Nøkkeltall i budsjettet for 2007

Norsk økonomi er inne i sitt fjerde år med sterk vekst. Den høye veksten har etter hvert gitt en markert bedring i arbeidsmarkedet. Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge, og arbeidsledigheten er betydelig redusert. Regjeringen legger opp til å holde bruken av petroleumsinntekter på et nivå som kan understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi. Budsjettforslaget for 2007 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland,etter fem år med strukturelle underskudd betydelig over fondsavkastningen.

Regjeringen foreslår at budsjettet rettes inn mot et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2007 på 71 milliarder kroner. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet realavkastning anslås til 0,8 milliarder kroner i 2007, mot over 7 milliarder kroner i 2006. Budsjettopplegget innebærer en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med i underkant av 6 milliarder kroner fra 2006 til 2007, målt i 2007-priser. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er økningen i dette budsjettunderskuddet 0,3 prosentpoeng.

Regelendringer på skatte- og avgiftsområdet øker inntektene med om lag 2 milliarder kroner påløpt i 2007. Dermed bringes skatte- og avgiftsnivået tilbake til nivået fra 2004, slik Regjeringen har varslet. Bokført netto proveny av nye skatte- og avgiftsendringer er om lag 1,8 milliarder kroner i 2007.

Petroleumsinntektene gir et viktig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Handlingsregelen legger til rette for at bruken av petroleumsinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel balansere ønskene om å løse nye oppgaver nå, mot behovet for at vi også i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene som vi alt har påtatt oss. Om noen år vil en økende andel eldre i befolkningen medføre rask vekst i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte disse økte utgiftene uten å måtte skjære ned på andre områder. Budsjettpolitikken må legge et godt grunnlag for at petroleumsinntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt.

Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2007
Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2007 kan oppsummeres i følgende punkter:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 71 milliarder kroner, om lag på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved inngangen til budsjettåret. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet fondsavkastning anslås til 0,8 milliarder kroner i 2007, mot over 7 milliarder kroner i 2006.

• Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med nesten 6 milliarder kroner fra 2006 til 2007, målt i 2007-priser. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det strukturelle underskuddet med 0,3 prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel i samme størrelsesorden.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2006, på om lag 2¾ prosent.

• Regelendringer på skatte- og avgiftsområdet som gir et netto merproveny på 2 milliarder kroner påløpt. Skatter og avgifter bringes dermed tilbake til nivået i 2004.

• Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd, som dekkes ved overføring fra Statens pensjonsfond – Utland, anslås til 57 milliarder kroner.

• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 365 milliarder kroner, som er litt over anslaget for inneværende år.

• Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til i underkant av 308 milliarder kroner. Sammen med renter og utbytte på fondskapitalen innebærer dette at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 387 milliarder kroner.

• Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2007 anslås til 2182 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 1756 milliarder kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2007 til 2288 milliarder kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke fra 3872 milliarder kroner ved utgangen av 2006 til 4158 milliarder kroner ved utgangen av 2007.

• Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 5,4 milliarder kroner, tilsvarende 2,2 prosent, regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Milliarder kroner1

1. Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. For 2004 og 2005 viser tabellen kun til det tidligere Statens petroleumsfond.

2. Ved utgangen av året.

3. Inkluderer kapitalen i Folketrygdfondet for 2004 og 2005. Beholdningstallene er regnet ekskl. Folketrygdfondets kontolån til staten.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Nøkkeltall for norsk økonomi

Høy aktivitet i norsk økonomi
Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur, der BNP-veksten i mer enn tre år har ligget over trendveksten i økonomien. Oppgangen er bredt basert. Lave renter og god inntektsutvikling har gitt sterk vekst i husholdningenes etterspørsel, samtidig som oljeinvesteringene har økt markert. Lønnsomheten i fastlandsbedriftene er høy, og det har vært en sterk økning i investeringene i denne sektoren. Den høye aktiviteten har ført til at et økende antall bedrifter nå melder om mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Den økonomiske veksten ventes å bli høyere enn trendveksten både i år og neste år. Alt i alt anslås nå BNP for Fastlands-Norge å vokse med 3½ prosent i 2006 og 3 prosent i 2007. Vekstanslaget for inneværende år trekkes ned av utviklingen i kraftsektoren, etter at mye nedbør bidro til svært høy elektrisitetsproduksjon i 2005. Utenom elektrisitetsproduksjonen anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til nesten 4 prosent i år.

Sysselsettingen vokser og arbeidsledigheten faller raskt
Den sterke veksten i norsk økonomi ventes å bidra til fortsatt vekst i sysselsettingen. Det anslås nå en økning i sysselsettingen på 60 000 personer fra 2005 til 2006, og 30 000 personer fra 2006 til 2007. Siden sommeren 2005 har AKU-ledigheten falt raskt. I Nasjonalbudsjettet er det lagt til grunn at arbeidsledigheten (AKU) vil falle fra 4,6 prosent av arbeidsstyrken i 2005 til 3,3 prosent i 2006 og 3,0 prosent i 2007.

Statistisk sentralbyrå (SSB) korrigerte nylig ledighetstallene (AKU) for i år. Alle ledighetsratene ble justert opp. For den siste tremånedersperioden ble AKU-ledigheten korrigert fra 3,0 til 3,4 prosent. Den nye informasjonen fra SSB kom for sent til å kunne bli innarbeidet i ledighetsanslagene i Nasjonalbudsjettet 2007, men tilsier en heving av Finansdepartementets anslag for AKU-ledigheten på rundt ¼ prosentpoeng for både 2006 og 2007, til henholdsvis 3½ og 3¼ prosent. Hovedbildet av den økonomiske situasjonen som tegnes i Nasjonalbudsjettet, endres imidlertid ikke som følge av korreksjonen fra SSB.

Høy oljepris
Høy etterspørsel etter olje, lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet om de framtidige oljeleveransene fra noen viktige OPEC-land har bidratt til at prisen på råolje økte fra vel 200 kroner pr. fat i 2003 til nærmere 480 kroner pr. fat i midten av august i år. Deretter har prisene falt noe tilbake. I budsjettet legges det til grunn en oljepris på 425 kroner pr. fat i inneværende år, og 390 kroner pr. fat neste år.

Lønnsvekst og prisstigning
Den gjennomsnittlige årslønnsveksten anslås til 3¾ prosent i år og 4½ prosent neste år. De tiltakende lønnsveksten må ses i sammenheng med at arbeidsmarkedet er blitt strammere siden vårens lønnsoppgjør, samtidig som det er lagt til grunn ytterligere tilstramming i arbeidsmarkedet framover. For Norges handelspartnere er lønnskostnadsveksten anslått til vel 3 prosent i år og nær 3½ prosent neste år.

Konsumprisveksten (KPI) har tatt seg noe opp det siste året, fra et lavt nivå i 2004 og 2005. Både elektrisitetsprisene og bensinprisene har bidratt til dette. På den annen side har prisfall på importerte konsumvarer og svak prisvekst på mange norskproduserte varer og tjenester trukket prisveksten ned. Neste år ventes lavere vekst i energiprisene, mens høyere lønnsvekst og en relativt svak krone den siste tiden vil kunne trekke prisstigningen noe opp framover. Veksten i KPI anslås å bli 2½ prosent i 2006 og 1¾ prosent i 2007. Prisstigningen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) anslås til 1 prosent i år og 1½ prosent neste år.

Sterk vekst i internasjonal økonomi
Verdensøkonomien er inne i den kraftigste oppgangen siden begynnelsen av 1970-tallet. De siste årene har den samlede BNP-veksten vært om lag 5 prosent, og det ventes vekstrater på dette nivået både i innværende år og neste år. Veksten har vært særlig sterk i Kina, India og enkelte andre framvoksende økonomier, men også for Norges største handelspartnere ligger det an til vekst over det historiske gjennomsnittet i inneværende år. USA og de nordiske landene har i flere år hatt relativt sterk vekst. Også i Storbritannia er veksten på vei opp, og det ligger an til klart høyere aktivitet i euroområdet i år enn i fjor. Samtidig ser det nå ut til at oppgangen i rentenivået gjennom de siste to årene kan bidra til å bremse veksten i USA framover. Dette vil også redusere etterspørselen etter varer fra andre land. Sammen med økt merverdiavgift i Tyskland kan dette bidra til å dempe oppgangen i euroområdet. For Storbritannia og Sverige ligger det derimot an til vekst over det vanlige også neste år. For Norges handelspartnere sett under ett ventes det en oppgang i BNP på 3¼ prosent. i år og 2¾ prosent neste år.

Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1)

1) Beregnet i faste 2003-priser.

2) 2005-kroner.

3) Eksklusive tjenester.

4) Anslagene for AKU-ledigheten i 2006 og 2007 er justert opp med ¼ prosentpoeng forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet på bakgrunn av Statistisk Sentralbyrås korreksjoner av AKU-ledigheten så langt i år.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.