Historisk arkiv

Fiskeflåten, en avgjørende faktor for at Norge skal bli verdens beste sjømatnasjon

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansens innlegg på Norges Fiskarlags 44. landsmøte 5.-7. oktober 2011. Trondheim, 5. oktober 2011.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansens innlegg på Norges Fiskarlags 44. landsmøte 5.-7. oktober 2011. Trondheim, 5. oktober 2011

Innledning


Kjære alle sammen,

Jeg heter Lisbeth Berg-Hansen og er stolt fiskeri- og kystminister i verdens fremste sjømatnasjon. Nei, det har ikke tørna helt for meg. Jeg vet at de fleste her vet hvem jeg er, men dette er hva jeg sier til meg selv når jeg ser meg i speilet hver morra.

Jeg spør meg også: Hva kan jeg gjøre i dag for at enda flere skal bli like stolt som meg? Og hva kan jeg gjøre for at sjømatnæringa kan få en større plass i den offentlige samtalen? Og ikke minst, hva kan jeg gjøre for at Norge virkelig blir verdens fremste sjømatnasjon – på alle områder?

Ja, og så er jeg er jente, eller kjerring som vi sier i Bindal – men hvor jeg står på rangstigen til Norges Fiskarlag vet jeg ikke!

Takk for at jeg får komme til dere for å snakke om fiskeflåtens betydning for Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Det setter jeg stor pris på. Du Reidar må lytte ekstra godt etter som føler at fiskerleddet blir glemt. Det overrasker meg litt at du sier det, fordi du er faktisk den mannen jeg snakker mest med - utenom min mann. Jeg tror faktisk også han innimellom synes at jeg snakker mer med deg enn med han. Jeg vet heller ikke hvor ofte Norges Fiskarlag har vært på møte hos statsministeren tidligere. Jeg var der i hvert fall sammen med dere for ikke lenge siden. Bakgrunnen for dette er selvsagt at dere representerer kompetanse og erfaring som er helt avgjørende for hvordan norsk sjømatnæring vil utvikle seg videre.

La meg også helt innledningsvis slå fast at når jeg snakker om sjømatnæringa så snakker jeg om dere også. I min definisjon av sjømatnæringa er hele verdikjeden med – og dere er ei matproduserende næring – sjømat! Og dere har alle akkurat samme ansvar for helheten! Fra ressursen i havet – til produktet ligger på en tallerken.

Betydninga av næringa

Så er det enda en sak jeg vil si helt i starten og det er at jeg er opptatt av å spre budskapet om den fantastiske sjømatnæringa til flere. Ei næring som produserer mat, som skaper verdier, som gir arbeidsplasser og som er Norges 3. største eksportnæring. Og det uten subsidier. Det må være et mål for oss alle i fellesskap å øke kunnskapen om fiskeri – og havbrukspolitikk og havforvaltning, og da særlig blant den store majoritet som ikke er tilknyttet sjømatnæringa. Det er nok fortsatt for mange som forbinder oss ”fiskern i sjarken” og kanskje lakselus. Og jeg er ganske sikker på at majoriteten har et lite oppdatert bilde av hva ”fiskern i sjarken” egentlig er i dag.

Det vet dere, og dere har også stor forståelse for at vi må skape verdier, og for hvor viktig sjømatnæringa er for landet vårt – for lønnsom næringsvirksomhet, bosetting og sysselsetting langs kysten. Det må vi få flere til å forstå.

Og vi har et godt utgangspunkt. Næringa skaper verdier. 54 milliarder i eksportinntekter i fjor. Det er nesten ett og et halvt forsvarsbudsjett.
Næringa gir arbeidsplasser og liv til kysten.

Og nå har fisk blitt moderne. Folk blir mer og mer bevisst på matopplevelser. Og norsk fisk kan gi store matopplevelser. Spennende måltider. Sunne måltider. Og enkle. For eksempel sushi. Hvem skulle trodd for noen år siden at rå fisk nå er noe av det mest trendy man kan spise i norske og internasjonale storbyer. I Paris kjøres det nå ut mer sushi som take-away enn pizza. Fisken har erobret folks mager og hjerter. Det er en god start. Vi må få inn forståelsen av viktigheten av sjømatnæringa i folks hoder.

Men sjømatnæringa er ikke bare viktig for kysten. Den er viktig for Norge – og for verden!

I dag er temaet mitt hvordan vi kan bli ”verdens beste sjømatnasjon”. Det er regjeringas visjon for sjømatnæringa, og det har vi alle forutsetninger for å bli.

Omdømme og næringas betydning

Men vi må altså ha flere med på laget. Som jeg sa; for meg er det et mål å heve sjømatens posisjon i den nasjonale samtalen. Jeg vet at det er tatt et initiativ fra enkelte i Fiskarlaget og i Fiskebåt for å se nærmere på hvordan dere bør jobbe lokalt og nasjonalt, for å bidra til styrket kunnskap om og et bedre omdømme rundt sjømatnæringa. Slike initiativ er bra, og de bør dere støtte, og bidra aktivt når forslagene til tiltak kommer. Men det er ikke bare organisasjonene som kan gjøre en jobb her. Hver og en av dere kan også gjøre det. Det første dere kan begynne er å framsnakke deres egen næring. Det er også viktig i rekrutteringssammenheng. Så kan dere ta initiativ til å snakke med lokalpolitikerne der dere bor. De er ofte også på møter andre steder, ikke minst i sine partiorganisasjoner. Da er det viktig at de kan noe om sjømatnæringa, dens muligheter og utfordringer. Det er faktisk slik politikk blir til.
  I juni lanserte jeg at Fiskeri- og kystdepartementet skal i gang med å skrive en ny melding til Stortinget om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Jeg vil at denne stortingsmeldinga skal bidra til å øke bevisstheten om sjømatnæringa og havets betydning for Norge. Men skal vi lykkes med dette, tror jeg vi må gjøre noe med språket vi bruker i denne næringa. Ofte blir ord og vendinger alt for tekniske, og folk som kunne blitt engasjerte faller fra.

Der syntes jeg vi har noe å lære av landbruket som snakker om næringas betydning for landet  og kulturlandskap, heller enn strukturkvoter og MTB.  Kanskje det også kan være en idè å skjele til hvordan petroleumsbransjen jobber. De er i hvert fall aktive rundt om i landet og snakker med mange flere enn olje- og energiministeren. Husk at sjømatnæringa har en stor oppgave i å fylle gapet til olje- og gassnæringa når den engang går inn i solnedgangen. Ser at tidspunktet for den solnedgangen stadig forskyves, men en dag er det over. Da står sjømatnæringa der - kraftfullt – ei næring med evighetens perspektiv.

Som dere sikkert har lagt merke til snakker jeg om sjømat-nasjonen Norge. Det gjør jeg helt bevisst. Hvis vi skal lykkes med å nå frem med budskapet  vårt, må vi snakke om at det er mat vi produserer.

Jordens befolkning er forventet å øke til om lag ni milliarder innen 2050. Matbehovet vil øke med 70 prosent, mens energibehovet ventes å øke med 100 prosent i samme periode. 
Sett i dette perspektivet skal dere være stolte over å produsere mat til en voksende verdensbefolkning. Og enda viktigere; gripe mulighetene.

Verdens fremste sjømatnasjon

For vi har mye å være stolte av i denne næringa, og som dere selv skriver i saksframlegget til dette landsmøtet
Norge er en stor fiskerinasjon i global sammenheng.

Norge forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Vi er verdens nest største eksportør av sjømat. I 2010 eksporterte vi for nesten 54 milliarder kroner.
<Bilde 3 –38 mill>
Hver dag står det 38 millioner sjømatmåltider fra Norge på verdens matbord. Tenk på det. 38 millioner sjømatmåltider – hver eneste dag.
Norsk sjømat slår rekord etter rekord.

Verdien av sjømateksporten øker for det 7. året på rad.

Økninga i år er så langt på 2,3 mrd kroner og tilsvarer en vekst på 12 prosent. Dette på tross av at mange land sliter økonomisk – land som er viktige markeder for norsk sjømatnæring.

Selv da finanskrisa slo inn over Europa, fortsatte portugisere, spanjoler og italienere å kjøpe norsk fisk.

Det viser at norsk sjømat er konkurransedyktig. Sjømaten vår eksporteres nå til nesten 150 land og serveres på millioner av middagsbord verden over. En økende verdensbefolkning etterspør mer sunn og god sjømat fra Norge.

Men det finnes også utfordringer som vi ikke skal skyve under teppet. Fortsatt er det deler av næringa som sliter, for eksempel hvitfisknæringa – og det er lønnsomhetsutfordringer for spesielt den minste flåten.

Dessuten har vi utfordringer vi må løse på bærekraftområdet, særlig innenfor oppdrett.

Uansett er utgangspunktet godt. Mye går veldig bra.

Men jeg vil mer. Jeg har mange ganger sagt at jeg er en stolt sjømatminister. Ja, jeg er stolt, men ikke fornøyd.
For vi har fantastiske muligheter på nye områder. Disse mulighetene må vi utnytte.

Og det er derfor jeg mener vi trenger en ny melding om sjømatnasjonen Norge. Fordi vi har, bokstavelig talt, et hav av muligheter. Vi er en stormakt på sjømat. Den nye meldinga om hav og sjømat skal legge kursen for hvordan vi skal få opp og ut potensialet som ligger i sjøen.

Vi står nå, som sjømatnasjon, ovenfor store og spennende endringer, som utfordrer oss og som vi skal ta tak i.

• Som jeg sa innledningsvis, verdens befolkning vokser, og den har, for å si det enkelt, behov for mer mat.
• Velstandsutviklinga, særlig i Asia, vil i de neste årene løfte flere hundre millioner mennesker inn i middelklassen, med den økte kjøpekraften som følger av det.
• Ikke bare det; alle forbruketrender peker mot en høyere bevissthet rundt helse og sunn mat, og forbrukerne stiller nye krav til de produktene de skal kjøpe.
• Vi må etter hvert også tenke på hva vi skal leve av i dette landet den dagen oljen og gassen tar slutt. Heldigvis er det lenge til, men det er for sent å vente til den dagen er her. Hva er vel mer naturlig for havlandet Norge enn å leve av enn den marine sektoren?

I dette bildet er sjømat et naturlig valg. Det gir muligheter. For Norge, og for dere fiskere, til å utvikle norsk sjømatnæring videre.

For å utnytte mulighetene vil vi lage en melding der vi ser inn i krystallkula og forsøker å beskrive hva vi må gjøre nå, for å være på topp om 10, 20 og 30 år.
I denne sammenhengen må ha med oss hvor viktig og avgjørende kunnskap og kompetanse er og vil bli for den videre utviklinga av norsk sjømatnæring og forvaltning.
La meg med en gang slå fast: Dette skal bli ei brei og helhetlig melding, hvor hovedmålet skal være å utvikle en framtidsretta politikk. En politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringas rolle som verdiskaper langs kysten. Jeg vil ha blikket rettet mot verdikjedene, og hvordan de ulike delene av verdikjeden fungerer sammen, snarere enn å ha blikket rettet mot enkeltdeler. Det betyr ikke at vi ikke også skal ha noen dypdykk. Men hovedfokuset må være på de lange linjene og de overorda trekkene.

Det kan være på sin plass å si ett par ord om hvorfor jeg velger å legge fram ei melding til Stortinget. Meldinger til stortinget er dokumenter hvor regjeringa legger fram sin politikk, drøfter veien videre og synliggjør hvilken ”virkelighetsoppfatting” som bør legges til grunn for den politikken som skal føres. I praksis betyr dette at regjeringa foreslår retninga for politiske tiltak, som i etterkant blir fulgt opp med konkrete tiltak. Det skjer enten gjennom budsjettet – hvis det er penger det er snakk om eller gjennom en ot. prp hvis en skal gjøre endringer i lovverk osv. Med en overordnet politisk retning forankret i Stortinget, er det langt lettere å omsette politikk til konkrete tiltak eller komme tilbake til stortinget med det være seg et budsjettforslag eller lovforslag som støtter opp om den politiske kursen.

Fiskeflåtens rolle

Fiskeflåten er viktig for sjømatnæringa. Sjømatnæringa er viktig for Norge, og den blir stadig viktigere for verden.

Fiskeflåten i Norge er blant verdens mest moderne og effektive, og de viktigste bestandene som dere høster av, er i god forfatning. Dere utgjør en særdeles viktig byggestein i regjeringas visjon om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. 
 
Å til høre fiskeflåten gir muligheter, men det forplikter også.

En mulighet ligger i å utnytte restråstoffet bedre. Det som før ble sett på som unyttig avfall, er i dag en ressurs. I Norge utnyttes så å si alt restråstoff fra oppdrettsnæringa, mens bare om lag 40 prosent av restråstoffet fra hvitfisk- og pelagisk industri blir utnyttet. Her mener jeg at vi har en jobb å gjøre sammen. Det vil styrke verdiskapinga og arbeidsplassene langs kysten om vi griper muligheten som ligger i dette. Samtidig mener jeg vi har en plikt til å utnytte mest mulig av det råstoffet vi tar på land til mat, fôr, energi eller sågar helsekostprodukter eller medisiner. 


 

Eksport av kunnskap

Den kunnskapen vi bygger opp, løser problemer, den øker verdiskapinga, og den legger til rette for at vi skal være fremst på bærekraft. Kunnskap er en bærebjelke, og vil selvfølgelig også bli et tema i den nye stortingsmeldinga.


Jeg er også opptatt av at den kunnskapen vi har, også bør komme andre til nytte. Vi er privilegerte i dette landet, på så mange måter. Derfor er det også viktig at vi bidrar andre steder.

For vi eksporterer ikke bare mat, men også viktig kunnskap og kompetanse om hvordan man høster og produserer mat fra havet på en bærekraftig måte.
Vi har bistått land som Vietnam, Sør-Afrika og Mosambik – og nå Brasil og Angola – med å bygge opp en bærekraftig forvaltning av sine marine ressurser.
På denne måten bidrar Norge ikke bare med vår egen sjømat til en voksende verdens befolkning, men også med eksport av kunnskap til andre nasjoner om hvordan de kan høste og produsere bærekraftig sjømat.

I en tid der mange av verdens fiskebestander fortsatt er overbeskatta og dårlig forvalta, kan våre erfaringer bidra til å løse problemer og mette flere. Til det beste for oss alle.

Kompetanse, kunnskap og sikkerhet

Vi har et hav av muligheter. Våre kalde, klare farvann og godt forvaltede fiskebestander gir muligheter for den ypperste råvarekvalitet, både for vill fisk og oppdrettede arter. Det er denne kombinasjonen, i tillegg til internasjonalt ledende marine forsknings- og teknologimiljøer, som er avgjørende for å kunne utvikle norsk sjømatnæring videre.

Samtidig skal vi stor oppmerksomhet på det som skjer på havet hver eneste dag. Vi har alt for mange eksempler på ulykker i fiskeflåten, og det kalde klare vannet er ikke alltid blikkstille – og det samme havet som gir opphav til rike fiskebestander, tar også liv. Derfor må både myndighetene, men ikke minst dere selv, alltid sette sikkerheten fremst. Liv og helse er det viktigste. Sjøfartsdirektoratet er ansvarlig for tilsyn og kontroll, og kravene og tjenestene de utfører kan føles dyrt der og da, men de er der for å gjøre hverdagen sikrere – og kan være med på å redde liv. Likevel er det den enkelte skipper og fisker som må ta ansvar i det daglige virket om bord på fartøyet. Her er sikkerhetsopplæringa viktig for å øke kunnskap, kompetanse og forståelse om sikkerhetsrutiner, men også om stabilitet. Manglende stabilitet er som kjent årsaken til flere tragiske ulykker og forlis, spesielt blant de mindre fartøyene.  Dette er problemstillinger som vi kanskje ikke har vært oppmerksomme nok på.

Det siste året har det vært mye fokus på sikkerhetsopplæringa. Skal ikke ta hele debatten her nå men som dere sikkert har fått med dere har jeg bestemt at vi skal evaluere dagens sikkerhetsopplæring før vi bestemmer veien videre.

I denne salen er det også viktig for meg å understreke at Norges Fiskarlag gjør en viktig jobb for å øke og ivareta sikkerheten for fiskere. Det arbeidet må dere fortsette med, og gjennom tett kontakt med Sjøfartsdirektoratet være pådrivere for at sikkerheten alltid må komme først.

Kvalitet


Det er ingen tvil om at dere som er her i dag har stor kunnskap og høy kompetanse om norsk sjømatnæring. Jeg må derfor innrømme at jeg ble litt overrasket når jeg leste saksframlegget til landsmøtet under punkt 7.3 om Pris på råstoffet

Jeg referer…
”Fiskerinæringens lønnsomhet avhenger av mange forhold”. Det er jeg enig i.
”De to viktigste komponentene i all næringsvirksomhet er salgsinntekter og driftskostnader.” Det er jeg også helt enig i.

”Fiskerne har selv kun mulighet til å påvirke kostnadssiden ved å drive rasjonelt og effektivt, inntektssiden er det andre aktører som har innflytelse på.”  Det er jeg helt uenig i.  
Jeg mener at ansvaret for egen inntjening strekker seg ut over kostnadskontroll og volum. Det er flere faktorer som er med på å påvirke prisen, og som dere fiskere selv har kontroll over. To eksempler kan være kvalitet og avtaler med industrien som gir forutsigbarhet for jevne leveranser ut i markedet, og dermed mer stabile og høyere priser. Jeg kjenner til prosjekter som har tatt utfordringa om økt samarbeid i hele verdikjeden. Det er kundene i supermarkedet i Frankrike som betaler lønna deres! Ikke fiskekjøperen, han er bare et mellomledd, men han kan samtidig være en viktig samarbeidspartner for økt verdiskaping i hele verdikjeden. Jeg tror derfor at dette dreier seg mer om kultur og holdninger enn at dere reelt sett er uten innflytelse på prisen, for det er dere ikke.
 

Forvaltningssystemet er i de siste årene lagt om slik at de aller fleste av dere nå har faste fartøykvoter. Dere trenger ikke levere all torsken i løpet av noen hektiske vintermåneder, bare for å sikre en andel. Nå skal jeg modere meg litt og si at ”det trengs to for å danse tango”. Og da forstår dere nok alle hva jeg sikter til. Industrien må selvfølgelig også ta et ansvar for å betale priser som reflekterer kvalitet og etterspørsel. På dette området mener jeg at det har utviklet seg noe en muligens kan kalle en kollektiv ukultur, og som jeg ønsker at dere sammen med industrien tar et oppgjør med. Og det er dere – sammen – som må gjøre dette.

I verdenes fremste sjømatnasjon må det betales priser som reflekterer kvalitet, og aktørene må samarbeide for å hente ut høyere priser i markedet – til det beste for alle parter. 

Regelverksforenkling

Arbeidet med rapporterings – og regelverksforenkling er svært sentralt for meg. For å sikre legitimiteten og etterlevelsen av regelverket må vi har regler og forskrifter som oppfattes som nyttige og hensiktsmessige, med klare formål. Og for å ha ei konkurransedyktig sjømatnæring må vi luke unna regler og forskrifter som er unødvendige og som hemmer mer enn de fremmer. Dårlig regelverk reduserer verdiskapinga i sjømatnæringa.

Dette er en vanskelig avveining. På noen områder har vi behov for å skjerpe regelverket og gjøre etterlevelsen mer krevende. Vi må derfor forenkle der vi kan – og være fortsett skjerpet der det er behov for det.

For to år siden ba jeg om at dere tok kontakt med meg hvis det er områder vi kan forenkle på. Det har vært relativt stille. Derimot fikk jeg store protester fra Norges Fiskarlag da jeg forsøkte meg en liten forenkling på makrellreguleringene i kystflåten. Enkelt skal det i hvert fall ikke være. Men til tross for det så gir jeg meg ikke. Det må gå an å gjøre noe litt enklere? Jeg håper fortsatt på innspill.

Hovedlinja i politikken

Kronekursen og renta svinger, og derfor er den økonomiske politikken som føres, avgjørende for å opprettholde konkurransekraften i sjømatnæringa. Derfor er statsbudsjettet som legges fram i morgen, svært viktig for også for den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv. Jeg er opptatt av den økonomiske situasjonen – ikke minst for den minste flåten. Da kommer vi fort inn på strukturordninger. Det er et vanskelig tema for regjeringa, og det er mange synspunkter på saken – også innad i fiskarlaget. Jeg tror det er avgjørende at denne debatten føres med argumenter som er forankret i virkeligheten, og da må også vi i det politiske miljøet ta inn over oss behovet for lønnsomhet også i den minste flåten. Samtidig vil jeg minne dere om hva dere krevde da jeg var her for to år siden. Da ba dere om ei samfiskeordning. Det har dere fått. Den kan på kort sikt være et alternativ til strukturering.

Fiskarlaget har en viktig stemme i strukturdebatten, men vi må samtidig akseptere at andre også har synspunkter. Struktur handler for den enkelte om lønnsomhet, men har virkninger ut over det enkelte fartøyet. Men i dette bildet må vi også ta med oss at fiskerinæringa faktisk går godt, det er ikke ei næring på kanten av stupet. Derfor er dette en krevende diskusjon, og jeg oppfordrer dere til å videreutvikle argumentasjonen og dialogen. Vi kan uansett ikke lukke øyene for det faktum at lønnsomhet er avgjørende for konkurransekraft, fornying og evnen til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

Gjennomsnittsalderen i fiskeflåten er høy. For å stimulere til og muliggjøre flere nykontraheringer, har jeg besluttet å endre kvoteutnyttelsesreglene. For fartøyeier som har kontrahert nybygg, kan det være gunstig å selge det gamle fartøyet før det nye er ferdigstilt. Endringa av kvoteutnyttelsesreglene vil sikre at fartøyeier likevel får utnytte sine kvoter i den perioden rederiet står uten fartøy. Perioden er satt til to år, slik næringa selv har foreslått.

Mer konkret innebærer endringa at fartøyeier i løpet av to år vil kunne overføre kvotene til et midlertidig fartøy uten at de strenge avkortningsreglene kommer til anvendelse. Det er således mulig å kjøpe og selge et fartøy frem og tilbake mellom to rederi for å fiske to kvoter i påvente av levering av nybygg.
Ei ordning med leiefartøy slik næringa foreslo, vil bryte med helt grunnleggende prinsipper i deltagerloven og havressursloven, og var derfor ingen farbar vei.

Avslutning


Kjære forsamling,
Vi skal i det neste året arbeide med å meisle ut visjoner, mål og tiltak på et felt som har større potensiale og flere muligheter enn de fleste andre. Jeg har trukket fram kun et lite knippe tanker om hva jeg vil med ei ny stortingsmelding, men vi startet arbeidet med blanke ark.
Vi skal fortsatt satse på det vi i dag er gode på. Selv om norsk sjømatnæring går så det suser, kan vi ikke bare lene oss tilbake. Det er i gode tider det er smart å tenke framover og satse på ny utvikling.

Skal vi være verdens fremste sjømatnasjon, må vi ha ambisjoner.
• Om å være fremst på bærekraftig utvikling av både fiskeri- og havbruksprodukter.
• Vi skal være fremst på kvalitet på de produktene vi leverer.
• Vi må være fremst på innovasjon og nytenkning i alle ledd, fra fjord til bord.
• Vi skal ha en åpen og levende kystkultur, som byr på gode historier og gode sjømatprodukter både for nordmenn og for turister som besøker Norge.
• Vi skal ha verdiskaping langs hele kysten.
• Sist, men ikke minst skal vi være fremst på å eksportere mer enn mat, vi skal også eksportere kunnskap om hvordan man kan høste og produsere bærekraftig sjømat.

Alt i alt er dette store ambisjoner. Det er ikke sikkert vi oppnår alle målene akkurat når eller akkurat slik vi ser for oss. Ambisjoner og mål skal likevel gi oss retning og noe å strekke oss etter.

Derfor inviterer jeg dere, kjære landsmøte delegater, til å komme med innspill til den nye Stortingsmeldinga.

Hvordan skal vi forsette å bygge kunnskap og kompetanse i verdensklasse?

Hvordan skal vi samarbeide – næring, kunnskapsmiljøer, forvaltning og vi politikere?

Hvordan skal vi bli verdens fremste sjømatnasjon?

Jeg har sagt offentlig noen ganger nå at meldinger er aldri rock ’n roll. Det er de ikke, men de er viktige. Jeg håper på mange gode innspill.
Avslutningsvis vil jeg gi ros til Norges Fiskarlag for at dere ser utover næringa – på sjø og land – med et kritisk blikk – og taler flertallets sak med en helhetlig forståelse. Fortsett med det – ikke kom med krav om endringer for å ivareta særinteresser og egeninteresser for deres tillitsvalgte. Vi forvalter ut fra fellesskapets interesser – ikke ut fra særinteresser.

I morgen presenterer jeg statsbudsjettet her i Trondheim. Derfor kan jeg glede meg til å være sammen med dere på festmiddagen deres i morgen kveld.

Jeg ønsker dere lykke til med landmøtet.

Takk for oppmerksomheten.