Prop. 59 S (2009-2010)

Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Polen med tilhørende protokoll, undertegnet i Warszawa 9. september 2009

1 Convention between the Kingdom of Norway and the Republic of Poland for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income

The Kingdom of Norway and the Republic of Poland, desiring to conclude a Convention for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income;

Have agreed as follows:

Article 1

Persons covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2

Taxes covered

  1. This Convention shall apply to taxes on income imposed on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

  2. There shall be regarded as taxes on income all taxes imposed on total income or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.

  3. The existing taxes to which this Convention shall apply are in particular:

    1. in the case of Poland:

      1. the personal income tax; and

      2. the corporate income tax;

        (hereinafter referred to as «Polish tax»);

    2. in the case of Norway:

      1. the tax on general income;

      2. the tax on personal income;

      3. the special tax on petroleum income;

      4. the withholding tax on dividends; and

      5. the tax on Remuneration to non-resident artistes and sportspersons.

        (hereinafter referred to as «Norwegian tax»).

  4. This Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of this Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in their taxation laws.

Article 3

General definitions

  1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:

    1. the term «Poland» means the Republic of Poland, including any area outside the territorial sea of the Republic of Poland designated under its laws and in accordance with international law as an area within which the rights of the Republic of Poland with respect to the sea bed and sub-soil and their natural resources may be exercised;

    2. the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»);

    3. the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons;

    4. the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes;

    5. the term «enterprise» applies to the carrying on of any business;

    6. the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State» mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

    7. the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft, except when the ship or aircraft is operated solely between places in a Contracting State;

    8. the term «competent authority» means:

      1. in the case of Poland, the Minister of Finance or his authorised representative;

      2. in the case of Norway the Minister of Finance or the Minister of Finance's authorised representative;

    9. the term «national», in relation to a Contracting State, means:

      1. any individual possessing the nationality or citizenship of that Contracting State; and

      2. any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in that Contracting State;

    10. the term «business» includes especially the performance of professional services and of other activities of an independent character.

  2. As regards the application of this Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the laws of that State for the purposes of the taxes to which this Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4

Resident

  1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State.

  2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 of this Article an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:

    1. he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

    2. if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;

    3. if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national;

    4. if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

  3. Where by reason of the provisions of paragraph 1 of this Article a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the State in which its place of effective management is situated.

Article 5

Permanent establishment

  1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

  2. The term «permanent establishment» includes especially:

    1. a place of management;

    2. a branch;

    3. an office;

    4. a factory;

    5. a workshop;

    6. a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

  3. The term «permanent establishment» also encompasses a building site, a construction, assembly or installation project, but only if such site or project lasts for a period of more than twelve months.

  4. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1, 2 and 3 of this Article, where an enterprise of a Contracting State performs services in the other Contracting State;

    1. through an individual who is present in that other State during a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period, or

    2. during a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period, and these services are performed for the same project or connected projects through one or more individuals who are performing such services in that other State or are present in that State for the purpose of performing such services,

      and more than 50 per cent of the gross revenues attributable to active business activities of the enterprise during this period or periods are derived from services in that other State through those individuals, the activities carried on in that other State in performing these services shall be deemed to be carried on through a permanent establishment that the enterprise has in that other State, unless these services are limited to those mentioned in paragraph 5 of this Article which, if performed through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.

  5. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include:

    1. the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise;

    2. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery;

    3. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

    4. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise, or of collecting information, for the enterprise;

    5. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;

    6. the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs a) to e) of this paragraph, provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.

  6. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2 of this Article, where a person – other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 of this Article applies – is acting on behalf of an enterprise and has, and habitually exercises, in a Contracting State an authority to conclude contracts on behalf of the enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 5 of this Article which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.

  7. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.

  8. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Article 6

Income from immovable property

  1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

  2. The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property (including livestock and equipment used in agriculture and forestry), rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

  3. The provisions of paragraph 1 of this Article shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

  4. The provisions of paragraphs 1 and 3 of this Article shall also apply to the income from immovable property of an enterprise.

Article 7

Business profits

  1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.

  2. Subject to the provisions of paragraph 3 of this Article, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.

  3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment, including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the State in which the permanent establishment is situated or elsewhere.

  4. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise.

  5. For the purposes of the preceding paragraphs of this Article, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.

  6. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

Shipping and air transport

  1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.

  2. For the purposes of this Article, profits from the operation of ships or aircraft in international traffic include:

    1. profits from the rental on a bareboat basis of ships or aircraft; and

    2. profits from the use, maintenance or rental of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise;

      where such use, rental or maintenance, as the case may be, is incidental to the operation of ships or aircraft in international traffic.

  3. The provisions of paragraph 1 of this Article shall also apply to profits from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency, but only to so much of the profits so derived as is attributable to the participant in proportion to its share in the joint operation.

  4. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 of this Article shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Norge AS, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS), are in proportion to its share in that organisation.

Article 9

Associated enterprises

  1. Where:

    1. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

    2. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

      and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included by a Contracting State in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

  2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State – and taxes accordingly – profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other State shall make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits, if that State considers the adjustment justified. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Convention and the competent authorities of the Contracting States shall if necessary consult each other.

Article 10

Dividends

  1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

  2. However, such dividends:

    1. shall be exempt from tax in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident if the beneficial owner of the dividends is a company which is a resident of the other Contracting State and holds directly at least 10 per cent of the capital of the company paying the dividends on the date the dividends are paid and has done so or will have done so for an uninterrupted 24-month period in which that date falls;

    2. except as provided in sub-paragraph a) of this paragraph, may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 15 per cent of the gross amount of the dividends.

      This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

  3. Where dividends are derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State, such dividends shall be taxable only in that State.

  4. The term «dividends» as used in this Article means income from shares, or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the Contracting State of which the company making the distribution is a resident.

  5. The provisions of paragraphs 1 and 2 of this Article shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 of this Convention shall apply.

  6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in that other State.

Article 11

Interest

  1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

  2. However, such interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the interest is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 5 per cent of the gross amount of the interest. The competent authorities of the Contracting States shall by mutual agreement settle the mode of application of this limitation.

  3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2 of this Article, any such interest referred to in paragraph 1 of this Article shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident, if the recipient is the beneficial owner of the interest and if such interest is paid:

    1. to the Government of a Contracting State, a political subdivision or local authority thereof, or the Central Bank of a Contracting State or any institution wholly owned by the Government of a Contracting State;

    2. on a loan of whatever kind granted, insured or guaranteed by a governmental institution for the purposes of promoting exports;

    3. in connection with the sale on credit of any industrial, commercial or scientific equipment;

    4. on any loan of whatever kind granted by a bank.

  4. The term «interest» as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage and whether or not carrying a right to participate in the debtor's profits, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures. The term shall not include any item which is treated as a dividend under the provisions of Article 10 of this Convention.

  5. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 of this Article shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 of this Convention shall apply.

  6. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment is situated.

  7. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 12

Royalties

  1. Royalties arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

  2. However, such royalties may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of that State, but if the recipient is the beneficial owner of the royalties the tax so charged shall not exceed 5 per cent of the gross amount of the royalties.

  3. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright, patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for the use of, or the right to use any industrial, commercial, or scientific equipment or for information (know-how) concerning industrial, commercial or scientific experience; the term shall also include payments of any kind related to cinematograph films, and films or tapes for radio or television broadcasting.

  4. The provisions of paragraphs 1 and 2 of this Article shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise, through a permanent establishment situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 of this Convention shall apply.

  5. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the royalties, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment in connection with which the indebtedness on which the royalties are paid was incurred, and such royalties are borne by such permanent establishment, then such royalties shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment is situated.

  6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 13

Capital gains

  1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 of this Convention and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

  2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise), may be taxed in that other State.

  3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft shall be taxable only in that State.

  4. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of shares deriving more than 50 per cent of their value directly or indirectly from immovable property situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

  5. Gains from the alienation of any property other than that referred to in paragraphs 1, 2, 3 and 4 of this Article shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 14

Income from employment

  1. Subject to the provisions of Articles 15, 17 and 18 of this Convention, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

  2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1 of this Article, wage, salary or other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:

    1. the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned; and

    2. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of the other State; and

    3. the remuneration is not borne by a permanent establishment which the employer has in the other State; and

    4. the employment is not a case of hiring out of labour.

  3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State may be taxed in that State. However, where remuneration is derived in respect of an employment exercised aboard a ship registered in the Norwegian International Ships' register (N.I.S.), such remuneration shall be taxable only in the Contracting State where the recipient is a resident.

  4. Where a resident of a Contracting State derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft, such remuneration shall be taxable only in that State.

Article 15

Directors' fees

Directors' fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the board of directors, the supervisory board, or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 16

Artistes and sportsmen

  1. Notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14 of this Convention, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsman, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

  2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsman in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsman himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14 of this Convention, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsman are exercised.

  3. The provisions of paragraphs 1 and 2 of this Article shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportsmen if the visit to that State is wholly or mainly supported by public funds of one or both of the Contracting States or political subdivisions or local authorities thereof. In such a case, the income is taxable only in the Contracting State in which the entertainer or the sportsman is a resident.

Article 17

Pensions, Annuities, Payments under a Social Security System and Alimony

  1. Pensions and similar payments or annuities received by a resident of a Contracting State from the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State.

  2. Notwithstanding the provisions of paragraph l of this Article, payments received by an individual, being a resident of a Contracting State, under the social security legislation of the other Contracting State, under any other compulsory pension scheme or under a pension scheme recognized for tax purposes, may be taxed in that other State.

  3. The term «annuity» means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money's worth.

  4. Alimony and other maintenance payments paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State. However, any alimony or other maintenance payment paid by a resident of one of the Contracting States to a resident of the other Contracting State, shall, to the extent it is not allowable as a relief to the payer, be taxable only in the first-mentioned State.

Article 18

Government service

    1. Salaries, wages and other similar remuneration, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

    2. However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who:

      1. is a national of that State; or

      2. did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.

  1. The provisions of Articles 14, 15 and 16 of this Convention shall apply to salaries, wages and other similar remuneration in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 19

Students

Payments which a student, pupil or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 20

Offshore Activities

  1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.

  2. In this Article the term «offshore activities» means activities which are carried on offshore in a Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in that State.

  3. An enterprise of a Contracting State carrying on offshore activities in the other Contracting State, shall, subject to paragraphs 4 and 5 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment situated therein.

  4. The provisions of paragraph 3 and sub-paragraph b) of paragraph 7 of this Article shall not apply where the offshore activities are carried on for a period or periods not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve months period commencing or ending in the fiscal year concerned. However, for the purposes of this paragraph:

    1. activities carried on by an enterprise associated with another enterprise shall be regarded as carried on by the enterprise with which it is associated if the activities in question are substantially the same as those carried on by the last-mentioned enterprise;

    2. two enterprises shall be deemed to be associated if:

      1. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

      2. the same person or persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of both enterprises.

  5. Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel to or from a location, or between locations, where offshore activities are being carried out in a Contracting State, or from the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the Contracting State of which the person carrying on the enterprise is a resident.

    1. Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with offshore activities in the other Contracting State may, to the extent that the employment is carried on offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on for an employer who is not a resident of the other State and provided that the employment is carried on for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve-month period commencing or ending in the fiscal year concerned.

    2. Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to or from a location, or between locations, where offshore activities are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, shall be taxable only in the State of which the recipient is a resident, unless the employer is a resident of the other State. In such case the income may be taxed in that other State.

  6. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

    1. exploration or exploitation rights; or

    2. property situated in the other Contracting State and used in connection with offshore activities in that other State; or

    3. shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together,

      may be taxed in that other State.

In this paragraph «exploration or exploitation rights» means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

Article 21

Other income

  1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.

  2. The provisions of paragraph 1 of this Article shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6 of this Convention, if the recipient of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 of this Convention shall apply.

Article 22

Elimination of double taxation

  1. In case of Poland, double taxation shall be avoided as follows:

    1. Where a resident of Poland derives income which, in accordance with the provisions of this Convention may be taxed in Norway, Poland shall, subject to the provisions of sub-paragraph b) of this paragraph exempt such income from tax.

    2. Where a resident of Poland derives income or capital gains which, in accordance with the provisions of Articles 10, 11, 12, 13 or paragraph 7 of Article 20 of this Convention, may be taxed in Norway, Poland shall allow as a deduction from the tax on the income or capital gains of that resident an amount equal to the tax paid in Norway. Such deduction shall not, however, exceed that part of the tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to such income or capital gains derived from Norway.

    3. Where in accordance with any provision of this Convention, income derived by a resident of Poland is exempt from tax in Poland, Poland may nevertheless, in calculating the amount of tax on the remaining income or capital gains of such resident, take into account the exempted income.

  2. Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof):

    1. Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Convention may be taxed in Poland, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Poland on that income.

      Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in Poland;

    2. where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income that part of the income tax which is attributable to the income derived from Poland.

Article 23

Non-discrimination

  1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1 of this Convention, also apply to persons who are not residents of one or both of the Contracting States.

  2. Stateless persons who are residents of a Contracting State shall not be subjected in either Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of the State concerned in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

  3. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities.

  4. Except where the provisions of paragraph 1 of Article 9, paragraph 7 of Article 11, paragraph 6 of Article 12 of this Convention apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State.

  5. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjected.

  6. Nothing contained in this Article shall be construed as obliging either Contracting State to grant to individuals not resident in that State any of the personal allowances, reliefs and reductions for tax purposes which are granted to individuals so resident or to its nationals.

  7. The provisions of this Article shall, notwithstanding the provisions of Article 2, apply to taxes of every kind and description.

Article 24

Mutual agreement procedure

  1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 23 of this Convention, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of this Convention.

  2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with this Convention. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.

  3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of this Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in this Convention.

  4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly, including through a joint commission consisting of themselves or their representatives, for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.

Article 25

Exchange of information

  1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws of the Contracting States concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and 2 of this Convention.

  2. Any information received under paragraph 1 of this Article by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1 of this Article, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorises such use.

  3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

    1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

    2. to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

    3. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

  4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information, even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 of this Article but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.

  5. In no case shall the provisions of paragraph 3 of this Article be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.

Article 26

Assistance in the collection of taxes

  1. The Contracting States shall lend assistance to each other in the collection of revenue claims. This assistance is not restricted by Articles 1 and 2 of this Convention. The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this Article.

  2. The term «revenue claim» as used in this Article means an amount owed in respect of taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention or any other instrument to which the Contracting States are parties, as well as interest, administrative penalties and costs of collection or conservancy related to such amount.

  3. When a revenue claim of a Contracting State is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of collection by the competent authority of the other Contracting State. That revenue claim shall be collected by that other State in accordance with the provisions of its laws applicable to the enforcement and collection of its own taxes as if the revenue claim were a revenue claim of that other State that met the conditions allowing that other State to make a request under this paragraph.

  4. When a revenue claim of a Contracting State is a claim in respect of which that State may, under its law, take measures of conservancy with a view to ensure its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of taking measures of conservancy by the competent authority of the other Contracting State. That other State shall take measures of conservancy in respect of that revenue claim in accordance with the provisions of its laws as if the revenue claim were a revenue claim of that other State even if, at the time when such measures are applied, the revenue claim is not enforceable in the first-mentioned State or is owed by a person who has a right to prevent its collection.

  5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 3 and 4 of this Article, a revenue claim accepted by a Contracting State for purposes of paragraph 3 or 4 of this Article shall not, in that State, be subject to the time limits or accorded any priority applicable to a revenue claim under the laws of that State by reason of its nature as such. In addition, a revenue claim accepted by a Contracting State for the purposes of paragraph 3 or 4 of this Article shall not, in that State, have any priority applicable to that revenue claim under the laws of the other Contracting State.

  6. Proceedings with respect to the existence, validity or the amount of a revenue claim of a Contracting State shall not be brought before the courts or administrative bodies of the other Contracting State.

  7. Where, at any time after a request has been made by a Contracting State under paragraph 3 or 4 of this Article and before the other Contracting State has collected and remitted the relevant revenue claim to the first-mentioned State, the relevant revenue claim ceases to be

    1. in the case of a request under paragraph 3 of this Article, a revenue claim of the first-mentioned State that is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection; or

    2. in the case of a request under paragraph 4 of this Article, a revenue claim of the first-mentioned State in respect of which that State may, under its laws, take measures of conservancy with a view to ensure its collection

      the competent authority of the first-mentioned State shall promptly notify the competent authority of the other State of that fact and, at the option of the other State, the first-mentioned State shall either suspend or withdraw its request.

  8. In no case shall the provisions of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

    1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

    2. to carry out measures which would be contrary to public policy (ordre public);

    3. to provide assistance if the other Contracting State has not pursued all reasonable measures of collection or conservancy, as the case may be, available under its laws or administrative practice;

    4. to provide assistance in those cases where the administrative burden for that State is clearly disproportionate to the benefit to be derived by the other Contracting State.

Article 27

Members of diplomatic or permanent missions and consular posts

  1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic or permanent missions and consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.

  2. Insofar as, due to fiscal privileges granted to members of diplomatic or permanent missions and consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special international agreements, income is not subject to tax in the receiving State, the right to tax shall be reserved to the sending State.

Article 28

Entry into force

  1. Each of the Contracting States shall notify in writing through diplomatic channels to the other the completion of the procedures required by its law for the bringing into force of this Convention.

  2. This Convention shall enter into force on the date of the later of these notifications and shall thereupon have effect:

    1. in Poland:

      1. in respect of taxes withheld at source, to income derived on or after 1st of January in the calendar year next following the year in which the Convention enters into force;

      2. in respect of other taxes on income and capital gains, to such taxes chargeable for any taxable year beginning on or after 1st of January in the calendar year next following the year in which the Convention enters into force.

    2. in Norway:

      in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which this Convention enters into force and subsequent years.

  3. The Convention between the Government of the Peoples' Republic of Poland and the Government of the Kingdom of Norway for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and capital signed at Oslo on 24th of May 1977 shall terminate and cease to be effective from the date upon which this Convention has effect in respect of the taxes to which this Convention applies in accordance with the provisions of paragraph 2 of this Article.

Article 29

Termination

This Convention shall remain in force until terminated by one of the Contracting States. Either Contracting State may terminate this Convention, through diplomatic channels, by giving written notice of termination at least six months before the end of any calendar year beginning after the expiry of five years from the date of entry into force of this Convention. In such event, this Convention shall cease to have effect:

  1. in Poland:

    1. in respect of taxes withheld at source, to income derived on or after 1st of January in the calendar year next following the year in which such notice has been given;

    2. in respect of other taxes on income and capital gains, to such taxes chargeable for any taxable year beginning on or after 1st of January in the calendar year next following the year in which such notice has been given.

  2. in Norway:

    in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in such year) next following that in which the notice is given.

In witness whereof, the Plenipotentiaries of the both Contracting States duly authorised thereto, have signed this Convention.

Done in duplicate at Warsaw, this 9th day of September 2009, in the Norwegian, Polish and English languages, all texts being equally authentic. In case of any divergences of interpretation, the English text shall prevail.

For the Kingdom of Norway:For the Republic of Poland:

Protocol

At the moment of signing of the Convention between the Kingdom of Norway and the Republic of Poland for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income, the following provisions were agreed to form an integral part of this Convention:

Ad Article 2

In the event that a withholding tax on pension income is introduced in Norway it is understood that it is covered by paragraph 4.

Ad Article 5

With reference to paragraph 5, it is understood that the term «permanent establishment» is deemed to include the maintenance of a fixed place of business for the purpose of delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise, if the enterprise carries on its business activity, wholly or partly, through such delivery.

Ad Article 10

With reference to paragraph 3, the term «Government of a Contracting State» means, in the case of Norway, in particular the Government Pension Fund – Global.

With reference of paragraph 4, in case of Norway, the term «dividends» shall also include the income from arrangements carrying the right to participate in profits to the extent so characterized under the laws of Norway.

Ad Article 12

It is understood that payments for the use of equipment used in connection with the exploration or exploitation of natural resources offshore shall not be construed as being royalties as defined in paragraph 3.

Ad Article 26

With the reference to paragraph 5, revenue claim made by a Contracting State shall be subject to the time limitations provided by the relevant law of that State.

In witness whereof, the Plenipotentiaries of the both Contracting States, duly authorised thereto, have signed this Protocol.

Done in duplicate at Warsaw, this 9th day of September 2009 in the Norwegian, Polish and English languages, all texts being equally authentic. In case of any divergences of interpretation, the English text shall prevail.

For the Kingdom of Norway:For the Republic of Poland:

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Republikken Polen til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt

Kongeriket Norge og Republikken Polen,

som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt,

er blitt enig om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomsten får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

  1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

  2. Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives på den samlede inntekt eller deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretak, så vel som skatter av verdistigning.

  3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er:

    1. Polen:

      1. skatt på fysiske personers inntekt; og

      2. selskapsskatt;

        (i det følgende kalt «polsk skatt»);

    2. I Norge:

      1. skatt på alminnelig inntekt;

      2. skatt på personinntekt;

      3. særlig skatt på petroleumsinntekt,

      4. kildeskatt på utbytter; og

      5. skatt på honorar til utenlandske artister m.v.;

        (i det følgende kalt «norsk skatt»).

  4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er blitt foretatt i deres respektive skattelover.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

  1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende utrykk i overenskomsten denne betydning:

    1. «Polen» betyr Republikken Polen, herunder ethvert område utenfor sjøterritoriet, som Republikken Polen i overensstemmelse med polsk lovgivning og folkeretten har angitt som et område der Republikken Polen kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster;

    2. «Norge» betyr Kongeriket Norge, herunder landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet, hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; utrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

    3. «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

    4. «selskap» betyr enhver juridisk person, eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

    5. «foretak» brukes om enhver form for virksomhet;

    6. «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

    7. «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i en kontraherende stat;

    8. «kompetent myndighet» betyr

      1. i Polen, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham;

      2. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

    9. «statsborger», i tilknytning til en kontraherende stat, betyr:

      1. enhver fysisk person som er borger av en kontraherende stat; og

      2. enhver juridisk person, interessentskap eller sammenslutning som erverver sin status som sådan i henhold til lovgivningen i en kontraherende stat;

    10. «virksomhet» omfatter særlig utøvelsen av fagmessige tjenester og andre aktiviteter av uavhengig karakter.

  2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten, skal ethvert utrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som utrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på. Den betydning som utrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydningen som utrykket gis i annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

  1. I denne overenskomst betyr utrykket » person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium og omfatter også denne stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat.

  2. Når en fysisk person i følge bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

    1. han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

    2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;

    3. hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger;

    4. hvis han er statsborger av begge stater eller ikke i noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

  3. Når en annen person enn en fysisk person i følge bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal denne anses for hjemme­hørende i den stat hvor dens virkelige ledelse har sitt sete.

Artikkel 5

Fast driftssted

  1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

  2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

    1. et sted hvor foretaket har sin ledelse;

    2. en filial;

    3. et kontor;

    4. en fabrikk;

    5. et verksted;

    6. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

  3. Uttrykket «fast driftssted» omfatter også stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, men bare hvis stedet opprettholdes eller prosjektet varer i mer enn tolv måneder.

  4. Uansett bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 i denne artikkel, når et foretak i en kontraherende stat utfører tjenester i den annen kontraherende stat;

    1. gjennom en fysisk person som er tilstede i denne annen stat i en eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode; eller

    2. i et eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode og disse tjenestene er utført for det samme eller et tilknyttet prosjekt gjennom en eller flere fysiske personer som utfører slike tjenester i den annen stat eller er tilstede i denne stat for å utføre slike tjenester,

      og mer enn 50 prosent av foretakets brutto inntekt fra aktiv virksomhet i det eller de tidsrom skriver seg fra tjenester utført i den annen stat gjennom disse fysiske personene, skal virksomheten drevet i denne andre staten ved utøvelsen av disse tjenestene anses for å være drevet gjennom et fast driftssted som foretaket har i denne andre staten. Dette gjelder dog ikke hvis denne virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter som nevnt i punkt 5 i denne artikkel, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

  5. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

    1. bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;

    2. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;

    3. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

    4. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer ell er til innsamling av opplysninger for foretaket;

    5. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

    6. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som nevnt i underpunktetne a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av å være hjelpevirksomhet.

  6. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 i denne artikkel gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter som nevnt i punkt 5 i denne artikkel, og som hvis de ble utøvet gjennom er fast forretningssted ikke ville gjort dette faste forretningsstedet til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

  7. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en, megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

  8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

  1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

  2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom (herunder besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk), rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

  3. Bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

  4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 i denne artikkel får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

  1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted.

  2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3 i denne artikkel, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

  3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftsstedet, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.

  4. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

  5. Ved anvendelse av de forestående punkter i denne artikkel skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyldestgjørende grunn for noe annet.

  6. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart og luftfart

  1. Fortjeneste ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart drevet av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.

  2. Når det gjelder denne artikkel skal fortjeneste ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart omfatte:

    1. fortjeneste ved utleie av skip eller luftfartøy på bareboatbasis; og

    2. fortjeneste ved bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr til transport av containere) benyttet til transport av varer;

      når slik bruk, utleie eller vedlikehold står i sammenheng med driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart.

  3. Bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor, men bare for så meget av fortjenesten som er i samsvar med den enkelte deltakers andel i den felles driften.

  4. Bestemmelsen i punktene 1, 2 og 3 i denne artikkel får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftkonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge AS, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til det andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

  1. I tilfelle hvor

    1. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

    2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,

      skal følgende gjelde:

      Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

  2. I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat – og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da skal den annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste, dersom den staten anser justeringen for å være begrunnet. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Artikkel 10

Utbytte

  1. Utbytte som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

  2. Slikt utbytte:

    1. skal være unntatt fra beskatning i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler utbyttet er hjemmehørende dersom den virkelige rettighetshaver til utbyttet er et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat og som direkte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler utbyttet på den dato utbyttet blir utbetalt og har gjort det i en uavbrutt periode på 24 måneder på denne datoen;

    2. kan imidlertid, unntatt for bestemmelsene i underpunkt a) i dette punkt, også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler utbyttet er hjemme­hørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighets­haver til utbyttet er en person bosatt i den annen kontraherende stat skal slik skatt ikke overstige 15 prosent av bruttobeløpet.

      Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som utbyttet utdeles av.

  3. Når et utbytte er oppebåret av regjeringen i en kontraherende stat, som også er den virkelige rettighetshaver til utbyttet, skal utbyttet bare kunne skattlegges i denne stat.

  4. Utrykket «utbytte» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, eller andre rettigheter som ikke er gjeldfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

  5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til utbyttet er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, og de rettigheter hvorav utbyttet utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 i denne overenskomst anvendelse.

  6. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre utbyttet er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som utbyttet utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra den annen stat.

Artikkel 11

Renter

  1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

  2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 5 prosent av rentenes bruttobeløp. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale fastsette fremgangsmåten for gjennomføring av denne begrensningen.

  3. Uansett bestemmelsene i punkt 2 i denne artikkel, skal renter som nevnt i punkt 1 i denne artikkel bare kunne skattlegges i den stat hvor mottakeren er bosatt, hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver og slike renter er utbetalt:

    1. til regjeringen i en kontraherende stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, eller sentralbanken i en kontraherende stat eller en hvilken som helst annen institusjon som er heleid av regjeringen i en kontraherende stat;

    2. i tilknytning til alle typer lån innvilget, sikret eller garantert for av et offentlig organ for å fremme eksport;

    3. i tilknytning til kredittsalg av enhver type industrielt, kommersielt eller vitenskaplig utstyr;

    4. i tilknytning til ethvert lån innvilget av en bank.

  4. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke og uansett om de bærer rettigheter til en andel i skyldnerens overskudd, og særlig, inntekt av statsobligasjoner og inntekt fra andre obligasjoner og gjeldsbrev. Uttrykket omfatter ikke inntekter som anses som utbytte i henhold til bestemmelsene i artikkel 10 i denne overenskomst.

  5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 i denne artikkel får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen stat hvor rentene skriver seg fra, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 i denne overenskomst anvendelse.

  6. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted ligger.

  7. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

  1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i den annen stat.

  2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat som royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til royaltyen skal den skatt som ilegges ikke overstige 5 prosent av royaltyens bruttobeløp.

  3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåte, eller for bruk av eller retten til å bruke ethvert industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr eller for opplysninger (know-how) om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer og omfatter også betaling av enhver art knyttet til kinematografiske filmer, og filmer eller bånd for radio- og fjernsynsutsendelse.

  4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 i denne overenskomst anvendelse.

  5. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er bosatt i denne staten. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted som forpliktelsen til å erlegge royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftssted, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted ligger.

  6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til øvrige bestemmelser i denne overenskomsten.

Artikkel 13

Formuesgevinst

  1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved anvendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6 i denne overenskomst, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

  2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, herunder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket), kan skattlegges i denne annen stat.

  3. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

  4. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelsen av aksjer hvor mer enn 50 prosent av verdien direkte eller indirekte skriver seg fra fast eiendom som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

  5. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i punktene 1, 2, 3 og 4 i denne artikkel, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Inntekt fra lønnsarbeid

  1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 15, 17, og 18 i denne overenskomst, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

  2. Uansett bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

    1. mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår; og

    2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat; og

    3. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted som arbeidsgiveren har i den annen stat; og

    4. arbeidsforholdet ikke er et tilfelle av utleie av arbeidskraft.

  3. Uansett de forestående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne stat. Når slik godtgjørelse er mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (N.I.S), skal denne godtgjørelsen imidlertid bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.

  4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy, skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.

Artikkel 15

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og andre lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret, bedriftsforsamling eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 16

Artister og idrettsutøvere

  1. Uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14 i denne overenskomst, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

  2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14 i denne overenskomst, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

  3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten helt eller i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra en eller begge kontraherende stater eller en av deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den staten der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 17

Pensjoner, livrenter, sosiale trygdeytelser og underholdsbidrag

  1. Pensjoner og lignende ytelser eller livrenter som mottas av en person bosatt i en kontraherende stat fra den annen kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

  2. Uansett bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel kan utbetalinger mottatt av en fysisk person bosatt i en kontraherende stat i henhold til trygdelovgivningen i den annen kontraherende stat, eller som en del av en obligatorisk pensjonsordning eller en skattefavorisert pensjonsordning i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat.

  3. Utrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp, som betales til en fysisk person periodisk til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalinger som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi.

  4. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

Artikkel 18

Offentlig tjeneste

    1. Lønn og annen liknende godtgjørelse som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

    2. Slik lønn og annen liknende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

      1. er statsborger av denne stat; eller

      2. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

  1. Bestemmelsene i artiklene 14, 15 og 16 i denne overenskomst skal få anvendelse på lønn og annen liknende godtgjørelse i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 19

Studenter

En student, elev eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 20

Virksomhet utenfor kysten

  1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

  2. I denne artikkel skal uttrykket «virksomhet utenfor kysten» bety virksomhet utøvet utenfor kysten i en kontraherende stat i tilknytning til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen og deres naturforekomster i denne stat.

  3. Et foretak i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten i den annen kontraherende stat skal, med forbehold av punkt 4 og 5 i denne artikkel, anses i forhold til slike aktiviteter å drive virksomhet i den kontraherende stat gjennom et fast driftssted der.

  4. Bestemmelsene i punkt 3 og punkt 7 b) i denne artikkel får ikke anvendelse dersom virksomheten utenfor kysten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

    1. virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet utenfor kysten i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver;

    2. to foretak skal anses som foretak med fast tilknytning til hverandre dersom:

      1. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen,kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

      2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i begge foretakene.

  5. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved transport av forsyninger eller personell til eller fra et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet utenfor kysten i en kontraherende stat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat der den person som driver foretaket er hjemmehørende.

    1. Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid virksomhet utenfor kysten i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat og forutsatt at arbeidet er utført der i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår.

    2. Lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller fra eller innen et område hvor det foregår virksomhet utenfor kysten i en kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare skattlegges i den stat hvor mottakeren er bosatt, med mindre arbeidsgiveren er bosatt i den annen stat. I et slikt tilfelle kan inntekten skattlegges i den annen stat.

  6. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:

    1. rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller

    2. eiendeler som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med virksomhet utenfor kysten i denne annen stat; eller

    3. aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett,

      kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket «rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse» rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

Artikkel 21

Annen inntekt

  1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.

  2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2 i denne overenskomst, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

Artikkel 22

Unngåelse av dobbeltbeskatning

  1. I Polen skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:

    1. når en person som er bosatt i Polen oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal Polen med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, unnta slik inntekt fra beskatning;

    2. når en person bosatt i Polen oppebærer inntekt eller formuesgevinst som i henhold til bestemmelsene i artiklene 10, 11, 12 13 eller punkt 7 i artikkel 20 i denne overenskomst som kan skattlegges i Norge, skal Polen innrømme fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt eller formuesgevinst, et beløp som tilsvarer den skatt som er betalt i Norge. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av skatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt eller formuesgevinst som oppebæres i Norge;

    3. når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person som er bosatt i Polen er unntatt fra beskatning i Polen, kan Polen likevel ved beregningen av skatten på denne persons gjenværende inntekt eller formuesgevinst ta i betraktning den unntatte inntekt.

  2. Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (som ikke skal påvirke de alminnelige prinsipper i denne artikkel):

    1. når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Polen, skal Norge innrømme fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskat som er betalt på denne inntekten i Polen. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Polen;

    2. når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person som er bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av den norske inntektsskatten, som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Polen.

Artikkel 23

Ikke-diskriminering

  1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1 i denne overenskomst, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.

  2. Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i noen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen stats egne borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse.

  3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet.

  4. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 6 i denne overenskomst kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.

  5. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre liknende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

  6. Denne artikkel skal ikke tolkes slik at den forplikter noen kontraherende stat til å innrømme fysiske personer som ikke er bosatt i denne stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den innrømmer fysiske personer som er bosatt på dens eget område eller er statsborger der.

  7. Bestemmelsene i denne artikkel skal uansett bestemmelsene i artikkel 2 i denne overenskomst, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 24

Framgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

  1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 23 punkt 1 i denne overenskomst, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

  2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.

  3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.

  4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre, herunder gjennom et utvalg bestående av de kompetente myndigheter selv eller deres representanter, med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.

Artikkel 25

Utveksling av opplysninger

  1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2 i denne overenskomst.

  2. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1 i denne artikkel, skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1 i denne artikkel. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en kontraherende stat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge stater lovgivning og de kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk.

  3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

    1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

    2. å gi opplysninger som ikke kan framskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

    3. å gi opplysninger som vil åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

  4. Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 i denne artikkel gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har hjemlig interesse av slike opplysninger.

  5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 i denne artikkel tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå framskaffelsen av opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 26

Bistand til innfordring

  1. De kontraherende stater skal yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er ikke begrenset av artiklene 1 og 2 i denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan ved gjensidig avtale fastsette hvordan denne artikkel skal anvendes.

  2. Uttrykket «skattekrav» slik det anvendes i denne artikkel, betyr et skyldig beløp som vedrører skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, og som ikke er utskrevet i strid med denne overenskomst eller noen annen overenskomst som de kontraherende stater har tiltrådt, samt renter, administrative straffetillegg og omkostninger til innfordring og sikring, som vedrører slikt beløp.

  3. Når en kontraherende stat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av et skattekrav som skyldneren på dette tidspunktet etter lovgivningen i denne stat, ikke kan hindre innfordringen av, skal dette skattekravet, etter anmodning fra de kompetente myndigheter i denne stat, godtas av de kompetente myndigheter i den annen kontraherende stat med hensyn til innfordring. Skattekravet skal innfordres av denne annen stat i samsvar med bestemmelsene i dens lovgivning om tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var den annen stats eget skattekrav som den annen stat etter dette punkt kunne anmodet om innfordring av.

  4. Når et skattekrav i en kontraherende stat er et krav som denne stat i henhold til sin lovgivning kan treffe tiltak for å sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra de kompetente myndigheter i denne stat, godtas av den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med hensyn til å treffe sikringstiltak. Den annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til sin egen lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i den annen stat, selv om skattekravet på det tidspunkt slike tiltak blir iverksatt, ikke kan innfordres ved tvang i den førstnevnte stat eller skyldneren har en rett til å forhindre at det kreves inn.

  5. Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 i denne artikkel skal et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4 i denne artikkel, ikke på grunn av sin egenskap som skattekrav, undergis de tidsfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i henhold til lovgivningen i denne stat. I tillegg skal et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4 i denne artikkel, ikke i denne stat få noen form for prioritet som i henhold til lovgivningen i den annen kontraherende stat, kan anvendes på dette skattekravet.

  6. Med hensyn til eksistensen eller gyldigheten av en kontraherende stats skattekrav, eller beløpet som kravet lyder på, kan det ikke fremmes søksmål for domstolene eller forvaltningsorganene i den annen kontraherende stat.

  7. Når et skattekrav, på noe tidspunkt etter at en kontraherende stat har fremmet en anmodning etter punktene 3 eller 4 i denne artikkel og før den annen kontraherende stat har innfordret og overført det aktuelle skattekravet til den førstnevnte stat, opphører å være

    1. når det gjelder en anmodning etter punkt 3 i denne artikkel, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat, ikke kan forhindre innfordringen av; eller

    2. når det gjelder en anmodning etter punkt 4 i denne artikkel, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i henhold til denne stats lovgivning, kan treffes tiltak for å sikre innfordring av,

      skal den kompetente myndighet i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse omstendighetene til den kompetente myndighet i den annen stat. Den annen stat kan velge om den førstnevnte stat enten skal suspendere eller trekke tilbake sin anmodning.

  8. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

    1. å sette i verk tiltak som er i strid med lovgivningen eller administrativ praksis i denne eller den annen kontraherende stat;

    2. å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public);

    3. å yte bistand dersom den annen kontraherende i henhold til denne stats lovgivning eller administrative praksis, ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis innfordring eller sikring;

    4. å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i forhold til den fordel som den annen stat oppnår.

Artikkel 27

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

  1. Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

  2. I den utstrekning inntekt ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler, skal beskatningsretten være forbeholdt senderstaten.

Artikkel 28

Ikrafttredelse

  1. De kontraherende stater skal gjennom diplomatiske kanaler skriftlig underrette hverandre om at de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for overenskomstens ikrafttredelse, er gjennomført.

  2. Denne overenskomsten skal tre i kraft på datoen for den siste av disse underrettelser og skal deretter ha virkning:

    1. i Polen:

      1. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, på inntekt oppebåret på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft;

      2. med hensyn til andre skatter av inntekt og formuesgevinst, på skatter som svares i ethvert inntektsår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år denne overenskomst trer i kraft.

    2. i Norge:

      med hensyn til skatter av inntekt oppebåret i det kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i et ethvert slikt år) som følger etter det år denne overenskomst trer i kraft og i de påfølgende år.

  3. Overenskomsten mellom Regjeringen i Folkerepublikken Polen og Kongeriket Norges Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelser med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Oslo 24. mai 1977 skal opphøre og ikke lenger ha virkning fra den dato som denne overenskomst får virkning med hensyn til skatter som denne overenskomsten skal gjelde for i samsvar med punkt 2 i denne artikkel.

Artikkel 29

Opphør

Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den bringes til opphør av en av de kontraherende stater. Hver kontraherende stat kan bringe overenskomsten til opphør, gjennom diplomatiske kanaler, ved å gi skriftlig varsel om opphør minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår som følger etter en periode på fem år fra datoen da overenskomsten trer i kraft. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

  1. i Polen:

    1. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, på inntekt oppebåret på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger det år da varselet ble gitt;

    2. med hensyn til andre skatter av inntekt og formuesgevinst, på skatter som svares i ethvert inntektsår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år da varselet ble gitt.

  2. I Norge:

    med hensyn til skatter av inntekt oppebåret i det kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i et ethvert slikt år) som følger etter det år da varselet ble gitt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Warszawa den 9. september 2009, på det norske, polske og engelske språk, slik at samtlige tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende.

For Kongeriket Norge:For Republikken Polen:

Protokoll

Kongeriket Norge og Republikken Polen har ved undertegningen av en overenskomst mellom kongeriket Norge og Republikken Polen til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelser med hensyn til skatt av inntekt blitt enige om at følgende bestemmelser skal utgjøre en integrert del av den nevnte overenskomst:

Til artikkel 2

Dersom kildeskatt på pensjoner innføres i Norge er partene enige om at denne omfattes av punkt 4.

Til artikkel 5

I forhold til artikkel 5 er det enighet om at av uttrykket «fast driftssted» skal anses å inkludere opprettholdelse av et fast forretningssted for det formål å levere varer som tilhører foretaket, hvis foretaket gjennom slik levering helt eller delvis driver sin virksomhet.

Til artikkel 10

I forhold til punkt 3 skal uttrykket «Regjeringen i en kontraherende stat» i forhold til Norge særlig omfatte Statens Pensjonsfond – Utland.

I forhold til punkt 4, i tilfellet Norge, skal utrykket «utbytte» også inkludere inntekt fra ordning som innebærer en rett til å ta del i overskudd i den grad den i henhold til lovgivningen i den kontraherende stat hvor den skriver seg fra, er klassifisert som slik inntekt i norsk lovgivning.

Til artikkel 12

Partene er enige om at utbetalinger som vederlag for bruk av utstyr i sammenheng med undersøkelse og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster ikke skal anses som royalty slik det er definert i punkt 3.

Til artikkel 26

I forhold til punkt 5, skal skattekrav fremmet av en kontraherende stat være begrenset av regler for tidsbegrensning i den relevante lovgivning i denne stat.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i to eksemplarer i Warszawa den 9. september 2009, på det norske, polske og engelske språk, slik at samtlige tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende.

For Kongeriket Norge:For Republikken Polen: