Prop. 1 LS (2012–2013)

Skatter, avgifter og toll 2013

4 Endringer i skattereglene for uføreytelser fra 2015

4.1 Innledning og sammendrag

Folketrygdens uførepensjon skal erstattes av ny uføretrygd fra 2015. Stortingets vedtak om at bruttoytelsen for nye uføre fra 2015 skal økes til 66 pst. av tidligere inntekt (opp til 6 G) forutsetter at ny uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens uførepensjon skal også konverteres til ny uføretrygd som skattlegges som lønn. Med like skatteregler for lønn og uføreytelser vil det bli enklere å kombinere arbeid og trygd. Det blir enklere å gjennomskue de økonomiske konsekvensene av å bli ufør og av å arbeide mens man mottar uføretrygd.

Departementet fremmer her forslag til nødvendige endringer i folketrygdloven og skatteloven. Forslaget er en oppfølging av endringer i folketrygdloven vedtatt 16. desember 2011.

Skattlegging av ny uføretrygd som lønnsinntekt innebærer at særreglene for beskatning av uførepensjon må oppheves. Departementet foreslår derfor å oppheve reglene om skattebegrensning ved uførhet og særfradraget for uførhet. Videre foreslås endringer i skatteloven slik at satsen og beløpsgrensene for minstefradraget blir de samme som for lønnsinntekt. I tillegg foreslås en endring i folketrygdloven slik at trygdeavgiftssatsen for den nye uføreytelsen blir den samme som for lønnsinntekt, det vil si 7,8 pst. Ettersom den nye uføretrygden skal skattlegges som lønnsinntekt og ikke lenger omfattes av pensjonsinntektsbegrepet i skatteloven §§ 5-42 og 12-2, må også disse bestemmelsene endres.

Dagens uførepensjon er omfattet av reglene om kildeskatt på pensjon. Departementet foreslår en lovendring for å tydeliggjøre at også den nye uføretrygden etter folketrygdloven og uføreytelser fra andre ordninger skal omfattes av kildeskattreglene.

Etter omlegging av folketrygdens uførepensjon skal uføres opptjening av alderspensjon skje på grunnlag av den bortfalte inntekten, og ikke på grunnlag av selve uføreytelsen. Uføreytelsen vil dermed ikke i seg selv være pensjonsgivende. Det foreslås derfor et unntak for denne ytelsen i folketrygdlovens bestemmelse om pensjonsgivende inntekt.

Det foregår nå et arbeid med å tilpasse uføreytelsen fra offentlige tjenestepensjonsordninger til ny uføretrygd fra folketrygden. Videre vil Banklovkommisjonen i sin neste utredning foreslå tilpasninger i reglene for uførepensjon fra private tjenestepensjonsordninger til ny uføretrygd fra folketrygden. Det vil være en klar fordel om uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden også skattlegges som lønn, på linje med andre helserelaterte ytelser fra folketrygden som denne pensjonen ofte kombineres med. Det sikrer et enklere og mer ensartet skattesystem for trygdede med tilleggsytelser fra andre ordninger. Departementet foreslår derfor at alle lovendringene også skal gjelde for uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden. Av hensyn til personer som får en skatteskjerpelse uten å bli kompensert gjennom økt uføretrygd fra folketrygden, foreslås det at departementet gis hjemmel til å gi regler som i en overgangsperiode letter overgangen til de nye skattereglene for enkelte skattytergrupper som mister et halvt særfradrag.

Forslaget vil på usikkert grunnlag redusere statens nettoutgifter med om lag 80 mill. kroner i 2015 for dagens uføre som mottar uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden. Virkningen knyttet til nye uføre etter 2015 som mottar uførepensjon fra andre ordninger, vil avhenge av hvordan ordninger i privat og offentlig sektor tilpasses ny uføretrygd fra folketrygden. Økonomiske virkninger er nærmere omtalt i punkt 4.6.

Departementet viser til forslag til endringer i folketrygdloven §§ 3-15 og 23-3 og skatteloven §§ 2-3, 5-42, 6-32, 12-2, 16-1, 17-1 og 17-2 samt forslag til oppheving av skatteloven § 6-81. Det foreslås at alle endringene trer i kraft samtidig med innføring av den nye uføretrygden, trolig fra og med inntektsåret 2015. Forslaget vil følgelig ikke ha virkning på budsjettet for 2013.

4.2 Bakgrunn – ny uføretrygd

Forslag til ny uføretrygd ble fremmet av Arbeidsdepartementet i Prop. 130 L (2010 – 2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). Forslaget var en oppfølging av Uførepensjonsutvalgets rapport, NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Omlegging av uføreytelsen er dels en nødvendig tilpasning til pensjonsreformen av folketrygdens ytelser til uføre, dels et ledd i en fornyelse av folketrygdens stønadsordninger for personer med helseproblemer (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon).

Beregningsgrunnlaget for den nye uføretrygden skal være gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Årlig inntekt opp til 6 G skal inngå i beregningsgrunnlaget, og kompensasjonsgraden settes til 66 pst. av beregningsgrunnlaget. Kompensasjonsgraden på 66 pst. er fastsatt under forutsetning av at ytelsen skattlegges som lønnsinntekt. Et formål med endringen er at uføreytelsen i større grad skal gjenspeile den inntekten som falt bort på grunn av uførheten (inntektserstatningsmodellen). Uføretrygden skal kun beregnes ut fra egen inntekt og ikke lenger avhenge av sivilstand. Minsteytelsen vil imidlertid fortsatt differensieres etter sivilstand. Nivået på minsteytelsen etter skatt i dag skal opprettholdes.

Det nye regelverket legger til rette for at uføre som kan arbeide noe, kan utnytte sin restarbeidsevne ved å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt under en beløpsgrense på 0,4 G skal ikke føre til reduksjon av uføretrygden. Ved arbeidsinntekter utover dette beløpet skal uføretrygden reduseres med en sats tilsvarende kompensasjonsgraden (66 pst.) av denne inntekten. Uføretrygdens nedre grense opprettholdes på 20 pst. som i dag, og utbetaling av uføretrygden skal derfor opphøre når inntekten utgjør over 80 pst. av inntektsnivået før uførhet. Den som har økt arbeidsinnsatsen slik at uføretrygden faller bort, skal kunne beholde retten til uføretrygd med opprinnelig uføregrad i inntil fem år. Retten til uføretrygd kan etter søknad beholdes i ytterligere fem år.

Behovsprøvd barnetillegg til uførepensjonen skal videreføres på samme nivå etter skatt som i dag. Ektefelletillegg til uførepensjonister som forsørger ektefelle, skal imidlertid avvikles. De som mottar ektefelletillegg når de nye reglene trer i kraft, skal likevel beholde dette ut vedtaksperioden, men maksimalt i ti år etter at regelverket trer ikraft.

De som mottar dagens uførepensjon når de nye reglene trer i kraft, skal overføres til nytt regelverk. Dagens uførepensjon blir konvertert slik at de får om lag uendret nettoinntekt, gitt at de kun har uførepensjon fra folketrygden og kun benytter standardfradrag. I 2015 vil hovedtyngden av mottakerne av uføreytelser være konvertert fra dagens ordning, mens et mindretall er nye uføre. Arbeidsdepartementet vil på et senere tidspunkt komme tilbake til hvordan konverteringsreglene konkret skal utformes.

Omleggingen av folketrygdens uførepensjon får også betydning for uføreytelsene fra offentlige og private tjenestepensjonsordninger og private forsikringsordninger mv. Disse ordningene har ulike vilkår for utbetaling av uføreytelser, men det er vanlig at uføreytelser fra disse forutsettes kombinert med uførepensjon fra folketrygden og/eller baserer seg på uføregraden i folketrygden.

På oppdrag fra Finansdepartementet utreder Banklovkommisjonen behovet for tilpasninger og endringer i pensjonslovene i privat sektor som følge av pensjonsreformen. Kommisjonen har så langt levert to utredninger med vurderinger av og forslag til hvordan alderspensjon fra de private tjenestepensjonsordningene kan tilpasses folketrygdens alderspensjon. Pensjonsreformen medfører også behov for tilpasninger og endringer i foretakspensjonsloven kapittel 6 om uføreytelser. Banklovkommisjonen uttaler i NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II at den tar sikte på å utrede disse spørsmålene i sin neste utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen. Denne utredningen er ventet vinteren 2013.

Regjeringen er videre i dialog med tariffpartene i offentlig sektor for å tilpasse uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene til ny uføretrygd i folketrygden. Det ligger til grunn for arbeidet at den nye uføreytelsen skal sikre at offentlig ansatte ikke taper kjøpekraft som følge av skatteendringen. Arbeidsdepartementet tar sikte på å sende ut forslag til endringer på høring i løpet av 2012.

4.3 Gjeldende skatteregler for uførepensjon

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere. Viktige unntak sikrer imidlertid at de betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. Disse unntakene var tidligere felles for alders- og uførepensjonister, men som følge av pensjonsreformen ble skattereglene for AFP- og alderspensjonister vesentlig endret fra og med inntektsåret 2011. Uførepensjonister ble i mindre grad berørt av disse endringene.

Uførepensjonister og enkelte andre grupper med lave inntekter og formuer sikres skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. For uførepensjonister må ervervsevnen være redusert med minst 2/3. Med 2012-regler innebærer skattebegrensningsregelen at en nettoinntekt på 122 100 kroner for enslige og 112 200 kroner for hver ektefelle er skattefri. Beløpsgrensen fastsettes årlig og tilpasses nivået på folketrygdens minstepensjon. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og andre fradrag utenom særfradrag og personfradrag. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten. I 2012 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue over 200 000 kroner for enslige og 100 000 kroner for hver ektefelle. Bolig brukt som primærbolig holdes utenfor beregningen. Fordelen av skattebegrensningsregelen nedtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55 pst. inntil skattlegging etter de ordinære reglene gir lavere skatt. Tidligere ble ektefellers samlede inntekt og formuestillegg fastsatt under ett ved skattebegrensningen. Fra og med 2011 er hovedregelen at ektefellers inntekt skal fastsettes hver for seg, uansett om ektefellene lignes under ett eller særskilt, jf. skatteloven § 17-2. I tilfeller hvor den ene ektefellen mottar ektefelletillegg sammen med uførepensjon, skal ektefellenes samlede inntekt og formuestillegg likevel beregnes under ett. Inntektsgrensen er da 224 400 kroner.

Skattyter som har mottatt uførepensjon fordi ervervsevnen er nedsatt med minst 2/3, gis et særfradrag i alminnelig inntekt på 2 667 kroner per påbegynte måned, jf. skatteloven § 6-81. Uføre med lavere nedsatt ervervsevne som har mottatt uførepensjon etter folketrygdloven eller andre lover, får et særfradrag tilsvarende halvparten av dette beløpet for hver påbegynte måned. Særfradrag for uførhet gis ikke til skattyter som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Utformingen av skattebegrensningsregelen gjør at bare uførepensjonister som har så høy inntekt at de ikke omfattes av skattebegrensningsregelen, drar nytte av særfradraget for uførhet.

Trygdeavgiften på pensjonsinntekt er 4,7 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt. Minstefradraget i pensjon utgjør 26 pst. av samlet pensjonsinntekt, minimum 4 000 kroner og høyst 65 450 kroner. Minstefradraget i lønn utgjør 38 pst. av samlet lønnsinntekt, minimum 31 800 kroner og høyst 78 150 kroner, jf. skatteloven § 6-32 og Stortingets skattevedtak 2012 § 6-1.

Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon gjelder de nye pensjonsskattereglene fullt ut. For alderspensjonister er skattebegrensningsregelen og særfradraget erstattet av et skattefradrag for pensjonsinntekt, jf. skatteloven § 16-1. Maksimalt skattefradrag fastsettes årlig av Stortinget og er 29 300 kroner for inntektsåret 2012. Fradraget nedtrappes i to trinn, med en sats på 15,3 pst. av pensjonsinntekt mellom 165 000 kroner og 251 700 kroner, og med en sats på 6 pst. av pensjonsinntekt på 251 700 kroner eller høyere. I tilfeller hvor skattyter oppfyller vilkårene for både skattebegrensning og skattefradrag for samme inntektsår, fastsetter ligningsmyndighetene skatten etter det alternativet som gir lavest skatt, jf. skatteloven § 16-1 fjerde ledd.

4.4 Høring og høringsinstansenes merknader

Uførepensjonsutvalget foreslo i NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre at den nye uføreytelsen skulle skattlegges som lønnsinntekt. Utvalgets rapport ble sendt på høring med høringsfrist 1. oktober 2007, og flertallet av høringsinstansene sluttet seg til forslaget. Høringsinstansenes merknader er behandlet i Prop. 130 L (2010 – 2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) og gjengis derfor kun kort her.

Arbeids- og velferdstilsattes yrkesorganisasjon, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Norges bygdekvinnelag, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter forslaget om at den nye uføreytelsen skattlegges etter samme regelverk som arbeidsinntekt. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) støtter forslaget forutsatt at særfradraget for uførhet ikke fjernes eller reduseres.

En del høringsinstanser gir uttrykk for usikkerhet hva gjelder spørsmålet om skattlegging. Juss-Buss peker på at dette må ses i sammenheng med nivået, mens Statens råd for funksjonshemmede synes det kan være problematisk at man i stor grad trekker inn hva disponibel inntekt etter skatt vil utgjøre, da skattesystemet endres vesentlig oftere enn pensjonssystemet.

Akademikerne, Arbeidsmiljøskaddes Landsforening, KLP, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Tjenestemannslag NAV og Unio viser til konsekvensene for uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Enkelte av disse høringsinstansene mener at man må vente med å ta stilling til skattleggingen til tilpasningen av offentlig tjenestepensjon er avklart, eller forutsetter at offentlig ansatte får kompensert for nedgangen som følger av endrede skatteregler.

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) mener at skattlegging av uføreytelsen som lønn vil gi et enklere system og mer forutsigbare endringer for den enkelte, men tar ikke stilling til skattleggingen.

4.5 Vurderinger og forslag

4.5.1 Folketrygdens uføreytelse

Skattlegging av den nye uføretrygden må ses i sammenheng med kompensasjonsgraden og endringen i uføreytelsen før skatt. Arbeidsdepartementet understreker i Prop. 130 L (2010 – 2011) at ny uføretrygd med 66 pst. kompensasjonsgrad vil gi en vesentlig høyere uføreytelse før skatt enn dagens uførepensjon. Skattlegging som lønn er derfor en forutsetning for en kompensasjonsgrad på 66 pst. Arbeidsdepartementet peker også på følgende positive konsekvenser av å skattlegge den nye uføretrygden som lønn:

«Dagens system med ulike og til dels svært kompliserte skatteregler for pensjons- og trygdeytelser kan oppfattes som uforutsigbart. Blant annet inneholder dagens system uheldige terskeleffekter ved at skattebegrensningen faller bort dersom uføregraden reduseres til under 2/3. Ulike skatteregler for uføretrygd og arbeidsinntekt kan bidra til å tilsløre de økonomiske konsekvensene for den enkelte av overgang mellom arbeid og trygd.
Dersom uføretrygden skattlegges som lønnsinntekt, vil det i hovedsak bli et felles skattesystem for personer i yrkesaktiv alder; sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger skattlegges også som lønnsinntekt. Dette vil innebære en forenkling av skattesystemet. Departementet vil peke på at når lønnsinntekt og uføretrygd skattlegges likt, vil inntekten etter skatt bli den samme uavhengig av om inntekten er uføretrygd eller lønnsinntekt. De økonomiske konsekvensene av å bli ufør og av å øke arbeidsinnsatsen mens man mottar uføretrygd blir da enklere å gjennomskue for den enkelte. Sammen med nye regler for reduksjon av uføretrygd mot arbeidsinntekt, som foreslås i kapittel 8, legges det bedre til rette for at uføretrygd og arbeidsinntekt skal kunne kombineres fleksibelt, og for at flere skal stimuleres til å motta gradert uføretrygd i kombinasjon med fortsatt arbeid.»

Skattlegging som lønnsinntekt innebærer følgende endringer for folketrygdens uføreytelse:

  • Trygdeavgiften økes fra 4,7 pst. til 7,8 pst. (2012-regler).

  • Minstefradraget økes fra 26 pst. til 38 pst. og maksimalt fradrag økes fra 65 450 kroner til 78 150 kroner (2012-regler).

  • Retten til skattebegrensning og særfradrag for uførhet bortfaller.

Økt skatt som følge av dette skal kompenseres med økt brutto uføreytelse slik at nye uføre i gjennomsnitt kommer noe bedre ut enn med dagens skatteregler. Personer som mottar dagens uførepensjon ved inngangen til 2015, skal få beregnet ny uføretrygd på en slik måte at inntekten etter skatt blir uendret, gitt at man ikke har andre inntekter enn uføreytelsen og kun har standardfradrag.

Ektefelletillegget som gis til uførepensjonister som forsørger ektefelle, skal som nevnt i punkt 4.2 avvikles. De som mottar tillegget når de nye reglene trer i kraft, beholder det likevel ut vedtaksperioden, maksimalt i ti år etter regelverkets ikrafttreden. Det er ikke tatt stilling til om ektefelletillegget skal økes for å kompensere for skatteøkningen eller gjøres skattefritt i overgangsperioden. Departementet vil foreslå eventuelle endringer i skattereglene for ektefelletillegget på et senere tidspunkt.

Endret skattlegging av uføreytelser forutsetter endringer i en rekke bestemmelser i folketrygdloven og skatteloven. Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven §§ 3-15 og 23-3 og i skatteloven §§ 2-3, 5-42, 6-32, 6-81,12-2, 16-1, 17-1 og 17-2. De enkelte endringsforslagene er beskrevet i punkt 4.8.

4.5.2 Uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden

Etter dagens regler skattlegges også uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden som pensjonsinntekt, dvs. med lav trygdeavgift og lavt minstefradrag. Dette gjelder uføreytelser fra offentlige tjenestepensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger i privat sektor samt uføreytelser fra individuell pensjonsforsikringsavtale og pensjonsspareavtale (inkludert tidligere IPA) og kollektive livrenteavtaler inngått før 2007. Uførepensjon fra disse ordningene gir også rett til skattebegrensning eller særfradrag for uførhet dersom ervervsevnen er nedsatt med minst 2/3. Lovfestede ordninger gir rett til et halvt særfradrag dersom uføregraden er lavere enn 2/3.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) mottok om lag 361 000 personer uførepensjon fra folketrygden i 2010. Det antas at om lag 124 500 av disse (om lag 35 pst.) også mottok uføreytelser fra andre ordninger. Om lag 44 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger i kombinasjon med uføreytelser fra andre ordninger. I tillegg kommer om lag 15 200 personer som bare mottok uføreytelse fra andre ordninger enn folketrygden. Til sammen mottok dermed om lag 174 900 personer en uføreytelse i 2010 som ikke kom fra folketrygden.

Etter departementets oppfatning bør heller ikke uførepensjon fra andre ordninger gi rett til skattebegrensning eller særfradrag for uførhet når skattereglene for ny uføretrygd legges om. I motsatt fall vil uføre med tilleggsytelser i mange tilfeller ende opp med å betale lavere skatt enn uføre som kun mottar ytelser fra folketrygden. Dette vil ikke være rimelig. Det vil være en klar fordel om uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden skattlegges som lønn, på linje med arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fra folketrygden som denne pensjonen ofte vil kombineres med. Det sikrer et enklere og mer ensartet skattesystem for trygdede med tilleggsytelser fra andre ordninger. Denne gruppen vil da blant annet slippe å forholde seg til ulike minstefradrag og ulike trygdeavgiftssatser.

De økonomiske konsekvensene for personer som mottar uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden, enten i kombinasjon med ny uføretrygd eller alene, behandles i punkt 4.6.2. Det vises også til punkt 4.7 om overgangsregler for skattytere som bare mottar uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden.

4.5.3 Uføreytelser til personer bosatt i utlandet

Dagens uførepensjon er omfattet av reglene om kildeskatt på pensjon, jf. skatteloven § 2-3 fjerde ledd. Selv om den nye uføretrygden vil bli beregnet og skattlagt på en ny måte, vil den ha karakter av å være en pensjonslignende ytelse. Det tilsier at den nye uføretrygden, på linje med dagens uførepensjon, bør være underlagt kildeskatt når den utbetales fra Norge til en person bosatt i utlandet.

Det kan reises tvil om skatteloven § 2-3 fjerde ledd er utformet slik at uføretrygden vil dekkes av bestemmelsen når den skattlegges som lønn for personer bosatt i Norge. For å tydeliggjøre beskatningshjemmelen for personer bosatt i utlandet, foreslår departementet å endre ordlyden i skatteloven § 2-3 fjerde ledd slik at det blir klart at den nye uføretrygden etter folketrygdloven og uføreytelser etter andre ordninger er dekket av bestemmelsen.

Omleggingen av uførepensjon til uføretrygd reiser spørsmål om forholdet mellom den nye ytelsen og skatteavtalenes pensjonsbestemmelser. Da uføretrygden etter sin art er en pensjonslignende ytelse, antas den å være dekket av skatteavtalens begrep «pensjon og andre lignende utbetalinger». Dette er tilfellet selv om ytelsen skattlegges som lønnsinntekt etter de interne norske reglene. Når uføretrygden utbetales i henhold til folketrygdloven, vil den etter skatteavtalen også anses som en utbetaling i henhold til trygde- eller sosiallovgivingen. Departementet legger derfor til grunn at den nye ytelsen regelmessig vil være dekket av pensjonsbestemmelsene i de norske skatteavtalene. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 2-3 fjerde ledd.

4.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.6.1 Økonomiske konsekvenser

Stortingets vedtak om ny uføretrygd ble høsten 2011 anslått å øke statens netto utgifter med om lag 50 mill. 2011-kroner i 2015, vel 1 mrd. kroner i 2025 og vel 0,5 mrd. kroner i 2050, jf. Prop. 130 L (2010 – 2011), kapittel 13. Beregningene forutsatte at antall uføre i ulike aldre som andel av befolkningen er konstante over tid.

Prop. 130 L (2010 – 2011) vurderte ikke virkningene av endrede skatteregler for de som mottar uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden. Departementet har på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å anslå de økonomiske konsekvensene for nye uføre etter 2015 som både mottar ny uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra andre ordninger. Virkningene for denne gruppen vil avhenge av den endelige utformingen av uførepensjonsordningene utenfor folketrygden.

Gitt at bruttoytelsene i eksisterende uføreordninger utenfor folketrygden ikke endrer seg, er det mulig å anslå virkningen for dagens mottakere av uføreytelser. I Prop. 130 L (2010 – 2011) ble nettokostnaden knyttet til dagens mottakere av uførepensjon fra folketrygden anslått til null. Det vil si at økt uføreytelse fra folketrygden samlet sett blir motvirket fullt ut av økt skatt. Departementet har foreløpig ikke grunnlag for å endre dette anslaget når en også tar hensyn til uførepensjon fra andre ordninger.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger vil få økt trygdeavgift på en eventuell uførepensjon de mottar fra andre ordninger enn folketrygden, mens trygdeytelsen ligger fast. Samtidig får de eventuelt økt minstefradrag. Departementet anslår at skatten for denne gruppen isolert sett vil øke med om lag 45 mill. kroner i 2015. Det utgjør en gjennomsnittlig skatteøkning på 0,3 prosentpoeng.

Uføre som kun mottar uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, vil få økt skatt på denne uførepensjonen. Hovedsakelig skyldes dette økt trygdeavgift, og for enkelte avviklingen av særfradraget for uførhet. Departementet anslår at skatten for denne gruppen isolert sett vil øke med om lag 35 mill. kroner i 2015, gitt en overgangsregel som skissert i punkt 4.7. Det utgjør en gjennomsnittlig skatteøkning på 0,5 prosentpoeng. Uten den skisserte overgangsregelen øker skatten med om lag 45 mill. kroner.

Punkt 4.6.2 redegjør nærmere for konsekvensene for de ulike gruppene som mottar uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden.

4.6.2 Nærmere om konsekvenser for ulike grupper uføre

I Prop. 130 L (2010 – 2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), kapittel 12, ble det redegjort for konsekvenser for dem som bare mottar uføretrygd fra folketrygden. Arbeidsdepartementet anslo at gjennomsnittlig uføretrygd etter skatt ville være om lag 3 pst. høyere for nye mottakere i 2015 enn om dagens uførepensjonsordning ble videreført, jf. kapittel 13. Proposisjonen inneholdt ikke forslag til endringer i uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden. Beregningene omfattet derfor ikke uførepensjon fra andre ordninger.

Reglene for uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor er ennå ikke bestemt. Derfor er det ikke nå mulig å gjøre fullstendig rede for hvordan de foreslåtte skatteendringene slår ut i alle tilfeller. En mer fullstendig analyse kan først presenteres når forslag til regelendringer i tjenestepensjonsordningene fremmes.

I dette avsnittet presenteres enkelte eksempelberegninger for de som er uføre etter dagens regler. Det er beregningsteknisk lagt til grunn at utbetalingene av uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor ikke endres. Det er ikke lagt opp til at utmålte uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden skal konverteres ved overgangen til ny uføretrygd. Det legges derfor til grunn at ytelsene fra tjenestepensjonsordningene holdes uendret ved overgangen til ny uføretrygd, og gjøres om til et samordningsfritt netto tillegg til den nye uføretrygden. Med disse forutsetningene, samt skatteregler og grunnbeløp for 2012, beregnes hvordan forslaget til skattlegging av uførepensjonen slår ut for den enkelte, gitt at inntekten kun består av uføreytelser og det kun benyttes standardfradrag.

Personer som mottar uførepensjon både fra folketrygden og andre ordninger

Ifølge tall fra SSB mottok om lag 361 000 personer uførepensjon fra folketrygden i løpet av 2010. Ved utgangen av 2011 mottok ifølge NAV om lag 307 000 personer uførepensjon fra folketrygden. Av personene som mottok uførepensjon fra folketrygden i 2010, antas det at om lag 35 pst. dvs. om lag 124 500 personer, også mottok uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden.

Personer som mottar uførepensjon fra folketrygden ved inngangen til 2015, skal over på ny uføretrygd. Konverteringen fra uførepensjon til ny uføretrygd vil innebære at uførepensjonistene får fastsatt et fiktivt beregningsgrunnlag for den nye uføretrygden. Nærmere regler om beregningsgrunnlaget skal fastsettes i forskrift. Arbeidsdepartementet vil fremme forslag til forskrift på et senere tidspunkt. I Prop. 130 L (2010 – 2011) la Arbeidsdepartementet til grunn at uføreytelsen etter skatt skal påvirkes minst mulig av omleggingen. Ved å legge til grunn at uføre ikke har andre inntekter enn uføreytelsen og kun har standardfradrag, vil en sikre at personer med lik uførepensjon i dag også får lik uføretrygd etter konverteringen. Personer med andre inntekter og/eller andre fradrag enn standardfradrag vil kunne få en noe høyere eller lavere inntekt etter skatt som følge av at ytelsen blir skattlagt som lønn. Stortinget sluttet seg til dette.

Dagens uførepensjonister omfattes av skattebegrensningsregelen dersom de har en uføregrad over 2/3. Så lenge en omfattes av skattebegrensningsregelen, vil pensjon fra andre ordninger enn folketrygden kunne bli skattlagt med en skattesats på opp til 55 pst. Departementet anslår at om lag 46 pst. av de uføre vil ha høy marginalskatt på pensjon på grunn av skattebegrensningsregelen i 2013. Med lønnsbeskatning av alle uføreytelser vil skatten på uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden gå ned for denne gruppen, forutsatt at økt skatt på uføreytelsen fra folketrygden kompenseres gjennom økt brutto ytelse. Mange av dagens uføre med både ytelse fra folketrygden og uførepensjon fra andre ordninger vil dermed komme bedre ut. Personer med høyere inntektsnivå, og som i dag ikke omfattes av skattebegrensningsregelen, vil imidlertid komme dårligere ut, hovedsakelig som følge av økt trygdeavgift på uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden.

Figur 4.1 viser skatt på uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger med dagens og nye regler for en enslig som er 100 pst. ufør. Det er beregningsteknisk lagt til grunn en tjenestepensjonsordning som sikrer 66 pst. av tidligere inntekt inntil 12 G (om lag 973 800 kroner i 2012). Det antas at tjenestepensjonen før skatt ikke endrer seg ved overgang til nye regler. 1

Figuren viser at nye regler gir lavere skatt på tjenestepensjon når tidligere inntekt er mindre enn om lag 590 000 kroner.

Figur 4.1 Skatt på uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger etter nivå på tidligere inntekt. Dagens og nye skatteregler. Enslig som mottar 100 pst. uførepensjon etter dagens regler. Prosent

Figur 4.1 Skatt på uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger etter nivå på tidligere inntekt. Dagens og nye skatteregler. Enslig som mottar 100 pst. uførepensjon etter dagens regler. Prosent

Kilde: Finansdepartementet.

Figur 4.2 viser samme eksempel som i figur 4.1, men nå med endring i nettoinntekt. De som har en tidligere inntekt under 590 000 kroner, vil få en høyere nettoinntekt når uførepensjonen fra tjenestepensjonsordning skattlegges som lønn. De med tidligere inntekt utover 590 000 kroner vil få lavere nettoinntekt, dels som følge av økt trygdeavgift, dels som følge av økt toppskatt på grunn av økt bruttoinntekt.

Figur 4.2 Endring i nettoinntekt for en enslig 100 pst. ufør ved overgang fra dagens uførepensjon til ny uføretrygd. Etter nivå på tidligere inntekt. Tjenestepensjon som sikrer en samlet kompensasjonsgrad før skatt på 66 pst. av tidligere inntekt. Kroner

Figur 4.2 Endring i nettoinntekt for en enslig 100 pst. ufør ved overgang fra dagens uførepensjon til ny uføretrygd. Etter nivå på tidligere inntekt. Tjenestepensjon som sikrer en samlet kompensasjonsgrad før skatt på 66 pst. av tidligere inntekt. Kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 4.1 viser virkningen for typeeksemplet Karl, som mottar 100 pst. uførepensjon etter dagens regler. Tidligere inntekt er 4,5 G (om lag 365 200 kroner i 2012). Karl mottar en uførepensjon fra folketrygden på 200 400 kroner. I tillegg får han en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen på 40 000 kroner. Det gir en kompensasjonsgrad før skatt på om lag 66 pst. Nettoinntekten er 209 700 kroner. Når Karls uførepensjon konverteres til ny uføretrygd, får han en ytelse fra folketrygden på 235 900 kroner. Det gir en samlet bruttoinntekt på 275 900 kroner gitt at bruttoytelsen fra tjenestepensjonsordningen ikke endres. Med lønnsbeskatning gir dette en nettoinntekt på 211 700 kroner, dvs. 2 000 kroner høyere enn i dag.

Tabell 4.1 Karl. Virkning av konvertering av uførepensjonen til ny uføretrygd for enslig 100 pst. ufør etter dagens regler. Før og etter skatt, med og uten tjenestepensjon. Nye og dagens regler. Tidligere inntekt på 4,5 G. Kroner

Uten tjenestepensjon

Med tjenestepensjon

Konvertert uføretrygd

Dagens uførepensjon

Konvertert uføretrygd

Dagens uførepensjon

Folketrygden

235 900

200 400

235 900

200 400

Tjenestepensjon

-

-

40 000

40 000

Før skatt

235 900

200 400

275 900

240 400

- Skatt

49 900

14 400

64 200

30 700

= Etter skatt

186 000

186 000

211 700

209 700

Endring i nettoinntekt

0

+2 000

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 4.2 viser et tilsvarende eksempel for Kristin. Kristin er også enslig ufør med 100 pst. uførepensjon etter dagens regler. Hun har imidlertid en tidligere inntekt på 8,5 G (om lag 690 000 kroner). Det gir en ny konvertert uføretrygd på om lag 303 100 kroner. I tillegg har hun 150 000 kroner i uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning. For Kristin vil omleggingen gi en nedgang i nettoinntekten på om lag 3 900 kroner.

Tabell 4.2 Kristin. Virkning av konvertering av uførepensjonen til ny uføretrygd for enslig 100 pst. ufør etter dagens regler. Før og etter skatt, med og uten tjenestepensjon. Nye og dagens regler. Tidligere inntekt på 8,5 G. Kroner

Uten tjenestepensjon

Med tjenestepensjon

Konvertert uføretrygd

Dagens uførepensjon

Konvertert uføretrygd

Dagens uførepensjon

Folketrygden

303 100

280 000

303 100

280 000

Tjenestepensjon

-

-

150 000

150 000

Før skatt

303 100

280 000

453 100

430 000

- Skatt

73 900

50 800

127 600

100 600

= Etter skatt

229 200

229 200

325 500

329 400

Endring i nettoinntekt

0

-3 900

Kilde: Finansdepartementet.

Personer som mottar uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden og arbeidsavklaringspenger fra folketrygden

Personer som omfattes av uføreordninger i offentlig og privat sektor, kan normalt få utbetalt uførepensjon i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger. I 2010 var det ifølge tall fra SSB om lag 211 900 personer som mottok arbeidsavklaringspenger. Av disse var det om lag 21 pst. som samtidig mottok uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, det vil si om lag 44 600 personer.

Etter gjeldende skatteregler har ikke mottakere av arbeidsavklaringspenger rett til skattebegrensning eller særfradrag for uførhet. Arbeidsavklaringspenger påvirkes heller ikke av omleggingen til ny uføretrygd. Skattlegging av uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger mv. som lønn innebærer økt trygdeavgift, men også økt minstefradrag.

Figur 4.3 viser endring i nettoinntekt for en mottaker av arbeidsavklaringspenger ved inngangen til 2015 som omfattes av en tjenestepensjonsordning som sikrer en bruttoinntekt på 66 pst. av tidligere inntekt. I dette eksemplet betales det ut pensjon fra tjenestepensjonsordningen ved en tidligere inntekt på om lag 487 000 kroner (det vil si ved 6 G). Det er først ved dette nivået at tjenestepensjonsordningen i eksemplet gir en høyere pensjon enn arbeidsavklaringspenger. Utover dette nivået vil økt trygdeavgift gi økt skatt.

I noen tjenestepensjonsordninger, blant annet Statens pensjonskasse, legges det ved beregning av uførepensjonen til grunn at arbeidsavklaringspenger fra folketrygden er ¼ G lavere enn faktisk utbetaling. Dette er en såkalt samordningsfordel som gjør at samlet pensjon overstiger 66 pst. av tidligere inntekt, og at det betales ut pensjon fra tjenestepensjonsordningen også ved en tidligere inntekt lavere enn 487 000 kroner. Figuren viser også et eksempel med en slik samordningsfordel. I dette eksemplet gir det en innstramming på om lag 630 kroner opp til om lag 487 000 kroner. På tidligere inntekt under om lag 280 000 kroner vil forslaget gi om lag uendret skatt. Dette henger sammen med at økt trygdeavgift kompenseres av økt minstefradrag på disse inntektsnivåene.

Figur 4.3 Endring i nettoinntekt for en enslig som mottar 100 pst. arbeidsavklaringspenger og uførepensjon fra tjenestepensjonsordning som sikrer en samlet kompensasjonsgrad før skatt på 66 pst. av tidligere inntekt. Etter nivå på tidligere inntekt. Kroner

Figur 4.3 Endring i nettoinntekt for en enslig som mottar 100 pst. arbeidsavklaringspenger og uførepensjon fra tjenestepensjonsordning som sikrer en samlet kompensasjonsgrad før skatt på 66 pst. av tidligere inntekt. Etter nivå på tidligere inntekt. Kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Personer som bare mottar uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden

Enkelte personer mottar kun uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden. Ifølge tall fra SSB gjaldt dette om lag 15 200 personer i 2010. De aller fleste i denne gruppen har for lav uføregrad til å kvalifisere for uførepensjon fra folketrygden, men høy nok til å kvalifisere for ytelser fra andre ordninger. Hovedregelen er at uføregraden minst må være 50 pst. for å motta uførepensjon fra folketrygden. Det finnes imidlertid både offentlige og private ordninger (kollektive og individuelle) som gir rett til ytelser ved lavere uføregrader. For eksempel gir foretakspensjonsloven anledning til å gi uførepensjon for uføregrader ned til 20 pst. I Statens pensjonskasse og kommunale pensjonsordninger gis det også uførepensjon ved lavere uføregrader.

I tillegg er det noen få personer som får ytelser fra andre ordninger basert på en høyere uføregrad enn 50 pst. men som likevel ikke kvalifiserer til uførepensjon fra folketrygden. Blant annet benytter Statens pensjonskasse ikke nødvendigvis det samme sykdomsbegrepet som folketrygden. Om lag 400 personer får uførepensjon fra Statens pensjonskasse med en uføregrad som er høyere enn 2/3, uten at de mottar en folketrygdytelse. Uten særregler vil denne gruppen kunne komme dårlig ut av de foreslåtte skatteendringene. Siden antall mottakere er lavt, kan det nok være mest hensiktsmessig å tilpasse brutto uføreytelse fra Statens pensjonskasse. Arbeidsdepartementet arbeider nå med å tilpasse uføreytelsen fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Finansdepartementet vil avvente utfallet av dette arbeidet før det vurderes om det er nødvendig å innføre særregler i skattesystemet for denne gruppen.

De aller fleste som mottar uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, og som ikke samtidig mottar en folketrygdytelse, har imidlertid en uføregrad under 50 pst. og kombinerer denne uførepensjonen fra andre ordninger med lønnsinntekt. En uføregrad under 2/3 i lovfestede uføreordninger gir kun rett til et halvt særfradrag etter dagens skatteregler. Eksempler på lovfestede ordninger er Statens pensjonskasse og pensjonsordningen for sykepleiere. Kommunale pensjonsordninger, individuelle uføreforsikringer og pensjon over drift er eksempler på ikke-lovfestede ordninger som ikke gir rett til særfradrag. Halvt særfradrag er 16 000 kroner i 2012, og har en skatteverdi på maksimalt 4 480 kroner. Om lag 25 pst. av de rundt 15 000 personene som bare mottar uførepensjon utenfor folketrygden, har særfradrag for uførhet. Avviklingen av særfradraget vil ikke kompenseres i og med at de ikke mottar uføretrygd fra folketrygden. Departementet foreslår derfor en overgangsregel for denne gruppen, som gir en gradvis overgang til nye regler, jf. punkt 4.7.

Figur 4.4 viser endring i nettoinntekt for en enslig pensjonist som er 30 pst. ufør, arbeider i 70 pst. stilling og har et halvt særfradrag for uførhet. Det legges til grunn at tjenestepensjonsordningen gir en kompensasjonsgrad på 66 pst. ved 100 pst. uførhet, og at bruttonivået på uførepensjonen fra tjenestepensjonen ikke endres. I eksemplet er det ikke tatt hensyn til en eventuell overgangsregel. Innstrammingen øker fra om lag 4 400 kroner for en med tidligere inntekt på 150 000 kroner til vel 10 000 kroner for en som har en tidligere inntekt på 1 mill. kroner.

Figur 4.4 Endring i nettoinntekt for en enslig ufør med 30 pst. uføreytelse og 70 pst. arbeid. Etter nivå på tidligere inntekt. Med rett til særfradrag etter dagens regler. Kroner

Figur 4.4 Endring i nettoinntekt for en enslig ufør med 30 pst. uføreytelse og 70 pst. arbeid. Etter nivå på tidligere inntekt. Med rett til særfradrag etter dagens regler. Kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Figur 4.5 viser tilsvarende eksempel for en person med en tjenestepensjonsordning fra en ikke-lovfestet ordning. Også her antas det at tjenestepensjonsordningen gir en kompensasjonsgrad på 66 pst.

Figur 4.5 Endring i nettoinntekt for en enslig ufør med 30 pst. uføreytelse og 70 pst. arbeid. Etter nivå på tidligere inntekt. Uten rett til særfradrag etter dagens regler. Kroner

Figur 4.5 Endring i nettoinntekt for en enslig ufør med 30 pst. uføreytelse og 70 pst. arbeid. Etter nivå på tidligere inntekt. Uten rett til særfradrag etter dagens regler. Kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Skatteskjerpelsen vil variere en del fra person til person, avhengig av inntekt, uføregrad og om man har rett til særfradrag eller ikke. Departementet anslår at gruppen samlet sett vil få en skatteskjerpelse på om lag 3 000 kroner i gjennomsnitt. Om lag 81 pst. av gruppen har en bruttoinntekt mellom 300 000 kroner og 600 000 kroner. Om lag 5 pst. har en bruttoinntekt under 250 000 kroner.

Blant de vel 15 000 personene som kun mottar uførepensjon utenfor folketrygden, er det enkelte som får en betydelig skatteskjerpelse selv om de har relativt lav bruttoinntekt. Det kan være krevende for disse å tilpasse seg til nye regler. Departementet foreslår derfor å innføre en overgangsregel slik at skatteskjerpelsen kommer gradvis over flere år. Se nærmere omtale i punkt 4.7.

4.6.3 Administrative konsekvenser

Forenkling av skattereglene for uføre vil medføre kostnader for Skatteetaten til endringer i etatens forskudds- og ligningssystemer. Kostnadene vil avhenge av overgangsreglene. I tillegg vil etaten i en overgangsperiode ha kostnader til en informasjonskampanje og en forventet økning i henvendelser til Skatteopplysningen og veiledningtjenestene. Kostnadene dekkes innenfor etatens gjeldende budsjettrammer.

På sikt vil endringene innebære en administrativ forenkling for Skatteetaten. Dette skyldes at særreglene for skattlegging av uføreytelser oppheves slik at etaten ikke lenger vil ha oppgaver knyttet til denne særskilte skatteberegningen.

4.7 Ikrafttredelse og overgangsregler

Endringene i skatteloven må tre i kraft samtidig med innføring av den nye uføretrygden i folketrygden, trolig fra og med inntektsåret 2015. For å kunne samordne ikrafttredelsestidspunktene foreslår departementet at endringene i folketrygdloven og skatteloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Som det fremgår i punkt 4.6.2, vil skattytere som kun mottar uføreytelse fra annen ordning enn folketrygden, få økt skatt som følge av omlegging til lønnsbeskatning. Dette gjelder i hovedsak personer med lav uføregrad, dvs. under 50 pst. ufør, og som derfor ikke har krav på uførepensjon fra folketrygden. Flere vil miste det halve særfradraget som de får i dag, uten at dette kompenseres gjennom økt uføreytelse fra folketrygden. Departementet mener imidlertid at det ikke er noen løsning å videreføre dagens særskilte regler for å skjerme dem som bare mottar uførepensjon fra ordninger hvor økt skatt ikke kompenseres gjennom økt bruttoytelse. En slik skjerming kunne gitt en urimelig forskjell i skattleggingen av personer med uføredekning utover folketrygden og personer som bare mottar uføretrygd fra folketrygden. Dessuten innebærer dagens regler en forskjellsbehandling ettersom halvt særfradrag bare gis til mottakere av uførepensjon fra lovbestemte ordninger, som for eksempel Statens pensjonskasse. Disse får dermed en fordel sammenlignet med dem som mottar uførepensjon fra ordninger som ikke er lovbestemte.

Departementet foreslår at det gis en overgangsregel som gir departementet hjemmel til i forskrift å gi regler som, for en periode, reduserer skatteskjerpelsen for enkelte skattytergrupper som mister et halvt særfradrag for uførhet uten at dette kompenseres gjennom økt brutto uføreytelse fra folketrygden. Det vil lette overgangen til nye regler for denne gruppen. Det tas sikte på at overgangsreglene utformes slik at fordelen av halvt særfradrag for uførhet fases ut gradvis over flere år for de som har halvt særfradrag og ikke mottar ytelser fra folketrygden i 2014. Det vises til forslag til overgangsregel til endringer i skattereglene for uførepensjon.

4.8 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

Til folketrygdloven

Til § 3-15

Bestemmelsen regulerer hvilke ytelser som er pensjonsgivende. Hovedregelen følger av første ledd som sier at som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter skatteloven § 12-2 og nærmere angitt inntekt etter Svalbardskatteloven. I annet ledd listes opp en rekke unntak. Uføres opptjening av alderspensjon skal skje på grunnlag av den bortfalte inntekten, og ikke på grunnlag av selve uføretrygden. Ny uføretrygd fra folketrygden vil derfor ikke i seg selv være pensjonsgivende. Departementet legger til grunn at heller ikke uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden skal være pensjonsgivende. En foreslår at unntaket reguleres i annet ledd ny bokstav f.

Til § 23-3

Bestemmelsen regulerer av hvilke ytelser trygdeavgift skal beregnes med henholdsvis lav sats, mellomsats og høy sats. Når den nye uføreytelsen skal skattlegges som lønnsinntekt, må trygdeavgift beregnes etter mellomsats. En foreslår at uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger inntas i annet ledd nr. 2 bokstav b, sammen med arbeidsavklaringspenger.

Til skatteloven

Til § 2-3

Bestemmelsen regulerer hvilke pensjons- og pensjonslignende ytelser mv. som anses som skattepliktig inntekt for personer som er skattemessig bosatt i utlandet. For å tydeliggjøre beskatningshjemmelen også for denne skattytergruppen, må § 2-3 fjerde ledd endres slik at det blir klart at den nye uføretrygden etter folketrygdloven og uføreytelser etter andre ordninger er dekket av bestemmelsen.

Til § 5-42

Bestemmelsen regulerer hvilke trygdeytelser mv. som anses som skattepliktig inntekt. Når uføreytelsen ikke lenger omfattes av pensjonsinntektsbegrepet i skatteloven § 5-1 første ledd, må det positivt angis i bokstav b at uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger er skattepliktig inntekt.

Til § 6-32

Bestemmelsen regulerer hvordan minstefradraget skal fastsettes. Det må fremgå av første ledd bokstav a at minstefradraget i uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skal beregnes med samme sats som lønnsinntekt. Nedre og øvre beløpsgrense for minstefradraget fastsettes av Stortinget, jf. skattevedtaket § 6-1.

Til oppheving av § 6-81

Etter gjeldende bestemmelse gis mottakere av uførepensjon som har nedsatt ervervsevne med minst 2/3, et særfradrag i alminnelig inntekt på 2 667 kroner per påbegynt måned. Mottakere av uførepensjon med lavere nedsatt ervervsevne gis et særfradrag tilsvarende halvparten av dette beløpet per påbegynt måned. Bestemmelsen gir mottakere av uførepensjon lavere skatt enn skattlegging etter skattereglene for lønnsinntekt, og foreslås derfor opphevet.

Til § 12-2

Bestemmelsen regulerer hvilke inntekter som faller inn under beregningsgrunnlaget personinntekt. Personinntekt er beregningsgrunnlag for toppskatt til staten og trygdeavgiften, jf. § 12-1. Uføreytelsen vil etter omleggingen ikke lenger omfattes av pensjonsinntektsbegrepet i § 12-2 bokstav b. En foreslår derfor at uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger inntas i en ny bokstav j.

Til § 16-1

Skattefradraget for pensjonsinntekt som gis til mottakere av alderspensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon (AFP), nedtrappes mot skattyters samlede pensjonsinntekt når denne overstiger fastsatte beløpsgrenser. Samlet pensjonsinntekt omfatter alle pensjonsytelser som skattyter mottar etter overgang til alderspensjon eller AFP. Derimot inngår ikke uførepensjon og andre ytelser som nevnt i skatteloven § 17-1 som skattyter har mottatt forut for overgang fra slike ytelser til alderspensjon i løpet av inntektsåret, jf. tredje ledd. Ettersom uførepensjon ikke lenger skal gi grunnlag for skattebegrensning etter § 17-1 og dermed tas ut av den bestemmelsen, jf. nedenfor, foreslås en tilsvarende endring i tredje ledd sjette punktum.

Til § 17-1

Etter første ledd bokstav a skal det for uførepensjonister med uføregrad på minst 2/3 ikke utlignes skatt eller trygdeavgift hvis alminnelig inntekt med enkelte tillegg ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget. Denne skattebegrensningsregelen gir mottakere av uføreytelser lavere skatt enn skattlegging etter reglene for lønnsinntekt, og en foreslår derfor at første ledd bokstav a oppheves.

Til § 17-2

Bestemmelsen gjelder skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt for ektefeller, og regulerer hvordan ektefellenes inntekt skal beregnes. Hovedregelen etter første ledd er at ektefellers inntekt skal fastsettes hver for seg. Annet ledd første punktum gir et unntak fra dette når den ene ektefellen mottar uførepensjon og ektefelletillegg etter folketrygdloven. Ektefellenes inntekt skal da fastsettes under ett. Dette unntaket mister sin betydning når retten til skattebegrensning bortfaller for mottakere av uføreytelser, og regelen må derfor oppheves. Annet punktum, som gjelder ektefeller som får skattebegrensning ved liten skatteevne etter § 17-4, blir nytt første punktum. Teksten må da tilpasses noe.

1

Tjenestepensjonen i disse eksemplene inneholder ikke en samordningsfordel. I ordningene i offentlig sektor unntas imidlertid ¼ G fra denne samordningen. Dette er samordningsfordelen. Samordningsfordeler gir noe høyere faktisk kompensasjonsgrad enn 66 pst. Med samordningsfordel vil personer med lav tidligere inntekt også få noe høyere tjenestepensjon.