Beregningskonvensjoner

Formålet med beregningskonvensjonene er å gjøre rede for de metoder Finansdepartementet benytter for å beregne virkningene på statens inntekter av diskresjonære endringer i skatte- og avgiftsregelverket, ofte omtalt som provenyvirkninger.

Formålet med beregningskonvensjonene er å gjøre rede for de metoder Finansdepartementet benytter for å beregne virkningene på statens inntekter av diskresjonære endringer i skatte- og avgiftsregelverket, ofte omtalt som provenyvirkninger. Dette kan for eksempel være provenyvirkningene av å endre en skatte- eller avgiftssats eller provenyvirkningene av å endre et skatte- eller avgiftsgrunnlag. Slike beregninger gjøres i forbindelse med utarbeidelsen av regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, men også i blant annet svar på spørsmål fra Stortinget.

Beregning av provenyvirkningene av forslag til skatte- og avgiftsendringer, må være konsistente og uavhengig av om forslagene kommer fra regjeringen, Stortinget eller andre. Gjennom å publisere beregningskonvensjonene ønsker departementet å bidra til større åpenhet og kunnskap om det metodiske grunnlaget for beregningene.

Publiseringen vil også kunne gi grunnlag for en faglig debatt om metodene som departementet benytter. Det vil kunne forbedre metodene og dermed gi bedre provenyberegninger.

Beregningskonvensjonene er først og fremst en håndbok for Finansdepartementet, men beregningskonvensjonene kan også være av interesse for politiske partier, enkeltpersoner og politikere, ulike interessegrupper, media og skatteforskere.

Les Beregningskonvensjoner 2022 (PDF)

Tidligere versjoner: