Historisk arkiv

Endringer i formuesskatten gir bedre fordeling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Regjeringen fortsetter arbeidet med bedre fordeling. Grunnlaget for formuesskatten utvides, hovedsakelig gjennom at ligningsverdiene på næringseiendom økes. Regjeringen fjerner videre 80-prosentregelen, noe som vil gi betydelige skatteskjerpelser for de mest formuende. Samtidig skal personer med lavere formuer slippe å betale formuesskatt. Økt bunnfradrag fører til at 110 000 færre personer vil betale formuesskatt.

Regjeringen fortsetter arbeidet med bedre fordeling. Grunnlaget for formuesskatten utvides, hovedsakelig gjennom at ligningsverdiene på næringseiendom økes. Regjeringen fjerner videre 80-prosentregelen, noe som vil gi betydelige skatteskjerpelser for de mest formuende. Samtidig skal personer med lavere formuer slippe å betale formuesskatt. Økt bunnfradrag fører til at 110 000 færre personer vil betale formuesskatt.

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 kroner til 470 000 kroner. For ektepar betyr det et samlet bunnfradrag på 940 000 kroner. Av forenklingshensyn fjernes den laveste satsen i formuesskatten slik at det betales 1,1 prosent formuesskatt på all nettoformue over 470 000 kroner. Fjerningen av den lave satsen vil mer enn oppveies av det økte bunnfradraget for alle formuesnivåer.

Regjeringens forslag innebærer at 110 000 færre vil betale formuesskatt. Over halvparten av disse er pensjonister. Omtrent 200 000 personer vil få økt formuesskatt, mens om lag 680 000 personer vil få redusert formuesskatt. Endringene i formuesskatten innebærer en netto skatteskjerpelse på 1,2 milliarder kroner.

920 000 har fått lettelser

Samlet sett har Regjeringens endringer i perioden 2006-2009 ført til at om lag 920 000 personer har fått netto lettelser i formuesskatten. Bunnfradraget er mer enn tredoblet for enslige og mer enn femdoblet for ektepar. Antallet som betaler formuesskatt er redusert fra nærmere 1,2 millioner personer dersom 2005-reglene hadde blitt videreført, til i underkant av 800 000 personer med Regjeringens forslag for 2009. Andelen av befolkningen som betaler formuesskatt, er redusert fra 30 til 20 prosent.

Fjerner 80-prosentregelen

Regjeringen foreslår også å fjerne 80-prosentregelen. Denne regelen sier at formuesskatten skal nedsettes dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt samlet sett overstiger 80 prosent av skattyters alminnelige inntekt. Regelen gir altså nedsatt skatt for skattytere med høy skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt. Det er i all hovedsak de mest velstående som får redusert skatten som følge av denne særregelen. I 2006 var de samlede nedsettelsene med 80-prosentregelen om lag 830 millioner kroner, hvorav halvparten tilfalt de 100 mest formuende. Disse vil få økt formuesskattesatsen fra 0,8 prosent til 1,1 prosent.

Økt ligningsverdi av næringseiendom

Ligningsverdiene av næringseiendom er i dag svært lave, og utgjør i gjennomsnitt kun 25 prosent av markedsverdiene. Det er i flere tilfeller ikke uvanlig at ligningsverdien mangler helt eller er satt til en krone. Varierende prisvekst for ulike typer næringseiendom og i ulike områder av landet har skapt store skjevheter i formuesverdsettingen mellom ulike typer næringseiendom og mellom næringseiendommer i by og land. Den lave og skjeve verdsettingen av næringseiendom vrir investeringene, skaper store tilpasningsmuligheter og bidrar til at særlig de med høye reelle formuer framstår med en langt lavere skattemessig formue enn de har. Regjeringen foreslår å innføre en ny forenklet verdsetting med utgangspunkt i den kapitaliserte utleieverdien for næringseiendom som leies ut. Ny ligningsverdi settes til 40 prosent av den kapitaliserte utleieverdien. For å sikre likebehandling mellom næringseiendom med og uten leiepriser, foreslår Regjeringen at ligningsverdiene for næringseiendommer uten utleieinntekter økes med 60 prosent i 2009, det vil si at ligningsverdiandelene økes fra 25 prosent til 40 prosent i gjennomsnitt. Samtidig reduseres sikkerhetsventilen slik at ingen eiendommer skal ha en høyere ligningsverdi enn 60 prosent av markedsverdien.

Ligningsverdiene av bolig økes med 10 prosent for å ta igjen for manglende oppjusteringer i en periode med sterk prisstigning. Sikkerhetsventilen videreføres, det vil si at ligningsverdien ikke skal overstige 30 prosent av markedsverdien. Dette vil hindre urimelige utslag i enkelttilfeller.