsikrings- og pensjonsordninger

Det gis fradrag for

bokstav c

premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40.000 kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale,

(Beløpsgrensen i bokstav c ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1998.)

bokstav d

premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale med til sammen inntil 700 kroner. Ektefeller kan til sammen ikke kreve større fradrag enn bestemt i forrige punktum,

(Beløpsgrensen i bokstav d ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1962.)

§ 6-50 Gaver til visse frivillige organisasjoner fjerde ledd

Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf og fagforeningskontingent med til sammen 900 kroner årlig.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2000.)

§ 6-60 Særskilte fradrag for fiskere og fangstfolk første ledd

Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 70.000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

§ 6-61 Særskilt fradrag for sjøfolk første ledd

Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten ombord, begrenset til 70.000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

§ 6-80 Særfradrag for forsørgelse tredje ledd

Særfradraget skal være 5.000 kroner for hver forsørget person. Hvis det er klart at mindre enn halvparten av den forsørgedes ordinære levekostnader i inntektsåret er dekket av skattyteren, skal særfradraget reduseres til det halve eller falle bort. Særfradrag for forsørget som er bosatt i utlandet, kan begrenses til faktiske kostnader til forsørgelse.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1988.)

§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet m.v.

(1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler:

a. Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1.470 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.

b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.

c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver.

(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1.470 kroner pr. påbegynt måned.

(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første ledd a første punktum.

(Beløpsgrensen for alderspensjonister i første ledd ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1999. Beløpsgrensen for skattytere som nevnt i annet og tredje ledd ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1994.)

§ 7-11 Beregning av prosentinntekt

Nettoinntekt (prosentinntekt) av egen bolig- eller fritidseiendom som nevnt i § 7-10 første ledd a til c beregnes slik:

bokstav a

Prosentinntekten beregnes til 2,5 prosent av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i bokstav d. For den delen av ligningsverdien som før fradrag overstiger 451.000 kroner, skal inntekten likevel beregnes til fem prosent.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1996.)

bokstav b

For fritidseiendom som har vært delvis utleid eller utleid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinntekten som overstiger 10.000 kroner, som inntekt i tillegg til prosentinntekten.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1990.)

bokstav d

Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 51.250 kroner i ligningsverdien. Slikt fradrag gis ikke i ligningsverdien for fritidseiendom. Har skattyteren flere eiendommer som det beregnes inntekt av etter bokstav a eller § 7-12, skal det for samme tidsrom bare gis ett fradrag.

(Beløpsgrensen i bokstav d ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1996.)

§ 7-12 Beregning av prosentinntekt m.v. for andelshavere i boligselskaper sjette ledd

Inntekten fastsettes på den enkelte andelshavers hånd. Inntekten beregnes slik:

bokstav a

Prosentinntekt beregnes med 2,5 prosent av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i § 7-11 d. For den delen av andel av ligningsverdi som før fradrag overstiger 451.000 kroner, skal inntekt likevel beregnes med fem prosent.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1996.)

§ 7-13 Fradrag for kostnad ved ekstraordinær skade

Det gis fradrag for kostnad som skyldes ekstraordinær skade på prosentlignet bolig- eller fritidseiendom, herunder soppskade, storm- eller vannskade. Fradrag gis bare for den delen av kostnaden som overstiger 10.000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1989.)

§ 7-20 Fradrag for kostnad etter endret ligningsmåte

(1) Ved prosentligning av bolig- eller fritidseiendom som tidligere har vært direkte lignet, gis det fradrag for kostnader ved vedlikehold i inntil fem år etter overgang til prosentligning. Det gis ikke fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10.000 kroner. Av overskytende beløp gis det fradrag med ti prosent for hvert av de siste fem årene eieren har blitt direkte lignet.

(2) Ved direkte ligning av bolig- eller fritidseiendom som tidligere har vært prosentlignet, gis det fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10.000 kroner. Fradrag for overskytende beløp reduseres med ti prosent for hvert år eieren har vært prosentlignet de siste fem årene.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1991.)

§ 8-1 Jordbruk, fiske, oppdrett m.v. tredje ledd

Det gis fradrag for kostnad ved planering for jordbruksformål og ved nydyrking og overflatedyrking på landbrukseiendom, herunder ikke medregnet verdien av skattyterens eget arbeid. Fradrag gis bare når planering og dyrking er gjennomført i samsvar med forskrift gitt av departementet. Fradrag gis ikke for den delen av kostnaden som er dekket ved offentlig tilskudd. Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10.000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-83.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1982. )

§ 8-2 Skogsdrift annet ledd

Tidligere avsatte skogavgiftsmidler som utbetales, er skattepliktig inntekt. Ved utbetalingen gjelder følgende særregler:

bokstav a

Frigitte skogavgiftsmidler som brukes til skogkultur og skogsveier, samt til alternative avvirkningsfremmende investeringer i et vernet skogsområde hvor det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier, tas til inntekt etter følgende satser for det enkelte år: 65 prosent av de første 50.000 kroner,

75 prosent av de neste 50.000 kroner,

90 prosent av de neste 400.000 kroner,

95 prosent av det overskytende beløpet.(Beløpsgrensene i bokstav a ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1983.)

§ 8-3 Avviklings- og omstillingsfond for reineiere

annet ledd

Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-82 blir fastsatt til. Avsetningsbeløpet kan ikke være mindre enn 30.000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1984.)

fjerde ledd

Fører den ordinære ligningsbehandling til at skattyteren kunne ha foretatt større avsetning enn det beløp skattyteren regnet med som maksimum, er det adgang til å øke fradraget tilsvarende, forutsatt at økningen utgjør minst 5.000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1984.)

§ 14-40 Hvilke driftsmidler som kan saldoavskrives

(1) Følgende driftsmidler avskrives etter §§ 14-41 til 14-48:

a. Varige og betydelige driftsmidler. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år. Det regnes som betydelig når kostpris er 15.000 kroner eller høyere, inkludert investeringsavgift eller merverdiavgift.

b. Ervervet forretningsverdi med kostpris på 15.000 kroner eller høyere.

(2) Driftsmiddel med kortere brukstid enn tre år eller lavere kostpris enn 15.000 kroner kan fradragsføres i anskaffelsesåret eller avskrives.

(3) Påkostning på driftsmiddel som avskrives skal føres inn på saldo selv om påkostningen er mindre enn 15.000 kroner.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

§ 14-47 Rest på saldo

(1) Avskrivningsgrunnlag og tapssaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før reduksjon med årets fradragsføring, er mindre enn 15.000 kroner, kan i sin helhet fradragsføres i dette året.

(2) Negativ saldo i gruppe a, c og d og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før årets inntektsføring, er mindre enn 15.000 kroner, skal i sin helhet inntektsføres i dette året.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

§ 14-81 Gjennomsnittsligning av skogbruk

femte ledd

Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen viser seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste fire årene overstiger summen av gjennomsnittslignede inntekter for samme tidsrom med mer enn 15.000 kroner, skal differansen skattlegges ved endring av ligning. Ved endringen skal differansen fordeles forholdsmessig til skattlegging for de årene faktisk årsinntekt overstiger gjennomsnittslignet inntekt. Har skogbruket ikke vært gjennomsnittslignet så lenge som fire år, gjelder det samme for de årene hvor skogbruket har vært gjennomsnittslignet.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1954.)

§ 14-83 Fordeling av fradrag for kostnad ved planering til jordbruksformål

Kostnad ved planering til jordbruksformål som er fradragsberettiget etter § 8-1 og som overstiger 10.000 kroner, skal i sin helhet føres til fradrag med 1/10 for det året da arbeidet er ferdig, og med 1/10 for hvert av de ni følgende årene uavhengig av om eiendommen overdras.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1982.)

§ 15-5 Særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms

annet ledd

Fradraget gis ved skatteberegningen med 15.000 kroner i klasse 1 og 30.000 kroner i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

§ 16-1 Forsørgerfradrag

annet ledd

Forsørgerfradraget skal være 1.820 kroner for hvert barn.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1989.)

§ 16-10 Skattefradrag ved boligsparing for ungdom (BSU)

tredje ledd

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 15.000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 100.000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1998.)

§ 17-1 Begrensning ved lav alminnelig inntekt

tredje ledd

Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig inntekt tillegges to prosent av skattyters og ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200.000 kroner. Tillegget avrundes til nærmeste 100 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1998.)

§ 17-10 Begrensning i samlede skatter

første ledd

Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1.000.000 kroner kan likevel ikke nedsettes under 0,6 prosent av den overskytende formue.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1993.)

Forskrifter til skatteloven

Forskrift 19.11.1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

§ 5-14-15 Unntak fra skatteplikt ved opsjonservervet

første ledd

Dersom fordelen ved ervervet av opsjoner ikke overstiger 600.000 kroner i inntektsåret, regnes fordelen ikke som skattepliktig inntekt. Overstiger fordelen 600.000 kroner, regnes hele fordelen som skattepliktig inntekt.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1996.)

§ 5-15-1 Gaver i ansettelsesforhold

(1) Gave fra arbeidsgiver i anledning av mottakerens 25, 40, 50 eller 60 års tjenestetid i bedriften regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består i annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil 8.000 kroner. Når gaven består i gullklokke med inskripsjon, regnes verdi inntil 12.000 kroner ikke som skattepliktig inntekt.

(2) Jubileums- eller oppmerksomhetsgave fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil 3.000 kroner. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgave etter disse bestemmelsene regnes gave fra arbeidsgiver i anledning av at

a. bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25,

b. mottakeren gifter seg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år,

c. mottakeren går av med pensjon eller slutter av annen grunn etter minst ti år i bedriften.

(3) Dersom jubileums- eller oppmerksomhetsgave mv. som nevnt ovenfor er gitt i anledning av at bedriften har bestått i 50 år eller et antall år som er delelig med 50, regnes verdien inntil ytterligere 50 prosent av nevnte beløp ikke som skattepliktig inntekt.

(4) Premie fra arbeidsgiver for forslag til forbedring av organisasjon og arbeidsmetoder i bedriften regnes ikke som skattepliktig for mottakeren når premien består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil 2.500 kroner.

(5) Gaver fra arbeidsgiver til ansatt regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren så langt arbeidsgiverens utgifter i løpet av inntektsåret ikke overstiger 500 kroner for den enkelte lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene. Bestemmelsen gjelder bare gaver i form av gjenstander.

(6) Skattefritak etter denne paragraf gjelder bare for gaver som gis etter en generell ordning i bedriften.

(Beløpsgrensene i første ledd, annet ledd og fjerde ledd ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1984. Beløpsgrensen i femte ledd ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1996.)

§ 5-15-2 Gaver utenfor ansettelsesforhold

Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon regnes ikke som skattepliktig inntekt når verdien av gaven ikke overstiger 500 kroner. Skattefritaket gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1984.)

§ 5-15-5 Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for ansattes barn

første ledd

Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn er ikke skattepliktig på den ansattes hånd når foreldrenes egenbetaling utgjør minst 18.000 kroner for ett barn og 9.000 kroner for hvert ytterligere barn pr. år. Er foreldrenes egenbetaling lavere enn grensebeløpet, skattlegges differansen. Ved kortere opphold i barnehagen enn full dag avkortes beløpsgrensene forholdsmessig.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

§ 5-15-6 Enkelte andre naturalytelser mv.

annet ledd

Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av matkuponger for ansatte, regnes ikke som skattepliktig inntekt når kupongordningen er generell for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Matkupongenes pålydende må ikke overstige 50 kroner for hver arbeidsdag, og arbeidsgiverens tilskudd må maksimalt utgjøre 50 prosent av dette. En enkelt kupong må ikke være pålydende mer enn 50 kroner. Den ansatte må ikke ha tilbud om bedriftskantine eller annen mulighet for å spise til subsidierte priser foranlediget av arbeidsforholdet. Matkupongene kan bare anvendes til kjøp av vanlig mat og drikke i forbindelse med arbeidet. Den ansatte kan ikke motta veksling i kontanter eller i annen form ved innløsning av kuponger. Kupongene skal være påstemplet bedriftens navn. De kafeer mv. som mottar kupong som vederlag for servering, skal returnere denne til utsteder sammen med kopi av regning hvor det fremgår hvilke varer som er utlevert på kupongen. Kupongene kan bare benyttes av ansatt som har sin hovedbeskjeftigelse i bedriften i vedkommendes arbeidstid. Skattefritaket gjelder ikke for vedkommende arbeidstaker i det aktuelle inntektsår dersom noen av de ovennevnte vilkår for kupongordning brytes.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1991.)

§ 5-15-7 Inntekt av naturproduksjon utenfor virksomhet

første ledd

Som skattepliktig inntekt regnes ikke avkastning av hobbyvirksomhet. Det samme gjelder avkastning av hage- og naturprodukter som kan høstes fritt. For salgsinntekter av slike produkter er skattefritaket begrenset til et beløp på 4.000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1984.)

§ 5-20-12 Unntaksregler

annet ledd

Dersom samlet årlig avkastning av sparing under forsikringstakerens kapitalforsikring(er) i selskapet ikke overstiger 300 kroner, har selskapet ikke plikt til

a. å foreta skattetrekk etter reglene i § 5-20 del III, og

b. å sende oppgave over avkastningen til ligningsmyndighetene etter ligningsloven § 6-7.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1987.)

§ 6-44-4 Fradrag for kostnader til ferge og bom

første ledd

Det gis fradrag for kostnader til ferge og bom dersom kostnadene overstiger 3.000 kroner i året. Fradrag for kostnader til ferge gis som alternativ til fradrag etter standardsatsen for reiseavstand med ferge.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1999.)

§ 10-11-1 Samvirkeforetak - unntak fra skatteplikt

Mottatt rente av andelskapital i samvirkeforetak regnes ikke som skattepliktig inntekt når beløpet er inntil 100 kroner. Mottatt rente som nevnt i første punktum gir ikke rett til fradrag for godtgjørelse etter skatteloven § 10-12. Dersom beløpet overstiger 100 kroner, regnes hele beløpet som skattepliktig inntekt.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

§ 12-13-12 Fastsettelse av utgående verdi ved bruk av forsikringsverdi eller takst

første ledd

Utgående verdi det enkelte år er lik samme års inngående verdi nedskrevet med den maksimale skattemessige avskrivningssats for vedkommende saldo. Det gjøres tillegg for årets påkostninger på driftsmidlet. Er en eiendel helt eller delvis realisert, skal vederlaget trekkes fra kapitalavkastningsgrunnlaget. Er inngående verdi mindre enn 15.000 kroner, settes utgående verdi lik null.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1995.)

§ 14-62-2 Avskrivningssatser

annet ledd

Dersom driftsmidlet har inntaksverdi lavere enn 15.000 kroner, kan inntaksverdien føres til fradrag i inntaksåret.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

§ 16-1-2 Ungdom i alderen 16-18 år

(1) Forsørgerfradrag etter skatteloven § 16-1 tredje ledd for ungdom i alderen 16 til 18 år gis med helt eller halvt beløp etter reglene nedenfor.

(2) Når barnet har en alminnelig inntekt som ikke overstiger 12.000 kroner, skal det i alminnelighet gis helt fradrag.

(3) Hvis barnet har en høyere alminnelig inntekt enn nevnt i annet ledd, men ikke over 19.000 kroner, gis i alminnelighet halvt forsørgerfradrag. For skoleelev som har gratis opphold på lærestedet eller i tilknytning til det, skal det i alminnelighet bare gis halvt forsørgerfradrag selv om elevens alminnelig inntekt er mindre enn 12.000 kroner.

(4) Grensebeløpene i annet og tredje ledd gjelder uansett når i året inntekten er opptjent.

(5) Grensebeløpene i annet og tredje ledd forhøyes med 50 prosent når forsørgeren er enslig. Det samme gjelder i alminnelighet ved forsørgelse av foreldreløst barn.

(6) Har barnet høyere inntekt enn nevnt foran, kan fradrag likevel gis når forsørgeren har ytet vesentlige bidrag til underhold eller utdannelse, og ligningsmyndighetene finner at det ville være lite rimelig å la dette bli uten virkning for fradraget.

(7) Det skal ikke tas hensyn til mulig lån eller alminnelig stipend til utdanningssøkende ved vurderingen av forsørgelse i de tilfeller som er nevnt i annet, tredje og femte ledd.

(8) Ved fastsettelse av alminnelig inntekt etter annet og tredje ledd, jf. femte ledd, for ungdom som i inntektsåret har fylt 16 år, tas ikke i betraktning underholdsbidrag og barnepensjon.

(9) Ved fastsettelse av alminnelig inntekt etter annet og tredje ledd, jf. femte ledd, tas ikke i betraktning særskilt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-49 for barn som har arbeidsinntekt og lignes for underholdsbidrag, barnepensjon og lignende.

(Beløpsgrensen i annet ledd og tredje ledd første punktum ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1977. Beløpsgrensen i tredje ledd siste punktum ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1987.)

§ 16-1-5 Reduksjon i fradrag

Når forsørgeren etter skatteloven § 2-1 anses bosatt her i landet bare en del av året, skal det gis forsørgerfradrag med en forholdsmessig del svarende til det antall hele og påbegynte måneder av inntektsåret som forsørgeren har vært bosatt her i landet. Samlet fradrag skal ikke settes lavere enn 50 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1977.)

§ 16-10-2 Sparebeløp

første ledd

En ektefelle som overtar den andre ektefellens konto, jf. § 16-10-5 annet ledd b eller c, kan ikke fortsette sparingen på egen konto hvis summen av innbetalt sparebeløp på egen og overtatt konto overstiger 100.000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1998.)