Åpningsinnlegg ”Ei merd av muligheter”

Kjære alle sammen og hjertelig velkommen til seminar om verdiskaping i havbruksnæringa.

Først og fremst vil jeg takke alle dere som har kommet hit i dag, til det jeg tror og håper blir et konstruktivt og innholdsrikt seminar og debatt om verdiskaping i havbruksnæringa.

Merda er full av muligheter – og i dag skal vi snakke om hvordan vi kan utnytte dem enda bedre!

Bakteppet er godt kjent: Det går bra i norsk havbruksnæring. Det er ingen tvil om at vi har et veldig godt utgangspunkt. Et utgangspunkt som tillater oss å være veldig ambisiøse med tanke på hvor vi vil hen i framtida.

Regjeringa sin visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For havbruksnæringa vil det si at vi skal ligge i front når det gjelder bærekraftig utvikling og når det gjelder forskning. Jeg er også opptatt av at vi skal ligge i front når det gjelder å skape verdier av det vi produserer, å skape spennende produkter, utvikle nye markeder, skape interessante sjømatarbeidsplasser, attraktive lokalsamfunn, ja, kanskje også nye næringsveier. Kort sagt: Jeg vil at vi skal være i front når det gjelder verdiskaping i havbruksnæringa!

Tidligere i sommer lanserte jeg at det skal skrives en ny stortingsmelding om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Jeg vil benytte enhver anledning fremover til å snakke om hvordan vi nå dette målet, i håp om å få innspill og meningsutvekslinger som kan inngå i dette arbeidet. Dette seminaret er et ledd i arbeidet.

Regjeringa vil legge til rette for vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Jeg vet at mange venter på nye tillatelser eller økt MTB. Vi vil ta en ny vurdering av spørsmålet om kapasitetsøkning i 2012. Oppfølgingen av bærekraftstrategien har høyeste prioritet nå.

Regjeringas strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring ble lagt fram i april 2009, og presenterte utfordringer, mål og 32 tiltak for å sikre at oppdrett drives uten uakseptable miljøpåvirkninger. Så langt er 29 av 32 tiltak gjennomført eller igangsatt. Tiltakene er ulike i form og karakter, og for noen av tiltakene vil det ta tid før vi kan se synlige resultater. Særlig for tiltakene som involverer forskning må vi ha tålmodighet og gi forskerne litt tid og rom til å gjøre jobben sin. Vi vil fortsetter å følge opp tiltakene med uforminsket kraft fremover.

Et område hvor jeg forventer svært raske resultater er rømmingssikring. Vi har allerede verdens strengeste regelverk. I dag er det blitt enda strengere ved at nye og enda strengere regler for teknisk standard for matfiskanlegg (NYTEK) er blitt fastsatt.

I vår mottok jeg en rapport fra Gullestadutvalget, som inneholdt en rekke forslag til tiltak for mer effektiv og bærekraftig areal bruk i havbruksnæringen. Rapporten som må sies å være et omfattende og solid arbeid har nå vært ute på høring i et halvt år. Det har kommet inn en mengde høringsinnspill og enkelte av forslagene har allerede skapt betydelig debatt.

Departementet vil sette seg godt inn i de foreslåtte tiltakene som presenteres i rapporten og innspillene fra de ulike høringsinstansene. Alle som har bidratt i denne prosessen skal få sine merknader grundig vurdert. 

Noen av forslagene er generelle tiltak som dreier seg om utvikling av bedre og mer egnet kunnskapstilfang. Dette er tiltak som kan iverksettes relativt raskt, til dels uavhengig av vurderingen av utvalgets mer kontroversielle forslag. For eksempel vil departementet be Havforskningsinstituttet sette i gang arbeidet med etablering en nasjonal strømkatalog for norskekysten – i samarbeid med relevante miljøer. En slik katalog vil uansett være et viktig beslutningsverktøy i prosessen med å videreutvikle oppdrettsnæringa.

Andre forslag, som for eksempel om prinsipper for framtidig arealstruktur i havbruksnæringa, er det naturlig å ta inn i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen.

Parallelt med at vi følger opp bærekraftstrategien, ønsker jeg å se mer verdiskaping i norsk havbruksnæring.
Jeg er overbevisst om at næringen har et stort vekstpotensial, også når det gjelder å øke verdien på den fisken vi allerede produserer. Jeg vil gjerne utvikle rammevilkår som støtter opp under dette.

Vi vil i dag få presentert to utredninger som har sett på dette. Den ene er gjennomført av Sintef fiskeri og havbruk sammen med Kontali analyse og har tittelen ”Potensial for økt verdiskaping i lakse- og ørretoppdrettsnæringen”. Utgangspunktet for denne utredningen har vært å identifisere og vurdere potensialet for økt verdiskaping i ulike deler av verdikjeden for laks og ørret.
 
Den andre utredningen er gjennomført av Universitetet i Stavanger, og er et ledd i det større prosjektet Et kunnskapsbasert Norge. Utgangspunktet for denne har vært å undersøke om den norske sjømatnæringen kan sies å være et globalt kunnskapsnav.

Det er ingen tvil om at spørsmålet om verdiskaping er nært knyttet til næringa sitt forhold til lokalsamfunnene. Jeg tror en forutsetning for videre utvikling, er at havbruksnæringa investerer og bidrar til aktivitet og sysselsetting i lokalsamfunnene. Det er viktig å finne modeller som skaper incentiv for næringa til å bidra til sysselsetting i lokalsamfunnene, og for lokalsamfunnene til å tilrettelegge for utvikling av næringa. Derfor har jeg invitert fylkesordfører Tore Sandvik i et av Norges største oppdrettsfylker, Sør-Trøndelag, til å snakke om samspill for verdiskaping.

Og endelig har jeg invitert Yngve Myhre, relativt ny daglig leder i SalMar, som representant fra næringa. Det er i bedriftene verdiskapingen skjer! Det er i bedriftene kunnskapen sitter om hva som kan og ikke kan fungere i praksis og det er i bedriftene de gode ideene blir født. Vi kommer ingen vei dersom vi ikke har bedriftene med på laget, og finner løsninger som gjør det attraktivt for bedriftene å bidra til å nå målet om økt verdiskaping i havbruksnæringa.

Jeg bruker svært mye av min arbeidstid på å bidra til rammebetingelser som fremmer næringsutvikling i Norge. Men vi kan ikke etablere bedrifter eller utvikle spennende arbeidsplasser gjennom politiske vedtak. Det er det bare bedriftene som kan. Derfor har bedriftene og eierne av bedriftene et stort ansvar for å gjøre sin del av jobben. 

Vi har et felles ansvar for å forvalte våre naturressurser til det beste for folk og land, men den aller viktigste ressursen vi har er menneskene. Også her har vi et felles ansvar. Fra myndighetenes side skal vi gi våre unge de beste forutsetninger gjennom oppvekst og skole til å utvikle sine ferdigheter. Så er det bedriftene som må ta ansvar for at de kan få ta i bruk sine ferdigheter og tilby spennende arbeidsplasser. For sjømatnæringa bør det være av de mer lystbetonte oppgaver. Jeg kjenner ingen næring som kan tilby mer spennende og meningsfylte oppgaver enn denne næringa. Ei internasjonal næring som produserer mat til en stadig større verdensbefolkning.

Jeg mistenker dessverre mange for å tenke for tradisjonelt når man rekrutterer nye folk inn i næringa. Mitt råd er å slippe ungdommen til. De tenker ofte litt annerledes enn oss gamlingene som tror vi kan det meste. Men jeg kan love dere at det å bli utfordret på gammelt tankegods er givende og kjempeartig. Jeg vet hva jeg snakker om – jeg blir utfordret hver dag!

Den siste rammebetingelsen jeg vil snakke om i dag er kanskje den aller viktigste for sjømatnæringa – den økonomiske politikken.

Vi ser at finanskrisen slår ut land etter land. Land som også er viktige eksportmarkeder for norsk sjømat. I en slik situasjon er det ekstremt viktig at vi husholderer med den offentlige pengebruken på en slik måte at vi i hvert fall ikke forverrer konkurransesituasjonen for norsk sjømatnæring. Derfor har jeg sagt tidligere, og gjentar gjerne, at det viktigste jeg kan bidra med er å heie på Sigbjørn som nettopp av hensyn til vårt eksportretta næringsliv virkelig passer på penga i statskassa.

Nå ser jeg frem til fire spennende innlegg – og ikke minst til debatten etterpå. Jeg vil oppfordre også dere som sitter i salen til å ta del i denne! Ordstyrer i dag er Kari Karstensen, redaktør i Finnmark dagblad.

Nok en gang; Tusen takk for oppmøtet!