Bærekraftig utvikling

Revidering av strategi for bærekraftig utvikling

Regjeringen har besluttet å revidere strategi for bærekraftig utvikling som skal legges frem i stortingsmeldingen om nasjonalbudsjettet for 2012. Det har kommet over 30 innspill til revidering av strategien, og mandag 11. april 2011 ble det avholdt eget møte i Møteplassen for bærekraftig utvikling der dette var tema.

Statens kvotekjøp

Her kan du lese mer om hvilke forpliktelser Norge har ifølge Kyoto-avtalen, om hvorfor Norge skal kjøpe 15-20 millioner klimakvoter innen 2012, om hvordan handelen med klimakvoter foregår, om hvilke retningslinjer som gjelder for klimakvotekjøp og hvilke avtaler som er inngått frem til nå.

Regjeringen styrker arbeidet med bærekraftig utvikling og miljø i 2010

Innlegg fra statssekretær Roger Schjerva for miljøorganisasjonene på budsjettdagen.

Omtale av Regjeringens oppfølging av strategien for bærekraftig utvikling i Nasjonalbudsjettet 2010

Kapittel 7 i Nasjonalbudsjettet 2010 omhandler Regjeringens oppfølging av arbeidet med bærekraftig utvikling.

Utredning om bærekraftig utvikling og klima

Finansdepartementet mottok 22. juni 2009 en utredning om hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser. - Utvalgets utredning gir et godt faglig grunnlag for hvordan vi kan ivareta hensynet til bærekraftig utvikling i offentlige beslutninger, og er dermed et viktig bidrag til debatten om hvordan vi best kan nå våre mål på miljø– og klimaområdet, sier statssekretær Henriette Westhrin.

Feil om klima i VG

[Tale/artikkel, Finansdepartementet, 04.06.2013]

Hanne Skartveit gir i VG 1.juni en feil framstilling av norsk klimapolitikk. For det første er det faktafeil når hun skriver at Norge ikke oppfyller Kyotoavtalen. Vi overoppfyller den med 10 prosent. Men også tonen i artikkelen, at norsk klimapolitikk er mest opptatt av symboler og ikke effekt, er feil, skriver statssekretær Kjetil Lund.

Klimakvoter i et endret marked

Innlegg i Klassekampen

[Tale/artikkel, Finansdepartementet, 24.05.2013]

Den norske staten kjøper klimakvoter av tre grunner: For bidra til å utvikle de internasjonale karbonmarkedene, for å bidra til en mer klimavennlig økonomisk utvikling i fattige land, og for å oppfylle våre egne internasjonale klimaforpliktelser, skriver statssekretær Kjetil Lund i Klassekampen.

Klimakvotekjøp tilpasset et endret marked

[Pressemelding, Finansdepartementet, 07.05.2013]

Regjeringen vil framover bidra til å opprettholde og videreutvikle klimakvotemarkedet ved bare å kjøpe kvoter fra nye prosjekter og prosjekter som på grunn av lave priser står i fare for å avvikle driften.

Ikke et veddemål mot klima

Innlegg i VG

[Tale/artikkel, Finansdepartementet, 25.04.2013]

Skal verden nå sine klimamål, trenger vi internasjonale høye karbonpriser for å stimulere til omstilling. Med høye karbonpriser vil lønnsomheten i fossile næringer gå ned, særlig i kull. Lønnsomheten – og dermed produksjonen – av fornybar kraft vil derimot gå opp, skriver statssekretær Kjetil Lund.

FRP uten klimapolitikk

Innlegg i Dagens Næringsliv

[Tale/artikkel, Finansdepartementet, 11.12.2012]

CDM gjør investeringer i fornybar energi i fattige land og framvoksende mer lønnsomt. Alternativet er ofte kull. Dette kan være prosjekter som gir folk tilgang på energi for første gang - og bidrar til at de kommer seg ut av fattigdom, skriver statssekretær Kjetil Lund.

Klimakvoter virker

Innlegg i VG

[Tale/artikkel, Finansdepartementet, 09.12.2012]

Virker så systemet? En FN-rapport som ble lagt fram i Doha, konkluderer med at CDM til nå har bidratt med 1 milliard tonn i reduserte klimagassutslipp. Fram mot 2020 vil det trolig bidra med nye 2 milliarder tonn, skriver statssekretær Kjetil Lund.

Om klimakvoter og NRKs dokumentar

[Tale/artikkel, Finansdepartementet, 06.12.2012]

Det er en del debatt om norske kjøp av klimakvoter for tiden. Her er 15 punkter om Regjeringens internasjonale klimapolitikk og Norges kjøp av klimakvoter, skriver statssekretær Kjetil Lund.