Fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatte- og avgiftslovgivningen for 2014

Finansdepartementet utarbeider og publiserer årlig en oversikt over alle fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatte- og avgiftlovgivningen med tilhørende forskrifter. Denne oversikten har tidligere blitt publisert i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet på bakgrunn av et stortingsvedtak fra 1995.

Formålet med oversikten er at Stortinget positivt skal kunne ta stilling til beløpsgrensene årlig. Fra og med 2011 publiseres denne oversikten på departementets nettsider. En publisering på departementets nettsider hensyntar Stortingets behov, samt at oversikten gjøres lettere tilgjengelig for allmennheten.

Endringer i fradragsbeløp og beløpsgrenser vil oppdateres løpende gjennom året.

__________________________________________________

Lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

§ 5a

Tollmyndighetene kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige tilfelle kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner. Vedtak om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2013)

 

Forskrift til særavgiftsloven:

Forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter
 

§ 2-5 tredje ledd

(3) For tollvesenets bistand ved tilintetgjøring av alkoholholdige drikkevarer oppkreves et gebyr på kr 500,-.

(Beløpsgrensen ble sist endret 1995.)

 

§ 3-7-4 annet ledd

(2) Det gis avgiftsrefusjon etter følgende tabell:

Refusjon (øre/l) ved forskjellige rensegrader (%)
Pst. svovel i oljen	10–24	25–34	35–44	45–54	55–64	65–74	75–84	85–94	95–100
T.o.m. 0,05	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0
Over 0,05 t.o.m. 0,25	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	7,9	7,9	7,9
0,25 t.o.m. 0,50	0,0	0,0	0,0	7,9	7,9	7,9	7,9	15,8	15,8
0,50 t.o.m. 0,75	0,0	0,0	7,9	7,9	7,9	15,8	15,8	15,8	23,7
0,75 t.o.m. 1,00	0,0	7,9	7,9	15,8	15,8	15,8	23,7	23,7	31,6

 

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 2014.)

 

§ 3-9-5 sjette ledd

(6) Regiontollstedet utbetaler tilskudd etter følgende grupper og satser:

Bensinforbruk:	Tilskudd kr:
Under 100 liter	0 kr
100 – 299 liter	1 216 kr
300 – 599 liter	2 306 kr
600 – 899 liter	3 563 kr
900 – 1 199 liter	4 708 kr
1 200 – 1 499 liter	5 844 kr
1 500 liter og over	7 305 kr

 

Tilskudd gis årlig. Utbetalingen skjer etterskuddsvis.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 2014.)

 

§ 3-11-8 fjerde og femte ledd

(4) Dersom det urettmessig er benyttet avgiftsfri biodiesel eller merket mineralolje, skal det beregnes avgift etter følgende tabell:

Motorvognens tillatte totalvekt i kg	Avgift kr
0 - 3 499	20 000,-
3 500 - 7 499	40 000,-
7 500 - 14 999	60 000,-
15 000 - 19 999	80 000,-
20 000 og over	100 000,-

 

(5) Avgiften nedsettes forholdsmessig dersom det dokumenteres at det på kjøretøyet ikke kan ha vært benyttet avgiftsfri biodiesel eller merket mineralolje urettmessig i en toårsperiode fra oppdagelsestidspunktet. Beløpet beregnes pr. påbegynt måned, likevel for minst to måneder. Beløpet avrundes oppad til nærmeste hele 100 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 1997.)

 

Lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
 

§ 4

Hvis den avgiftspliktige ikke sender inn forskriftsmessig oppgave i rett tid for beregning og utskriving av avgift, kan avgiften for vedkommende termin forhøyes med kr. 200,-. Forhøyelsen kan foretas inntil 3 år etter utløpet av vedkommende termin. Når særlige grunner taler for det, kan departementet helt eller delvis frafalle krav på forhøyet avgift. Forhåndsvarsel etter forvaltningslovens § 17 er ikke nødvendig ved vedtak etter første punktum.

(Bestemmelsen ble tilføyd ved lov 21. april 1978)

 

§ 5a

Tollmyndighetene kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige tilfelle kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner. Vedtak om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2013)

 

Forskrift til motorkjøretøy- og båtavgiftsloven:

Forskrift 29. juni 2000 nr. 688 om vektårsavgift

§ 7 annet ledd

Det skal i slike tilfeller svares en døgnavgift tilsvarende 2 % av full vektårsavgift for den aktuelle kjøretøykombinasjon, likevel ikke mindre enn kr 35. Avgiften skal beregnes pr. påbegynt døgn tillatelsen gjelder for. Avgiftsbeløp avrundes nedover til nærmeste hele krone.

 

Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
 

§ 11 A annet ledd

Den enkelte mottaker kan sette den samlede verdi etter første ledd til 60 pst., begrenset oppad til et beløp på 10 mill. kroner. Overskytende verdi inngår i arveavgiftsgrunnlaget med 100 pst.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. januar 2009. Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) ble opphevet med virkning for gaver for gaver som ytes 1. januar 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere.)

 

§ 43 Mulkt for forsømt opplysningsplikt

Når noen unnlater å oppfylle sin melde- og opplysningsplikt etter kapittel VI, kan avgiftsmyndigheten pålegge ham å oppfylle plikten under en mulkt på inntil kr 100 for hver dag en ny frist blir oversittet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag og mulkten tilfaller statskassen.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1993. Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) ble opphevet med virkning for gaver for gaver som ytes 1. januar 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere.)

 

Forskrift til arveavgiftsloven:

Forskrift 15.12.2011 nr. 1364 om opplysningsplikt til skattekontoret om forhold av betydning for arveavgift og ligning
 

§ 5. Finansinstitusjoner

1. Meldepliktige ytelser for finansinstitusjoner
Finansinstitusjoner skal ukrevd gi melding til skattekontoret om utbetaling av kapital-, livrente-, pensjons-, ulykkesforsikringer og andre utbetalinger som inneholder tilsvarende ytelser. Meldepliktige ytelser er også gave ved kjøp eller overdragelse av forsikringsavtale og ved betaling av premie for slik avtale hvis denne er foretatt av privatperson og kjent for finansinstitusjonen.

Skattekontoret kan kreve at finansinstitusjonene gir alle nødvendige opplysninger som står til rådighet om forsikringsavtaler om navngitt forsikringstaker, forsikret eller begunstiget.

2. Unntak fra meldeplikten
Melding kan unnlates når ytelsen skal tilfalle forsikringstaker eller vedkommendes ektefelle, registrerte partner eller samboer omfattet av arveavgiftsloven § 47A. Videre kan melding unnlates når utbetaling skjer til en tingrett eller når verdien av meldepliktige ytelser for den enkelte mottaker per avtale ikke overstiger 2 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) ved årets inngang for kapitalytelser eller 20 % av G årlig for løpende ytelser.

(Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2012.)

 

Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

§ 14 fjerde ledd

Vert skatten for ein eigedom mindre enn kr. 50, skal det ikkje skrivast ut skatt.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. januar 1976.)

 

§ 30 annet ledd

For Det Kongelege Myntverket skal eigedomsskatten kvart år vera kr. 20 000.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. januar 1976.)

 

§ 31 fjerde ledd

Ved brot på pliktene etter nr. 1 eller 2 kan eigedomsskattekontoret påleggje eigaren (skattytar) forseinkingsavgift. Avgifta vert sett på grunnlag av eigedomens skattegrunnlag. Avgifta skal vere:

1. 0,5 promille av skattegrunnlaget når forseinkinga ikkje er over ein månad,
2. 1 promille av skattegrunnlaget når forseinkinga er over ein månad,

Avgifta skal ikkje vere lågare enn 200 kroner, og skal når forseinkinga ikkje er over to månader, ikkje vere over 10000 kroner. Avgifta skal gå til kommunen. Avgift skal ikkje påleggjast når fristoversitjinga er unnskyldeleg på grunn av sjukdom, alderdom, manglande røynsle eller annan grunn.

(Beløpsgrensen trådte i kraft fom skatteåret 2013.)

 

Forskrifter til eigedomsskattelova:

Forskrift 18.12.1987 nr. 977 om rentegodtgjersle når eigedomsskatt vert innbetalt for seint eller betalt attende

§ 3

Skyldnaden til å svara rente gjeld berre for eigedomsskatt som er på kr 200 eller meir. Renta skal utreknast etter at skatten er avrunda nedetter til næraste 100 kr. Samla rente på under kr 10 skal ikkje innkrevast eller betalast attende.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. januar 1988.)

 

Forskrift 20. desember 2000 nr 1393 om kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftsanlegg

§ 5 første ledd

Skattekontoret fastset kommunefordelinga av eigedomsskattegrunnlag for kraftanlegg som nemnd i denne forskrift. Ved fordelinga vert eigedomsskattegrunnlaget avrunda til heile tusen kroner og fordelt på kvar kommune med andeler fastsett i heile kroner.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. januar 2001.)

 

Lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
Forskrift til dokumentavgiftsloven:
Forskrift 16. desember 1975 nr. 1 om dokumentavgift
 

§ 1-2 første og annet ledd

For avgift som ikke er betalt i rett tid betales renter. Rentesatsen skal være lik den til enhver tid gjeldende rentesats fastsatt i forskrift med hjemmel i § 3 første ledd første punktum i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Rentene beregnes fra forfallsdag og inntil betaling skjer. Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

Når avgift helt eller delvis betales tilbake etter klagebehandling eller rettsavgjørelse, betales også erlagte renter tilbake. Dessuten godtgjøres renter av det tilbakebetalte beløp med 3/4 pst. pr. måned eller del av måned fra beløpet blir betalt. Rentegodtgjørelse under kr. 50 betales ikke ut.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1997.)

 

§ 2-3 første og annet ledd

Avgiftsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste kr. 1 000.

Avgiftsbeløp avrundes nedover til nærmeste kr. 10, dog skal det i alle tilfelle betales minst kr. 250.

(Beløpsgrense trådte i kraft i 1975.)

 

Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
 

§ 4-12 Oppgave- og dokumentasjonsplikt for kontrollerte transaksjoner mv.

3. Unntatt fra plikten til å utarbeide og levere dokumentasjon etter nr. 2 er selskap eller innretning som nevnt i nr. 1, og som i regnskapsåret sammen med nærstående har

- færre enn 250 ansatte, og enten

- har en salgsinntekt som ikke overstiger 400 millioner kroner, eller

- har en balansesum som ikke overstiger 350 millioner kroner.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 2008)

 

§ 8-3 Varsel om fravik fra selvangivelse

2. Varsel kan i alminnelighet unnlates når fraviket går ut på

a. å forhøye bruttoformue og bruttoinntekt og å sette ned eller stryke fradragsposter med i alt ikke over kr. 20 000 i formue eller kr. 1 000 i inntekt,

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1984)

 

§ 9-9 Summarisk endring

2. Summarisk endring etter nr. 1 kan gjøres bare for de siste to inntektsår forut for det inntektsår ligningen etter kapittel 8 gjelder. Slik endring i formue kan ikke omfatte tillegg eller fradrag som for noe år utgjør mer enn 50 000 kroner eller i inntekt tillegg eller fradrag som tilsammen utgjør mer enn 30 000 kroner.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1984)

 

§ 10-1 Forsinkelsesavgift

2. Avgiften skal ikke settes lavere enn 200 kroner og skal når forsinkelsen ikke er over én måned, begrenses oppad til 10 000 kroner. Er forsinkelsen over én måned, begrenses avgiften oppad til 15 000 kroner.

(Beløpsgrensen på kroner 200 og 10 000 trådte i kraft i 1991. Beløpsgrensen på kroner 15 000 trådte i kraft 1. januar 2010).

 

§ 10-3 Unntak fra tilleggsskatt

2. Tilleggsskatt fastsettes heller ikke

d) når tilleggsskatten i alt vil bli under 600 kroner,

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2010)

 

§ 10-6 Tvangsmulkt

2. Skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter § 4-13 innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige tilfelle kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner. Vedtak om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2007)

 

Samleforskrift 17. september 2013 1092 om tredjeparters opplysningsplikt

§ 5-2-1

Når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1 000, kreves dette ikke lønnsinnberettet. Samlede lønnsutbetalinger som ikke overstiger kr 6 000, kreves likevel ikke innberettet når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig eller arbeid som verge eller representant som godtgjøres etter vergemålsloven § 30 eller utlendingsloven § 98f. Overskrides beløpsgrensene etter første eller annet punktum, skal hele beløpet innberettes. Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning etter første eller annet punktum eller om det ikke er utbetalt slik ytelse, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter, være fritatt fra lønnsinnberetning når beløpet ikke overstiger kr 1000.

Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd, er fritatt fra plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlet utbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 6 000. Overskrides beløpsgrensen, skal hele beløpet lønnsinnberettes.

Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning etter annet ledd eller lønn som overstiger kr 6 000, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter med inntil kr 10 000 ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt fra lønnsinnberetningsplikt. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i vedkommende selskap mv. til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av inntektsåret samlet overstiger kr 10 000, skal likevel hele utgiftsgodtgjørelsen lønnsinnberettes.

Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangement dog ikke fri bil, kost og losji ved slike, fritt utstyr mv., når slikt ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra lønnsinnberetning uten hensyn til om det er betalt lønn som er fritatt for innberetning etter annet ledd, lønn som overstiger kr 6 000 eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i foregående ledd.

Ytelse som er skattefri i medhold av skattelovforskriften § 5-15-6 niende og tiende ledd kreves ikke lønnsinnberettet når årlig utbetaling til skattyteren ikke overskrider kr 10 000.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 2013.)

 

 
 § 5-2-2

Kursteder for alkoholikere, institusjoner for psykisk helsevern, psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og andre lignende institusjoner, fritas for plikten til å sende inn lønnsoppgave for klienter når summen av utbetalinger til en klient i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 2 000 og utbetalingene utelukkende dreier seg om arbeidspenger som er betalt ut fra terapeutiske hensyn.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1984)

 

§ 5-2-3

Naturalytelser som i sin helhet er skattefrie kreves ikke lønnsinnberettet. Dette gjelder ikke for naturalytelser til pendlere i form av helt eller delvis fri kost, losji og besøksreiser i hjemmet, dekning av reiser til og fra hjemmet for stortingsrepresentanter som av hensyn til vervet må bo utenfor hjemmet samt arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass for ansattes barn. Tilsvarende kreves naturalytelser i form av fri kost på sokkelinnretning lønnsinnberettet.

Det er ikke opplysningsplikt for den del av fordel ved bruk av arbeidsgivers elektronisk kommunikasjonstjeneste som overstiger kr 4 392 i inntektsåret. Tilsvarende er det ikke opplysningsplikt for fordel som er skattefri etter bestemmelsen i skattelovforskriften § 5-12-21 annet ledd.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2014.)

 

§ 5-5-3

1. Oppgave som nevnt i ligningsloven § 5-5 nr. 1 skal ukrevet leveres av den som mot godtgjøring har formidlet leie av boligeiendom, herunder fritidseiendom, utleiehytte o.l. Det samme gjelder slik formidling av annen fast eiendom når denne ikke skal benyttes i næring eller forretningsvirksomhet av leietakeren.

2. Oppgave etter nr. 1 pliktes likevel ikke gitt:

a. når eiendommen eies av stat, fylkeskommune, kommune eller norsk aksjeselskap,

b. når det er formidlet leie av rom, hytte, leilighet mv. i eller tilknyttet hotell, pensjonat eller lignende virksomhet,

c. når formidlingen vedrører leie med et samlet årlig beløp til den enkelte utleier på opptil kr 10 000.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

 

§ 5-5-10. Utbetalinger på skadeforsikring mv.

Forsikringsselskaper og Norsk Pasientskadeserstatning og andre utbetalere av erstatning for personskade og tap av forsørger og andre utbetalere av erstatning for personskade og tap av forsørger skal ukrevet levere oppgaver over utbetalinger siste år. Fysiske personer er unntatt fra oppgaveplikten. Det skal gis oppgave over følgende utbetalinger:

a. Alle utbetalinger ved personskade som skal dekke ervervstap frem til oppgjørstidspunktet og for et tidfestet fremtidig tidsrom. Alle periodiske utbetalinger ved personskade, med unntak av dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil 20 kroner pr. dag, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav j nr. 4.

b. Renter på alle utbetalinger.

c. Retur av forsikringspremie (ristornering), som i året overstiger kr 25 000 pr. forsikringstaker

d. Alle andre utbetalinger i året som overstiger kr 100 000 på en enkelt forsikring. Ved avgjørelsen av om en utbetaling overstiger kr 100 000 i året skal det legges til grunn den samlede utbetaling, eksklusiv eventuell rentegodtgjørelse, til samme mottaker vedrørende samme skadetilfelle. Ansvarlige selskaper og sameiere regnes som en mottaker.

e. Utbetaling fra garanti- og kredittforsikringsselskaper og reassuranseselskaper skal ikke innberettes etter § 5-5-10 – § 5-5-15. Det samme gjelder utbetalinger på skipskaskoforsikringer (tingskade), P & I-forsikringer (Protection and Indemnity), energiforsikringer og utbetalinger til stat, kommune eller fylkeskommune.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1994.)

 

§ 5-6-6. Unntak fra rapporteringsplikten for mindre oppdrag

Plikten til ukrevet å gi opplysninger etter ligningsloven § 5-6 gjelder ikke ved tildeling av oppdrag hvor avtalt vederlag er under kroner 10000.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2008.)

 

§ 5-9-73. Endringsmeldinger

Oppdages det i ettertid at innberettede opplysninger ikke er korrekte, skal det sendes endringsmeldinger for de sameiere dette gjelder. Det skal ikke foretas ny innberetning og omberegning dersom poster som nevnt i § 5-9-71 nr. 6 og 7 er endret med mindre enn kr 400 pr. post, eller poster som nevnt i § 5-9-71 nr. 8 og 9 er endret med mindre enn kr 1 000 pr. post.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1995.)

 

§ 5-9-83. Endringsmeldinger

Er de innberettede størrelser feilaktige, foretas ny innberetning og omberegning kun for andelshavere hvor endring medfører at en eller flere av de innberettede poster som nevnt i § 5-9-82 nr. 5 og 6 blir endret med minst kr 400 pr. post, eller en eller flere av de innberettede poster som nevnt i § 5-9-82 nr. 7, 8 eller 9 blir endret med minst kr 1 000 pr. post.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

 

Forskrift 5. mars 1984 nr. 1255 om plikt til å gi ytterligere opplysninger og legitimasjoner for bestemte poster i vedlegg til selvangivelsen

§ 1 Skattepliktig som i det siste forløpne år har mottatt formue som arv eller gave som tilsammen utgjør en verdi av kr 100 000 eller mer, plikter å gi opplysninger om dette i selvangivelsen eller på eget ark som legges ved. Det skal gis opplysninger om navn, fødselsdato og adresse på giver eller arvelater, hva slags arv eller gave det er og verdien av arven eller gaven.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2009)

 

§ 2 Skattepliktig som i det siste forløpne år har mottatt gevinst i Norsk Tipping AS, totalisatorspill som omfattes av lov 1. juli 1927 nr. 3 , utlodninger som omfattes av lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v., pengespill og lotterier i en annen EØS-stat som godtgjøres å tilsvare de spill eller lotterier som lovlig kan tilbys i Norge og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i hjemstaten eller tiltak arrangert av massemedia og som er offentlig tilgjengelig, og verdien av gevinsten er 100 000 kroner eller mer, plikter å legge ved selvangivelsen bevitnelse fra den som har utlevert gevinsten.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2009)

 

Noteringsforskrift 5. mars 1984 nr. 1257 for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk.

 

§ 4 Senere status

Sjette ledd

Beregnet enhetspris, jf 4. og 5. ledd, som overstiger kr 1.000, avrundes til nærmeste kr 100. Enhetspriser på kr 500 - 1 000 avrundes til nærmeste kr 50. Lavere enhetspris avrundes til nærmeste kr 10. Ved beregning av ny enhetspris for dyr fra åpningsstatus, jf reglene i 3. ledd, foretas avrunding til nærmeste kr 10.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1992)

 

Forskrift 22. januar 1991 nr. 57 om gebyr ved for sent eller ikke leverte ligningsoppgaver

§ 2 Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver.

Første ledd

Hvis den som skal levere oppgaver etter ligningsloven kapittel 5 ikke leverer slike oppgaver innen de fastsatte frister, kan han ilegges et gebyr på kr 10,- pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Det skal likevel ikke ilegges gebyr dersom oppgaver er levert innen 31. januar, selv om innleveringsfristen er satt tidligere. Opplysninger om en skattyter regnes som en oppgave.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1991)

 

Forskrift 14. juli 1994 nr. 725 om gebyr ved for sent levert, mangelfull eller uriktig oppgave etter ligningsloven § 5-6 nr. 1 og 2, jf. nr.

 

§ 2 Gebyr

Den som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter ligningsloven § 5-6 nr. 1 og 2 jf. nr. 3kan ilegges gebyr. Vedtak om gebyr treffes av skattekontoret.

Gebyret settes til kr 150 pr dag for manglende opplysninger om oppdragstaker, begrenset til kr 75 000 for hver slik forsømmelse, og til kr 30 pr dag for manglende opplysninger om arbeidstaker, begrenset til kr 15 000 for hver slik forsømmelse.

I de tilfeller hvor det er flere opplysningspliktige om samme forhold kan kun en av de opplysningspliktige ilegges gebyr. De opplysningspliktige er solidarisk ansvarlig for riktig betaling av gebyret.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 1994)

 

Forskrift 12. juli 2006 nr. 1369 om dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer

§ 1. Hvem som er omfattet av forskriften

Denne forskrift får anvendelse for foretak som etter ligningsloven § 4-12 nr. 2, jf. nr. 3 og 5, skal utarbeide og etter krav fra ligningsmyndighetene legge fram skriftlig dokumentasjon for hvordan priser og vilkår er fastsatt i kontrollerte transaksjoner.

Plikten til å utarbeide og legge fram dokumentasjon etter ligningsloven § 4-12 nr. 2, jf. nr. 3 og 5, skal ikke gjelde for foretak som:

a. i inntektsåret har kontrollerte transaksjoner med en samlet virkelig verdi på mindre enn 10 millioner kroner, og

b. ved utgangen av inntektsåret har mindre enn 25 millioner kroner i mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger, jf. ligningsloven § 4-12 nr. 4.

(Beløpsgrensene trådte i kraft 1. januar 2008 og har virkning fra og med inntektsåret 2007)

 

Forskrift 12. juli 2006 nr. 1368 om oppgaveplikt for kontrollerte transaksjoner og mellomværender
 

§1 Unntak fra oppgaveplikt etter ligningsloven § 4-12 nr. 1

(1) Oppgaveplikten etter ligningsloven § 4-12 nr. 1 skal ikke gjelde for selskap eller innretning som:

a. i inntektsåret har kontrollerte transaksjoner med en samlet virkelig verdi på mindre enn 10 millioner kroner, og

b. ved utgangen av inntektsåret har mindre enn 25 millioner kroner i mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger, jf. ligningsloven § 4-12 nr. 4.

(Beløpsgrensene trådte i kraft 1. januar 2008 og har virkning fra og med inntekståret 2007.)

 

Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2013

Fastsatt av Skattedirektoratet 14. november 2013 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 7-1 og delegeringsvedtak 22. januar 1982 nr. 1998.

Merknad: Denne forskriften fastsettes av Skattedirektoratet hvert år. I den forbindelse gjennomgås samtlige beløpsgrenser. Departementet har derfor ikke undersøkt når hvert enkelt beløp ble endret sist.

 
Kapittel 1. Generell del (fast eiendom, lønnstakere, private forhold, mv.)

§ 1-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt i skatteloven, den enkelte paragraf nedenfor eller i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1 første ledd.

 

§ 1-1-1. Bolig- og fritidseiendommer

Boligeiendommer (herunder i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3) formuesverdsettes etter reglene i skatteloven § 4-10.

Bolig- og fritidseiendommer i utlandet og på Svalbard verdsettes etter de regler som gjelder for fritidseiendommer i Norge. Om fritidseiendommer leid ut i eierens næringsvirksomhet, se § 2-1-1.

For fritidseiendommer (herunder i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3) skal det ikke foretas noen generell økning av likningsverdiene for inntektsåret 2013.

Har en fritidseiendom i løpet av 2013 steget i verdi pga. påkostninger mv., kan eiendommens likningsverdi heves til takstnivået (ligningsverdier) for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen. Dette gjelder også når påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene. Omsetning eller endrede eiendomsskattetakster i kommunen gir i seg selv ikke grunnlag for å endre likningsverdien.

Ved første gangs taksering av nybygde fritidseiendommer skal likningsverdien verken overstige 30 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 30 prosent av eiendommens markedsverdi. Samme norm kan benyttes for tilbygg og påkostninger.

Likningsverdien på fritidseiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, skal settes ned når skattyter krever det.

 

§ 1-1-2. Annen fast eiendom, herunder ubebygde tomter, utenfor virksomhet

Det skal ikke foretas noen generell økning av likningsverdiene for inntektsåret 2013.

Ved første gangs taksering skal likningsverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi.

Likningsverdier som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, skal settes ned når skattyter krever det.

Omsetning av en eiendom eller endrede eiendomsskattetakster i kommunen gir i seg selv ikke grunnlag for endring av likningsverdien.

Etablerte likningsverdier som overstiger 80 prosent skal settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 80 prosent av dokumentert markedsverdi.

 

§ 1-1-3. Private biler/motorsykler/snøscootere

Private biler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i hovedimportørs listepris ved registrering som ny:

Registreringsår som ny
2013	75 prosent
2012	65 prosent
2011	55 prosent
2010	45 prosent
2009	40 prosent
2008	30 prosent
2007	20 prosent
1998 t.o.m. 2006	15 prosent
1984 t.o.m. 1997	1000 kr

Årsmodell 1983 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi.

Har kjøretøyet av spesielle grunner gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn hva som følger av skalaen ovenfor.

 

§ 1-1-4. Campingvogner

Campingvogner verdsettes med utgangspunkt i campingvognens listepris som ny etter skalaen i § 1-1-3.

 

§ 1-1-5. Lystfartøy

Båt med antatt salgsverdi (medregnet motor og fast utstyr) på kr 50 000 eller høyere, regnes som lystfartøy. Salgsverdien kan i utgangspunktet settes til 75 prosent av forsikringssummen. Er båten ikke forsikret, settes verdien til antatt salgsverdi.

 

§ 1-1-6.Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt

Innbo og annet løsøre (unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, som omfattes av bestemmelsene ovenfor) kan vanligvis verdsettes i forhold til forsikringssummen slik:

Av de første kr 1 000 000 settes likningsverdien til 10 prosent = kr 100 000

Av de neste kr 400 000 settes likningsverdien til 20 prosent = kr 80 000

Fra kr 1 400 001 settes likningsverdien til 40 prosent.

Er forsikringssummen ikke kjent, for eksempel ved kollektiv hjemforsikring, eller når innbo og løsøre ikke er forsikret, kan antatt gjenanskaffelsesverdi tre i stedet for forsikringssummen ved beregningen ovenfor.

Båt, unntatt lystfartøy som nevnt i § 1-1-5, som ikke er forsikret eller som er særskilt forsikret (dvs. ikke inngår i en ordinær innbo- eller løsøreforsikring), holdes utenfor verdsettelsesberegningen ovenfor. Er båten særskilt forsikret, kan den vanligvis verdsettes til 75 prosent av forsikringssummen. Er båten ikke forsikret, settes verdien til antatt salgsverdi.

Formue som faller inn under § 1-1-6, er bare skattepliktig med den del av samlet verdi som overstiger kr 100 000, jf. skatteloven § 4-20 (1) bokstav b.

 

§ 1-1-7. Festeavgift til bolig- og fritidsformål

Formuesverdien av bortfesters krav på festeavgift beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-6.

Fester har krav på fradrag for beregnet festeavgift. Gjeldsfradraget beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-6.

 

§ 1-2. Inntektssatser
Skattepliktig overskudd på utgiftsgodtgjørelser til lønnstakere

§ 1-2-1. Kostbesparelse

Har arbeidstakeren under pendleropphold fri kost eller får kost dekket etter regning, verdsettes kostbesparelsen til kr 80 per døgn. Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining på tjenestereise, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelsen. Der satsene under § 1-2-2 og § 1-2-3 anvendes, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelse, da dette er tatt hensyn til i satsene.

 

§ 1-2-2.Godtgjørelse til kost og losji ved tjenestereiser/opphold med overnatting - innenlands

Når godtgjørelse for kost på tjenestereiser med overnatting eller opphold utenfor hjemmet er utbetalt med inntil:

kr 670 per døgn for skattytere som har bodd på hotell mv., og skattyter i tillegg selv betaler frokosten

kr 295 per døgn for skattytere som har bodd på pensjonat mv. uten kokemuligheter eller

kr 192 per døgn for andre skattytere som bor på hybel/brakke med kokemuligheter (privat overnatting),

kan det med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er at skattyteren må dekke de reelle kostnader til kost selv, uten subsidiering mv. fra arbeidsgiver eller annen oppdragsgiver. Småutgifter og tillegg for kostbesparelse er inkludert i alle satsene ovenfor.

Godtgjørelse etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat. Ved manglende legitimasjon benyttes laveste sats.

Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og/eller hensiktsmessig - bl.a. sett i forhold til krav til hygiene mv. - å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, kan pensjonatsatsen benyttes.

Er godtgjørelsen utbetalt med høyere satser enn nevnt ovenfor, vil merutbetalingen være skattepliktig med mindre full kostnadsdokumentasjon framlegges.

Har arbeidstaker fri kost og losji (administrativ forpleining) på tjenestereiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av småutgifter, anses inntil kr 80 per døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Nattillegg utbetalt for tjenestereiser med inntil kr 410 per døgn og i samsvar med legitimasjonskrav i skattebetalingsforskriften 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-6-12 tredje ledd, unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted eller utleier, anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. Det samme gjelder for skattyter som er på rutinemessig fast tjenesteoppdrag, hvor reisen medfører overnatting.

Dokumenterte faktiske losjiutgifter for tjenestereiser som overstiger kr 410 anses ikke å gi skattepliktig overskudd når faktiske losjiutgifter dokumenteres. Utbetales et høyere beløp enn dokumenterte losjiutgifter, vil merutbetalingen være skattepliktig.

Den framlagte legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift 22. november 1999 nr. 1160 § 6-13 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

 

§ 1-2-3. Godtgjørelse til kost og losji ved tjenestereiser/opphold utenfor hjemmet med overnatting - utenlands

Utbetalt kostgodtgjørelse på tjenestereise med overnatting eller ved opphold utenfor hjemmet kan godkjennes som medgått inntil Skattedirektoratets satser (se vedlegg 1) for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning legitimerer å ha bodd på hotell.

Kan skattyteren ikke legitimere å ha bodd på hotell, legges innenlandssatsene for pensjonat eller hybel/brakke mv. i § 1-2-2 til grunn.

Dokumenterte faktiske losjiutgifter for tjenestereiser anses ikke å gi skattepliktig overskudd. Utbetales et høyere beløp enn dokumenterte losjiutgifter, vil merutbetalingen være skattepliktig.

Satsene for kostgodtgjørelse reduseres med 25 prosent fom 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.

Har arbeidstaker fri kost og losji (administrativ forpleining) på tjenestereiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av småutgifter, anses inntil kr 90 per døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Se vedlegg 1 som viser satser for skattefri kostgodtgjørelse ved tjenestereiser i utlandet.

 

§ 1-2-4. Kost på tjenestereiser uten overnatting

Godtgjørelse for kost på tjenestereiser på minst 15 km uten overnatting utbetalt med inntil

a)	kr 175 for reiser inntil 5 timer (legitimert sats)

b)	kr 195 for reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer

c)	kr 300 for reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer

d)	kr 495 for reiser over 12 timer

anses ikke å gi skattepliktig overskudd. Med tjenestereiser menes pålagte og/eller godkjente reiser av ikke fast karakter i oppdrag for arbeidsgiver/oppdragsgiver. Overstiger godtgjørelsen satsene, vil merutbetalingen utgjøre et skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon framlegges.

 

§ 1-2-5. Langtransportsjåfører - kost ved kjøring i utlandet

Er godtgjørelse til kost for langtransportsjåfører for kjøring i utlandet utbetalt med inntil kr 300 per døgn, kan det normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Satsen inkluderer småutgifter.

 

§ 1-2-6. Beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv.

Bilgodtgjørelse etter satser fastsatt av Skattedirektoratet er skattefri, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-15-8.

Bilgodtgjørelse som overstiger Skattedirektoratets satser vil gi et skattepliktig overskudd.

Ved overskuddsberegningen skal bilgodtgjørelsen sammenholdes med følgende satser:

For de første 10 000 km i inntektsåret: kr 4,05 per km (kr 4,15 per km)

Over 10 000 km: kr 3,40 per km (kr 3,50 per km).

(Tallene i parentes gjelder ansatte med arbeidssted i Tromsø.)

I utlandet er satsen kr 4,05 per km uansett kjørelengde.

Kravene til legitimasjon i skattebetalingsforskriften 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-6-12 sjette ledd, om fritak for forskuddstrekk, gis tilsvarende anvendelse her.

Har skattyter fått tillegg for passasjerer, økes satsene ovenfor med kr 1,00 per km per passasjer. Når skattyter har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradragssatsen med kr 1,00 per km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og/eller beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradragssatsene med kr 0,85 per km (f.eks. tilhenger).

En skattyter som kjører minst 6 000 km i tjenesten årlig, kan kreve å bli lignet etter regnskap. Samme likningsmåte må da fastholdes for en og samme bil, bl.a. av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv., med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.

Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan godkjennes til fradrag for yrkesbil som lignes etter regnskap. Ved bruk av privatbil i yrket (under 6 000 km), vil differanse som oppstår når godtgjørelsen utgjør et mindre beløp enn et fradrag beregnet etter en sats på kr 4,05 per km i yrket (arbeidssted i Tromsø kr 4,15), også komme til fradrag.

Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med el-bil, kan det ved overskuddsberegningen nyttes en fradragssats på kr 4,20 per km. Ved bruk av motorbåt under 50 HK til yrkeskjøring, vil det i alminnelighet kunne nyttes en fradragssats på kr 4,00 per km. Ved bruk av motorbåt med motor fra og med 50 HK, kan nyttes en fradragssats på kr 7,30 per km. Ved bruk av snøscooter og ATV, kan nyttes en fradragssats på kr 7,50 per km. Ved bruk av moped eller lett motorsykkel kan nyttes en fradragssats på kr 1,60 per km. Ved bruk av tung motorsykkel, kan nyttes en fradragssats på kr 2,90 per km.

Se vedlegg 2 for Skattedirektoratets satser for skattefrie utgiftsgodtgjørelser på tjenestereiser.

 

§ 1-2-7. Godtgjørelse ved bruk av egen sykkel i yrket

Godtgjørelse ved bruk av egen sykkel i yrket som er utbetalt med inntil kr 1,75 per km anses ikke å gi skattemessig overskudd.

 

§ 1-2-8. Smusstillegg - skattefri del

Ved ligningen regnes 1/3 av smusstillegget som skattefritt, men i alminnelighet ikke over kr 2 200.

 

§ 1-2-9. Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f.eks. sko, drakt, beskyttelse mv., anses ikke å gi skattepliktig overskudd når godtgjørelsen utgjør inntil kr 240 per oppdrag. Vilkåret er at samlet utstyrsgodtgjørelse fra samme oppdragsgiver ikke overstiger kr 2 400 per år. Det er videre en forutsetning at dommeren faktisk har kostnader til slikt utstyr, og at slike kostnader ikke blir dekket på annen måte.

Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som kan utbetales skattefritt etter sktl. § 5-15 (1) bokstav i, jf. forskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt § 5-2-1.

 

§ 1-2-10. Redskaps- og verktøyhold mv.

Ved likningen kan det legges til grunn at godtgjørelse på kr 28,50 per time som skogsarbeidere mottar til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader), ikke gir skattepliktig overskudd.

 

Verdsettelse av naturalytelser

 
§ 1-2-15. Særregler ved fastsettelse av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil

Fastsettelse av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil baseres på listepris etter standardreglene i skatteloven § 5-13 og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13.

I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-5 annet ledd.

Er vilkårene oppfylt ved at standardfordelen basert på listepris blir for høy, og firmabilordningen varer hele året, skal den skjønnsmessige fordelen settes til minimum kr 49 000.

Dersom standardfordelen basert på listepris blir for lav, kan man ved fastsettelsen av fordelen benytte en hjelpestørrelse som multipliseres med den/de relevante prosentsatsen (-e) i standardreglene nevnt i første ledd. Ved fastsettelsen av fordelen kan man normalt benytte markedsverdien som hjelpestørrelse.

Ved privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene iht. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-1 annet ledd, beregnes fordelen etter en sats på kr 3,30 per km. Denne satsen brukes både for arbeidsreiser og for annen privatkjøring med unntak av arbeidsreiser og besøksreiser som overstiger 4 000 km. Overstiger arbeidsreisene/besøksreisene 4 000 km til sammen i inntektsåret, brukes en sats på kr 1,50 per km for overskytende antall kilometer med slik kjøring.

 

§ 1-2-16. Fordel ved erverv av datautstyr og mobiltelefon brukt i arbeidsforhold

Fordel ved erverv av datautstyr og mobiltelefon brukt i arbeidsforhold, settes til differansen mellom markedsverdi og det vederlag den ansatte har betalt for datautstyret/mobiltelefonen. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn:

Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt:	80 prosent av opprinnelig kostpris
Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt:	50 prosent av opprinnelig kostpris
Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt:	20 prosent av opprinnelig kostpris
Utstyr som er 3 år eller eldre:	kr 500 (inklusive merverdiavgift)

Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket eventuelle rabatter.

 

§ 1-2-17. Fordel ved kost og losji når fordelen ikke er fastsatt etter tariff

Etter skatteloven § 5-12 tredje ledd settes fordelen ved helt eller delvis fri kost og losji til den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-8.

Med hjemmel i skattebetalingsloven § 5-8, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-10, har Skattedirektoratet fastsatt følgende satser for kost og losji:

Fritt opphold (kost og losji)	kr 110 per dag
Fri kost (alle måltider)	kr 80 per dag
Fri kost (to måltider)	kr 63 per dag
Fri kost (ett måltid)	kr 41 per dag
Fritt losji (eget eller delt rom)	kr 30 per dag

Det skal bare regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar slike ytelser.

 

§ 1-2-18. Leieverdi av kårbolig/-leilighet utenfor jord- og skogbruk

Dersom en boligeiendom ved kjøpekontrakt er påheftet fri borett, skal denne ytelsen fastsettes etter reglene i § 3-2-4.

 

Verdsettelse av særskilte ytelser

§ 1-2-20. Tariffestet brenselstilskudd til prester

Tilskudd til lys og brensel i prestebolig regnes ikke å gi skattepliktig overskudd når utbetalingen er i samsvar med reglene om utgiftsrefusjon fastsatt av Kulturdepartementet.

Presteboliger nord for polarsirkelen:

Overstiger utgiftene til lys og brensel kr 11 420 per år, betaler staten 75 % av de overskytende utgifter.

Presteboliger sør for polarsirkelen:

Overstiger utgiftene til lys og brensel kr 22 025 per år, betaler staten 75 % av de overskytende utgifter.

 

§ 1-2-21. Drikkepenger/Tips

Drikkepenger/tips til serveringspersonale (bortsett fra prosentlønnet serveringspersonale), drosjesjåfører mv. settes skjønnsmessig til 3 prosent av innberettet lønn når dette ikke er tatt med i selvangivelsen eller oppgitt med et mindre beløp.

 

Avkastning av kapital

§ 1-2-30. Fordringer

Avkastning av fordringer fastsettes på bakgrunn av fordringens art, men likevel ikke under 3 prosent når det mangler oppgaver fra skattyter.

 

§ 1-3. Fradragssatser
Fradrag for merkostnader ved fravær fra hjemmet

§ 1-3-1. Fradrag for losji ved opphold i brakke/campingvogn

Bor skattyter under arbeidsopphold utenfor hjemmet i egen brakke/campingvogn, som ikke anses som driftsmiddel, fastsettes fradraget til kr 55 per døgn.

 

§ 1-3-2. Fradrag for kost ved opphold på hybel/brakke og privat overnatting

Skattytere som har bodd på hybel/brakke o.l. med kokemulighet og privat overnatting, gis fradrag for merkostnader til kost med kr 192 per døgn fra og med første døgn.

 

§ 1-3-3. Merkostnader til kost ved pensjonatopphold o.l.

Skattytere som har bodd på pensjonat eller hybel/brakke o.l. uten kokemulighet, gis fradrag for merkostnader til kost med kr 295 per døgn regnet fra og med første døgn.

 

§ 1-3-4. Merkostnader til kost på tjenestereiser/opphold utenfor hjemmet som varer ett døgn eller mer - hotellopphold

Skattytere som har overnatting på hotell og frokost ikke er inkludert i romprisen, gis fradrag for merkostnader til kost med kr 670 per døgn. Når kostnader til frokost er inkludert i romprisen eller disse kostnadene blir refundert etter regning, settes fradragssatsen til kr 603.

Ved tjenestereiser i utlandet innrømmes fradrag for kost etter satser som tilsvarer skattefri kostgodtgjørelse for vedkommende land, jf. § 1-2-3. Se vedlegg 1 for satser for kostgodtgjørelse ved tjenestereiser i utlandet.

Kan ikke skattyteren godtgjøre å ha bodd på hotell, innrømmes fradrag etter pensjonatsatsen i § 1-3-3 eller hybel-/brakkesatsen i § 1-3-2.

 

§ 1-3-5. Fradrag for kost på besøksreiser for skattyter som har fri kost på arbeidsstedet

Fradrag for merkostnader til kost når besøksreisen mellom sted for arbeidsopphold og hjem ikke medfører overnatting, men varer i 6 timer eller mer, settes til kr 82 hver vei. Slikt fradrag skal bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat på reisen og når kostnadene ikke er dekket av arbeidsgiver.

 

§ 1-3-6. Merkostnader til ett måltid for skattytere som daglig reiser mellom hjem og arbeidssted

For skattytere som reiser daglig mellom hjem og arbeidssted, men som har så langt fravær at de må spise ett måltid ekstra om dagen utenfor hjemmet, settes fradraget til kr 82 per dag. Slikt fradrag skal i alminnelighet bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer. For lønnstagere inngår fradraget i minstefradraget.

 

§ 1-3-7. Fradrag for småutgifter

Skattytere som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, og som enten krever fradrag for faktiske kostnader til kost eller har helt eller delvis fri kost eller hyretillegg, gis i tillegg fradrag for «småutgifter» (kostnad til telefon, avis o.l.) med kr 80 per døgn.

 

§ 1-3-8. Langtransportsjåfører - fradrag for merkostnader til kost i utlandet

For langtransportsjåfører på turer i utlandet settes merkostnadene til kr 300 per døgn. Satsen inkluderer småutgifter.

 

§ 1-3-9. Beregning av antall fraværsdøgn

Fradragene ovenfor beregnes på grunnlag av det antall døgn skattyteren faktisk har vært fraværende fra sitt hjem av hensyn til arbeidet, inklusive selve reisen til og fra arbeidet. For skattytere som bor utenfor hjemmet hele året og som reiser hjem hver uke, kan en som norm legge til grunn følgende fraværsdøgn:

Uten lørdagsfri	280 dager
Fri annenhver lørdag	255 dager
Fri hver lørdag	240 dager

Ved færre hjemreiser enn hver uke, må antall fraværsdøgn forhøyes.

 

Reiser mellom hjem og fast arbeidssted

§ 1-3-10. Fradrag for daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og pendleres besøksreiser til hjemmet

For samlet reiselengde i året opp til 50 000 km, settes fradraget til kr 1,50 per km.

For samlet reiselengde over 50 000 km settes fradraget til kr 0,70 per km.

 

Forskjellige arbeidskostnader mv.

Nedenfor følger fradragssatser til bruk for arbeidstakere som har kostnader som overstiger minstefradraget. Dersom kostnadene ikke overstiger minstefradraget, skal minstefradraget benyttes.

 

§ 1-3-20. Fradragssatser for privatbil og andre framkomstmidler som brukes noe i virksomhet/yrke

For bil som ikke lignes som yrkesbil, gis fradrag for bruk i yrket med kr 4,05 per km (arbeidssted i Tromsø kr 4,15).

For andre framkomstmidler gis fradrag etter satsene i § 1-2-6, nest siste avsnitt.

 

§ 1-3-21. Fradragssats for redskaps- og verktøyhold for bygningsarbeidere

Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, settes fradraget for håndverktøy til kr 2 400 per år.

 

§ 1-3-22. Fradrag for uniformskostnader for drosjesjåfører

Fradrag for uniform for drosjesjåfører godkjennes ved likningen med kr 2 400 per år.

 

§ 1-3-23. Fradrag for faglitteratur

Når vilkårene for fradrag er oppfylt, gis fradrag for faglitteratur med inntil kr 1 600 per år uten nærmere spesifikasjon.

 

§ 1-3-24. Spesielle fradragssatser for journalister mv.

Kostnader til bøker, tidsskrifter, aviser mv. for journalister mv. godtas uten spesifikasjon til fradrag med inntil kr 1 600 i inntektsåret. Kostnader til internasjonalt pressekort godkjennes med kr 500 når pressekort er utstedt i inntektsåret. Når kostnadene til reise i yrket ikke kan sannsynliggjøres, gis fradrag etter skjønn med kr 2 400 per år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel.

 

§ 1-3-25. Fradragssats ved bruk av eget hjem til møte-/kursvirksomhet

Ved avholdelse av møte/kurs i hjemmet som ledd i inntektsgivende arbeid, gis det fradrag med kr 7 per deltaker per møte til dekning av kostnadene til strøm, fyring, rengjøring, slitasje o.l.

 

§ 1-3-26. Standardfradrag for bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor mv.)

Benytter eieren minst halvparten av eiendommen til egen bolig regnet etter utleieverdien, gis det standardfradrag med kr 1 600 for de kostnader som knytter seg til den del av eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet.

I stedet for standardfradrag kan eieren kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen av boligen.

For lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget.

 

Andre kostnader

 
§ 1-3-30. Fradrag for kostnader til doktormiddag

Dersom høyere beløp ikke kan dokumenteres, gis det fradrag for kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. inntil kr 22 940, begrenset til kr 1 147 per kuvert. Fradrag gis ikke for bespisning av familie og venner.

 

§ 1-3-40. Fradragssats for barnepassere

Den som passer andres barn i eget hjem, herunder driver familiebarnehage som næringsvirksomhet i eget hjem, kan istedenfor fradrag for faktiske kostnader, kreve standardfradrag. Standardfradraget skal utgjøre 50 prosent av vederlaget for barnepass, men høyst kr 1 057 per måned for hvert barn til dekning av kostnader til kosthold, ekstra kostnader til vask, oppvarming mv. Har skattyter valgt standardfradrag, er valget bindende for de neste 5 inntektsår såfremt forholdene ikke endres vesentlig.

 

Kapittel 2. Innenfor virksomhet

§ 2-1. Formuessatser
Er ikke annet bestemt nedenfor eller i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

 
 
 
§ 2-1-1. Næringseiendom

Utleid næringseiendom i Norge og utlandet, samt ikke-utleid næringseiendom i Norge verdsettes etter reglene i skatteloven § 4-10 fjerde ledd og FSFIN § 4-10-2 til § 4-10-9.

Som næringseiendom regnes bl.a kontorlokaler, butikker, lager, verksteder, fabrikker, hotell, parkeringshus, samt tomter. Fritidseiendommer som leies ut i eierens næringsvirksomhet skal formuesverdsettes etter reglene for utleid næringseiendom.

Ved første gangs taksering av ikke-utleid næringseiendom i utlandet skal likningsverdien verken overstige 60 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 60 prosent av eiendommens markedsverdi.

Omsetning av eiendommen gir i seg selv ikke grunnlag for endring av likningsverdien.

Kraftverk: Bestemmelsene over gjelder ikke kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.

Skogbrukseiendommer: Disse følger reglene i § 3-1-1.

Jordbrukseiendommer: Disse følger reglene i § 3-1-2.

 

§ 2-1-2. Driftsløsøre

Formuesverdien for driftsløsøre settes til den likningsmessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Er saldoen negativ, settes formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi.

Fast teknisk utstyr som inngår i saldogruppe j, skal formueslignes sammen med bygningen (driftsmidlet). Dette gjelder også den delen av det faste tekniske utstyret som inngår i saldogruppe d. Vanligvis skal likevel ikke verdien på saldogruppe d reduseres ved formuesberegningen. Slik reduksjon skal bare foretas dersom det kan dokumenteres at samlet salgsverdi på driftsmidlene i saldogruppe d, ikke medregnet det faste tekniske utstyret, er lavere enn gruppens saldoverdi.

 

§ 2-1-3. Innkjøpt varelager

Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a.

 

§ 2-1-4. Tidsbegrensede rettigheter

Avskrivbare tidsbegrensede rettigheter skal verdsettes til skattemessig nedskrevet verdi.

 

§ 2-1-5.Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.

a)	Skip - med kjent kostpris

Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv. (jf. Ot.prp.nr.1 1997-1998 punkt 6.4).

Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 prosent av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende formuesverdi årlig reduseres med 15 prosent. Avrundet uten desimaler vil formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny:

Leveringsår:

År 1	85 prosent av kostpris
År 2	72 prosent av kostpris
År 3	61 prosent av kostpris
År 4	52 prosent av kostpris
År 5	44 prosent av kostpris
År 6	37 prosent av kostpris
År 7	31 prosent av kostpris
År 8	26 prosent av kostpris
År 9	22 prosent av kostpris
År 10	19 prosent av kostpris
År 11	16 prosent av kostpris
År 12	14 prosent av kostpris
År 13	12 prosent av kostpris
År 14	10 prosent av kostpris
År 15	10 prosent av kostpris

Skip levert i 1998 eller tidligere, verdsettes til 10 prosent av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.

Selv om et skip skifter eier, skal skipets kostpris som nytt legges til grunn for beregningen.

 

b)	Skip - med ukjent kostpris

Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 prosent av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 prosent årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som formuesverdi.

Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.

 

c)	Påkostninger

Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger over 20 prosent av skipets kostpris som nytt eller brukt, anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 prosent i år 1 med en årlig reduksjon på 15 prosent av gjenværende verdi i 15 år. Verdien kan ikke settes lavere enn 10 prosent av påkostningens kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. § 2-1-5 a.

Formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging.

Påkostninger på under 20 prosent av skipets kostpris vil ikke bli gjenstand for særskilt verdsettelse. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på formuesfastsettelsen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20-prosentgrensen.

 

d)	Kontrakter

Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 prosent av kontraktsprisen.

 

§ 2-1-6. Kapitaliseringsfaktor

Kapitaliseringsfaktoren for 2013 er fastsatt til 10. Denne skal nyttes ved beregningen av formuesverdien på varige rettigheter, utleierettigheter (jf. § 3-1-1 og § 3-1-2), formuesverdien på retten til å kreve festeavgift (jf. § 1-1-7 og § 3-1-3) og gjeldsfradrag (jf. § 1-1-7).

 

§ 2-2. Inntektssatser

 
§ 2-2-1. Uttak

Uttak av varer eller tjenester fra et foretak til egen bruk eller gaveoverføring verdsettes til det beløp foretaket ville oppnådd ved salg av de uttatte varer/tjenester.

 

§ 2-3. Fradragssatser
Regnskapspliktige skattytere gis fradrag for faktiske kostnader, dokumentert ved bilag, med mindre annet er bestemt nedenfor.

 

§ 2-3-1. Fradrag for småutgifter ved yrkesopphold utenfor hjemmet

I tillegg til dokumenterte merkostnader til kost, kan det kreves fradrag for småutgifter som skattyter har ved opphold utenfor hjemmet pga. reise i virksomhet, med kr 80 per døgn.

 

§ 2-3-2. Kostnader til kost og losji til ansatte (når disse ikke er fastsatt etter tariff)

Satsene er oppført under § 1-2-17 «Fordel ved kost og losji når fordelen ikke er fastsatt etter tariff».

 

§ 2-3-3. Lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole

Normalsatser for arbeid utført av barn:

	1.1.–31.3.2013	1.4.–31.12.2013
Alder	Timesats	Timesats
17 år	kr 106	kr 108
16 år	kr 101	kr 103
15 år	kr 89	kr 91
14 år	kr 78	kr 80
13 år	kr 70	kr 71

Det kan bare unntaksvis bli tale om å fradragsføre lønn til egne barn under 13 år.

For barn mellom 13 og 16 år er timesatsene redusert skjønnsmessig i forhold til satsene for barn i alderen 16–18 år. Eventuell overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden vedkommende fyller år.

Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid.

 
 
§ 2-3-4. Eierens private campingvogn brukt av ansatte i virksomheten

For campingvogn, som er anskaffet til privat bruk, som også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte i eierens virksomhet, kan det bare innrømmes fradrag for den ekstra verdiforringelse som skyldes bruken i virksomheten. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 110 per døgn. Det årlige fradrag begrenses oppad til 10 prosent av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies.

 

§ 2-3-5. Diverse satser vedrørende bruk av private formuesobjekter i virksomhet

Der skattyter benytter egne private formuesobjekter i virksomhet, gis fradrag etter samme satser som for lønnstakere, se kapittel 1.

a)	Bruk av privat bil/båt i virksomheten:

Satsene er oppført under § 1-3-20, ev. under § 1-2-6, nest siste avsnitt.

b)	Campingvogn brukt av eieren til overnatting - i egen virksomhet:

Satsen er oppført under § 1-3-1.

c)	Bruk av eget hjem til møte- og kursvirksomhet:

Satsen er oppført under § 1-3-25.

d)	Bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor):

Satsen er oppført under § 1-3-26.

 

§ 2-3-6. Avgrensning av representasjonskostnader

Jf. Skattedirektoratets forskrift til skatteloven 22. november 1999 nr. 1160 § 6-21.

Fradrag for kostnader til uteservering, som nevnt i forskriftens § 6-21-2 (1) 4. punktum, kan ikke overstige kr 421 per person.

Fradrag for kostnader til gavegjenstand med firmamerke og/eller firmanavn knyttet til gjenstanden, som nevnt i forskriftens § 6-21-5 (1), kan ikke overstige kr 235 per gjenstand.

Fradrag for oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser, etter forskriftens § 6-21-6 1. punktum, kan ikke overstige kr 235 per tilfelle.

 

§ 2-3-7. Kostnader til sjøhyre mv. for ikke bokføringspliktige fiskere

Foreligger ikke dokumentasjon, kan fradrag for merkostnad til sjøhyre mv. godtas med inntil kr 2400 for helårsfiskere og kr 1600 for sesongfiskere. Fradraget inngår i et ev. minstefradrag.

 

Kapittel 3. Spesielle verdsettingsregler og satser for primærnæringene

§ 3-1. Formuessatser
Er ikke annet bestemt nedenfor eller foran i denne forskrift, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

 

§ 3-1-1. Skogbrukseiendommer

Formuesverdien på skogeiendommer skal settes til skogens avkastningsverdi, jf. skatteloven § 4-11, annet ledd.

Fastsettelsen av formuesverdiene på skogbrukseiendommer er hjemlet i ligningsloven § 7-1, nr. 3 og i forskrift 19. desember 2006 nr. 1514 til ligningsloven. Generell revisjon av formuesverdiene skal skje når Skattedirektoratet bestemmer.

Formuesverdien for 2013 vil fremgå av forhåndsutfylt selvangivelse.

Har skogverdien endret seg vesentlig i året (f.eks. pga. tilkjøp, frasalg, fredning, naturskade eller lignende), må verdien beregnes på nytt, og innberettes på skjema RF-1016.

Skogfaktor som skal nyttes ved beregningen er satt til 5, jf. forskrift 19. desember 2006 nr. 1514 for verdsetting av skog § 9.

For å beregne formuesverdien av rettigheter (jakt-, fiske- og fallrettigheter) knyttet til skogeiendommen, kapitaliseres brutto leieverdi med kapitaliseringsfaktor 10, se § 2-1-6.

Om bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål, se § 3-1-3.

Formuesverdien på jaktrettighet utnyttet av skattyteren selv, beregnes ved at antall felte dyr innen de forskjellige kategoriene som er nevnt under § 3-2-5, multipliseres med de verdiene som er angitt der. Det totale produktet multipliseres med kapitaliseringsfaktoren, se § 2-1-6.

 

§ 3-1-2. Jordbrukseiendommer

Jordbrukseiendommer skal verdsettes under ett med bygninger og rettigheter som hører til eiendommen, jf. skatteloven § 4-11 første ledd.

For disse eiendommene skal det ikke foretas noen generell økning av likningsverdiene per 1. januar 2014. Enkeltstående eiendommer som har vesentlig lavere likningsverdi enn sammenlignbare eiendommer, kan likevel økes. Har en eiendom steget i verdi fra 1. januar 2013 pga. vesentlige påkostninger mv., skal likningsverdien økes. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er blitt kjent for likningsmyndighetene på et senere tidspunkt.

Likningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, skal settes ned når skattyter krever det.

Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for endring av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

Ved første gangs taksering av en jordbrukseiendom skal likningsverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris (for nybygg inkludert grunn) eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi.

Tidligere fastsatte likningsverdier som overstiger 80 prosent av markedsverdien, skal settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 80 prosent av dokumentert markedsverdi.

Formuesverdien på jakt-, fiske- og fallrettigheter skal inngå i jordbrukseiendommens totale formuesverdi, jf. skatteloven § 4-11, første ledd. Om beregning av verdiene, se § 3-1-1 «Skogbrukseiendommer».

Om bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål, se § 3-1-3.

For driftsløsøre vises til § 2-1-2.

 

§ 3-1-3. Bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål

Formuesverdien av kravet på festeavgift beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med kapitaliseringsfaktor 10, se § 2-1-6.

 

§ 3-1-4. Varelager, buskap og oppdrettsfisk

Varebeholdning settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for egentilvirkede varer, jf. skatteloven § 14-5 (2), bokstav a. Som tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn.

a. Buskap

Reglene om verdsetting av buskap er gitt i forskrift til ligningsloven forskrift 12. april 2011 nr. 390 om videreføring av § 3 og § 4 i tidligere regnskapsforskrift for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk fastsatt av Skattedirektoratet.

 

1) Storfe

	Ordinære satser	I prosent av voksne dyr
Kyr tilført i året (har kalvet)	kr 5 200
Kviger over 12 måneder (ikke kalvet)	kr 3 600	70
Kviger under 12 måneder	kr 1 600	30
Okser over 12 måneder	kr 3 600	70
Okser under 12 måneder	kr 1 600	30

 

2) Griser

Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder)	kr 1 700
Slakteferdige griser	kr 1 200	100
Slaktegriser ca. 4 måneder	kr 950	80
Slaktegriser ca. 3 måneder	kr 700	60
Smågriser ca. 2 måneder	kr 480	40
Smågriser under 2 måneder	kr 240	20

 

3) Småfe

Sauer tilført i året (over 12 måneder)	kr 400
Sauer under 12 måneder	kr 240	60
Geiter tilført i året (over 9 måneder)	kr 220
Geiter under 9 måneder	kr 70	30

 

4) Fjørfe

Etter FSFIN § 14-5-3 skal verpehøner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon verdsettes til slakteverdi. Slakteverdien settes til:

Verpehøner	per stk.	kr 4
Kyllinger	per stk.	kr 4

Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrkostnader mv. fram til årsskiftet.

 

Satsene for verdsetting av avlsdyr av gjess, kalkuner og ender av eget oppal, og/eller innkjøpte, fastsettes til tilvirkningsverdien. Tilvirkningsverdien settes til:

Gjess, kalkuner	per stk.	kr 80
Ender	per stk.	kr 50

 

5) Pelsdyr

Satsene nedenfor skal nyttes ved fastsetting av formuesverdier på levende dyr og usolgte skinn.

Aksjeselskaper skal ved inntektslikningen bruke satsene både på levende dyr og skinn som ikke er solgt. Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper skal ved inntektslikningen bare bruke satsene på markedsførte skinn som ikke er solgt.

Sølvrev	kr 350
Blårev og annen rev	kr 310
Mink	kr 135

 

6) Hester

I. Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport

Trav- og galopphester føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 17 000. Denne verdi økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2013, skal verdsettes til minst kr 40 000. Er hesten forsikret og 15 prosent av forsikringssummen overstiger satsene foran, legges 15 prosent av forsikringssummen til grunn. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.

II. Andre innkjøpte hester verdsettes til salgsverdi.

III. Hester av eget oppal og innkjøpte hester til bruk i virksomhet (unntatt hester under romertall I), fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal.

Satser for eget oppal:

	Fjording	Dølahest
Hester inntil 1 år	kr 1 400	kr 1 900
Hester inntil 2 år	kr 3 400	kr 4 800
Hester inntil 3 år	kr 5 400	kr 7 600
Hester over 3 år	kr 6 800	kr 9 500

Verdien av voksne hester under romertall III blir stående uendret inntil realisasjon.

 

7) Andre dyr

Formuessatsene for rein er fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11, tredje ledd. Satsene har ingen betydning for inntektsansettelsen, jf. skatteloven § 8-1, første ledd, bokstav a.

Rein over 1 år	Kr 530
Rein under 1 år (fjorårskalver)	kr 265
Bifolk (uten kube)	kr 300

 

b. Korn

Tilvirkningsverdi i kr per kg:
Mathvete	kr 1,20
Fôrhvete	kr 1,20
Matrug	kr 1,10
Fôrrug	kr 1,10
Rughvete	kr 1,10
Bygg	kr 1,05
Havre	kr 0,95
Oljefrø	kr 2,25
Erter	kr 1,40

 

c. Poteter

Tilvirkningsverdi kr per kg:
Matpoteter	kr 0,90
Fabrikkpoteter	kr 0,60

 

d. Avlingslager til oppfôring på egen buskap

Tilvirkningsverdi per kg:
Høy	kr 1,00
Halm, ubehandlet	kr 0,30
Halm, ammoniakkbehandlet	kr 0,55
Kålrot	kr 0,12
Grassurfôr	kr 0,25
Byggrøpp	kr 1,20
Havregrøpp	kr 1,20

Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til kr 1,20 per fôrenhet. (FEm)

 

e. Lager av skogsvirke (som ikke er levert)

Tilvirkningsverdien settes til kostnadene ved hogst, kjøring mv. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med.

 

f. Annet varelager for salg

Salgsprodukter verdsettes til ca. 40 prosent av netto salgsverdi.

Planter på friland i planteskoler verdsettes til 20 prosent av netto salgsverdi ved engrossalg.

 

g. Oppdrettsfisk, skjell mv.

På grunn av risikoen for sykdom, skade, svinn etc. settes verdien på oppdrettsfisk og skjell til 65 prosent av tilvirkningsverdien. I tilvirkningsverdien inngår kostnader til innkjøp av yngel/smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeidskraft.

Beholdning av blåskjell og lignende stående i sjøen, verdsettes ikke.

 

§ 3-2. Inntektssatser

 
§ 3-2-1. Veiledende produksjonsmengder når pålitelige oppgaver ikke foreligger, jf. ligningsloven § 8-1

a) Melk per årsgeit	300 kg
b) Ull per voksen sau	3,5 kg
c) Ull per lam	1,5 kg
d) Egg per høne	14 kg
e) Honning per kube	30 kg

  

§ 3-2-2. Priser per kilo/liter på produkter uttatt til husholdning og føderåd

a) Poteter	kr 3
b) Melk	kr 4
c) Okse	kr 44
d) Kvige	kr 41
e) Ku	kr 39
f) Kalv	kr 50
g) Lam	kr 49
h) Sau	kr 21
i) Geit/Kje
Kje	kr 30
Geit	kr 7
j) Svin
Slaktegris	kr 23
Purker	kr 15
k) Rein	kr 58
l) Fjørfe
Høner, pris per stk.	kr 4
Kalkun, per kg	kr 23
And, per kg	kr 25
Kylling, per kg	kr 12
m) Ull	kr 35
n) Honning	kr 40
o) Egg	kr 15

  

§ 3-2-3. Normer for verdsetting av uttatte naturalier til eget bruk

a)	Verdien av uttatt melk per husstandsmedlem: kr 640 per år.

For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve.

 

b)	Verdien av uttatte poteter per hustandsmedlem: kr 210 per år.

For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve.

 

c)	Verdien av uttatt fisk per husstandsmedlem: kr 1 300 per år.

For barn under 10 år og personer over 70 år reduseres satsen til det halve.

 

d)	Verdien av uttatt reinkjøtt settes til kr 2 100 pr. husstandsmedlem.

For barn under 10 år og personer over 70 reduseres satsen til det halve.

 

§ 3-2-4. Brutto leieverdi av kårbolig på gårdsbruk

Leieverdiene beregnes etter følgende sjablongverdier:

Bruksareal	Leieverdi
Over 100 m²	kr 25 200
60–100 m²	kr 18 900
Under 60 m²	kr 12 600

Bruksareal er det areal i boligen som er innredet til boformål. Det inkluderer kott, ganger, vindfang mv., og innredede rom i kjeller og loft (for eksempel vaskerom, stue, soverom mv.). Det er bare areal innenfor en takhøyde på min. 1,90 m som teller med. Det er uten betydning om bare deler av boligen faktisk benyttes.

Forefinnes ikke bade-/dusjrom eller wc, reduseres verdien med 25 %. Samme reduksjon gjelder dersom avstanden til kommuneadministrasjonen er over 15 km. Oppfylles begge vilkår, er reduksjonen samlet 40 %.

Dersom kåryter og kårmottaker med borett bor sammen (ikke i hver sin leilighet), anses boligen som «kårbolig», og leieverdien er skattepliktig for kårmottaker. Leieverdien beregnes etter sjablongverdiene, men reduseres med 40 %. Kåryter gis fradrag for 60 % av kostnadene knyttet til boligen.

 

§ 3-2-5. Fordel ved nettolikning av egen utnyttet jaktrett

Når den som disponerer en jaktrett selv har utnyttet denne, skal nettofordelen per felte dyr ved likningen settes lik satsene som er gjengitt nedenfor:

Elg:
Eldre okse	Kr 6 500
Ungdyr (1½ år) + eldre hunndyr	Kr 5 100
Kalv (½ år)	Kr 2 300
Reinsdyr (voksen)	Kr 1 350
Hjort (voksen)	Kr 2 500

  

§ 3-2-6. Verdi av uttatt brensel fra egen skog

Uttak av ved til privat bruk og kårytelse, fra skog som er eller inngår i egen virksomhet, inntektsføres med kr 400 per løs m³ (kr 1350 per favn).

Dersom uttaket består av energivirke i form av flis, settes inntekten til kr 150 per løs m³.

 

§ 3-2-7. Verdien av stallplass og uttatt grovfôr til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av stallplass og uttatt fôr til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 15 000 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 10 500 og for ponnyer til kr 6 700. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

 

§ 3-2-8. Definisjon av «tre normalårsverk» i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 10-42-3 «Om overføring av skjerming mellom virksomheter»

Tre normalårsverk jf. § 10-42-3 a utgjør i den sammenheng 750 dagsverk eller 5625 arbeidstimer.

 

§ 3-3. Fradragssatser

§ 3-3-1. Kostnader til kost i forbindelse med gårdsturisme, grønn omsorg og forpleining

Drives gårdsturisme, grønn omsorg eller forpleining som virksomhet, og virksomheten omfatter bespisning, kan det, som alternativ til fradrag for dokumenterte kostnader, gis fradrag for kost tilsvarende satsene i § 1-2-17 med et tillegg på 30 prosent.

 

§ 3-3-2. Kostnader til kost mv. for ikke bokføringspliktige lottfiskere

Ikke bokføringspliktige lottakere som ikke tar del i felles kosthold om bord, gis fradrag for dokumenterte kostnader til kost og (i tillegg) for «småutgifter» (kostnader til telefon, avis o.l.) med kr 80 per døgn.

For hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgifter, må fradraget fastsettes ved skjønn. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 82 per dag.

 

§ 3-3-3. Kostnader ved bruttolikning av egen utnyttet jaktrett

Kostnader til gevær, ammunisjon, mv. kan maksimalt føres til fradrag med kr 2 400.

 

§ 3-3-4. Fradrag for fôrkostnader til gjeterhund i sau- og reindriftsnæring

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, kan det alternativt nyttes et samlet fradrag for kostnader til fôr på kr 2 000,- for hver næringsdrivende (ved deling av næringsinntekt mellom ektefeller anses ektefellene i denne sammenheng som én næringsdrivende).

For lønnet gjeters hundehold inngår kostnadene i minstefradraget.

 

§ 3-3-5. Fradrag for merkostnader til kost i reindriftsnæring

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, vil reineiere som må overnatte utenfor sin bolig eller sekundærbolig, innrømmes fradrag for merkostnader til kost etter en sats tilsvarende satsen for kostbesparelse i hjemmet. Satsen er kr 80,- per døgn.

Det må godtgjøres at oppholdet har vært nødvendig i forbindelse med reindriften.

 

Vedlegg 1. Skattedirektoratets satser for skattefri kostgodtgjørelse på tjenestereiser i utlandet med virkning for inntektsåret 2013

Verdensdel/Land/By	Kostsatser for 2013
Afrika:
Algerie	780
Angola	950
Benin	400
Botswana	400
Burundi	450
Egypt	620
Elfenbenskysten	650
Eritrea	700
Etiopia	400
Ghana	450
Kamerun	560
Kenya	550
Lesotho	300
Madagaskar	300
Malawi	300
Marokko	850
Mauritius	450
Mosambik	550
Namibia	350
Nigeria	650
Seychellene	500
Sudan	800
Swaziland	350
Sør-Afrika	500
Sør-Sudan	440
Tanzania	450
Togo	430
Zambia	560
Zimbabwe	400
Øvrige områder	500
Amerika:	Kostsatser i 2013
Argentina	870
Bahamas	700
Barbados	720
Bolivia	250
Brasil	620
Rio de Janeiro	920
Canada	900
Chile	700
Colombia	660
Costa Rica	500
Cuba	500
El Salvador	400
Guatemala	480
Guyana	390
Honduras	400
Jamaica	400
Mexico	800
Nicaragua	460
Panama	430
Paraguay	310
Peru	630
Puerto Rico	380
Surinam	490
Uruguay	610
USA	600
New York by	950
Washington D.C.	1 400
Venezuela	1 000
Øvrige områder	650
Asia:	Kostsatser i 2013
Afganistan	500
Armenia	450
Aserbajdsjan	780
Bahrain	700
Bangladesh	600
Brunei Darussalam	370
Filippinene	700
Forente Arabiske Emirater	750
Georgia	650
India	500
Indonesia	550
Iran	550
Israel	900
Japan	900
Jemen	470
Jordan	850
Kambodsja	800
Kasakhstan	670
Kina	730
Hongkong	700
Shanghai	900
Kuwait	550
Laos	500
Libanon	870
Malaysia	1 000
Maldivene	600
Myanmar (Burma)	820
Nord-Korea	450
Oman	650
Pakistan	400
Palestina	800
Qatar	650
Saudi-Arabia	900
Singapore	1 050
Sri Lanka	570
Sør-Korea	650
Seoul	1 050
Taiwan	750
Thailand	800
Tyrkia	650
Istanbul	650
Usbekistan	450
Vietnam	600
Øst-Timor	450
Øvrige områder	700
Australia/Oceania:	Kostsatser i 2013
Australia	900
Fiji	400
New Zealand (Auckland)	700
Papua Ny-Guinea	560
Øvrige områder	650
Europa:	Kostsatser i 2013
Albania	560
Belgia	800
Bosnia-Hercegovina	450
Bulgaria	400
Danmark	700
København	800
Estland	500
Finland	700
Frankrike	730
Paris	850
Hellas	550
Hviterussland	400
Irland	650
Island	670
Italia	900
Kosovo	350
Kroatia	800
Kypros	660
Latvia	490
Liechtenstein	1 200
Litauen	400
Luxembourg	700
Makedonia	600
Malta	720
Moldova	650
Monaco	1 000
Montenegro	500
Nederland	650
Polen	450
Portugal	850
Romania	650
Russland	620
Moskva	1 150
St. Petersburg	1 150
Serbia	550
Slovakia	700
Slovenia	500
Spania	800
Storbritannia	650
London	900
Sveits	980
Genève	800
Zürich	1 100
Sverige	630
Tsjekkiske republikk	550
Tyskland	600
Berlin	850
Ukraina	550
Ungarn	550
Østerrike	800
Wien	950

 

For følgende områder/land i Europa gjelder disse satser:

Andorra: som for Spania
Azorene: som for Portugal
Færøyene: som for Danmark
Gibraltar: som for Storbritannia
Grønland: som for Danmark
Guernsey (inkl. Alderney og Sark): som for Storbritannia
Jersey: som for Storbritannia
Kanariøyene: som for Spania
Madeira: som for Portugal
Man: som for Storbritannia
Nord-Irland: som for Storbritannia
San Marino: som for Italia
Vatikanstaten: som for Italia
Åland: som for Finland.

 

Vedlegg 2. Div. satser

Skattedirektoratets satser for skattefri utgiftsgodtgjørelse på tjenestereise innenlands, gjeldende for 2013:

Kostgodtgjørelse for dagsreiser på minst 15 km:
For reiser inntil 5 timer:	(legitimert)	kr 175,-
For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer:		kr 195,-
For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer:		kr 300,-
For reiser over 12 timer:		kr 495,-
Kostgodtgjørelse ved overnatting på hotell ved reiser 12 timer eller mer:		kr 670,-

 

Utgiftsgodtgjørelse ved bruk av egen bil for 2013:

For inntil 10 000 km i kalenderåret:	kr 4,05 per km
Over 10 000 km i kalenderåret:	kr 3,40 per km
For arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø:	kr 0,10 per km i tillegg til satsene over.
For kjøring på skogs- og anleggsveier gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på	kr 1,00 per km
Når det er nødvendig med tilhenger for å bringe med utstyr og materiell som på grunn av sin vekt og beskaffenhet ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på	kr 0,85 per km
Når det i bilen tas med arbeidstakere på oppdrag, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg per arbeidstaker på	kr 1,00 per km

 

Satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av andre egne framkomstmidler gjeldende for 2013:

Motorsykkel over 125 ccm:	kr 2,90 per km
Moped og motorsykkel opp til og med 125 ccm:	kr 1,60 per km
Snøscooter og ATV	kr 7,50 per km
Båt med motor fra og med 50 hk:	kr 7,30 per km
Båt med motor inntil 50 hk:	kr 4,00 per km
El-bil	kr 4,20 per km
Andre framkomstmidler:	kr 1,75 per km

 

Forskrift om takseringsregler til bruk ved ligningen av utenlandske artister for inntektsåret 2014 etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister

 
Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2013 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 7-1 nr. 1 og delegeringsvedtak 22. januar 1982 nr. 1998.

Merknad: Denne forskriften fastsettes av Skattedirektoratet hvert år. I den forbindelse gjennomgås samtlige beløpsgrenser. Departementet har derfor ikke undersøkt når hvert enkelt beløp ble endret sist.

  

1.0 Fradragsposter

  

1.1 Fradrag for utgifter til kost

Når artisten sannsynliggjør at han har hatt utgifter til kost i forbindelse med arrangement i Norge innrømmes fradrag med følgende satser: - kr 690 per døgn når artisten sannsynliggjør å ha bodd på hotell

-	kr 621 per døgn når artisten sannsynliggjør å ha bodd på hotell og får fradrag for utgifter til losji inkludert frokost eller disse utgiftene refunderes etter regning

-	kr 300 per døgn når det sannsynliggjøres at artisten har bodd på pensjonat eller hybel/ brakke uten kokemuligheter

-	kr 195 per døgn når artisten har bodd privat eller på hybel, brakke, leilighet mv. med kokemuligheter, eller han ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg i forbindelse med arrangementet.

Utgifter til kost som artisten har dekket for utenlandske medarbeidere i forbindelse med arrangementet i Norge innrømmes etter samme satser per døgn per person.

Krav om sannsynliggjøring innebærer at artisten i vedlegg til oppgjørsblanketten må fremlegge en fortløpende oppstilling over hvordan vedkommende har innrettet seg i forbindelse med arrangementet i Norge. Oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger:

-	dato for avreise fra og ankomst til utlandet

-	dato for ankomst til og avreise fra Norge

-	reisemåte og reisevei

-	navn og adresse på overnattingssted/ utleier. Ved flere overnattingssteder skal dato for overnattingene angis.

-	type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt losji.
1.2  Fradrag for utgifter til bruk av eget transportmiddel

1.2.1

Fradragssats for bruk av bil

	Når artisten sannsynliggjør at han har hatt utgifter til transport med eget transportmiddel i forbindelse med arrangement i Norge, innrømmes fradrag med kr 4,05 pr. km.

 

Forskrift om takseringsregler til bruk ved beskatning ved trekk i lønn mv. (lønnstrekkordningen) av personer som skattlegges på Svalbard i inntektsåret 2014 etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
 

Fastsatt av Skattedirektoratet 17. desember 2013 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 7-1 nr. 1 og delegeringsvedtak 22. januar 1982 nr. 1998.

Merknad: Denne forskriften fastsettes av Skattedirektoratet hvert år. I den forbindelse gjennomgås samtlige beløpsgrenser. Departementet har derfor ikke undersøkt når hvert enkelt beløp ble endret sist.

  

§ 1. Verdsettelse av naturalytelser

Når arbeidstakeren skattlegges ved trekk i lønn (lønnstrekkordningen), skal følgende naturalytelser verdsettes slik:

Fritt opphold (kost og losji)	kr 114 pr. døgn
Kost (alle måltider)	kr 82
Kost (to måltider)	kr 64
Kost (ett måltid)	kr 42
Losji (eget rom eller delt rom)	kr 32

Fri bolig	inntil 40 kvm	kr 2 600 pr. måned
	41–65 kvm	kr 3 700 pr. måned
	66–90 kvm	kr 5 900 pr. måned
	91–125 kvm	kr 6 600 pr. måned
	over 125 kvm	kr 7 600 pr. måned

Dersom arbeidsgiver subsidierer den skattepliktiges bokostnader skal det foretas beskatning dersom den faktiske husleie er lavere enn fordelssatsen for fri bolig. Skattepliktig fordel fastsettes til differansen mellom fordelssatsen for fri bolig og faktisk husleie.

Fri bil kr 1 700 pr. måned.

Ved beregning av fordel ved arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder på fastlandet for 2014.

 

§ 2. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser mv.

Overskudd på utgiftsgodtgjørelser er skattepliktig.

Ved beregning av overskudd på godtgjørelser til dekning av utgifter ved reiser/ opphold utenfor hjemmet, både med og uten overnatting, innenlands og utenlands, skal det legges til grunn de samme regler og samme satser som gjelder for utbetaling av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser på fastlandet for 2014.

Ved beregning av overskudd på fast godtgjørelse for bruk av egen bil i yrket, skal 1/3 av godtgjørelsen, maksimalt kr 1 500 per måned, anses for medgått til dekning av utgifter. Den øvrige delen er skattepliktig.

Ved beregning av overskudd på arbeidsgivers dekning av utgifter til bruk av egen bil og egen snøscooter i yrket, skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder for utbetaling av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser på fastlandet for 2014.

For refusjon av utgifter til elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder på fastlandet for 2014.

 
Forskrift til folketrygdloven:

Forskrift 12. februar 1997 nr. 1385 om beregning og fastsetting mv. av arbeidsgiveravgift til folketrygden

§ 5 Oppgave over beregnet arbeidsgiveravgift

(2) Arbeidsgivere som bare har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus, og de samlede utbetalinger ikke overstiger 60 000 kroner i løpet av året, kan innen 15. januar året etter inntektsåret levere én terminoppgave over samlet arbeidsgiveravgift beregnet for foregående år. Fritaket fra terminvis innlevering begrenses til utbetalinger som ikke er fradragsberettiget ved ligningen, med unntak av utbetalinger som gjelder pass og stell av barn.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. april 2010)

 

Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

§ 2-32 Begrensning av skatteplikt for institusjon eller organisasjon som ikke har erverv til formål m.v.

(2) Driver institusjon eller organisasjon som omfattes av første ledd økonomisk virksomhet - herunder bortleie av fast eiendom, også i tilfelle eiendommen delvis er benyttet til egen bruk - vil formue i og inntekt av den økonomiske virksomheten være skattepliktig. Økonomisk virksomhet er unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten i inntektsåret ikke overstiger 70 000 kroner. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140 000 kroner.

(Beløpsgrensen i nest siste punktum ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992. Beløpsgrensen i siste punktum ble innført med virkning fra og med inntektsåret 1998.)

 

§ 4-20 Fribeløp i kontanter og privat innbo m.v.

(1) Personlig skattyters formue i

a. kontanter, sjekker, bankremisser eller andre likvide midler medregnes bare med den del som overstiger 3 000 kroner,

b. privat innbo og løsøre, unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, medregnes bare med den del av samlet verdi som overstiger 100 000 kroner.

(Beløpsgrensen i bokstav a ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1989. Beløpsgrensen i bokstav b ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1983.)

 

§ 5-14 Særlig om aksjer og opsjoner m.v. i arbeidsforhold

(1) For fordel ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs gjelder:

a. Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 1 500 kroner pr. inntektsår.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1999.)

 

§ 5-15 Skattefri arbeidsinntekt

(1) Som inntekt regnes ikke

a. følgende sluttvederlag i tjenesteforhold:

1. sluttvederlag som etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere blir utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse. Når sluttvederlag utbetales i forbindelse med at arbeidstakere som har fylt 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefriheten for inntil 950 kroner pr. måned. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for arbeidstakere født i 1947 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

 

e. følgende ytelser til sjøfolk m.v.:

1. inntekt om bord på skip i form av

- tariffmessig hyretillegg for egen kost opptil 16 500 kroner per år. For arbeidstakere som bare har vært ansatt i deler av inntektsåret, reduseres det skattefrie beløpet forholdsmessig basert på antall dager vedkommende ikke har vært ansatt om bord.

- verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri kost på sokkelinnretning til arbeidstaker med samlet personinntekt på over 600 000 kroner

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med 1. juli 2006.)

 

j. Følgende inntekter utenfor tjenesteforhold:

1. kunstnerlønn bevilget av Stortinget

2. kultur- og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune eller kommune

3. vitenskapelig hedersgave og belønning utdelt gjennom universitet, høyskole, vitenskapelig fond og lignende

4. dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil 20 kroner pr. dag

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1971.)

 

o. arbeidsinntekt inntil 10 000 kroner til barn som ved inntektsårets utgang er 12 år eller yngre.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2009)

 

§ 5-50 Tilfeldig inntekt

(1) Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når verdien overstiger 10 000 kroner, og tilfeldig gevinst ved funn av malm og mineraler m.v.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1990.)

 

§ 6-19 Kontingent til arbeidsgiverforening og til visse yrkes- og næringsorganisasjoner

(2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den delen av kontingenten som går til forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberettiget. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil 3850 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagforeningskontingent etter § 6-20. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om organisasjonen ikke er landsomfattende.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2013.)

 

§ 6-20 Fagforeningskontingent

(4) Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil 3850 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2013.)

 

§ 6-41 Begrensning av rentefradrag mellom nærstående

(3) Dersom netto rentekostnader overstiger 5 millioner kroner, kan de ikke fradras for den delen som overstiger 30 prosent av alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd før begrensning av fradrag etter denne paragraf, tillagt rentekostnader og skattemessige avskrivninger, og redusert med renteinntekter.

(Beløpsgrensene ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2014.)

 

§ 6-42 Tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring

(2) Utgjør tilskuddet mer enn 10 000 kroner, kan fradraget ikke overstige ti prosent av skattyters inntekt før fradrag for tilskuddet.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1948.)

 

§ 6-44 Reise mellom hjem og arbeidssted m.v.

(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som overstiger 15.000 kroner, og gis ikke for den del av reiselengden som overstiger 75.000 km i året.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2013.)

 

§ 6-47 Trygdedes tilskudd m.v. til forsikrings- og pensjonsordninger

(1) Det gis fradrag for

c. premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell pensjonsavtale. Samlet fradrag kan ikke overstige 15 000 kroner.

d. premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale med til sammen inntil 700 kroner. Ektefeller kan til sammen ikke kreve større fradrag enn bestemt i forrige punktum.

(Beløpsgrensen i bokstav c ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2008. Beløpsgrensen i bokstav d ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1962.)

 

§ 6-50 Gaver til visse frivillige organisasjoner mv.

(5) Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 16.800 kroner årlig.

(Beløpsgrensen i første punktum ble siste endret med virkning fra og med inntektsåret 2003. Beløpsgrensene i annet punktum ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2014.)

 

§ 6-51 Betaling via bank som vilkår for fradragsrett

(1) Fradrag gis bare for kostnader etter dette kapittel når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år. Når det ikke foreligger rett til fradrag på grunn av betalingsmåten skal beløpet det ikke gis fradrag for, ikke inngå i en eiendels skattemessige avskrivningsgrunnlag, eller i dens skattemessige inngangsverdi ved senere realisasjon.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2011.)

 

§ 6-60 Særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fiske og fangsten, begrenset til 150 000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2009.)

 

§ 6-61 Særskilt fradrag for sjøfolk

(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten om bord, begrenset til 80 000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2003.)

 

§ 6-70 Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker

(2) Standardfradraget utgjør 10 prosent av samme beregningsgrunnlag som minstefradrag, jf. § 6-31. Fradraget kan ikke settes høyere enn 40 000 kroner.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2006.)

 

§ 6-81 Særfradrag for uførhet

(1) Fra og med den måned skattyter mottar uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 2 667 kroner pr. påbegynt måned. Dette gjelder ikke skattyter som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2011.)

 

§ 6-82 Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

Skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det ikke gir rett til uførepensjon eller annen offentlig stønad, kan gis særfradrag i alminnelig inntekt etter en samlet vurdering av skattyterens økonomiske situasjon. Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2005.)

 

§ 6-83 Særfradrag for uvanlig store kostnader ved sykdom

Opphevet ved lov 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012, men slik at skattyter som har fått særfradrag etter § 6-83 for inntektsårene 2010 og 2011, gis særfradrag for store sykdomsutgifter på tilsvarende vilkår for inntektsårene 2012, 2013 og 2014. Departementet kan i forskrift gi regler om begrensning av fradragsretten).

 

§ 7-2 Utleieinntekt mv.

(1) Utleieinntekt fra egen bolig er skattepliktig, unntatt når

a. eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien.

b. hele eller en større del av boligen leies ut for inntil 20 000 kroner i inntektsåret.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra inntektsåret 2008.)

(2) For fritidseiendom som har vært delvis utleid eller utleid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinntekten som overstiger 10 000 kroner, som inntekt. Forrige punktum gjelder ikke for utleiehytter.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1990.)

 

(3) Flermannsboliger omfattes ikke av skattefritaket i denne paragraf.

 

§ 7-10 Fradrag for kostnad etter endret ligningsmåte

Ved overgang fra skattefritak til skatteplikt for leieinntekter mv. jf. § 7-2, gis det fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10 000 kroner. Fradrag for overskytende beløp reduseres med ti prosent for hvert år det ikke har vært skattepliktig utleieinntekt de siste fem årene. Ved utleie mindre enn halve inntektsåret gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1991.)

 

§ 8-1 Jordbruk, fiske, oppdrett m.v.

(3) Det gis fradrag for kostnad ved planering for jordbruksformål og ved nydyrking og overflatedyrking på landbrukseiendom, herunder ikke medregnet verdien av skattyterens eget arbeid. Fradrag gis bare når planering og dyrking er gjennomført i samsvar med forskrift gitt av departementet. Fradrag gis ikke for den delen av kostnaden som er dekket ved offentlig tilskudd. Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-83.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1982.)

 

(5) Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 63 500 kroner per driftsenhet per år. I tillegg til jordbruksinntekten kan det i fradragsgrunnlaget velges å ta med nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder vedproduksjon. For inntekt over 63 500 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på 166 400 kroner. Fradraget kan bare kreves av bruker som har bodd på og drevet jordbruksvirksomhet på driftsenheten over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Minst en av de personer som får fradrag må være registrert som bosatt på en av de landbrukseiendommene som driftsenheten består av. Hver skattyter kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett helt fradrag. Ektefeller med bopel på samme driftsenhet kan ikke kreve fradrag for annen driftsenhet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2012).

 

(6) Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 63 500 kroner per år. For inntekt over 63 500 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 166 400 kroner. Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2012).

 

(7) Ved fastsettelsen av årets positive, næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 54 200 kroner per år. For inntekt over 54 200 kroner gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 142 000 kroner. Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Dersom fordelen av fradraget sammen med fordel av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger 530 000 kroner, skal fradraget reduseres slik at den samlede støtten ikke overskrider 530 000 kroner. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2008.)

 

(8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller sjuende ledd kan til sammen ikke overskride 166 400 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2012.)

 

§ 8-3 Avviklings- og omstillingsfond for reineiere

(2) Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-82 blir fastsatt til. Avsetningsbeløpet kan ikke være mindre enn 30 000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1984.)

 

(4) Fører den ordinære ligningsbehandling til at skattyteren kunne ha foretatt større avsetning enn det beløp skattyteren regnet med som maksimum, er det adgang til å øke fradraget tilsvarende, forutsatt at økningen utgjør minst 5 000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1984.)

 

§ 10-70 Skatteplikt for gevinst på aksjer og andeler mv. ved utflytting

(4) Samlet gevinst for alle skattepliktige aksjer og andeler som fratrukket fradragsberettigede tap ikke overstiger 500 000 kroner omfattes ikke av skatteplikten etter denne paragraf.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2007.)

 

§ 12-11 Beregning av personinntekt

(4) For enkeltpersonforetak beregnes ikke personinntekt av gevinst ved realisasjon av tomt fra alminnelig jordbruk eller skogbruk, når gevinsten ikke overstiger 150 000 kroner i inntektsåret. Dette omfatter gevinst som går inn under § 9-3 åttende ledd bokstav a, eller samme ledd bokstav d for så vidt gjelder vederlag bestemt av tomteverdi.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2008.)

 

§ 14-40 Hvilke driftsmidler som kan saldoavskrives

(1) Følgende driftsmidler avskrives etter §§ 14-41 til 14-48:

a. Varige og betydelige driftsmidler. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år. Det regnes som betydelig når kostpris er 15 000 kroner eller høyere, inkludert merverdiavgift dersom det ikke foreligger fradragsrett.

b. Ervervet forretningsverdi med kostpris på 15 000 kroner eller høyere.

(2) Driftsmiddel med kortere brukstid enn tre år eller lavere kostpris enn 15 000 kroner kan fradragsføres i anskaffelsesåret eller avskrives.

(3) Påkostning på driftsmiddel som avskrives skal føres inn på saldo selv om påkostningen er mindre enn 15 000 kroner.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

 

§ 14-47 Rest på saldo

(1) Avskrivningsgrunnlag og tapssaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før reduksjon med årets fradragsføring, er mindre enn 15 000 kroner, kan i sin helhet fradragsføres i dette året.

(2) Negativ saldo i gruppe a, c og d og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før årets inntektsføring, er mindre enn 15 000 kroner, skal i sin helhet inntektsføres i dette året.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

 

§ 14-81 Gjennomsnittsligning av skogbruk

(5) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen viser seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste fire årene overstiger summen av gjennomsnittslignede inntekter for samme tidsrom med mer enn 15 000 kroner, skal differansen skattlegges ved endring av ligning. Ved endringen skal differansen fordeles forholdsmessig til skattlegging for de årene faktisk årsinntekt overstiger gjennomsnittslignet inntekt. Har skogbruket ikke vært gjennomsnittslignet så lenge som fire år, gjelder det samme for de årene hvor skogbruket har vært gjennomsnittslignet.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1954.)

 

§ 14-83 Fordeling av fradrag for kostnad ved planering til jordbruksformål

Kostnad ved planering til jordbruksformål som er fradragsberettiget etter § 8-1 og som overstiger 10 000 kroner, skal i sin helhet føres til fradrag med 1/10 for det året da arbeidet er ferdig, og med 1/10 for hvert av de ni følgende årene uavhengig av om eiendommen overdras.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1982.)

 

§ 15-5 Særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms

(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 000 kroner i klasse 1 og 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

 

§ 16-10 Skattefradrag ved boligsparing for ungdom (BSU)

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2014.)

 

§ 16-40 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)

(1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgifter for 18 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt etter bestemmelsene i denne paragraf. Det gis fradrag med 20 prosent når virksomheten oppfyller vilkår med hensyn til salgsinntekt, balansesum, antall ansatte og uavhengighet. Vilkårene og tidspunktet for oppfyllelse av disse fastsettes av departementet i forskrift.

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 22 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 22 millioner kroner i inntektsåret.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2014.)

 

§ 16-62 Maksimalt fradragsbeløp

(2) Det gis ikke fradrag i skatt for udekket underskudd som overstiger 20 millioner kroner. Beløpsgrensen gjelder for hvert av inntektsårene 2008 og 2009.

(4) Når fisjon er gjennomført i inntektsåret, foretas en fordeling av det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det forutgående året og det nest forutgående året ved beregning av beløpsgrensen etter første ledd. Inntekten fordeles i samme forhold som nominell og innbetalt selskapskapital er fordelt mellom selskapene. Beløpsgrensen for tilbakeføring på 20 millioner kroner per underskuddsår, jf. annet ledd, fordeles mellom selskapene i samme forhold.

(Bestemmelsen og beløpsgrensene ble innført med virkning for inntektsårene 2008 og 2009.)

 

§ 17-1 Begrensning ved lav alminnelig inntekt

(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200 000 kroner for enslige og 100 000 kroner for hver ektefelle. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor ved beregningen av nettoformue.

(Bestemmelsen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2011)

 

Forskrift til skatteloven:

 
Forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14.

 

§ 5-12-21. Fastsettelse av fordelen

Fordel ved adgang til privat bruk av en eller flere tjenester som nevnt i § 5-12-20 fastsettes til 4392 kroner. Det gis ikke fradrag for arbeidstakers egenbetaling mv.

Arbeidstaker som får fordel beregnet etter denne bestemmelsen kan i tillegg få dekket andre varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten etter forbruk (fellesfakturert) eller inngår i abonnementskostnaden (tilleggstjeneste) inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en fordel. (Beløpsgrensen i første ledd, knyttet til arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjonstjeneste, ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2014.)

 

§ 5-15-1. Gaver i ansettelsesforhold

(1) Gave fra arbeidsgiver i anledning av mottakerens 25, 40, 50 eller 60 års tjenestetid i bedriften regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består i annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil 8 000 kroner. Når gaven består i gullklokke med inskripsjon, regnes verdi inntil 12 000 kroner ikke som skattepliktig inntekt.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1984.)

 

(2) Jubileums- eller oppmerksomhetsgave fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil 3 000 kroner. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgave etter disse bestemmelsene regnes gave fra arbeidsgiver i anledning av at

a. bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25,

b. mottakeren gifter seg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år,

c. mottakeren går av med pensjon eller slutter av annen grunn etter minst ti år i bedriften.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1984.)

 

(4) Premie fra arbeidsgiver for forslag til forbedring av organisasjon og arbeidsmetoder i bedriften regnes ikke som skattepliktig for mottakeren når premien består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil 2 500 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntekståret 1984.)

 

(5) Gave fra arbeidsgiver til ansatt regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren så langt arbeidsgiverens utgifter i løpet av inntektsåret ikke overstiger 1 000 kroner for den enkelte lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene. Bestemmelsen gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2009.)

 

§ 5-15-2. Gaver utenfor ansettelsesforhold

Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon regnes ikke som skattepliktig inntekt når verdien av gaven ikke overstiger 500 kroner. Skattefritaket gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp.

 

§ 5-15-4. Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver

(4) Fordelen ved privat bruk av datautstyr etter denne bestemmelsen er skattefri også når arbeidstaker helt eller delvis finansierer datautstyret ved trekk i lønn. Slikt trekk reduserer arbeidstakerens brutto skattegrunnlag og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Trekket må finansiere en utplassert datamaskin, og kan ikke overstige 280 kroner pr. måned. Trekket kan ikke finansiere projektor eller skjermer større enn 19 ".

(Fjerde ledd er opphevet med virkning fra og med 13. oktober 2009, jf. forskrift 3. desember 2009 nr. 1441. For hjemme-PC-avtaler om bruttolønnstrekk inngått før 13. oktober 2009 gjelder følgende overgangsregel: For avtaler inngått før 13. oktober 2009 om utplassering av datautstyr og finansiering ved trekk i brutto lønn, opprettholdes bruttotrekkadgangen etter den opphevede regelen i fjerde ledd. Overgangsregelen gjelder ikke for avtaler som forlenges eller på annen måte utvides etter 12. oktober 2009. Denne overgangsregelen gjelder til og med inntektsåret 2014.)

 

§ 5-15-5. Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for ansattes barn

Annet ledd:

Arbeidsgivers tilskudd til annen barnehage enn bedriftsbarnehage, oppad begrenset til 3 000 kroner per måned per plass, er ikke skattepliktig så fremt den ansattes egenbetaling (foreldrebetaling) tilsvarer maksimalpris i henhold til bestemmelser om maksimalgrense, jf. barnehageloven § 15. Er egenbetalingen lavere enn maksimalprisen, skal arbeidsgivers tilskudd likevel regnes som skattepliktig for den del som tilsvarer differensen mellom maksimalpris og egenbetalingen. Skatteplikten forutsetter at reduksjonen av egenbetalingen skyldes arbeidsgivers tilskudd til barnehagen.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2008.)

 

§ 5-15-6. Enkelte andre naturalytelser mv.

(2) Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av matkuponger for ansatte, regnes ikke som skattepliktig inntekt når kupongordningen er generell for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Matkupongenes pålydende må ikke overstige 50 kroner for hver arbeidsdag, og arbeidsgiverens tilskudd må maksimalt utgjøre 50 prosent av dette. En enkelt kupong må ikke være pålydende mer enn 50 kroner. Den ansatte må ikke ha tilbud om bedriftskantine eller annen mulighet for å spise til subsidierte priser foranlediget av arbeidsforholdet. Matkupongene kan bare anvendes til kjøp av vanlig mat og drikke i forbindelse med arbeidet. Den ansatte kan ikke motta veksling i kontanter eller i annen form ved innløsning av kuponger. Kupongene skal være påstemplet bedriftens navn. De kafeer mv. som mottar kupong som vederlag for servering, skal returnere denne til utsteder sammen med kopi av regning hvor det fremgår hvilke varer som er utlevert på kupongen. Kupongene kan bare benyttes av ansatt som har sin hovedbeskjeftigelse i bedriften i vedkommendes arbeidstid. Skattefritaket gjelder ikke for vedkommende arbeidstaker i det aktuelle inntektsår dersom noen av de ovennevnte vilkår for kupongordning brytes.

(9) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger 45 000 kroner i inntektsåret. Når skattyter får refundert reisekostnader, er det et vilkår for skattefritak at kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag. Når dekningen av arbeidsreise skjer som bilgodtgjørelse, er det et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen ikke overstiger de satser som er fastsatt i Skattedirektoratets årlige takseringsregler for beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av bil mv. Videre er det et vilkår at bilgodtgjørelsen legitimeres ved reiseregning utarbeidet av arbeidstakeren. Reiseregningen må inneholde følgende opplysninger:

- arbeidstakerens navn, adresse og underskrift,

- dato for avreise og hjemkomst for hver reise,

- formålet med reisen,

- fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, og

- total utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (eventuelt trip-teller) ved begynnelsen og slutten av hver reise.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2008.)

 

§ 5-15-7. Inntekt av naturproduksjon utenfor virksomhet

(1) Som skattepliktig inntekt regnes ikke avkastning av hobbyvirksomhet. Det samme gjelder avkastning av hage- og naturprodukter som kan høstes fritt. For salgsinntekter av slike produkter er skattefritaket begrenset til et beløp på 4 000 kroner.

 

§ 5-20-12. Unntaksregler

(2) Dersom samlet årlig avkastning av sparing under forsikringstakerens kapitalforsikring(er) i selskapet ikke overstiger 300 kroner, har selskapet ikke plikt til

a. å foreta skattetrekk etter reglene i § 5-20 del III, og

b. å sende oppgave over avkastningen til ligningsmyndighetene etter ligningsloven § 6-7.

 

§ 6-44-4. Fradrag for kostnader til ferge og bom

(1) Det gis fradrag for kostnader til ferge og bom dersom kostnadene overstiger 3 300 kroner i året. Fradrag for kostnader til ferge gis som alternativ til fradrag etter standardsatsen for reiseavstand med ferge.

(Beløpsgrensen ble endret med virkning fra og med inntekståret 2000.)

 

§ 6-50-3. Krav til regnskap, revisjon, maskinell innberetning og registrering i Enhetsregisteret

(1) Selskapets, stiftelsens eller sammenslutningens sentrale ledd skal føre ett samlet regnskap over mottatte gaver. Tros- og livssynssamfunn og registreringsenhet som nevnt i skatteloven § 6-50 annet ledd tredje punktum skal også føre samlet regnskap over mottatte gaver. Regnskapet skal være revidert av revisor, og vise at verdier tilsvarende de mottatte gaver er brukt eller satt av til et godkjent formål som nevnt i skatteloven § 6-50 første ledd. Kravet til revisjon gjelder bare hvis summen av de mottatte gaver overstiger 10 000 kroner i året. Registreringsenhetens regnskap skal vise forholdet mellom mottatte gaver og bruk av midler innenfor formålet i hvert tros- og livssynssamfunn tilknyttet registreringsenheten. Regnskapet i det enkelte tros- og livssynssamfunn tilknyttet registreringsenheten skal ikke revideres etter reglene i denne forskrift.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2000.)

 

§ 8-1-11. Definisjoner

I skatteloven § 8-1 femte ledd betyr:

2) Biinntekter: Omsetning i annen næringsvirksomhet dersom denne omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntekståret 2004.)

 

§ 8-2-1. Skattefordel ved bruk av skogfond til bestemte formål

(3) Anvendelse av skogfond med skattefordel til skogsveier m.m.

b. Bruk av skogfond til sommervedlikehold av skogsbilveier, gir skattefordel, men ikke vintervedlikehold av skogsbilvei (snøbrøyting, strøing mv.) og vedlikehold av traktorvei. Bruk til løpende, hyppig sommervedlikehold av skogsbilvei, som høvling, skraping, slådding, salting, vegetasjonsfjerning og -sprøyting mv., gir bare skattefordel for årlige kostnader inntil 4 kroner per meter behandlet vei. Bruk til vedlikeholdsgrusing, grøfterensk og annen grøfteopparbeiding, samt til utskiftning av stikkrenner og andre tekniske deler av veien, gir bare skattefordel for tiltak i henhold til vedlikeholdsprogram med kostnadsoverslag som er forhåndsgodkjent av skogmyndigheten. Begrensningene i de to foregående punktum gjelder ikke ved utbedring av betydelig veiskade ved flom, ras eller annen uforutsett hendelse.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2007.)

 

§ 9-14-2. Terskelbeløp

(1) Gevinst på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke overstiger 5 millioner kroner, omfattes ikke av skatteplikten etter skatteloven § 9-14 første ledd. Tap på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke overstiger 5 millioner kroner, gir ikke rett til fradrag etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd.

(2) Samlet gevinst for alle eiendeler eller forpliktelser innenfor hver av objektgruppene som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd b til e som fratrukket fradragberettiget tap ikke overstiger 1 million kroner i løpet av inntektsåret, omfattes ikke av skatteplikten etter skatteloven § 9-14 første ledd. Samlet tap for alle eiendeler eller forpliktelser innenfor hver av objektgruppene som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd b til e som tillagt skattepliktig gevinst ikke overstiger 1 million kroner i løpet av inntektsåret, gir ikke rett til fradrag etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd.

(Beløpsgrensene ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2008.)

 

§ 10-11-1. Samvirkeforetak - unntak fra skatteplikt

Mottatt rente av andelskapital i samvirkeforetak regnes ikke som skattepliktig inntekt når beløpet er inntil 100 kroner. Dersom beløpet overstiger 100 kroner, regnes hele beløpet som skattepliktig inntekt.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

 

§ 10-12-10. Nedre grense for andelskapital i samvirkeforetak

Andelskapital på inntil 3 000 kroner i samvirkeforetak kan ikke danne grunnlag for skjerming. Andelskapital utover grensen etter første punktum inngår i sin helhet i grunnlaget for skjerming. Dette samme gjelder når renten på andelskapitalen overstiger grensen for skatteplikt etter forskriften § 10-11-1.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2006.)

 

§ 14-62-2. Avskrivningssatser

(1) Det anvendes følgende avskrivningssatser:

a. Kontormaskiner, verktøy, rekvisita o.l.: 20 prosent.

b. Større data-anlegg, instrumenter, inventar, biler, vogntog o.l., rullende og faste maskiner og materiell med kostpris under 2 millioner kroner: 12 prosent.

c. Rullende og faste maskiner og materiell, herunder dykkerutstyr, sveisestasjoner, kraner, pumper, kompressorer o.l., så fremt driftsmidlet har en kostpris på minst 2 millioner kroner: 10 prosent.

d. Fly, helikopter o.l., spesialfartøyer benyttet i oljesektoren slik som dykkerfartøyer og fjernstyrte undervannsfartøyer: 7 prosent.

e. Skip og fartøyer som ikke går inn under gruppe d, herunder passasjerskip og frakteskip bygget for spesialfart, rørleggingsfartøyer, rigger, floteller, lektere: 4 prosent.

(2) Dersom driftsmidlet har inntaksverdi lavere enn 15 000 kroner, kan inntaksverdien føres til fradrag i inntaksåret.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 1992.)

 

§ 16-40-5. Definisjon av små og mellomstore bedrifter (SMB)

(1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgift for 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt dersom virksomheten oppfyller følgende vilkår:

a. Virksomheten har færre enn 250 ansatte, og

b. Virksomheten har en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 50 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro.

(2) For en uavhengig virksomhet, jf. bokstav a, beregnes antall ansatte og finansielle beløp på grunnlag av denne virksomhetens regnskap. Har virksomheten partnervirksomhet eller tilknyttet virksomhet, jf. bokstavene b til e, skal disse inkluderes ved beregningen av antall ansatte og finansielle beløp etter reglene i tredje ledd.

a. «Uavhengig virksomhet» er en virksomhet som ikke er klassifisert som partnervirksomhet i henhold til bokstav b eller som tilknyttet virksomhet i henhold til bokstav d.

b. «Partnervirksomhet» er alle virksomheter som ikke er klassifisert som tilknyttede virksomheter i henhold til bokstav d, og som det er følgende forbindelse mellom: en virksomhet (virksomhet som befinner seg på tidligere ledd i omsetningskjeden) som alene eller i fellesskap med en eller flere tilknyttede virksomheter i henhold til bokstav d har 25 prosent eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene i en annen virksomhet (som befinner seg på et senere ledd i omsetningskjeden).

c. En virksomhet kan imidlertid betegnes som uavhengig, dvs. uten partnervirksomhet, selv om terskelen på 25 prosent nås eller overstiges av følgende investorer, forutsatt at disse investorene verken enkeltvis eller i fellesskap er tilknyttet, i henhold til bokstav d, den berørte virksomhet:

1. offentlige investeringsselskaper, venture-selskaper, fysiske personer eller grupper av enkeltpersoner som regelmessig utøver virksomhet som risikokapitalinvestorer som investerer egenkapital i ikke-børsnoterte foretak (private investorer), forutsatt at samlet investering for disse private investorene i samme foretak er mindre enn 1 250 000 euro,

2. universiteter eller sentre for ideell forskning,

3. institusjonelle investorer, herunder fond for regionsutvikling,

4. selvstendig lokale myndigheter med et årlig budsjett på mindre enn 10 millioner euro og færre enn 5000 innbyggere. (Beløpsgrensen ble endret med virkning fra og med inntektsåret 2011.)

 

§ 16-40-6. Nærmere om fradragsgrunnlaget

(3) Personalkostnader og indirekte kostnader henført til godkjent prosjekt beregnes med utgangspunkt i antall timer som ansatt FoU-personell (prosjektleder, vitenskaplig og teknisk personell) utfører på prosjektet med en timesats på 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret. Faste avtalte naturalytelser anses som avtalt årslønn etter første punktum. Uregelmessige tillegg som bonuser, overtidsgodtgjørelse mv. inngår ikke i avtalt årslønn etter første punktum. Avtalt årslønn til deltidsansatt FoU-personell omregnes til heltidsstilling ved beregningen etter første punktum. Ved beregningen av kostnader etter første punktum begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1850 timer pr. år, og timesatsen begrenses til maksimum 600 kroner pr. time.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2014.)

 

§ 19-2-1. Alminnelige bestemmelser om differansesaldi (jf. skatteloven § 19-2 annet ledd c)

(9) Differansesaldo til inntektsføring skal inntektsføres i sin helhet når saldoen er mindre enn 15 000 kroner. Differansesaldo til fradragsføring kan fradragsføres i sin helhet når saldoen er mindre enn 15 000 kroner.

(Beløpsgrensen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 1999.)

 

Lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.


§ 4 annet ledd nr. 5

For merverdiavgift på anskaffelser for 10 000 kroner eller mer som ikke er betalt via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling. Merverdiavgiftsloven § 8-8 gjelder tilsvarende så langt den passer.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. januar 2011.)

 

§ 6 annet ledd

Det kan ikke fremsettes krav om kompensasjon før merverdiavgiftskostnadene i et kalenderår utgjør minst 20 000 kroner.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 2004)

 

Forskrift til lov om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv.:
Forskrift 12. desember 2003 nr. 1566 om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv.


§ 6 første ledd

Ved endringer i bruken eller ved overdragelse av bygg, anlegg eller annen fast eiendom, skal det justeres for kompensert merverdiavgift som ytes ved anskaffelsen, fremstillingen, eller utførelsen, herunder om- eller påbygninger, dersom kompensert merverdiavgift ved dette utgjør minst 100 000 kroner.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 2008.)

 

Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) 

 
§ 5-16 Tvangsmulkt

(2) Skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter § 5-13a innen den fastsatte fristen en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 14. desember 2007)

 

§ 6-5 Fastsetting av forskuddsskatt for upersonlige skattytere

(2) Det skrives ikke ut forskuddsskatt når den utlignede skatt for vedkommende inntektsår ventes å bli mindre enn 2 000 kroner.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1974)

 

§ 10- 20 Forskuddsskatt

(1) Forskuddsskatt for personlige skattytere 2 forfaller til betaling i fire like store terminer 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november i inntektsåret. Er forskuddsskatten under 2 000 kroner, forfaller den i sin helhet til betaling 15. mai. Forfall er likevel tidligst tre uker fra den dag melding om forskuddsskatten ble sendt skattyter. Blir forskuddsskatten utskrevet så sent at en eller flere terminer er passert, fordeles forskuddsskatten med like stort beløp på de resterende terminer. Dette gjelder likevel ikke forskuddsskatt under 2 000 kroner, som forfaller til betaling ved neste termin. Er alle terminer passert, forfaller forskuddsskatten til betaling tre uker etter at melding om forskuddsskatten ble sendt skattyter.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2009)

 

§ 10-21 Restskatt

(1) Restskatt 1 for personlige skattytere 2 forfaller til betaling tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt skattyter, likevel tidligst 20. august i ligningsåret. Er restskatten 1 000 kroner eller mer, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller som etter første punktum, mens annen termin forfaller fem uker senere.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1981)

 

§ 15-1 Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til skyldneren

(3) I skattesaker treffes avgjørelser etter første ledd av skatteutvalget etter innstilling fra skatteoppkreveren. 4 I saker som gjelder ettergivelse av skatt for mer enn kr 200.000, blir likevel avgjørelsen å treffe av departementet etter forslag fra skatteutvalget. Det skal være ett skatteutvalg for hvert skattekontor. 5 Departementet kan gi forskrift 6 om oppnevning og organisering av skatteutvalgene. For skattytere som utelukkende skal betale statsskatt, kan departementet bestemme at avgjørelse som nevnt i dette ledd kan legges til andre organer.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1992)

 

§ 16-50 Ansvar for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift for privat oppdragsgiver

(1) Den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10.000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. januar 2011)

 

Forskrift til skattebetalingsloven:  

Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften)

 
§ 5-4-3 Minstegrenser for forskuddstrekk

(1) Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk når det er forsvarlig grunn til å gå ut ifra at det samlede forskuddstrekket hos skattyteren ikke kommer til å utgjøre mer enn 200 kroner i terminen, jf. skattebetalingsloven § 5-11 første ledd. Arbeidsgiveren kan også la være å gjennomføre forskuddstrekk, når det er forsvarlig grunn til å gå ut i fra at de samlede trekkpliktige ytelser til skattyteren ikke kommer til å overstige 1 000 kroner i terminen.

(2) Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk i ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetning etter forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten § 1 første ledd annet punktum, tredje eller femte ledd og § 2 .

(3) Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd, er fritatt for plikten til å beregne forskuddstrekk for verdien av kostbesparelse i hjemmet etter § 5-8-13 første til tredje ledd, når samlet lønnsutbetaling mv., eksklusiv beregnet kostbesparelse til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger 4 000 kroner. Trekkplikten inntrer fra og med det tidspunktet hvor lønn mv. overstiger 4 000 kroner.

(Beløpsgrensen i første ledd trådte i kraft i 1996. Beløpsgrensen i tredje ledd trådte i kraft i 2008)

 

§ 5-4-4 Minstegrense for trekkplikt i beløp som utbetales etter lønnsgarantiloven

Forskuddstrekk kan unnlates i garantibeløp inntil 4 000 kroner etter lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. § 1 . Overstiger lønn mv. beløpsgrensen, skal forskuddstrekket beregnes av hele beløpet. I slike tilfeller skal det likevel ikke foretas forskuddstrekk i feriepenger. Dersom skattyteren krever det, skal det foretas forskuddstrekk også i ytelser under beløpsgrensen.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1981)

 

§ 5-6-12 Regulativ- og tariffbestemte godtgjørelser, godtgjørelser etter Skattedirektoratets forskuddssatser og legitimasjonskrav

(4) Andre utgiftsgodtgjørelser enn de som omfattes av første ledd, er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk dersom godtgjørelsen utbetales i samsvar med satser, legitimasjonskrav og øvrige bestemmelser i tariffavtale eller statlig regulativ, og godtgjørelsen ikke for noen del er fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen. Bare ulegitimerte nattillegg på innenlandsreiser på inntil 410 kroner pr. døgn kan holdes trekkfritt. Utbetaling av ulegitimert nattillegg skal oppfylle legitimasjonskravene i tredje ledd, unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted eller utleier. Utbetaling av kostgodtgjørelse på tjenestereise uten overnatting skal oppfylle legitimasjonskravene i tredje ledd, unntatt opplysninger om overnatting og losji.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2009)

 

§ 5-6-15 Trekkfritak for mindre godtgjørelser

Utgiftsgodtgjørelser som utbetales med faste beløp per time, dag, uke, måned eller år, og som til sammen ikke overstiger sju kroner per arbeidsdag, kan arbeidsgiveren holde utenfor beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk dersom det er mest hensiktsmessig.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1996)

 

§ 5-6-31 Unntaksregler

(2) Selskapet har ikke plikt til å trekke skatt etter § 5-6-30 og sende oppgave over avkastningen til ligningsmyndighetene etter ligningsloven § 6-7 , dersom samlet årlig avkastning av sparing under forsikringstakerens kapitalforsikring(er) i selskapet ikke overstiger 300 kroner.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1987)

 

§ 5-9-10 Beløpsgrense for fradrag for sjøfolk

Fradrag i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-9 bokstav d annet punktum er begrenset til 4 200 kroner per måned.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2003)

 

§ 5-11-3 Særregler for levering av oppgave for forskuddstrekk

(2) Arbeidsgivere som bare har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus, og de samlede utbetalinger ikke overstiger 60 000 kroner i løpet av året, kan innen 15. januar året etter inntektsåret levere én terminoppgave over samlet forskuddstrekk foretatt foregående år. Fritaket fra terminvis innlevering begrenses til utbetalinger som ikke er fradragsberettiget ved ligningen, med unntak av utbetalinger som gjelder pass og stell av barn. Dersom beløpsgrensene for bruk av ordningen overskrides i løpet av året, skal det ved førstkommende oppgavefrist etter skattebetalingsloven § 5-11 første ledd leveres terminoppgave over samlet forskuddstrekk som til da er foretatt. For senere terminer i året gjelder de ordinære oppgavefristene etter skattebetalingsloven § 5-11 første ledd.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2010)

 

§ 6-3-2 Melding om endring i utskrevet forskuddsskatt for personlige skattytere

(2) Når det ved forhøyelse av forskuddsskatten blir utstedt nytt skattekort til skattyter senere enn tre uker før 15. mars i inntektsåret, skal det i meldingen gis oversikt over forfallstidspunktene og terminbeløpene for forhøyelsen (tillegget). Oversikten skal alltid gis i meldingen dersom den opprinnelig utskrevne forskuddsskatten er under 2 000 kroner eller tillegget er under dette beløp.

(3) Ved nedsettelser skal forfallsoversikten angis i meldingen, når tidligere forhøyd forskuddsskatt blir nedsatt eller når skatt som forfaller til betaling i mer enn to terminer blir satt ned til under 2 000 kroner.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 2009)

 

§ 6-5-2 Endring i utskrevet forskuddsskatt

Skattyter kan kreve endring i utskrevet forskuddsskatt, når det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet forskuddsskatt og utlignet skatt, jf. skattebetalingsloven § 6-5 fjerde ledd. Med større avvik skal forstås at avviket utgjør mer enn 10 prosent og ikke mindre enn 2 000 kroner.

(Beløpsgrensene trådte i kraft i 2006)

 

§ 10-4-1 Beløpsgrense for betaling og tilbakebetaling av skatte- og avgiftskrav

(1) Skatte- og avgiftskrav samt tilgodebeløp, inkludert eventuelle gebyrer og renter etter skattebetalingsloven § 11-2, § 11-4 og § 11-5 , som alene utgjør under 100 kroner, betales eller tilbakebetales ikke. Dette gjelder likevel ikke for:

a) sjømenn som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd, hvor beløpsgrensen er 2 000 kroner,

b) betaling av krav på toll, kredittgebyr for benyttelse av tollkreditt, merverdiavgift og særavgifter som kreves opp ved innførsel, jf. skattebetalingsloven § 10-41, hvor beløpsgrensen er 50 kroner, unntatt for alkoholholdig drikk og tobakk, hvor det ikke gjelder noen beløpsgrense,

c) betaling av vektårsavgift med døgnsats etter bestemmelsene om korttidsbruk av tilhenger jf. forskrift 29. juni 2000 nr. 688 om vektårsavgift § 7,

d) engangsavgift på motorvogner, hvor beløpsgrensen er 200 kroner, og

e) tilleggsavgift for forsinket betaling av årsavgift med redusert sats, hvor beløpsgrensen er 50 kroner.

(Beløpsgrensen i første ledd trådte i kraft i 2004 for skatte- og avgiftskrav. For tilgodebeløp trådte grensen i kraft i 2009. Beløpsgrensen i første ledd bokstav a trådte i kraft i 1989. Beløpsgrensen i første ledd bokstav b trådte i kraft i 2001. Beløpsgrensen i første ledd bokstav d trådte i kraft i 2008. Beløpsgrensen i første ledd bokstav e trådte i kraft i 2005.)

 

§ 10-4-2 Beløpsgrense for renter og rentegodtgjørelse

Forsinkelsesrenter, jf. skattebetalingsloven § 11-1 og § 11-3, mindre enn 50 kroner betales eller tilbakebetales ikke. Tilsvarende gjelder dersom renter og rentegodtgjørelse etter § 11-2 og § 11-4 i særlige tilfeller oppstår som krav på slik måte at rentene faller utenfor regulering sammen med hovedstol etter § 10-4-1.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2000)

 

§ 10-4-3 Beløpsgrense for bortskriving eller inntektsføring av små, gjenstående rentebeløp

Restbeløp til innbetaling under 50 kroner kan frafalles. Tilsvarende har skatte- eller avgiftspliktige ikke krav på å få utbetalt restbeløp under 50 kroner. Beløp som nevnt i første og annet punktum kan henholdsvis utgiftsføres eller inntektsføres i regnskapet.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. april 2010)

 

§ 10-20-1 Forfall ved forhøyelse av forskuddsskatt for personlige skattytere

(2) Er tillegget under 2 000 kroner forfaller det til betaling 15. mai. Er imidlertid meldingen om forhøyelsen sendt senere en tre uker før 15. mai, forfaller tillegg under 2 000 kroner i sin helhet til betaling 15. september. Er melding sendt senere enn tre uker før 15. september, forfaller tillegget til betaling tre uker etter at meldingen er sendt.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2009)

 

§ 10-20-3 Forfall for nedsatt forskuddsskatt for personlige skattytere

(2) Blir utskrevet forskuddsskatt som forfaller til betaling i mer enn to terminer, satt ned til mindre enn 2 000 kroner, forfaller den nedsatte skatten i sin helhet til betaling på forfallsdagen for siste termin av den tidligere utskrevne skatten.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2009)

 

§ 14-11-3 Betaling i forbindelse med inndragsningsarbeidet

(1) Skyldig avgift, tilleggsavgift for forsinket betaling og renter kan betales til den som foretar inndragningen ved frammøte i forbindelse med inndragningsarbeidet.

(2) I tillegg til skyldig avgift, tilleggsavgift for forsinket betaling og renter, må det betales et gebyr for å forhindre inndragning av kjennemerkene.

(3) Gebyret utgjør kr 900.

(4) Skyldig avgift, tilleggsavgift for forsinket betaling, renter og gebyr skal betales på stedet og det skal gis kvittering for innbetalt beløp.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 1996)

 

§ 14-20-5 Godtgjørelse til statskassen ved bruk av tollkreditt

Foretak som er innvilget tollkreditt, skal betale godtgjørelse til statskassen på kr 100, per måned i måneder der tollkreditten er benyttet ved innførsel av varer. Godtgjørelsen forfaller til betaling samtidig med tollkreditten.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2004)

 

Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel

§ 16-16 Tvangsmulkt

Tollmyndighetene kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter § 13-5 innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige tilfelle kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner. Vedtak om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2013)

 

Forskrift til tolloven:
 

Forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 om toll og vareførsel
 

§ 3-1-2 annet ledd bokstav k

k) varesending med verdi under 200 kr, forutsatt at det gjennomføres risikoanalyser ut fra informasjon fra transportøren,

(Beløpsgrensen har ikke vært endret siden 1975.) 

 

§ 3-1-11 første ledd

(1) Den som bringer norske og utenlandske sedler og mynt tilsvarende et beløp større enn 25 000 kr til eller fra tollområdet, skal uoppfordret oppgi eller legge frem disse for tollmyndighetene. Likestilt med sedler og mynt er reisesjekker og andre sjekker som kan utbetales til ihendehaver, ihendehaverveksler, ihendehavergjeldsbrev og andre fysiske verdipapirer hvis rettigheter kan utøves av ihendehaveren.

§ 3-1-15 første ledd bokstav g

g) andre varer enn nevnt under bokstav a til f, hvor verdien ikke overstiger 5 000 kr per sending.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. juli 1986.)

 

§ 4-10-2 annet ledd

(2) Vare til personlig bruk med verdi til og med 1000 kr kan deklareres ved å bruke tollmyndighetenes fortollingsløsning på internett. Dette gjelder ikke særavgiftspliktige varer og varer som er avhengig av tillatelser fra andre myndigheter.

 

§ 4-20-3 første ledd

(1) Personer som ankommer tollområdet fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen kan fortolle alkoholholdige drikkevarer og tobakkvarer, herunder ved bruk av fortollingsautomat, etter de satser og i de mengder som følger av tabellen nedenfor.

 

Vare	Mengde	Sats
Øl over 2,5 volumprosent og annen drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 4,7 volumprosent Drikk med alkoholstyrke over 4,7 og under 15 volumprosent Drikk med alkoholstyrke fra og med 15 til og med 22 volumprosent	Til sammen 27 liter	20 kr per liter 55 kr per liter 105 kr per liter	7 kr per 0,33 liter       40 kr per 1/1 flaske 75 kr per 1/1 flaske
Drikk med alkoholstyrke over 22 til og med 60 volumprosent	4 liter	300 kr per liter	215 kr per 1/1 flaske
Røyketobakk Snus og skråtobakk Sigarer og sigarillos	Til sammen 500 gram	270 kr per 100 gram 110 kr per 100 gram 270 kr per 100 gram
Sigaretter	Inntil 400 stk.	270 kr per 100 stk.
Sigarettpapir og -hylser	Inntil 400 stk.	5 kr per 100 blad/hylser

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra 1. januar 2011.)

 

§ 4-20-4 Internettfortolling

Vare til personlig bruk med verdi til og med 1 000 kr kan fortolles ved å bruke tollmyndighetenes fortollingsløsning på internett. Dette gjelder ikke særavgiftspliktige varer og varer som er avhengig av tillatelser fra andre myndigheter.

 

§ 4-20-5 første ledd

(1) Tollmyndighetene kan gi tollagerholder generell tillatelse til lettelser i opplysnings- og dokumentasjonspliktene i § 4-20-1 og § 4-20-2 ved at varer til flere mottakere kan deklareres på samme deklarasjon. Lettelsene gjelder bare varesendinger med verdi til og med 1 000 kr til privatpersoner. Tollmyndighetene kan begrense tillatelsen til å gjelde

a) vare som ikke er avhengig av tillatelser fra andre myndigheter

b) enkelte vareslag

c) deklarering innen enkelte tidsintervaller.

 

§ 5-1-1 Vilkår for tollfritak - verdigrense

(1) Ved opphold i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen i minst 24 timer kan det tollfritt innføres varer, herunder tjenester og reparasjoner tilknyttet varer, til en verdi av 6 000 kr.

(2) Ved opphold i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen i mindre enn 24 timer kan det én gang innenfor et tidsrom av 24 timer tollfritt innføres varer, herunder tjenester og reparasjoner tilknyttet varer, til en verdi av 3 000 kr. For alkohol- og tobakkvarer gjelder tollfritaket bare varer som er kjøpt i beskattet stand i et EØS-land.

§ 5-1-2 annet ledd

(2) I tillegg til varer innenfor verdigrensene i § 5-1-1 kan det tollfritt innføres 600 liter drivstoff i transportmiddelets normale drivstofftanker. Med normale drivstofftanker menes tanker produsenten har bygd inn i alle transportmidler av samme type, og hvor drivstoffet brukes direkte til transportmiddelets fremdrift, drift av kjølesystem eller lignende. For hvert transportmiddel kan det i tillegg innføres 10 liter drivstoff på godkjent reservekanne.

(Bestemmelsen første ledd bokstav a ble sist endret med virkning fra 1. juli 2006.)

 

§ 5-1-4 bokstav c

Personer som i løpet av reisen til Norge er i tjeneste på transportmiddel i internasjonal trafikk og personer på norske marinefartøy kan én gang innenfor en 24-timers periode innføre tollfritt

c) andre varer enn alkohol til en verdi av 500 kr.

§ 5-1-20 annet ledd bokstav b

b) andre premier av verdi til og med 10 000 kr, unntatt mat-, drikke- og tobakkvarer

(Beløpsgrensen er ikke endret siden 1983.)

 

§ 5-1-21 første ledd

(1) Det gis tollfritak for gave som sendes der verdien er til og med 1 000 kr. Det er et vilkår for fritaket at gaven er gitt av en person bosatt i utlandet og at den skal brukes av mottakeren eller dennes familie.

(Beløpsgrensen er ikke endret siden 1975.)

 

§ 5-1-24 første ledd bokstav d

d) gavens verdi ikke overstiger 1 000 kr.

 

§ 5-3-5 tredje ledd

(3) Hovedkvarteret kan tollfritt innføre vare på vegne av berettiget personell. Berettiget personell kan selv tollfritt innføre vare som sendes, dersom sendingens verdi er under 1 500 kr.

 

§ 5-9-1 Vare av mindre verdi

Tollfritaket gjelder vare med verdi under 200 kr som sendes til mottaker i tollområdet. Fritaket gjelder ikke alkoholholdige drikkevarer eller tobakkvarer. Transport- og forsikringskostnader regnes ikke med ved fastsettelse av varens verdi.

§ 8-4-43 annet ledd bokstav b

b) verdien av opprinnelsesvarene i sendingen ikke overstiger 100 000 kr.

 

§ 8-5-2 første ledd bokstav a

a) verdien av opprinnelsesvarene i sendingen ikke overstiger 50 000 kr, eller

 

§ 8-5-3 første ledd bokstav a og b

(1) Ved innførsel til private formål kan krav om preferansetoll dokumenteres med erklæring om varens opprinnelse fra importør for varer i

a) småsendinger fra privatperson til privatperson med verdi til og med 4 100 kr,

b) personlig bagasje som medbringes av reisende med verdi til og med 10 000 kr.

 

§ 8-5-11 første og annet ledd

(1) Ved innførsel av varer fra GSP-land kan krav om preferansetoll dokumenteres med fakturaerklæring dersom verdien av opprinnelsesvarene i sendingen ikke overstiger 100 000 kr.

(2) Ved innførsel til private formål fra GSP-land kan krav om preferansetoll dokumenteres med erklæring om varens opprinnelse fra importøren for varer i

a) småsendinger fra privatperson til privatperson med verdi til og med 4 100 kr,

b) reisendes personlige bagasje med verdi til og med 10 000 kr

 

§ 16-9-2. Forenklet forelegg – varer og beløp


(1) Ulovlig innførsel av varer kan avgjøres ved forenklet forelegg ved innførsel av følgende varer, og med følgende beløp:

a) inntil 5 liter drikk med alkoholinnhold fra og med 22,1 til og med 60 volumprosent:

Antall liter - Beløp

til og med 1 - 400 kr

derover til og med 2 - 800 kr

derover til og med 3 - 1600 kr

derover til og med 4 - 2500 kr

derover til og med 5 - 3400 kr

 

b) inntil 10 liter drikk med alkoholinnhold over 7,0 til og med 22 volumprosent:

Antall liter - Beløp

til og med 2 - 400 kr

derover til og med 4 - 800 kr

derover til og med 6 – 1 600 kr

derover til og med 8 – 2 500 kr

derover til og med 10 – 3 400 kr

 

c) inntil 50 liter drikk med alkoholinnhold fra og med 2,5 til og med 7,0 volumprosent:

Antall liter - Beløp

til og med 10 - 400 kr

derover til og med 20 - 800 kr

derover til og med 30 – 1 600 kr

derover til og med 40 – 2 500 kr

derover til og med 50 – 3 400 kr

 

d) inntil 1000 sigaretter, sigarer eller sigarillos:

Antall - Beløp

til og med 400 - 400 kr

derover til og med 600 - 800 kr

derover til og med 800 – 1 600 kr

derover til og med 1 000 – 2 500 kr

 

e) inntil 1 000 gram snus, skråtobakk og røyketobakk:

Antall gram - Beløp

til og med 500 -400 kr

derover til og med 750 - 800 kr

derover til og med 1 000 – 1 600 kr

 

f) inntil 40 kg kjøttvarer:

Antall kg - Beløp

til og med 10 - 400 kr

derover til og med 20 - 800 kr

derover til og med 30 - 1 600 kr

derover til og med 40 - 2 500 kr

 

g) drivstoff:

Antall liter - Beløp

til og med 100 - 400 kr

derover til og med 200 - 800 kr

derover til og med 400 – 1 600 kr

derover til og med 500 – 2 500 kr

derover til og med 600 – 3 400 kr

 

h) andre varer til en verdi av inntil 8 000 kr:

Verdi i norske kr - Beløp

til og med 2 000 - 400 kr

derover til og med 4 000 - 800 kr

derover til og med 6 000 – 1 600 kr

derover til og med 8 000 – 2 500 kr

 

(2) Reisegods som kan innføres tollfritt etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav a, skal ikke inngå i mengde- og verdigrensene i første ledd. Retten til å innføre varer tollfritt etter nevnte bestemmelse faller ikke bort ved ulovlig innførsel som kan avgjøres ved forenklet forelegg. Dette gjelder uavhengig av om siktede vedtar forelegget.

(3) Omfatter en og samme overtredelse flere varetyper som nevnt i første ledd, legges bøtebeløpene sammen til en felles bot. Forenklet forelegg kan ikke utferdiges dersom bøtebeløpene til sammen overstiger 8 000 kr.

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra og med inntektsåret 2014.)

 

§ 16-9-4. Subsidiær fengselsstraff 


Forelegget skal omfatte subsidiær fengselsstraff. Den subsidiære fengselsstraffen fastsettes på følgende måte:

a) ved bot til og med 400 kr: 1 dags fengsel

b) ved bot til og med 1 500 kr: 2 dager fengsel

c) ved bot til og med 3 000 kr: 3 dager fengsel

d) ved bot til og med 8 000 kr: 4 dager fengsel.

(Beløpsgrensene ble sist endre med virkning fra og med inntektsåret 2014.)

 

Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift

§ 2-1

(1) Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 140 000 kroner.

(2) Ved omsetning av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer, er beløpsgrensen for registrering 3 millioner kroner. For de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn gjelder første ledd.

(3) Tilbyder som leverer elektroniske tjenester, herunder elektroniske kommunikasjonstjenester, omfattet av § 3-30 fjerde og femte ledd, skal registreres. Når leveransene skjer ved bruk av formidler, anses formidler som tilbyder. Beløpsgrensen i første ledd gjelder.

(Beløpsgrensen i første ledd første punktum ble sist endret med virkning fra 1. januar 2004. Beløpsgrensen i annet punktum ble sist endret med virkning fra 1. januar 1998. Beløpsgrensen i annet ledd trådte i kraft i 2010.)

 

§ 8-8 første ledd

(1) Fradrag for inngående avgift av varer og tjenester gis bare når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. januar 2011)

 

§ 9-1 annet ledd

(2) Med kapitalvarer menes

a) maskiner, inventar og andre driftsmidler der inngående merverdiavgift av kostpris utgjør minst 50 000 kroner, likevel ikke kjøretøyer som er fritatt for merverdiavgift etter §6-6 annet ledd

b) fast eiendom som har vært gjenstand for ny-, på- eller ombygging der inngående merverdiavgift på kostnadene ved dette utgjør minst 100 000 kroner

(Beløpsgrensene ble sist endret med virkning fra 1. januar 2008.)

 

§ 11-1 annet ledd

(2) Ved omsetning av klimakvoter til næringsdrivende eller offentlig virksomhet skal mottakeren av tjenestene beregne og betale merverdiavgift. Mottakere som er næringsdrivende eller offentlig virksomhet, men ikke avgiftssubjekt, skal beregne og betale merverdiavgift først når de samlede kjøp for en termin overstiger 2 000 kroner, merverdiavgift ikke medregnet.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 26. mars 2010.)

 

§ 11-1 tredje ledd

(3) Ved omsetning av gull med en finhetsgrad på minst 325 tusendeler til næringsdrivende eller offentlig virksomhet skal mottakeren av varene eller tjenestene beregne og betale merverdiavgift. Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

(Bestemmelsen ble innført 1. januar 2014 og da med tilsvarende beløpsgrense som framgår av merverdiavgiftsloven § 11-1 annet ledd annet punktum).

 

§ 11-3 første ledd

(1) Ved kjøp av fjernleverbare tjenester omfattet av §3-30 første til tredje ledd, skal mottakeren av tjenestene beregne og betale merverdiavgift. Er mottakeren ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal merverdiavgift først beregnes og betales når de samlede kjøp for en termin overstiger 2 000 kroner, merverdiavgift ikke medregnet.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 2010.)

 

§ 14-3 tredje ledd

(3) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak er falt under den til enhver tid gjeldende beløpsgrensen i §2-1 første til tredje ledd uten at virksomheten er slettet i medhold av denne paragrafen, skal avgiftssubjektet forbli registrert i minst to hele kalenderår. Det samme gjelder dersom avgiftssubjektet rykker ned til en divisjon lavere enn angitt i §2-1 annet ledd annet punktum og omsetningen av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer utgjør mindre enn 3 millioner kroner.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. juli 2010.)

 

§ 14-4 annet ledd

(2) Tilbyder som nevnt i første ledd kan tillates registrert etter forenklet registreringsordning før samlede leveranser har oversteget beløpsgrensen etter § 2-1 tredje ledd.

(Tilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 27. Trådte i kraft 1. juli 2011)

 

§ 15-1 tredje ledd

(3) I omsetningsoppgaven for primærnæringene kan det tas med omsetning fra annen næringsvirksomhet dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i denne virksomheten ikke overstiger 30 000 kroner, merverdiavgift ikke medregnet.

(Beløpsgrensen ble innført i tidligere forskrift nr. 38 og ble sist endret med virkning fra 1. januar 1983.)

 

§ 15-3 første ledd

(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger en million kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 2008.)

 

§ 18-4 fjerde ledd

(4) Skattedirektoratets endringskompetanse etter første ledd er begrenset til vedtak hvor etterberegnet beløp er under 15 000 kroner, renter ikke medregnet.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 2008.)

 

§ 19-1 annet ledd

(2) Er klagegjenstandens verdi under 15 000 kroner, renter ikke medregnet, avgjøres klagen av Skattedirektoratet. Det er ikke klagerett dersom klagegjenstandens verdi er under 4 000 kroner, renter ikke medregnet. Skattedirektoratet kan likevel samtykke i at saker som nevnt i første og annet punktum som har prinsipiell interesse, bringes inn for Klagenemnda for merverdiavgift. Skattedirektoratets avgjørelse kan ikke påklages.

(Beløpsgrensen ble sist endret med virkning fra 1. januar 2008.)

 

§ 21-1 annet ledd

(2) Avgiftsmyndighetene kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter §15-12 innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt fram til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. rettsgebyrloven §1 annet ledd. I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til ti rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2008)

 

§ 21-2 første ledd

(1) Når omsetningsoppgave ikke er kommet inn i rett tid eller ikke er utfylt på riktig måte, kan avgiftsmyndighetene forhøye utgående merverdiavgift for vedkommende termin med minst 250 kroner eller med inntil tre prosent av avgiftsbeløpet. Avgiften kan ikke forhøyes med mer enn 5 000 kroner. Forhøyelsen kan foretas inntil tre år etter utløpet av vedkommende termin.

(Beløpsgrensene er sist endret med virkning fra 1. juli 1989)

 

Forskrift til merverdiavgiftsloven:

Forskrift 15. desember 2009 nr. 1540 til merverdiavgiftsloven
 

§ 1-3-6

Med bagatellmessig verdi menes 100 kroner eller mindre.

 

§ 2-4-1 første ledd

(1) Anskaffelser anses som betydelige når verdien er minst 250 000 kroner merverdiavgift medregnet.

 

§ 6-25-1

(1) For varer til personer som er bosatt i Danmark, Finland eller Sverige eller som oppholder seg på Svalbard eller Jan Mayen, er det et vilkår for fritak at den enkelte vares salgspris er minst 1 000 kroner, merverdiavgift ikke medregnet. Som en vare anses også flere varer som normalt utgjør en vareenhet.

(2) For varer til personer som er bosatt i andre land, er det et vilkår for fritak at det enkelte fakturabeløp er minst 250 kroner, merverdiavgift ikke medregnet.

(Beløpsgrensen i første ledd ble sist endret med virkning fra 17. april 1986 og beløpsgrensen i annet ledd ble sist endret med virkning fra 1. mai 1985.)

 

§ 10-1-1 første ledd

(1) Det refunderes bare inngående merverdiavgift for beløp over 2 000 kroner. Dersom refusjonssøknaden gjelder et helt kalenderår eller resten av et kalenderår, kan det gis refusjon for beløp ned til 200 kroner.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. juli 1996.)

 

§ 10-2-3 tredje ledd

(3) Det er et vilkår for refusjon at hvert varekjøp er på minst 1 500 kroner, merverdiavgift medregnet. Dette gjelder ikke for varer og tjenester som nevnt i første ledd bokstav f.

 

§ 11-6-1

Det er et vilkår for utbetaling av inngående merverdiavgift at

a)	tapet av verdier til sammen utgjør minst 10 000 kroner beregnet etter gjenanskaffelsesverdi, merverdiavgift ikke medregnet, og
b)	overskytende inngående merverdiavgift ved avregningen utgjør minst 2 000 kroner.

(Beløpsgrensen trådte i kraft 1. januar 1970.)

 

§ 15-3-2

Avgiftssubjekt som leverer årsterminoppgave og som ser at omsetningen vil overstige en million kroner i løpet av kalenderåret, skal straks melde fra til skattekontoret.

(Beløpsgrensen trådte i kraft i 2001)

________________________________________

Utskriftsvennlig versjon (pdf)