St.prp. nr. 1 (2005-2006) : Skatte

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

2.2.5 Skatt på naturalytelser

Skattesystemet bør innrettes slik at all avlønning skattlegges likt, uavhengig av om den ytes i form av kontanter (lønn) eller naturalytelser som telefon, hjemme-PC etc. Skaugeutvalget advarte mot å frita naturalytelser for skattlegging. Utvalget mente at den skattepliktige fordelen av naturalytelser i utgangspunktet bør tilsvare markedsverdien, dvs. kostnadene arbeidstakeren ville ha pådratt seg dersom han selv hadde anskaffet tilsvarende ytelse privat. Dette prinsippet er viktig for å unngå at skattegrunnlaget uthules og reglene kompliseres ved at skattefavoriserte naturalytelser benyttes i stedet for lønn.

Skaugeutvalget pekte på at det i praksis er høytlønte som mottar mest avlønning i form av naturalytelser, og mente at en liberal skattlegging av naturalytelser vil bidra til å uthule fordelingspolitikken. Utvalget foreslo å endre en del regler vedrørende grunnlaget for skattleggingen av personer med sikte på å få et enklere skattesystem med et så bredt og nøytralt skattegrunnlag som mulig. Utvalget mente at den reelle skattleggingen av ulike personer bør avgjøres av de formelle skattesatsene, og ikke av hvilke muligheter den enkelte har til å benytte seg av fradragsordninger og andre særordninger i skattesystemet.

I figur 2.7 er alle lønnstakere rangert etter stigende inntekt og inndelt i ti like store grupper (inntektsdesiler). Figuren viser hvordan skattepliktige og enkelte skattefrie naturalytelser er fordelt på disse gruppene. Figuren omfatter blant annet naturalytelser som firmabil, telefon, aviser, forsikringsordninger, rentefordel ved rimelige lån, aksjer til underkurs, opsjonsytelser m.m. De aller fleste av disse skattlegges, men ikke nødvendigvis i tråd med prinsippene for skattlegging av naturalytelser. Figuren illustrerer viktigheten av at forskjellige former for avlønning skattlegges likt for at omfordelingen i skattesystemet skal være effektiv.

Figur 2.7 Fordelingen av skattepliktige og skattefrie naturalytelser etter inntektsgruppe (desiler). Alle lønnstakere. Prosent av samlede naturalytelser. 2004

Figur 2.7 Fordelingen av skattepliktige og skattefrie naturalytelser etter inntektsgruppe (desiler). Alle lønnstakere. Prosent av samlede naturalytelser. 2004

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Regjeringen understreket i skattemeldingen betydningen av et skattegrunnlag som gjenspeiler de økonomiske realitetene. Brudd på dette prinsippet gjør det vanskeligere å oppnå andre mål for skattesystemet. Brede grunnlag gjør det derimot mulig med relativt lave skattesatser, sikrer at satsstrukturen har den tilsiktede fordelingsvirkningen og er en forutsetning for et nøytralt og effektivt skattesystem. I tråd med dette foreslår Regjeringen endringer i regelverket for telefon m.m., hjemme-PC, hyretillegg og fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen, som til sammen anslås å øke provenyet med vel 1,3 mrd. kroner. Forslagene vil dessuten samlet sett gjøre det enklere administrativt både for arbeidsgiver, arbeidstaker og ligningsmyndighetene.

Den økte skattleggingen av enkelte naturalytelser må også ses i sammenheng med foreslåtte lettelser i minstefradrag, toppskatt og formuesskatt. De beregnede fordelingsvirkningene viser at nettovirkningen av skattereformen og av skatteendringene for 2006 isolert sett innebærer lettelser til brede grupper, jf. kapittel 5.

2.2.5.1 Omlegging av skattereglene for telekommunikasjon m.m.

Gjeldende regler

Fordelen av helt eller delvis fri telefon er ikke skattepliktig dersom arbeidstakeren har «behov for telefon av hensyn til sitt arbeid». Skattefritaket er begrenset til de maksimale utgiftene som statstjenestemenn kan få dekket, dvs. 3200 kroner i året. Det stilles ikke krav om dokumentasjon av tjenstlig bruk. Dersom arbeidsgiver dekker telefonutgifter hos arbeidstaker ut over dette, må skattyter sannsynliggjøre at utgiftene er jobbrelatert for at dekningen skal være skattefri. Dersom arbeidsgiver/arbeidstaker avgjør at det foreligger «sterke» tjenstlige behov, kan den skattefrie dekningen omfatte både fasttelefon og mobiltelefon. I slike tilfeller kan arbeidsgiver også dekke inntil 50 pst. av kostnadene til Internett-tilkobling uten at arbeidstaker må betale skatt av dette.

Ifølge Post- og teletilsynets prisoversikt er den gjennomsnittlige årlige private kostnaden til analog fasttelefon og mobiltelefon henholdsvis 4100 kroner og 3800 kroner. Den gjennomsnittlige årlige kostnaden for ISDN-fasttelefon er 5100 kroner. Dagens satser for skattefri utgiftsdekning av fasttelefon og mobiltelefon utgjør i størrelsesorden 80 pst. av de private gjennomsnittlige årlige kostnader til fast- og mobiltelefon.

Næringsdrivende har krav på fradrag for utgifter som knytter seg til inntekts ervervelse, herunder utgifter til telefoni, bredbånd m.m. Fradraget skal imidlertid reduseres med kostnadene som er knyttet til den private bruken. Gjeldende regelverk for beskatning av fasttelefon, mobiltelefon og Internett-tilkobling er til dels svært skjønnspregede og næringsavhengige.

Forslag til nye regler

Etter Regjeringens syn er det behov for nye regler for skattlegging av arbeidsgiverfinansiert telekommunikasjon. Det er blant annet behov for å ha samme regler for skattlegging av Internett-tilkobling som for telefoni. Dette må ses i sammenheng med at de tradisjonelle skillene mellom ulike kommunikasjonsløsninger er i ferd med å bli visket ut. For eksempel kan bredbånd i dag også brukes til telefoni (IP-telefoni). Stadig flere arbeidsgivere går dessuten over til å kun benytte mobiltelefon som tjenestetelefon også i arbeidstiden. Gjeldende regler er dessuten svært administrativt krevende.

I tråd med prinsippene for skattlegging av naturalytelser bør den skattepliktige fordelen tilsvare om lag de kostnadene som arbeidstakeren ville ha pådratt seg dersom han måtte holde telefon m.m. privat. De aller fleste vil uansett ha telefon, noe som ikke var tilfelle den gangen regelverket for utgiftsdekning etter statens satser til fasttelefon ble innført. Regjeringen mener at administrative og kontrollmessige hensyn tilsier at det bør innføres sjablonregler for skattlegging av arbeidsgivers dekning av telekommunikasjonsutgifter, enten arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse) eller den ansatte betaler utgiftene selv og deretter får dekket utgiftene sine (utgiftsgodtgjørelse).

Forslaget vil innebære en betydelig forenkling for arbeidstaker og arbeidsgiver fordi det ikke lenger vil være behov for å dokumentere tjenstlig og privat bruk. Det er kun nødvendig å dokumentere at de samlede utgiftene som dekkes, faktisk er pådratt. Ved å utvide reglene til å omfatte alle former for elektronisk kommunikasjon, herunder telefoni og Internett-tilkobling m.m., blir regelverket mer robust for endringer i tilbudet av slike tjenester og gir fleksibilitet for arbeidsgivere med hensyn til valg mellom kommunikasjonsformer. Nedenfor gis en oversikt over hovedelementene i sjablonreglene (beløpsgrense med to eller flere abonnement i parentes).

Bunnbeløp: For å skjerme personer med lave telekommunikasjonsutgifter i yrket, og for å kompensere for den ulempen det kan være å ha tjenestetelefon, foreslås det et årlig skattefritt bunnbeløp på 1000 kroner til dekning av telekommunikasjonsutgifter.

Naturalytelse: Dekning mellom 1000 og 5000 (7000) kroner antas å skyldes privat bruk, og legges i sin helhet til inntekten og skattlegges som personinntekt. Dersom arbeidstakere betaler deler av utgiften selv, eller den samlede utgiften er mindre enn den skattepliktige sjablonen, reduseres den skattepliktige sjablonen tilsvarende. Betalt regning over 5000 (7000) kroner er skattefri.

Utgiftsgodtgjørelse: Utgifter mellom 1000 kroner og 5000 (7000) kroner anses i sin helhet å skyldes privat bruk av telefon m.m. og betales av arbeidstaker. Overskytende godtgjørelse er skattefri.

Refusjonsordning:I tillegg foreslås det at det fortsatt skal være adgang til å gi skattefri refusjon av dokumenterte tjenestesamtaler spesifisert etter regning. For ikke å undergrave sjablonordningen må dokumentasjonskravene for refusjon være strenge.

Sjablonbeløpene som foreslås, vil om lag tilsvare den anslåtte gjennomsnittlige privatutgiften til telefon. Sjablonen er satt noe lavere for abonnementer ut over det første (2000 kroner) fordi en må anta at den private nytten av et nytt abonnement avtar med antall abonnementer. I mange tilfeller vil abonnementsavgiften alene utgjøre i størrelsesorden halvparten av inntektssjablonen.

Tabell 2.5 viser eksempler på virkningen av sjablonmetoden ved utgiftsdekning av ett abonnement, både i de tilfellene arbeidstakeren mottar utgiftsdekning i form av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse. I eksempel a) er det lagt til grunn en årlig utgift på 10 000 kroner og i eksempel b) en årlig utgift på 3500 kroner.

Tabell 2.5 Eksempler på utgiftsdekning i form av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse når a) samlet telefonutgift er 10 000 kroner og b) samlet telefonutgift er 3500 kroner. Lønnstaker med ett abonnement

Naturalytelsea)b)
Samlet årlig dokumentert telefonutgift10 000 kroner3 500 kroner
Skattefritt bunnbeløp1 000 kroner1 000 kroner
Inntektspåslag4 000 kroner2 500 kroner
Skatt11 700 kroner1 070 kroner
Godtgjørelsea)b)
Samlet årlig dokumentert telefonutgift10 000 kroner3 500 kroner
Skattefritt bunnbeløp1 000 kroner1 000 kroner
Utgiftsgodtgjørelse utover det skattefrie bunnbeløpet5 000 kroner0 kroner
Samlet utgiftsgodtgjørelse6 000 kroner1 000 kroner

1 Det er lagt til grunn en skattesats på 42,8 pst. (toppskatt trinn 1). I tillegg kommer arbeidsgiveravgift.

Kilde: Finansdepartementet.

Det foreslås ingen endringer i vilkåret om at den ansatte må ha et tjenstlig behov for telefon m.m.

Det foreslås at sjablonmetoden også gjøres gjeldende for selvstendig næringsdrivende. Med sjablonmetode for skattlegging av telefoni og bredbånd i næringssammenheng vil det ikke lenger være nødvendig å skille mellom utgifter knyttet til yrket og utgifter knyttet til privat bruk. Sjablonmetoden vil innebære en betydelig forenkling for både den næringsdrivende og ligningsmyndighetene.

Proveny- og fordelingsvirkninger av forslaget

Innberetningene til ligningsmyndighetene for 2002 viser at vel 189 000 personer mottok trekkpliktig telefongodtgjørelse, dvs. at de hadde oppgitt å ha brukt tjenestetelefonen til private samtaler ut over statens satser. Dette er tilfeller hvor arbeidsgiveren står som eier av abonnementet. Gjennomsnittlig innrapportert skattepliktig fordel var 1200 kroner i de tilfellene arbeidstakeren var innrapportert med ett abonnement, og 2400 kroner hvis arbeidstakeren var innrapportert med to abonnement. I tillegg fikk anslagsvis 182 000 personer refusjon/godtgjørelse for utgifter tilsvarende statens satser ved jobbsamtaler fra privattelefon. Denne er skattefri, men ytelsen skal spesifiseres av arbeidsgiver på lønns- og trekkoppgaven.

Det er imidlertid mye som tyder på at det er langt flere arbeidstakere som får dekket telefonutgifter av arbeidsgiver enn det som er innrapportert. Blant annet viser Statistisk sentralbyrås mediebruksundersøkelse at det er et stort antall arbeidstakere som får dekket mobilutgiftene helt eller delvis av arbeidsgiver. Sammenliknet med antall innberetninger til ligningsmyndighetene er det klart at mange av disse ikke blir innrapportert. At det er mange som ikke innberettes, skyldes trolig blant annet at dagens ordning er svært administrativt krevende. Det er derfor viktig at dagens regler legges om slik at det oppnås en betydelig administrativ forenkling for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Provenyøkningen som følge av å innføre sjablonmodell for skattlegging av privat fordel av arbeidsgiverbetalt telekommunikasjon anslås på usikkert grunnlag til i størrelsesorden 940 mill. kroner påløpt og 755 mill. kroner bokført i 2006. Provenyøkningens størrelse har sammenheng med at det er mange arbeidsgivere og arbeidstakere innenfor dagens system som berøres av omleggingen.

Omleggingen antas å ha en god fordelingsprofil. Dette skyldes at det er høyinntektsgruppene som i størst grad får dekket telekommunikasjonsutgiftene av arbeidsgiveren. Endrignen i skattereglene for telekommunikasjon er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

2.2.5.2 Hjemme-PC finansiert gjennom bruttotrekkordningen

Ved forskriftsendring i 1997 ble det innført skattefritak ved kjøp av PC-utstyr når dette helt eller delvis finansieres gjennom trekk i arbeidstakerens bruttolønn ( bruttotrekkordningen). Det innebærer at kjøp av PC subsidieres tilsvarende marginalskatten på lønn. Ordningen innebærer redusert skatt både for lønnstaker, som får redusert sin skattepliktige bruttolønn, og for arbeidsgiver, som får redusert grunnlaget for betaling av arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen for skattefritaket var et ønske om å bygge opp den generelle IT-kompetansen hos arbeidstakerne. Ordningen ble formelt regelfestet fra 2002.

For å kunne benytte bruttotrekkordningen kreves det at arbeidstaker har tjenstlig behov både for maskinvare og programvare.

En hjemme-PC-avtale med bruttotrekk innebærer at arbeidsgiver kjøper eller leier utstyret og utplasserer det hos den ansatte. Hvis utstyret er leid, betaler arbeidsgiver den månedlige avgiften. Denne summen motsvares av et tilsvarende trekk i den ansattes bruttolønn. Er utstyret kjøpt, betaler arbeidstakeren månedlige avdrag i form av bruttotrekk i bruttolønnen. Avtalene har normalt en varighet på tre år. Etter denne perioden er utstyret nedskrevet og kan overdras til den ansatte. I St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2006 er skatteutgiften knyttet til hjemme-PC-er finansiert med bruttolønnstrekk på usikkert grunnlag anslått til 1,1 mrd. kroner.

Det anslås at i størrelsesorden 300 000 arbeidstakere i dag har avtale om bruttotrekk for finansiering av PC-kjøp. Det betyr at det inngås om lag 100 000 avtaler årlig. Ordningen har i så måte vært svært vellykket.

Figur 2.8, som er basert på resultater fra Statistisk sentralbyrås årlige mediebruksundersøkelser, viser at andelen av befolkningen med tilgang til PC i hjemmet har vokst kraftig i de årene bruttotrekkordningen har eksistert. Utviklingen har imidlertid flatet ut de senere årene.

Figur 2.8 Tilgang til PC, internett og bredbånd i hjemmet. Prosent av befolkningen 9-79 år. Prosent

Figur 2.8 Tilgang til PC, internett og bredbånd i hjemmet. Prosent av befolkningen 9-79 år. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Siden bruttotrekkordningen ble etablert i 1997 har det vært en utvikling i retning av at mange avtaler nå inkluderer tilleggsutstyr som digitale videokamera og store plasmaskjermer (TV-skjermer). Slikt utstyr kan neppe begrunnes ut fra tjenstlige behov og er dermed i strid med målet med bruttotrekkordningen.

Regjeringen ønsker å videreføre bruttotrekkordningen, men foreslår å begrense utgiftene som kan finansieres ved bruttotrekk, til 10 000 kroner over en treårs periode. Forslaget innebærer at ordinære PC-er fortsatt kan subsidieres gjennom bruttotrekkordningen. Endringen vil bidra til at innkjøp av datautstyr blir mer rettet mot utstyr som i større grad antas å ha et tjenstlig bruksområde.

Forslaget gis virkning fra og med 2005, men bare for avtaler som inngås etter at denne proposisjonen er lagt fram. Det anslås at provenyøkningen blir om lag 40 mill. kroner påløpt i 2005 og 160 mill. kroner påløpt i 2006. Siden endringen får virkning først fra midten av oktober, vil den neppe få bokført virkning i 2005. Den samlede bokførte virkningen på 200 mill. kroner vil derfor komme i 2006. Fordelingsvirkningene av forslaget antas å være gode, ikke minst som følge av at subsidieelementet i ordningen er større jo høyere marginalskatt lønnstakeren har.

Regjeringen foreslår å samle reglene for skattlegging av telefoni og Internett-tilgang, jf. avsnitt 2.2.5.1. Det skjer ved at reglene om arbeidsgivers skattefrie dekning av arbeidstakers utgifter til Internett- eller bredbåndsoppkobling tas ut av hjemme-PC-forskriften og innlemmes i sjablonmetoden for telekommunikasjon m.m., jf. avsnitt 2.2.5.1. Det legges opp til at også Internett-tilgang (bredbånd) som omfattes av eksisterende hjemme-PC avtaler, skal omfattes av sjablonmetoden for telekommunikasjon fra og med 2006. Det vises også til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

2.2.5.3 Skattlegge hyretillegg for sjøfolk m.fl. og fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen

Regjeringen ønsker å videreføre arbeidet med å forenkle og stramme inn særregler i skattesystemet. Det er også nødvendig for å finansiere skattereformen. Å stramme inn regler som mangler god begrunnelse, vil bidra til økt likebehandling og til å bedre omfordelingen gjennom skattesystemet. Regjeringen foreslår derfor på nytt å fjerne det særskilte skattefritaket for hyretillegg, dvs. kostgodtgjørelse til sjøfolk for perioden de er på land, og for fri kost for ansatte på sokkelen. Disse skattefritakene ble vedtatt fjernet i forbindelse med budsjettet i 2005, men ble senere reversert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Forslaget må også ses i sammenheng med de øvrige lettelsene som foreslås, herunder i minstefradraget og toppskatten.

Skattefritaket for hyretillegg er langt på vei historisk begrunnet. I henhold til tariffavtalen mellom Norsk Sjøoffisersforbund og NHO utgjør hyretillegget om lag 16 500 kroner i året. For andre arbeidstakergrupper er slik godtgjørelse til dekning av rene private kostutgifter skattepliktig. Sjøfolk vil fortsatt bli skattemessig gunstig behandlet ettersom denne arbeidstakergruppen har et særskilt inntektsfradrag på 80 000 kroner som andre arbeidstakergrupper ikke har.

Arbeidstakere som har helt eller delvis fri kost i arbeidsforhold, for eksempel hotellpersonale og flypersonale, skattlegges for denne fordelen, mens ansatte på kontinentalsokkelen som nevnt har et særskilt skattefritak. Slik skattemessig forskjellsbehandling mellom ulike arbeidstakergrupper bør unngås. Regjeringen foreslår derfor på nytt å fjerne skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen. Disse har en lønnsinntekt på vel 600 000 kroner i gjennomsnitt, jf. Statistisk sentralbyårs undersøkelse av arbeidskraftskostnader for 2000. En arbeider på kontinentalsokkelen med 600 000 kroner i lønn og som jobber ordinær turnus, vil likevel få en netto skattelettelse på om lag 8500 kroner i gjennomsnitt når innstrammingen ses i sammenheng med de foreslåtte lettelsene i toppskatt og økt minstefradrag. Har vedkommende nettoformue, vil lettelsene bli høyere.

Innstrammingen i skattleggingen av fri kost for ansatte på sokkelen og fjerningen av skattefritaket for mottatt hyretilleggfor sjøfolk m.fl. anslås å øke provenyet med om lag 225 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført i 2006.

Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.