Personbeskatning

Et viktig mål med personbeskatningen er at den skal bidra til å utjevne inntekter etter skatt. Målet er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag og minstefradrag) og gjennom toppskatten.

Personlige skattytere betaler inntektsskatt av to ulike grunnlag. For det første betales det flat skatt av et nettoinntektsgrunnlag (alminnelig inntekt). Alminnelig inntekt består av alle skattepliktige inntekter, minus fradragsberettigede utgifter og et personfradrag. Videre betaler personlige skattytere trygdeavgift og eventuelt toppskatt av et bruttogrunnlag (personinntekt). Personinntekten består av arbeidsinntekt og pensjoner, uten fradrag av noen art. Et unntak fra denne hovedstrukturen gjelder for pensjonister med lave og midlere inntekter som skattlegges etter en såkalt skattebegrensningsregel.

Gjeldende satser og beløpsgrenser i personbeskatningen finner du i høyremenyen.

Generelt om personbeskatning

Et viktig mål med personbeskatningen er at den skal bidra til å utjevne inntekter etter skatt. Målet er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag og minstefradrag) og gjennom toppskatten.

Skatt på lønnsinntekt

Lønnsinntekt inngår både i alminnelig inntekt og personinntekt. Det beregnes trygdeavgift og toppskatt av personinntekten uten fradrag av noen art. Skatt på alminnelig inntekt (28 pst.) beregnes etter at standardfradragene er trukket fra. Tabellen viser eksempler på beregning av skatt på lønnsinntekt med 2008-regler.

Skatt på naturalytelser

En arbeidstaker mottar normalt det alt vesentlige av kompensasjonen for arbeidsinnsats i form av penger inn på konto eller kontant utbetaling. I tillegg kan arbeidstaker motta andre ytelser fra arbeidsgiver enn penger, som for eksempel gratis eller rabatterte varer og tjenester, rimelige lån, firmabil, aviser, fri telefon og lignende. Slike ytelser omtales gjerne som naturalytelser.

Skatt på pensjonsinntekt

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med lønnstakere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt.

Skatt på beregnet personinntekt fra næring

Selvstendig næringsdrivende ilegges toppskatt og trygdeavgift på en beregnet personinntekt fra virksomheten, i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. Avkastning som tilsvarer en alternativ risikofri avkastning, skjermes mot beskatning i form av toppskatt og trygdeavgift. Den maksimale marginalskattesatsen på den uskjermede delen av inntekten er 51 pst. Ved beregningen av personinntekt tas det utgangspunkt i virksomhetens alminnelige inntekt før fradrag for fremførbart underskudd. Også enkelte andre typer fradrag som er gjort i virksomhetsinntekten, skal tillegges ved beregningen. Dette gjelder først og fremst fratrukne kapitalkostnader og -tap og ulike særlige næringsbetingede fradrag. Bare renter av gjeld som overstiger skjermingsgrunnlaget, skal legges til i personinntekten. Andre gjeldsrenter skjermes derfor mot ekstrabeskatningen med full verdi. Avkastning av og gevinst på verdipapirer skal ikke ekstrabeskattes som personinntekt. Slike inntekter skal derfor også trekkes fra ved beregning av personinntekten. Dernest må det gjøres fradrag for den delen av virksomhetsinntekten som skal skjermes mot ekstrabeskatning, det såkalte skjermingsfradraget. Hvis det er ansatte lønnstakere i virksomheten, gis det et lønnsfradrag i beregnet personinntekt på inntil 15 pst. av virksomhetens lønnsutbetalinger, inkludert arbeidsgiveravgift. Lønnsfradraget kan bare redusere personinntekten ned til et beløp tilsvarende 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Resterende lønnsfradrag bortfaller. Skjermingsfradraget fastsettes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med en fastsatt skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget omfatter varige og betydelige driftsmidler som ikke er direkte fradragsført, varer, kundefordringer og ervervede immaterielle formuesobjekter. Det er eiendelenes skattemessige verdi som i all hovedsak skal legges til grunn. Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget skal gjeld hvor rentene skjermes med faktisk verdi, trekkes ut av grunnlaget. Det samme gjelder for verdien av leverandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder. Skjermingsrenten fastsettes på samme grunnlag som i skjermingsmetoden for aksjonærer og deltakere, men skal settes til rente før skatt. Bakgrunnen er at grunnlaget for ekstrabeskatning av personlige aksjonærer og deltakere er et beløp redusert med skatt på alminnelig inntekt, mens ekstrabeskatningen for selvstendig næringsdrivende skjer i årets virksomhetsinntekt.


Mer om temaet:

Er det lønnsomt å ta ut pensjon tidlig?

Finansdepartementets beregninger viser at tidlig uttak av pensjon ofte må investeres med høy avkastning for at uttak skal lønne seg framfor å la pensjonen stå i folketrygden. Det har vært hevdet at tidlig uttak av pensjon er lønnsomt på grunn av skattesystemet. Disse analysene er imidlertid ufullstendige. De ser blant annet bort fra ulik avkastning etter skatt på sparing innenfor og utenfor folketrygden.

Arbeidsnotat: Lønnsomhet og alderspensjon før pensjonering

Dette arbeidsnotatet gir enkelte beregninger av lønnsomheten av å ta ut alderspensjon fra folketrygden før pensjonering.

Generelt om personbeskatning

Et viktig mål med personbeskatningen er at den skal bidra til å utjevne inntekter etter skatt. Målet er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag og minstefradrag) og gjennom toppskatten.

Skatt på beregnet personinntekt fra næring

Selvstendig næringsdrivende ilegges toppskatt og trygdeavgift på en beregnet personinntekt fra virksomheten, i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. Avkastning som tilsvarer en alternativ risikofri avkastning, skjermes mot beskatning i form av toppskatt og trygdeavgift. Den maksimale marginalskattesatsen på den uskjermede delen av inntekten er 51 pst. Ved beregningen av personinntekt tas det utgangspunkt i virksomhetens alminnelige inntekt før fradrag for fremførbart underskudd. Også enkelte andre typer fradrag som er gjort i virksomhetsinntekten, skal tillegges ved beregningen. Dette gjelder først og fremst fratrukne kapitalkostnader og -tap og ulike særlige næringsbetingede fradrag. Bare renter av gjeld som overstiger skjermingsgrunnlaget, skal legges til i personinntekten. Andre gjeldsrenter skjermes derfor mot ekstrabeskatningen med full verdi. Avkastning av og gevinst på verdipapirer skal ikke ekstrabeskattes som personinntekt. Slike inntekter skal derfor også trekkes fra ved beregning av personinntekten. Dernest må det gjøres fradrag for den delen av virksomhetsinntekten som skal skjermes mot ekstrabeskatning, det såkalte skjermingsfradraget. Hvis det er ansatte lønnstakere i virksomheten, gis det et lønnsfradrag i beregnet personinntekt på inntil 15 pst. av virksomhetens lønnsutbetalinger, inkludert arbeidsgiveravgift. Lønnsfradraget kan bare redusere personinntekten ned til et beløp tilsvarende 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Resterende lønnsfradrag bortfaller. Skjermingsfradraget fastsettes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med en fastsatt skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget omfatter varige og betydelige driftsmidler som ikke er direkte fradragsført, varer, kundefordringer og ervervede immaterielle formuesobjekter. Det er eiendelenes skattemessige verdi som i all hovedsak skal legges til grunn. Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget skal gjeld hvor rentene skjermes med faktisk verdi, trekkes ut av grunnlaget. Det samme gjelder for verdien av leverandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder. Skjermingsrenten fastsettes på samme grunnlag som i skjermingsmetoden for aksjonærer og deltakere, men skal settes til rente før skatt. Bakgrunnen er at grunnlaget for ekstrabeskatning av personlige aksjonærer og deltakere er et beløp redusert med skatt på alminnelig inntekt, mens ekstrabeskatningen for selvstendig næringsdrivende skjer i årets virksomhetsinntekt.

Skatt på naturalytelser

En arbeidstaker mottar normalt det alt vesentlige av kompensasjonen for arbeidsinnsats i form av penger inn på konto eller kontant utbetaling. I tillegg kan arbeidstaker motta andre ytelser fra arbeidsgiver enn penger, som for eksempel gratis eller rabatterte varer og tjenester, rimelige lån, firmabil, aviser, fri telefon og lignende. Slike ytelser omtales gjerne som naturalytelser.

Svar til Robert Eriksson på spørsmål nr. 2 vedrørende formuesskatt av erstatningsbeløp for personskade

Hovedregelen i skatteloven er at barn og foreldre lignes sammen fram til fylte 16 år. Formue og inntekt av engangserstatning for personskade etter skadeerstatningsloven kapittel 3 kan likevel lignes særskilt for barnet. Det sikrer at den skadelidte uansett alder får sitt eget fribeløp ved formuesligningen og eget personfradrag ved inntektsligningen. Denne regelen gjelder uansett hvor stor nedsettelsen det er i barnets ervervsevne, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Skatt på pensjonsinntekt

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med lønnstakere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt.

Skatt på lønnsinntekt

Lønnsinntekt inngår både i alminnelig inntekt og personinntekt. Det beregnes trygdeavgift og toppskatt av personinntekten uten fradrag av noen art. Skatt på alminnelig inntekt (28 pst.) beregnes etter at standardfradragene er trukket fra. Tabellen viser eksempler på beregning av skatt på lønnsinntekt med 2008-regler.

Flere dokumenter om temaet

Kontaktinformasjon

Skatteøkonomisk avdeling

Telefon: 22 24 45 09
Faks: 22 24 27 07

Adresse:

Finansdepartementet
Skatteøkonomisk avdeling
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo

Skattelovavdelingen

Telefon: 22 24 44 31/33
Faks: 22 24 95 11

Adresse:

Finansdepartementet
Skattelovavdelingen
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo

Gamle regjeringsbygningen: Dørhåndtak

Skattesatser for 2012

Tabell med skattesatser og beløpsgrenser for 2011 og 2012. Ved lønns- eller prisjustering fra 2011 til 2012 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet.

Les mer

Avgiftssatser for 2012

Tabell med satser for merverdiavgiften og særavgiftene for 2011 og 2012. Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,6 pst. fra 2011 til 2012 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

Les mer


Skatteavtaler

Alminnelige avtaler til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse, samt andre internasjonale avtaler på skatteområdet.

Les mer

Kontaktinformasjon

Skatteøkonomisk avdeling

Telefon: 22 24 45 09
Faks: 22 24 27 07

Adresse:

Finansdepartementet
Skatteøkonomisk avdeling
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo

Skattelovavdelingen

Telefon: 22 24 44 31/33
Faks: 22 24 95 11

Adresse:

Finansdepartementet
Skattelovavdelingen
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo