Grunnlag for å øke fornyingsevnen i fiskeflåten

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen! Det er hyggelig å være tilbake på mitt andre representantskapsmøte hos dere. Dette er en viktig møteplass for fiskerinæringa, og dermed for norsk næringsliv.

Norge er en sjømatnasjon. En stor og voksende sjømatnasjon. Tenk bare på hva som har skjedd siden vi møttes i Bergen i fjor.

For syvende året på rad har vi satt eksportrekord for norsk sjømat! Vi gjorde opp fjoråret med det utrolige resultatet 53,8 milliarder kroner. Av dette står villfisksektoren for 20,4 milliarder kroner. Det er 1,7 milliarder mer enn året før.

Hvilke andre næringer kan vise til samme vekst? Hvilke andre næringer betyr mer for Norge?

Jeg spør fordi altfor få er klar over sjømatnæringas betydning for landet. Vi som på ulike vis er involvert i bransjen kan fortelle historien om norsk sjømat med stolthet. Dere kan være stolte. Nest etter olje er sjømat Norges viktigste eksportnæring.
Dere som styrer fiskeflåten bidrar hver dag til å sikre nasjonen disse inntektene. Hver båt bidrar til at norsk sjømat i dag er en suksesshistorie. Det fortjener dere takk for!

Heldigvis er det ikke bare nasjonen i stort som sitter igjen med inntekter. Ferske tall viser at det ligger igjen en slant i rederiene også. Det er gledelig å se at disse pengene etter hvert går til fornying i flåten.

En del år var det stort sett den mindre kystflåten som stod for fornyingen. For ett par års tid siden kom den store kystflåten etter, og nå rører det seg også i havfiskeflåten. Dette er oppmuntrende nyheter. Vi trenger hele tiden fornying og modernisering.

Dere har invitert meg hit for å snakke om hva regjeringa gjør for å øke fornyingsevnen i fiskeflåten. Det gjør jeg med glede.

Det aller viktigste vi gjør er å sikre gode rammebetingelser. Gode rammebetingelser skaper grunnlag for lønnsomhet, som igjen gir økonomisk rom for at dere fortløpende kan fornye utstyr og båter.

Jeg nevner tre hovedstolper i vårt arbeid:

Det første er selvsagt for dere, men likevel viktig å minne om. Det er å forvalte fiskebestandene på en skikkelig måte. Trygge og gode bestander er selve bunnplanken for langsiktig lønnsomhet. Det klarer vi heldigvis. Våre viktigste bestander er i godt hold.

Punkt to er like viktig. Det er å holde orden i økonomien her til lands. Dere vet hva det betyr når kronekursen eller rentenivået løper løpsk. Da går det straks på lønnsomheten løs. Noen ganger setter det selve drifta i fare.

For det tredje jobber vi hele tiden med å sikre markedsadgang.
Som Norges eksportnæring nummer én er vi helt avhengig av å komme til med fisken vår over hele verden.

Tallene for norsk sjømateksport er blitt så store at de nesten ikke er til å fatte.

Det spises nå 37 millioner måltider med norsk sjømat hver dag, hele året, i 144 land.

37 millioner måltider. I 144 land!

Min kollega Jonas Gahr Støre vil senere i dag snakke om den marine næringas plass i nordområdepolitikken. Jeg vil derfor ikke komme inn på spørsmål rundt forvaltningsplaner og regjeringas nordområdestrategi i mitt innlegg.

Men jeg vil gjerne si noe om petroleum og fisk.

Regjeringa arbeider med en revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Planen er at det før påske skal legges fram en stortingsmelding med den reviderte forvaltningsplanen. 

Det spekuleres nå heftig i hva regjeringa vil foreslå. Blir det konsekvensutredning eller ikke?

Beslutningen er ikke tatt, men en ting er krystallklart. Enten det blir konsekvensutredning eller ikke, skal vi ha en bærekraftig fiskerinæring i Lofoten, Vesterålen og på Senja nå og for all framtid.

Fisk har vi holdt på med så lenge det har bodd folk ved kysten, og fisk skal vi leve av lenge etter at den siste gassflammen er slukket.

Jeg kan love dere at jeg arbeider hardt og intenst for å sikre at våre barn og barnebarn også skal få oppleve et rikt og rent hav. Et hav neste generasjon fiskebåtredere kan høste av, og et hav som i enda større grad finansierer velferd og omsorg.  

Jeg baserer mine beslutninger og min politikk på kunnskap – og vil ha mye og god kunnskap - som gjør regjeringa i stand til å treffe de rette beslutningene.

Seismiske undersøkelser framstilles stadig som det store problemet og som kilden til konflikt mellom fiskeriaktiviteten og petroleumsvirksomheten.
Til det vil jeg si at seismiske undersøkelser både kan og skal reguleres slik at konflikter unngås.

Her er både jeg opptatt av å klarlegge og ivareta fiskernes interesser. Samtidig har også petroleumsnæringa sin rettmessige plass på havet. Riktignok er petroleumsnæringa ny, med bare litt over førti år i våre farvann, men Stortinget har ved en rekke anledninger klart sagt fra at vi skal ha petroleumsnæring i havområdene våre.

Det tjener vi vel i bunn og grunn alle på?

Internasjonalt samarbeid 
Norge har et godt samarbeid med andre land om ressursforvaltning. Jeg vil særlig trekke fram det gode samarbeidet med Russland. 

Vi har sett at delelinjespørsmålet i Barentshavet og Polhavet etter mange års arbeid har funnet ei løsning. Da avgrensningsavtalen ble undertegnet i fjor høst var jeg med til Murmansk. Denne milepælen i vår havrettshistorie vil Gahr Støre komme tilbake til i sitt innlegg.

Til tross for et generelt godt forvaltningssamarbeid med andre land – uenighet i samarbeidet kan oppstå. 

I de siste to årene har det vært turbulent omkring makrellen.
Det har hittil ikke vært mulig å komme fram til en avtale om en rimelig fordeling av makrellbestanden med Island og Færøyene. Heldigvis er makrellbestanden foreløpig i god forfatning.  På sikt er det imildertid svært uheldig med det høye fiskepresset som bestanden nå er utsatt for.

Jeg vil gjerne ha en snarlig løsning på makrellsaken - men ikke for enhver pris. Både Island og Færøyene har hittil framsatt krav som ligger høyt over hva som realistisk tilsvarer deres sonetilhørighet. 

De nasjonale kvotene, som Island og Færøyene har fastsatt, representerer knapt noen reell begrensning på fisket.
Jeg vil ikke akseptere at kvanta Island og Færøyene har klart å fange i et så godt som uregulert fiske, skal danne basis for senere kvotetildelinger.

Vi har lagt press på Færøyene og Island. Som kjent innførte vi i sommer et landingsforbud for makrell for færøyske og islandske fartøy.

Norge og EU har felles interesser i denne saken og samarbeider tett.   Selv om partene står langt fra hverandre, vil vi ta initiativ til nye samtaler med Island, Færøyene og Russland tidlig i 2011.

Fiskeflåtens ressursgrunnlag 
Vårt arbeid med det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket, utkast, vern av sårbare marine områder og ressursforvaltninga nasjonalt og internasjonalt har vært svært vellykket. De fleste av våre store og kommersielt viktige bestander er i dag i god forfatning.

Vi får god tilslutning til vår politikk internasjonalt, og Norge er en pådriver for bedre ressursforvaltning i mange globale prosesser.

Fiskebåtredernes Forbund, og mange av dere som enkeltmedlemmer, er aktive inn mot fiskeriforvaltninga og ressursforskninga. Kunnskapen dere bidrar med, gir oss et bedre grunnlag fore å fatte beslutninger når politikken skal utformes. 
Vi må likevel ikke hvile på våre laurbær. Vi må hele tida jobbe for en god ressursforvaltning. Kampen mot UUU-fiske er ikke vunnet en gang for alle. Solide bestander forvitrer fort, dersom vi ikke er årvåkne. I tillegg er det viktig å få på plass gode forvaltningsstrategier for de bestandene som sliter. 

Dere i næringa har også et ansvar for å bidra til en bærekraftig høsting av ressursene. Dette handler ikke bare om at dere bidrar med de observasjonene dere gjør på havet, men at dere overholder kvoter, lover og regler slik de er fastsatt.

Særlig skulle man trodd at vi var kommet forbi det stadiet der utkast og dumping var et problem.

Etter all den oppmerksomheten som har vært rundt sammenhengen mellom ulovlig uttak fra havet og størrelsen på framtidige kvoter, og etter all den oppmerksomheten som har vært mot EUs utkastpolitikk, så trodde jeg ærlig talt ikke at vi skulle få en ny sak i fanget om utkast og dumping i norsk fiskerinæring.

De som driver med dette, enten det er i sjarken, på ringnotbåten eller på tråleren, tror tydeligvis det bare er andre lands ulovligheter og uregistrerte uttak som betyr noe. Slik er det selvsagt ikke.

For å si det veldig enkelt: Skjerpings folkens!

Det er ingen grunn til å skjære alle over en kam. Men erfaringer tyder på at enkelte av dere fortsatt har en jobb å gjøre for å skape gode holdninger.
Jeg har for øvrig instruert Fiskeridirektoratet om å vurdere tilbakekall av tillatelser, permanent eller midlertidig, når ulovligheter blir avdekket. Det er et sterkt virkemiddel, jeg er klar over det, og det vil raskt kunne slå tilbake på rederiet, og i verste fall rederiets eksistens, dersom dere som ledere ikke har kontroll over det som skjer om bord.

Så får vi snu perspektivet litt, og se på hva myndighetene kan gjøre bedre.

Regjeringa er opptatt av næringslivets rammevilkår, og vi ønsker å lage enkle og effektive regelverk som sikrer et konkurransedyktig norsk næringsliv.

Forskrifter og rapporteringsrutiner skal være forståelige, og ikke innebære unødvendige byrder. Jeg håper særlig at det som gjøres på elektronisk rapportering skal føre til forenklinger og større muligheter for gjenbruk av informasjon, både hos myndighetene og for rederiene.

Og hvorfor skulle de ikke det? Vi bruker elektroniske hjelpemidler overalt ellers, privat og i jobbsammenheng. Jeg spår at det kommer til å gå kort tid, før fangstdagbok på papir er en glemt fortid!

Lønnsomhet er en forutsetning for flåtefornying
”En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder”. Dette er visjonen dere i Fiskebåt har for havfiskeflåten.

Dette er en visjon jeg deler med dere. Som fiskeri- og kystminister jobber jeg for å legge til rette for at denne ambisjonen skal bli realisert ved hjelp av mine virkemidler.

Lønnsomhet er en selvsagt forutsetning for å fornye flåten og gjøre den mer miljøvennlig. Som dere selv sier; et nybygg krever mange år med en sunn og god økonomi i rederiet. Gjennom vår strukturpolitikk tilrettelegger vi for å styrke inntektsgrunnlaget til fiskeflåten.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     
Dere viser i saksframlegget til at det er det rundt seks-syv nye havfartøy på vei inn i flåten.

I tillegg har offshoreflåtens bygge- og kontraheringsbølge gitt seg noe. Dette bidrar til et lavere prisnivå i byggebransjen. Vi har i de par siste årene også sett en god håndfull fartøy inn i stor kyst, i størrelsesorden 33-35 meter.
Det forteller om større optimisme i næringa, og det betyr forhåpentligvis starten på en god modernisering av viktige fartøygrupper i norsk er fiskeflåte. 

I det store og hele er fiskeflåten i dag lønnsom. Det er viktig. Og det er viktig at dere bruker de gode tidene til å utvikle fiskeflåten til å bli enda mer effektiv.

Etter at dagens strukturordninger kom på plass, har det jevnt og trutt dukket opp henvendelser om å justere regelverket og øke kvotetaket.

Jeg er åpen for å gjennomføre endringer og tilpasninger innenfor rammene av dagens strukturpolitikk – og regjeringa har gjennom eksempler vist at dette er noe vi gjør.

Vi har samtidig et ansvar for å sikre næringa stabile rammevilkår. Næringa understreker ofte hvor viktig det er med stabilitet og forutsigbarhet. Min utfordring er å balansere disse hensynene.

Dagens strukturpolitikk ligger fast. Samtidig er det ikke slik at kvotetakene er skrevet inn i stein til evig tid.

Mitt utgangspunkt er at det er lønnsomheten som skal ligge til grunn for rammene i strukturpolitikken.

Jeg vurderer derfor kontinuerlig hvilke økonomiske instrumenter flåten bør ha tilgjengelig, og om det er behov for mindre justeringer der de kan gjøre ordningene bedre. Vi lytter da til de innspill næringsorganisasjonene måtte ha.  

Tilpasninger i regelverk og reguleringer
Vår strukturpolitikk bidrar til å styrke inntektssida til fartøyene. For å øke lønnsomheten er det like viktig å redusere kostnadssiden. Jeg er derfor innstilt på å se på tilpasninger i regelverk og reguleringer som kan bidra til å redusere utslipp og forbruk av drivstoff i flåten, og dermed også kostnadene.

De siste åra har økt innsikt om klimaendringer forsterket behovet for teknologisk utvikling, med sikte på å redusere utslipp av klimagasser og partikler. Det har ført til en debatt om hvordan mer energieffektive løsninger for drift av fartøy kan utvikles og ønske om et friere redskapsvalg.

Begrensede redskapsregler kan være et hinder for å bruke energieffektive fangstmetoder.

Det virker uheldig og er lite framtidsretta. Med de begrensningene vi må ha av hensyn til biologien og miljøet, bør den enkelte fiskeren ha mulighet til å velge den redskapen som passer best.
 
Vi har derfor startet opp arbeidet med å gjøre redskapsreglene mer fleksible, senest gjennom å endre konsesjonsforskriften som blant annet legger til rette for at fartøy med pelagisk tråltillatelse kan fiske med not.

En slik endring er god miljøpolitikk og gir mulighet for bedre lønnsomhet for flåten.

Den største muligheten for et friere redskapsvalg i bunnfiskeriene ligger trolig i fisket etter sei. I dag nyttes både konvensjonelle redskaper, not og trål.
Jeg ser et betydelig potensial knyttet til å bruke pelagisk eller semi-pelagisk trål eller flytetrål, i stedet for bunntrål.

Her har mange av dere vist stor interesse for å være med i fremste linje, og det er bra.
Biologi og økologi styrer utviklinga i "redskapspolitikken", men hva med økonomi? Jeg vil gjerne vite om et friere redskapsvalg også gir bedre lønnsomhet.

Fiskeri- og kystdepartementet jobber derfor videre med disse problemstillingene. Samtidig viderefører vi praksisen med å legge til rette for utprøving og videreutvikling av redskaper i regi av næringa.

Miljøtiltak
Både strukturordninger og tilpasninger i regelverk og reguleringer bidrar til å øke evnen til fornying i flåten. I tillegg er vi nødt til å se nærmere på behovet for mer spesifikke miljøtiltak, og diskutere hvilke krav og forventinger fiskeflåten vil møte i framtida.

For det første må dere være forberedt på at klimaendringene kan komme til å kreve omstilling. Klimaendringene reiser nye utfordringer for oss alle, og vil kreve tilpasninger; hva man fisker, hvor man fisker, når man fisker.

For det andre må fiskeflåten bidra til å nå de klimamål Norge har satt for fiskerisektoren. Vi kommer til å vurdere konkrete tiltak for reduksjon av utslipp fra fiskeflåten.

Det kan innebære en vridning mot økte miljøavgifter og bortfall av eksisterende refusjonsordninger. Slike tiltak vil stimulere til mindre utslipp og fornying av flåten.

Som jeg har sagt mange ganger før: Jeg er sikker på at dette vil gå hånd i hånd med hensynet til lønnsomhet i flåten. Flåten vil i et langsiktig perspektiv være tjent med å legge om til mer miljøvennlig drift. Redusert forbruk er lik reduserte kostnader.

NOx fondet har vist seg å bli en vellykket ordning.

Fondet skal videreføres ut 2017, og fra 1. januar i år økte støttesatsene betydelig for å legge til rette for langsiktige og varige tiltak. Fondet utgjør i dag 1,8 milliarder kroner.

Her vil jeg berømme dere i Fiskebåt for å ha vært aktive i å få på plass ei slik ordning. Ordninga har vært viktig for å skape et marked for miljøtiltak.

NOx-fondet er en modell som jeg vil se om vi kan anvende også på andre områder.
 
Regjeringa er samtidig opptatt av å bidra til forskning og utvikling, og å legge til rette for flåtefornying gjennom offentlige ordninger.

Marin sektor er derfor en av ni prioriterte sektorsatsinger i Innovasjon Norge, og det er flere virkemidler i Innovasjon Norge som er rettet mot fiskeflåten. I 2009 mottok flåten 985 millioner kroner i lån og garantier.

Den såkalte IFU- ordningen - (industrielle utviklingskontakter) - er en tilskuddsordning som er åpen for marin sektor. Til nå har i hovedsak utstyrsleverandører til flåten benyttet seg av ordningen. Dette er likevel en ordning som er åpen for behov flåten måtte ha.

Målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon – samarbeid for arbeid
Regjeringa har høye ambisjoner for fiskeri- og havbruksnæringa.
Vi ønsker at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Jeg mener at vi har gode forutsetninger for å nå et så ambisiøst mål.

Et annet svært viktig innsatsområde for regjeringa – og for meg – er å fornye og forbedre velferdsstaten.

Dette henger i hop. En godt fungerende velferdsstat forutsetter et konkurransedyktig næringsliv - som grunnlag for å finansiere barnehagene, skolene, veiene og eldreomsorgen. Skaper vi verdens fremste sjømatnæring, trygger vi velferdsstaten.  

I fjor høst etablerte jeg derfor prosjektet Samarbeid for arbeid i Sjømatnæringa. Målet er å få fram nye ideer til hvordan sjømatnæringa kan styrke omdømmet, og bidra enda mer til vekst og velferd i Norge.

Gruppa, som består av 28 flotte folk, hadde sitt tredje møte i Stavanger for noen uker siden. Temaet var produktutvikling, videreforedling og kapital.

Det kom fram mye spennende! Bedre utnytting av biprodukter ble av flere trukket fram som et område med betydelig potensial. Jeg er helt enig. Det bør tilhøre fortiden å kaste råstoff vi kan utnytte til mat, og som næringa i tillegg kan tjene gode penger på.  

Jeg vil også nevne sushi. Sushien er blitt skikkelig trendy her til lands, og markedet vokser fra uke til uke. På verdensbasis er sushi den raskest voksende hurtigmattrenden.

Det er godt nytt for alle i sjømatnæringa! Norge har verdens beste råvarer for å lage god sushi. At unge folk i Oslo og andre norske byer får øynene opp for at de kan få verdens beste sushi fordi Norge har verdens beste råvarer, kan bli et vendpunkt for omdømmet til sjømatnæringa.

Avslutning
Fjoråret gir grunn til optimisme. Jeg har stor tro på at den positive trenden for næringa vil fortsette. Vi har fortsatt oppgang i kvoter for viktige fiskeslag, og der hvor vi har nedgang, blir utfordringa å kompensere dette i verdi.

Som jeg har vært inne på, gjør regjeringa mye for å bidra til å øke fornyingsevnen i fiskeflåten.

Vi forvalter fiskebestandene på en skikkelig måte, vi har på plass en strukturpolitikk som legger til rette for lønnsomhet i flåten, og vi er åpne for å tilpasse regelverk og reguleringer som kan redusere kostnader. Regjeringa er samtidig nødt til å vurdere miljøtiltak som på sikt kan bidra til en mer miljøvennlig og moderne flåte.

Det er mitt ansvar som fiskeri- og kystminister å legge til rette for gode og stabile rammevilkår som skal gi et godt grunnlag for lønnsomhet og fornying av fiskeflåten.

Dere i næringa har ansvar for å utnytte de mulighetene som ligger i de rammevilkårene som gjelder, og å bidra til godt omdømme for egen næring. Dere kan være de beste ambassadørene næringa kan få, dersom ting gjøres riktig.

Gjennom dialog og samarbeid skal vi jobbe for en miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som utnytter fiskeriressursene våre, skaper arbeidsplasser og verdier.

Jeg innledet med å si at dere kan være stolte. Jeg avslutter med det også.
Sist helg var jeg i Davos under World Economic Forum. 1.800 av verdens mektigste var samlet, og alle spiste norsk fisk til lunsj på lørdag.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit var der, og alle sammen forsynte seg godt av røkelaks, gravlaks, reker, baccalao og sushi – for å nevne noen av de lekre sjømatrettene som vi serverte. Det var en fantastisk opplevelse, og det beste beviset for hvor tett Norge forbindes med sjømat ute i verden. 

Det er slett ikke bare verdens mektigste og rikeste som nyter godt av norsk sjømat. Over hele verden, på alle kontinenter, er fisk fra Norge en viktig del av kostholdet. Vi skaffer mat til en verden som trenger mat. Det er aller viktigst.

Tenk på det: Dere går hver dag ut på havet og henter hjem mat til en verden som vokser. Tenk for et flott oppdrag. Tenk for en viktig jobb. Tenk å kunne si: jeg går på jobb for å skaffe verden mat. Det er ikke mange andre yrker som kan si noe så meningsfullt.

Det gir mening for meg å jobbe for at dere har gode vilkår for å gjøre en så viktig jobb for alle oss i Norge. Jeg håper det gir mening for dere også.

Takk for meg.