Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2006

Regjeringens skatte- og avgiftsforslag innebærer at skattenivået økes reelt sett med om lag 3 milliarder kroner sammenlignet med 2005. Hovedtrekkene i skattereformen følges opp. Det gir stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringsvirksomhet og vil bidra til å trygge velferden. Forslaget har gode fordelingsvirkninger, blant annet som følge av økt skatt på formue, arv og aksjeinntekter.

Skattenivået tilbake mot 2004-nivå

Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at den i kommende stortingsperiode vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Dette gir rom for å øke skatte- og avgiftsnivået med om lag 5 milliarder kroner fra 2005. Regjeringen legger opp til at hoveddelen av denne økningen, 3 milliarder kroner, gjennomføres i 2006. Av dette bokføres 2,2 milliarder kroner på budsjettet for 2006. Sammenliknet med forslaget fra forrige regjering, øker Regjeringen skatter og avgifter med 6,4 milliarder kroner bokført og 9,7 milliarder kroner påløpt.

Skattereformen

Regjeringen følger opp reformen av inntektsbeskatningen. Det bidrar til økt skattemessig likebehandling, reduserer mulighetene for tilpasninger og omgåelser og gir bedre ressursbruk. De som har sluppet unna med lav skatt ved å tilpasse seg delingsmodellen, må nå betale skatt på linje med andre lønnstakere. Høyeste marginalskatt på lønnsinntekt blir 54,3 prosent (inkludert arbeidsgiveravgift), mens marginalskatten på aksjeinntekter økes fra 28 prosent til vel 48 prosent (skjermingsmetoden) Forslaget er i store trekk i tråd med Bondevik II-regjeringens forslag, og de sentrale delene av skattereformen vil dermed være basert på et bredt politisk flertall. Regjeringen mener det er svært viktig for å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringsvirksomhet i Norge.

Bedre fordeling

Regjeringens forslag gir en betydelig bedre fordeling enn gjeldende regler og Bondevik II-regjeringens forslag. Innføringen av utbytteskatt og økt skatt på formue og arv vil sikre dette. Personer med en bruttoinntekt under 1 million kroner vil i gjennomsnitt få uendret skatt eller en relativt moderat skattelettelse i forhold til 2005. Personer med mer enn 1 million kroner i bruttoinntekt vil derimot i gjennomsnitt få en skatteskjerpelse på over 40 000 kroner.

De viktigste delene av fordelingspolitikken er likevel knyttet til utgiftssiden av statsbudsjettet. Økningen i skatter og avgifter gir grunnlag for å finansiere offentlige utgifter som bidrar til økt velferd for brede grupper.

Skatt på arbeid

Regjeringen foreslår å redusere lettelsene i toppskatten og minstefradraget med 3,6 milliarder kroner sammenliknet med forslaget fra regjeringen Bondevik II. De med lavere inntekter vil få en større andel av lettelsene i minstefradraget enn med Bondevik II-regjeringens forslag.

Satsen i trinn 1 i toppskatten reduseres fra 12 prosent i 2005 til 9 prosent i 2006. Innslagspunktet i toppskattens trinn 1 settes til 394 000 kroner, tilsvarende lønnsjustering for skatteklasse 1. Innslagspunktet i trinn 2 reduseres til 750 000 kroner. Satsen i minstefradraget i lønn økes til 34 prosent, og øvre grense økes til 61 100 kroner.

Skatt på formue og arv

Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken. Regjeringen følger ikke opp Bondevik II-regjeringens forslag om lettelser i skatt på formue, men foreslår å øke formuesskatten med 260 millioner kroner. Formuesskatten gis imidlertid en mer sosial profil enn i dag. Verdsettelsesrabatten på aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond reduseres fra 35 prosent til 20 prosent, og ligningsverdiene på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom økes med 25 prosent, slik at det blir større samsvar med markedsverdier. Samtidig økes innslagspunktet til 200 000 kroner, som er 10 000 kroner mer enn i Bondevik II-regjeringen foreslo. Forslaget om å oppheve klasse 2 i formuesskatten beholdes, slik at ektefeller får to bunnfradrag.

De forrige regjeringens forslag om å øke innslagspunktene i arveavgiften reverseres. Det øker provenyet med 680 millioner kroner. Regjeringen opprettholder forslaget om å innføre betalingsutsettelse for arveavgift i familieeide bedrifter. Det foreslås dessuten å likestille samboere og gifte når det gjelder arveavgiftsfritak, ved å innføre fritak for avgift på arv fra samboer når samboerforholdet har vart minst to år.

Utvidelse av skattegrunnlag

Brede skattegrunnlag er god fordelingspolitikk og bidrar til mer effektiv ressursbruk. Bare personer med skattepliktig inntekt kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og høyinntektsgrupper har normalt de største fradragene og mottar mest naturalytelser. Skattesystemet bør innrettes slik at all avlønning skattlegges likt, uavhengig av om den ytes i form av kontanter (lønn) eller naturalytelser.

Regjeringen følger opp Bondevik II-regjeringens forslag om å endre skattleggingen av telefon betalt av arbeidsgiver, innstramming i hjemme-PC-ordningen og oppheving av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og hyretillegg. Derimot vil Regjeringen trekke tilbake forslag som snevrer inn skattegrunnlaget. Det gjelder forslaget om å øke maksimumsbeløpet for gaver til frivillige organisasjoner og å innlemme politiske partier i ordningen, samt forslaget om å øke årlig grense for sparing i BSU-ordningen.

Regjeringen foreslår i tillegg enkelte andre grunnlagsutvidelser. Det innføres økt skatt på arbeidsgivers dekning av utgifter til arbeidstøy som er egnet til privat bruk, men skattefritaket for fri uniform og annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) videreføres. Det foreslås videre å fjerne skattefritaket for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

Forslagene om grunnlagsutvidelse vil samlet sett øke provenyet i 2006 med om lag 1,4 milliard kroner.

Næringsbeskatningen

Næringsbeskatningen strammes inn med om lag 1,9 milliarder kroner sammenlignet med Bondevik II-regjeringens forslag. Mesteparten av innstrammingen (1,65 milliarder kroner) er knyttet til å reversere forslaget om å øke avskrivningssatsen på maskiner til 25 prosent

Regjeringen foreslår dessuten å:

• redusere lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med 5 prosentpoeng til 15 prosent.
• knytte skjermingsrenten i skjermingsmetoden til 3-måneders statskasseveksler i stedet for til 5-årig statsobligasjonsrente.
• øke øvre grense i jordbruksfradraget med 10 000 kroner til 71 500 kroner.
• Utsette omleggingen av merverdiavgift på overnatting til 1.september slik at bedriftene får tid til å omstille seg.

Regjeringen beholder følgende forslag fra Bondevik II-regjeringen:

• Endring av rederiskatteordningen i tråd med nytt EØS-regelverk.
• Endring i skattereglene ved innløsning av festet tomt m.m.
• Oppheving av begrensinger i reglene for underskuddfradrag.
• Innføring av fradragsrett for aksjeeierkostnader med virkning fra 1. januar 2005.

Avgifter

Regjeringen foreslår innstramminger i avgifter på til sammen 1,3 milliarder kroner sammenlignet med Bondevik II-regjeringens forslag:

• Årsavgiften for mopeder, traktorer og veterankjøretøy økes fra 185 til 365 kroner pr. kjøretøy
• Det innføres engangsavgift på lastebiler med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn som tilsvarer 20 prosent av avgiften på personbiler
• Årsavgiften for laste- og trekkbiler med tillatt totalvekt under 7,5 tonn økes fra 1815 til 2865 kroner pr. kjøretøy
• Grunnavgiften på engangsemballasje beholdes som varslet i Soria Moria- erklæringen, og avgiften gjeninnføres også på plastflasker
• Forslaget om å avvikle særavgiften på sjokolade- og sukkervarer fra 1. desember 2006 trekkes tilbake
• Avgiften på alkoholfrie drikkevarer beholdes som i dag

Regjeringen vil arbeide videre med økt bruk av miljøavgifter i 2007-budsjettet. Vi utreder blant annet en NOx-avgift for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser etter Gøteborg - protokollen og tar sikte på å endre bilavgiftene i mer miljøvennlig retning i 2007-budsjettet.

Andre endringer

Regjeringen foreslår å:

• Øke fradraget for fagforeningskontingent med 450 kroner til 2250 kroner.
• Det innføres et midlertidig unntak fra uttaksbeskatning for gaver fra næringsdrivende til frivillige organisasjoner i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Asia.

Forslagene innebærer en lettelse på 115 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å opprettholde Bondevik II-regjeringens forslag om å:

• Endre standardfradrag m.m.. for personer fra andre EØS-land
• Øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 11 til 13 prosent
• Øke lav sats i merverdiavgiftssystemet fra 7 til 8 prosent
• Innføre merverdiavgift på teletjenester i utlandet
• Unnta dansetilstelninger fra merverdiavgift

Tabell 1 viser anslåtte provenyendringer i skatte- og avgiftsopplegget fra 2005 til 2006, mens tabell 2 viser anslåtte provenyendringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2006 regnet i forhold til Bondevik II-regjeringens forslag.

Tabell 1 Anslåtte provenyendringer i skatte- og avgiftsopplegget fra 2005 til 2006 . Mill. kroner

1Når det tas hensyn utgiftsøkning til nettolønnsordningen, anslått til om lag 40 mill. kroner bokført i 2006, blir netto bokført provenyvirkning av disse innstrammingene om lag 140 mill. kroner i 2006.
2Anslaget er fratrukket bortfall av toppskatt og trygdeavgift fra aktive eiere med 1 mrd. kroner påløpt i forbindelse med at delingsmodellen fjernes.
Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 2 Anslåtte provenyendringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2006 regnet i forhold til Bondevik II-regjeringens forslag. Mill. kroner

1 Bondevik II-regjeringen sitt forslag innebærer et bokført provenytap i 2007 på 680 mill. kroner.
2 Bondevik II-regjeringen sitt forslag innebærer et bokført provenytap i 2007 på 1290 mill. kroner.
3 Bondevik II-regjeringen sitt forslag innebærer et provenytap i 2007 på 1020 mill. kroner påløpt og 115 mill. kroner bokført.
Kilde: Finansdepartementet.