Pressemelding, 08.11.2013

Nr.: 52/2013

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2014

Tilleggsproposisjonen 2014

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken. Mens Stoltenberg II-regjeringen økte skatte- og avgiftsnivået, reduserer denne regjeringen samlede skatter og avgifter.

Regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i framtiden. Lavere skatt på alminnelig inntekt og lavere formuesskattesats vil sammen styrke vekstkraften i norsk økonomi. Samlede skattelettelser utgjør om lag 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.

Ved å styrke grunnlaget for vekst oppnås betydelige dynamiske virkninger. Skattegrunnlagene kan øke over tid slik at anslagsvis 10-30 prosent av den umiddelbare skattelettelsen kan finne veien tilbake som økte inntekter for det offentlige.

Skatt på alminnelig inntekt
Stoltenberg II-regjeringen foreslo å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 prosent til 27 prosent kun for selskaper. Skattesatsen for personer ble holdt uendret på 28 prosent. Ulike satser inviterer til tilpasninger og er ingen god løsning. Regjeringen foreslår derfor at satsen på alminnelig inntekt reduseres til 27 prosent både for selskaper og personer. På den måten reduseres det norske skattenivået generelt og man vil få mer igjen for å arbeide, spare og investere.

Skatt på formue
Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,1 prosentenhet til 1 prosent. Stoltenberg II-regjeringens forslag til grunnlagsutvidelser og økning i bunnfradraget i formuesskatten til 1 million kroner (2 millioner kroner for ektepar) opprettholdes.

Arveavgift
Arveavgiften fjernes. Det letter likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte i familiebedrifter og er en stor forenkling for skattyterne. De administrative kostnadene for Skatteetaten reduseres. Arveavgiftsgrunnlagene, som i dag også benyttes i blant annet gevinstbeskatningen, erstattes med nye skattegrunnlag. Disse vil som hovedregel være arvelaters eller givers inngangsverdier. Hvis avdøde kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt, skal imidlertid også mottaker kunne selge skattefritt ved arveoppgjøret. Dersom eiendommen beholdes, skal skatt kun betales av eventuell gevinst opptjent i mottakers eiertid (se pressemelding og faktaark om arveavgift).

Øvrig næringsbeskatning

Fradrag for renter mellom nærstående selskap
Regjeringen opprettholder i hovedsak den forrige regjeringens forslag om å avskjære fradrag for rentekostnader som overstiger 30 prosent av selskapets resultat før skatt, renter og avskrivninger. Forslaget vil motvirke at flernasjonale selskap flytter overskudd ut av landet og dermed reduserer skatten som betales til Norge. Regjeringen foreslår å heve terskelen for hvor store netto renter et selskap må ha for at de skal kunne få begrenset fradrag, fra 3 til 5 millioner kroner (se faktaark).

Startavskrivninger
Regjeringen opprettholder forslaget om å innføre startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Regjeringen vil samtidig sette i gang et arbeid med å vurdere avskrivningsreglene i lys av verdifall på driftsmidlene.

Skattefunn
Regjeringen opprettholder utvidelsene i Skattefunnordningen foreslått av den forrige regjeringen. I tillegg heves beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 5,5 til 8 millioner kroner. Samlet gir forslagene en bred utvidelse i Skattefunnordningen som kommer alle brukere av ordningen til gode. Dette legger til rette for mer egenutført og innkjøpt forskning og utvikling.

Boligsparing for unge (BSU)
I tråd med regjeringserklæringen utvides ordningen med boligsparing for unge (BSU). Målet med ordningen er å hjelpe unge til å skaffe seg bolig. Regjeringen foreslår å øke høyeste årlige sparebeløp som gir skattefradrag til 25 000 kroner. Taket for samlet sparing i BSU økes til 200 000 kroner.

Minstefradrag
Den forrige regjeringen foreslo å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd med 2 prosentenheter. Det kommer lønnstakere og trygdede med lave inntekter til gode. Regjeringen øker minstefradraget i lønn og trygd med ytterligere 1 prosentenhet til 43 prosent. Samtidig økes satsen i minstefradraget i pensjon med 1 prosentenhet til 27 prosent.

Forenklinger
Regjeringen ønsker å forenkle skatte- og avgiftssystemet. Derfor trekker Regjeringen den forrige regjeringens forslag om å endre reglene om botid i gevinstbeskatningen av bolig. Den foreslåtte botidsmodellen framstår som et komplisert regelverk. Derimot opprettholdes forslaget om å legge om beskatningen av elektroniske kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver. Det samme gjelder forslaget om å forenkle dagens beskatning av mengdegjeldsbrev med underkurs.

Scheel-utvalget
Å redusere satsen på alminnelig inntekt til 27 prosent og begrense fradrag for renter til nærstående er et første skritt i en nødvendig tilpasning av selskapsskatten til den internasjonale utviklingen. Det kan bli behov for ytterligere satsreduksjoner og andre tiltak for å gjøre selskapsskatten mer robust. Scheel-utvalget er bedt om å vurdere dette nærmere. Utvalgets mandat forutsetter imidlertid at forslagene skal være provenynøytrale. Siden Regjeringen vil redusere skatte- og avgiftsnivået, vil Finansdepartementet be utvalget vurdere også samlede forslag som gir netto skattelettelser. Utvalget vil også bli bedt om å vurdere avskrivningsreglene.

Andre forslag

  • Regjeringen opprettholder forslaget om å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. Regjeringen vil framheve at endringen kan stimulere flere innvandrerkvinner til å ta arbeid utenfor hjemmet og dermed styrke integreringen. 2 av 3 ektepar som ble lignet i klasse 2 i 2011 der eldste ektefelle var under 62 år, bestod av minst én innvandrer.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å skattlegge overgangsstønaden som lønn for nye mottakere. Overgangsstønaden for nye mottakere økes til 2,25 G, mot 2,36 G i den forrige regjeringens forslag. Dermed bedres arbeidsinsentivene samtidig som en ny enslig forsørger som mottar full overgangsstønad og ikke har andre inntekter, likevel får samme inntekt etter skatt som med dagens regler.
  • Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2013-regler. Utgiftsøkningene i budsjettforslaget til Stoltenberg II-regjeringen som følger av utfasingen, reverseres. Regjeringen vil utrede en ny og administrativt enklere ordning som skal være særlig innrettet mot å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet.
  • Regjeringen vil ikke øke avgiften på elektrisitet slik regjeringen Stoltenberg II foreslår. Dermed slipper en husholdning med gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk en økning i strømregningen på om lag 250 kroner.
  • Regjeringen foreslår å øke trygdeavgiftene med 0,4 prosentenhet. Økningen må ses i sammenheng med reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt på 1 prosentenhet. Skattefradraget for pensjonister tilpasses de øvrige satsendringene slik at en minstepensjonist fortsatt ikke betaler skatt.
  • Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent holdes i tråd med regjeringserklæringen nominelt uendret på 3850 kroner. Videre utvides retten til å få fradrag for fagforeningskontingent til å gjelde alle fagforeninger, ikke bare fagforeninger som er tilsluttet en hovedsammenslutning. Denne utvidelsen får virkning fra og med inntektsåret 2013.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å sette et tak for fradragsretten for reiseutgifter som vil begrense fradraget for de aller lengste arbeidsreisene og pendlerreisene.
  • Påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1,25 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Dette er en økning på 0,25 prosentenhet sammenlignet med den forrige regjeringens forslag. Endringen bidrar til mer skattemessig likebehandling av arbeidstakere som får rentefordel gjennom rimelige lån fra arbeidsgiver og arbeidstakere som kun får ordinær lønn.
  • Grensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner og for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem eller fritidsbolig økes fra 4000 til 6000 kroner, som i den forrige regjeringens forslag.
  • Regjeringen trekker forslaget om å lønnsjustere jordbruksfradraget og å øke fiskerfradraget. Begge disse fradragene foreslås videreført nominelt.
  • Enkelte andre beløpsgrenser mv. holdes også nominelt uendret fra 2013 til 2014, i tråd med den forrige regjeringens forslag. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for å betale trygdeavgift, særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, sjømannsfradraget og nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å øke de skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Godtgjørelsen blir dermed skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene.
  • Regjeringen beholder forslaget om at personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, skal ha fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å utvide det betingete skattefritaket ved ekspropriasjon i landbruket til å gjelde erverv av, eller påkostning på, areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet.
  • Produktavgiften i fiskerinæringen økes fra 3,0 prosent til 3,3 prosent, en reduksjon på 0,3 prosentenhet sammenlignet med den forrige regjeringens forslag.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å innføre skatteplikt for kommunenes konkurranseutsatte avfallsvirksomhet.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å endre oppkrevingsmetoden ved innenlands omsetning av gull slik at ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift flyttes fra selger til kjøper (omvendt avgiftsplikt).
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å redusere tinglysningsgebyrene til kostnadsriktig nivå. Staten bør ikke ta mer betalt for å levere tjenester til publikum enn det koster å produsere dem. De foreslåtte endringene i sektoravgifter og andre gebyrer opprettholdes også.
  • Regjeringen opprettholder den forrige regjeringens forslag om å øke avgiftene på klimagasser, men reverserer den foreslåtte økningen i satsene for CO2-utslipp i engangsavgiften for biler.
  • Etter at Nasjonalbudsjettet 2014 ble lagt fram er anslaget for konsumprisvekst fra 2013 til 2014 oppjustert med 0,3 prosentenhet, til 1,9 prosent. For å opprettholde det samme reelle avgiftsnivået som den forrige regjeringen er det foreslått at alle mengdeavgiftssatser blir justert opp tilsvarende.

Det vises til nærmere omtale av forslagene i Prop. 1 LS Tillegg nr. 1 (2013-2014) Om endring i Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

 

Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2014. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til et referansesystem for 2014. Mill. kroner

 

    Påløpt

    Bokført

Inntektsskatt for personer

-3 345

-2 693

Redusere satsen på alminnelig inntekt til 27 pst.1

-10 540

-8 430

Øke trygdeavgiftssatsene med 0,4 prosentenhet

6 155

4 925

Øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd til 43 pst. og minstefradraget i pensjon til 27 pst

-679

-543

Redusere maksimalt beløp i skattefradraget for pensjonister til 30 000 kroner

765

610

Fjerne skatteklasse 2 for ektepar

1 045

836

Skattlegge overgangsstønaden for enslige forsørgere som lønn2

52

33

Forenkle skattlegging av elektronisk kommunikasjon

0

0

Stramme inn skatteregler for lange pendlerreiser

15

12

Utvide BSU-ordningen

-270

-220

Øke grensene for lønnsoppgaveplikt

-18

-14

Tillate fradrag for kontingent til alle fagforeninger3

0

-3

Øke påslaget i normrenten med 0,75 prosentenhet til 1,25 prosentenheter

30

15

Lønnsjustere personfradraget4

-62

-50

Lønnsjustere øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt4

-56

-45

Lønnsjustere særfradraget for enslige forsørgere4

-21

-17

Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv

239

198

     

Skatt på formue og arv

-3 570

-1 940

Redusere formuesskattesatsen til 1 pst. Øke ligningsverdiene av sekundærbolig, næringseiendom og fritidsbolig. Øke bunnfradraget til 1 mill. kr

-1 595

-1 270

Fjerne arveavgiften

-1 975

-670

     

Næringsbeskatningen

-1 211

-300

Redusere selskapsskattesatsen for fastlandsbedrifter til 27 pst.

-2 600

0

Øke særskatten for petroleumsselskaper5

-

-

Øke grunnrenteskatten for vannkraftanlegg

150

0

Begrense fradrag for gjeldsrenter mellom nærstående selskap

2 450

0

Innføre startavskrivninger for driftsmidler i saldogruppe d6

-960

-300

Utvide Skattefunn

-250

0

Utvide betinget skattefritak ved ekspropriasjon i landbruket ved reinvestering

-1

0

     

Særavgifter

480

420

Øke avgiftene på klimagasser til 330 kroner per tonn CO2-ekvivalenter7

700

640

Øke CO2-avgiften for fiske og fangst

30

30

Justere engangsavgiften for biler

0

0

Redusere omregistreringsavgiften

-250

-250

Fjerne omregistreringsavgiften og øke miljødelen i vektårsavgiften for tyngre kjøretøy

0

0

     

Sektoravgifter og overprisede gebyrer

-333

-318

Redusere tinglysingsgebyrer til kostnadsriktig nivå

-325

-310

Sektoravgifter og andre gebyrer8

-8

-8

Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2014

-7 979

-4 831

Forslag med virkning for 20133  

-3

0

Tidligere vedtak

-12

58

Vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2013

0

52

Vedtak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013

-12

6

Samlede skatte- og avgiftsendringer

-7 994

-4 773

1) 23,5 pst. i Finnmark og Nord-Troms.
2) Provenyanslaget tar hensyn til at skattlegging av overgangsstønaden innfases for nye mottakere og at overgangsstønaden økes. I tillegg til provenyøkningen i 2014, anslås en provenyøkning i 2015-2017 på tilsammen 237 mill. kroner påløpt.
3) Forslaget om å tillate fradrag for kontingent til alle fagforeninger innføres med virkning fra 2013.
4) Lønnsjustering innebærer en overkompensasjon sammenlignet med referansesystemet.
5) Inntektene fra petroleumssektoren er ikke inkludert i tabellen fordi de inngår i Statens pensjonsfond utland. Netto provenytap fra petroleumsselskaper av økt særskatt og redusert selskapsskatt anslås til 350 mill. kroner påløpt og 175 mill. kroner bokført i 2014. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende.
6) Den langsiktige budsjettvirkningen av å innføre startavskrivningen er beregnet til -400 mill. kroner.
7) Provenyanslaget omfatter også oppheving av avgiftsfritakene for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren. I provenyanslaget er det tatt hensyn til kompensasjoner på utgiftssiden på om lag 70 mill. kroner.
8) Dette gjelder reduserte gebyrer til Luftfartstilsynet og Statens jernbanetilsyn og økt årsavgift for stiftelser.

Kilde: Finansdepartementet.

Kontaktinformasjon

Kommunikasjonsenheten (FIN)

Telefon: 22 24 44 11 / / Mobil(SMS): 911 42 059

Adresse:

Finansdepartementet
Kommunikasjonsenheten
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo

Besøksadresse:
Akersgata 40
Oslo

Finansdepartementet

Kontaktinformasjon

Kommunikasjonsenheten (FIN)

Telefon: 22 24 44 11 / / Mobil(SMS): 911 42 059

Adresse:

Finansdepartementet
Kommunikasjonsenheten
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo

Besøksadresse:
Akersgata 40
Oslo