Handlingsregelen
Stortinget sluttet seg våren 2001 til følgende retningslinjer for budsjettpolitikken:
- Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond.
- Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.
Retningslinjene gir budsjettpolitikken en mellomlangsiktig forankring. Samtidig åpner retningslinjene for at den handlefriheten som oljeinntektene gir, kan utnyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting i perioder med høy og økende ledighet. Motsatt vil det være behov for å holde igjen i finanspolitikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse i økonomien.
I St.meld. nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomisk politikken understrekes det at budsjettpolitikken skal rettes inn mot en jevn økning i bruken av petroleumsinntekter målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Ved at handlingsregelen knyttes til det strukturelle underskuddet, og ikke det faktiske, begrenses risikoen for at budsjettpolitikken skal bidra til å forsterke konjunktursvingningene i norske økonomi. Dette fordi det i beregningen av det strukturelle underskuddet justeres for bl.a. konjunkturelle svingninger i skatteinntekter og utgifter til ledighetstrygd (se boks 3.1 i kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2007). Ved store endringer i fondskapitalen eller i forhold som påvirker det strukturelle underskuddet, skal konsekvensene for bruken av petroleumsinntekter jevnes ut over flere år for å unngå å destabilisere fastlandsøkonomien. Gjennom å skape forutsigbarhet om innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi bidrar handlingsregelen samtidig til å forankre forventningene i
bl.a. valutamarkedet.
Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Olje og gass er ikke-fornybare ressurser, og innbetalingene til staten har langt på vei et motstykke i en reduksjon i statens gjenværende petroleumsressurser. Skal vi ha glede av oljeinntektene på varig basis, må bruken av dem frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. De budsjettpolitiske retningslinjene ivaretar dette hensynet. Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond, mens det er realavkastningen av fondet som skal brukes. På denne måten skjermes statsbudsjettet fra virkningene av svingende oljepriser, samtidig som staten akkumulerer en betydelig finansformue i Petroleumsfondet.
På lengre sikt står vi overfor store utfordringer i budsjettpolitikken som følge av at befolkningen eldes. Avkastningen fra et voksende Petroleumsfond vil gjøre det lettere å møte den framtidige veksten i statens utgifter til pensjoner og til helse og omsorg som følger av en aldrende befolkning. For å sikre bærekraftige offentlige finanser er det imidlertid nødvendig med ytterligere tiltak. En pensjonsreform som reduserer statens utgifter til alderspensjoner og stimulerer arbeidstilbudet, er et viktig bidrag i denne sammenhengen.
Mer informasjon om retningslinjene for budsjettpolitikken finner du her: