Historisk arkiv

”Villaksutvalget – 10 år etter”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Åpningstale 4. mai 2010

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansens åpningstale under konferansen ”Villaksutvalget – 10 år etter” på Lillestrøm, 4. mai 2010.

Kjære laksevenner – både villaks og oppdrettslaks – i mitt hode to sider av samme sak!

Takk for invitasjonen til denne store villakskonferansen som Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har tatt initiativ til. Det setter jeg stor pris på, og jeg er glad for å være her. Og takk for en svært hyggelig introduksjon.

Kunnskapssenteret for Laks og Vannmiljø kjenner jeg som et nasjonalt senter for pålitelig og uhildet kunnskap i laksespørsmål. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg nylig har sittet i styret selv…… Knut refererte til at ingen har eller har hatt honorar for å sitte i styret i KLV. Jeg har hatt to styreverv uten honorar – SOS Barnebyer og KLV. Begge styreverv med stor mening.

Alle de viktigste villaksinteressentene – det vil si sportsfiskere, fiskerettighetshavere oppdrettsnæringa, og forskningsmiljøene – er representert i styret til Kunnskapssenteret.  

Det at det finnes en slik fast arena for å diskutere villaksens ve og vel, i rolige og saklige former, tror jeg er viktig, svært viktig. Et slikt forum kan bidra til å gi oss en felles forståelse for kunnskapsgrunnlaget omkring utfordringer og mulige løsninger knyttet til forvaltninga av villaksen.  

Tema for konferansen er ”Villaksutvalget – 10 år etter”. Villaksutvalget ble oppnevnt ved kgl. res. av 18. juli 1997 og avga sin innstilling i februar 1999 i NOU 1999:9 ”Til laks åt alle kan ingen gjera?”.  

Utvalget med Georg Fr. Rieber-Mohn som leder, fikk i oppdrag å utrede situasjonen for de ville laksebestandene og foreslå nye forvaltningsstrategier og tiltak.  

Det var et vidtfavnende mandat utvalget fikk den gang i 1997, og arbeidet bidro til en gjennomgang av alle sider av lakseforvaltninga, og det som kan kalles villakspolitikken.  

Så vidt jeg husker var innstillinga ikke enstemmig på alle områder, men det skulle nesten bare mangle.  

I noen spørsmål var utvalget delt, men på mange områder var det i stor grad likevel enstemmighet, og det må jeg si var jammen ikke dårlig!  Utvalget var tross alt meget bredt sammensatt med representanter som hadde ulike innfallsvinkler og bakgrunn og fra ulike fagmyndigheter, rettighetshavere, brukere og næringsorganisasjoner.  

Det ble den gangen lagt fram et ganske så imponerende stykke nybrottsarbeid der helheten ble sett i sammenheng. Årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene så vel som forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen kom på bordet. 

Utvalgets hovedforslag var å gi særskilt beskyttelse til de viktigste laksebestandene gjennom å etablere 50 nasjonale laksevassdrag og 9 store nasjonale laksefjorder eller kyststrekninger i tilknytning til 33 av de 50 vassdragene.  

Gjennom St. meld. nr. 8 (1999-2000) Rikets miljøtilstand og Regjeringas miljøvernpolitikk sluttet Regjeringa Bondevik I seg til de fleste av Villaksutvalgets forslag. Målet var å konsentrere innsatsen om å sikre de viktigste laksebestandene og leveområdene deres. Forslaget til Nasjonale laksevassdrag og -laksefjorder skulle utredes nærmere før det ble tatt stilling i saken.

I St. meld nr 33 (1999-2000) sluttet Regjeringa Stoltenberg I seg til prinsippet om å etablere Nasjonale laksevassdrag og -laksefjorder. I meldinga ble det presisert at alle forhold og interesser knyttet til en slik ordning skulle belyses og avveies før det ble tatt stilling til den endelige utforminga. 

De to meldingene ble behandlet samlet av Stortinget, gjennom Innst. S. nr. 256 (1999-2000). Da innstillinga ble behandlet sluttet stortingsflertallet seg til forslaget på det grunnlaget som var lagt frem i St. meld. nr. 33 (1999-2000). 

Resten av historien kjenner vi godt! 

Tilrådningene fra Villaksutvalget ble fulgt opp med flere stortingsproposisjoner. 

Først St. prp. nr. 79 (2001- 2002) om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder der Stortinget i februar 2003 opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. 

Senere kom oppfølgeren St. prp. nr. 32 (2006 – 2007) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, der Stortinget i april 2007 opprettet 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye nasjonale laksefjorder. 

Derfor har vi i dag 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder – eller kyststrekninger.  Dette er et ettermæle dere kan være stolte av. 

Villaksutvalgets forslag ble dermed innført som ett av bæreelementene i villaksforvaltninga. 

Selv om vedtakene i Stortinget ikke ble noen blåkopi av utvalgets geografiske forslag, hadde villaksutvalget her vist stor tyngde og gjennomslagskraft.

Utvalget la også fram mange andre tiltak, som eksempelvis innføring av gebyr for tilsyn av oppdrettsanlegg, mer kunnskapsbasert forvaltning, regulering av laksefiske, fiskestellstiltak og tiltak mot rømming, lakselus og lakseparasitten gyro. 

Alt dette er jo områder og problemstillinger vi i ettertid er blitt så altfor godt kjent med. Utvalget traff nok spikeren godt på hodet!

Å ivareta villaksens ve og vel er ikke et arbeid man blir ferdig med. Derfor er det absolutt bruk for Kunnskapssentret for laks og vannmiljø, og jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid.  Med disse ord vil jeg ønske lykke til med konferansen, og jeg er sikker på at det blir to spennende dager her på Lillestrøm.