Regjeringens oppfølging av ESAs vedtak om skattereglene for samvirkeforetak

Etter forslag fra Regjeringen ble det i 2006 vedtatt å gjeninnføre ordningen med et særlig fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak. I et vedtak av 23. juli 2009 har EFTAs overvåkningsorgan (ESA) avgjort at tiltaket innebærer ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen. Fradragsordningen kan dermed ikke settes i kraft.

Regjeringen har kommet til at en ikke vil bringe ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen, fordi det trolig er små muligheter for å vinne fram i domstolen i denne saken. Isteden vil Regjeringen avvente pågående prosesser i EF-domstolen og EU-kommisjonen som gjelder samvirkebeskatningen i Italia. Utfallet av disse sakene kan gi veiledning for hvilken handlefrihet Norge har til å iverksette bestemmelser om samvirkefradrag, med eventuelle justeringer.

Etter forslag fra Regjeringen ble det i 2006 vedtatt å gjeninnføre ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak innenfor forbruker-, landbruks-, fiskeri- og boligsektorene. Formålet var å gi samvirkeforetakene bedre rammebetingelser for egenkapital. Fradraget er begrenset oppad til 15 prosent av årets nettoinntekt, og kan bare gjøres i inntekt som kan henføres til omsetning med medlemmene.

På vedtakstidspunktet var en klar over at tiltaket reiste spørsmål med hensyn til EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte. Det ble derfor forutsatt at lovendringen skulle notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), og at den ikke skulle tre i kraft før ESA hadde godkjent den. I et vedtak av 23. juli 2009 har ESA underkjent tiltaket. ESA har kommet til at samvirkefradraget innebærer statsstøtte i strid med EØS-avtalen.

På bakgrunn av ESAs vedtak synes måten mange av samvirkeforetakene i dag er organisert på å innebære at de ikke vil kunne omfattes av en fradragsordning for samvirkeforetak. Dette fremstår som klart også dersom ordningen endres slik at alle samvirkeforetak er omfattet, og uansett fradragets størrelse.

Regjeringen har kommet til at en ikke vil bringe ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen. Etter Regjeringens syn er det, i lys av praksis fra EF-domstolen og EU-kommisjonen, små muligheter for å vinne fram i domstolen i denne saken. EFTA-domstolen har dessuten begrenset adgang til å prøve ESAs skjønnutøvelse. Regjeringen vil isteden avvente pågående prosesser i EF-domstolen og EU-kommisjonen mot Italia, der italienske samvirkebeskatningsregler skal vurderes. Utfallet av disse sakene kan gi veiledning for hvilken handlefrihet Norge har til å iverksette bestemmelser om samvirkefradrag, med eventuelle justeringer. På denne bakgrunn vil Regjeringen heller ikke foreslå å oppheve lovbestemmelsen om samvirkefradrag nå.

Regjeringen ser viktigheten av samvirkesektoren, og vil fortsette å legge til rette for samvirkemodellens utviklingsmuligheter, basert på den nye samvirkeloven som ble vedtatt i 2007.