"Norsk forvaltning av torskefiskeriene"

Kjære alle sammen! 

Jeg takker for invitasjonen til å delta på dette seminaret om bærekraftig torskefiske. Som statsråd for fiskeri- og havbruksnæringa i Norge er nettopp bærekraftig forvaltning av våre marine ressurser en ledetråd for ansvarsområdet mitt.  

I fjor kom en rapport om forvaltningspolitikken i verdens fiskeristater. Den utpeker Norge som et foregangsland. Særlig får arbeidet mot ulovlig fiske og utkast av fisk, skryt.   

Rapporten ble utarbeidet av forskere knyttet til det canadiske universitetet University of British Colombia. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra WWF, og evaluerte fiskeriforvaltninga til 53 kyststater. At Norge har oppnådd denne internasjonale anerkjennelsen for vår fiskeriforvaltningspolitikk bidrar selvsagt også til ytterligere å forsterke norsk sjømats gode renommé, både innenlands og ute i verden. 

Hva betyr så bærekraftig forvaltning i fiskeriene? En bærekraftig forvaltning handler om et helhetsperspektiv, om å sikre verdiskaping, om sysselsetting og om at de norske kystsamfunnene skal være attraktive og levedyktig også i framtida.  

Jeg vil derfor benytte anledningen til å si litt om hvordan jeg – og regjeringa – bidrar til å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning. I innlegget mitt vil jeg fokusere på tre hovedområder: 

Først vil jeg komme inn på forvaltning av torskefiskeriene og utdype begrepet bærekraftig forvaltning, og hvordan vi i praksis følger opp dette prinsippet.  

Deretter vil jeg streife innom prinsippene for de fiskeriforhandlingene Norge gjennomfører med andre land og hvordan fiskekvotene blir fastsatt.  

Til slutt ønsker jeg å dvele ved arbeidet vi gjør for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske eller det såkalte UUU-fisket.  

Først et litt overordnet blikk på den norske fiskeri- og havbruksnæringa. Norge er som kjent verdens nest største eksportør av sjømat. Ifølge det norske Eksportutvalget for fisk eksporterer vi i gjennomsnitt 27 millioner måltider med sjømat hver dag. Dette gjør oss til en stormakt i den internasjonale sjømathandelen. Undersøkelser viser da også at folk i andre land først og fremst forbinder Norge med sjømat.  

Sjømatnæringa har stor økonomisk betydning for Norge. Nærmere 40 milliarder i årlige eksportinntekter gir et betydelig bidrag til samfunnsutviklinga. Næringa er særlig viktig fordi den baserer seg på fornybare ressurser, og dermed har et langsiktig potensial som andre næringer ikke har. 

Sjømatnæringa er også viktig fordi den skaper økonomisk aktivitet – og dermed grunnlag for bosetting – langs hele norskekysten. Uten ei lønnsom fiskeri- og havbruksnæring ville vi ikke hatt en levende kyst i Norge.  

Fiskeri- og havbruksnæringa nyter godt av Norges naturressurser. At myndighetene vil sikre at bruken skjer på en bærekraftig måte, er derfor både naturlig og selvfølgelig. I tillegg ønsker vi å sikre at ressursene brukes på en måte som tjener samfunnet som helhet, også i framtida.  

Norges Storting har slått fast at fiskebestandene som landet høster av, tilhører fellesskapet. Vi er samtidig bevisste på at næringas muligheter til å bidra positivt til samfunnsutviklinga, er avhengig av at bedriftene tjener penger. Derfor er det viktig å skape gode, stabile rammevilkår for næringsaktørene, og ta hensyn til at sjømatnæringa konkurrerer globalt.  

Kunnskap er viktig for å sikre norsk fiskerinærings konkurransefortrinn internasjonalt. Fiskeri- og kystdepartementet bruker derfor nesten 1,4 milliarder norske kroner årlig på forskning og utvikling av fiskeri- og havbruksnæringa. Gjennom innsatsen støtter myndighetene opp under næringas utviklingsarbeid.  

Bærekraftig forvaltning

Fundamentet for alle norske fiskerier er bærekraftig forvaltning og høsting. Norsk fiskeriforvaltning er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen og vitenskapelige råd fra det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES (International Council for the Exploration of the Sea) og vårt eget Havforskningsinstitutt. 

De viltlevende marine ressursene skal forvaltes bærekraftig. For å sikre dette er forvaltninga basert på en føre-var holdning og en økosystembasert tenkning. Disse prinsippene er grunnleggende i vår fiskeriforvaltning.  

For å sikre en bærekraftig forvaltning vurderer myndighetene med jevne mellomrom, og ut fra beste tilgjengelige dokumentasjon, hvilke tiltak som bør settes i verk.

Myndighetens vurderinger og avgjørelser bygger på en helhetlig tilnærming og er basert på grundig faglig kunnskap. Før avgjørelsene blir tatt, veies en rekke ulike interesser mot hverandre. Det tas hensyn til både en langsiktig bærekraftig forvaltning av ressursene og ulike nærings- og distriktshensyn.    

Norge er i tillegg folkerettslig forpliktet gjennom FNs havrettstraktat og FN-avtalen Om fiske på det åpne hav til å sikre en bærekraftig forvaltning av de levende ressursene i Norges eksklusive økonomiske havsone.  

Innenfor disse begrensningene er det imidlertid mange alternative måter å utnytte ressursene på. Avhengig av hvilke mål som er satt, kan det legges forskjellige forvaltningsstrategier. Disse kan være tidsbegrensete eller permanente.  

En permanent strategi kan for eksempel være å fiske med en gitt beskatningsgrad. En tidsbegrenset strategi kan for eksempel være å ta sikte på gjenoppbygging av en bestand til et visst nivå.

Et eksempel på det siste er forvaltninga av den norske kysttorsken. Her har Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnt en referansegruppe som hvert år evaluerer innførte tiltak og legger fram forslag for videre reguleringer og forskning på denne arten.  

Det er bortimot umulig å hindre at man får torsk som bifangst, og en fredning av kysttorsken vil derfor også føre til stans i fisket etter andre arter. For å verne kysttorsk er det bl.a. etablert fjordlinjer. Fjordlinjene setter begrensninger for hvilke fartøy som kan fiske innenfor de ulike fjord- og havområdene. Tiltakene skal redusere uttaket av kysttorsk ved at fisket dreies over til å beskatte norsk arktisk torsk. Myndighetene har på denne måten i samråd med havforskerne satt i verk langsiktige tiltak for å bygge opp bestandene av kysttorsk.  

Også internasjonalt jobber Norge for å sikre at de marine ressursene høstes bærekraftig. Norge er medlem av flere internasjonale organisasjoner som er viktige premissleverandører når norsk fiskeri- og kystforvaltning utformes.

For å kunne påvirke regelverksutforminga og for å sikre at internasjonale rammebetingelser støtter ei bærekraftig høsting av levende marine ressurser, arbeider Norge for å opprettholde en sterk posisjon i viktige internasjonale organisasjoner. 

Norge har ratifisert og langt på vei tatt i bruk alle relevante FN-avtaler på havmiljøområdet, og vår rolle i internasjonale fiskeriavtaler er ofte å minne om hvor viktig behovet for et bærekraftig fiske er. 

Når vi fastsetter de endelige kvotene og andre restriksjoner og reguleringer i fisket, er dette ut fra en helhetsvurdering der både hensynet til miljø, næringsliv og distriktene teller med. Hensynet til langsiktig bærekraft ligger uansett alltid til grunn for vurderingene. Det er altså overhodet ikke snakk om at vi går på akkord med hensynet til bærekraftig forvaltning av de marine ressursene. 

Og vi kan høste fruktene av den forvaltningspolitikken vi driver. Vi ser at velfunderte forvaltningsregler virker. Situasjonen i våre farvann er ganske oppløftende. Bestanden av norsk arktisk torsk er i god forfatning. I tillegg har vi som nevnt satt i verk tiltak for å bygge opp kysttorskbestandene. Forbrukere både i Sverige og i andre land kan derfor trygt kjøpe og spise norskfanget torsk. 

Et økende krav om økosystembasert ressursforvaltning innenfor fiskeriene, stiller store krav til forskning for å få fram den kunnskapen vi trenger for å forvalte ressursene. Miljøet i havet påvirker både hvordan fisken har det og kvaliteten på sjømatproduktene. Dette stiller krav til kunnskap om den gjensidige påvirkningen mellom hav, kyst og fjord og den næringsaktiviteten som fiskeri og havbruk representerer. 

Kunnskap om havbrukets og fiskerienes påvirkning på miljø og på samfunn og verdiskaping i lokalsamfunn er viktig for fiskeriforvaltninga. Det samme gjelder kravene som markedet, forbrukerne og storsamfunnet stiller til produkter og produksjon.  

Forhandlinger med andre land – fastsettelse av totalkvote

I fiskeriforhandlingene som Norge hvert år fører med andre land, er bærekraftig forvaltning av ressursene et helt sentralt mål.  

Hele 90 % av bestandene vi fisker på, forvaltes sammen med andre land. De viktigste forhandlingene for norsk fiskerinæring er forhandlingene med Russland og EU. I tillegg føres det kyststatsforhandlinger om kolmule, norsk vårgytende sild og makrell med en rekke andre land. Norges utgangspunkt i forhandlingene er å bidra til ansvarlige kvoter.  

Dessuten er det et viktig mål å få i stand en avtale. Å forhandle fram et kompromiss som avviker fra ICES-tilrådningen vil uansett være bedre enn ingen avtale. Uten avtale vil det være fare for et fiske som innebærer et enda større avvik.  

I regi av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen fører Norge og Russland årlige kvoteforhandlinger om totalkvoter for felles fiskebestander i Barentshavet. Fellesbestandene det dreier seg om er nettopp norsk arktisk torsk i tillegg til norsk arktisk hyse og lodde. Partene avtaler fordeling av kvotene mellom Norge, Russland og tredjeland.  

Partene er enige om en fast prosentvis fordeling av fellesbestandene. Etter avsetting til tredjeland blir kvotene for norsk arktisk torsk og norsk arktisk hyse fordelt med 50 % til hver av partene.  

Begrenset utkast av fisk bidrar også til at Norge i flere fiskerier tar ut kvantum som reelt sett er mindre enn det andre land gjør. Rapporter fra EU antyder at i EU-fiskeriene i Nordsjøen, kastes så mye som 25 % tilbake i havet, enten for å unngå ilandføring av undermåls fisk (som er forbudt i EU), eller for å øke den kommersielle verdien av fangsten ved å fange kun den største fisken (såkalt ”high grading”).  

For de fleste viktige kommersielle bestander har Norge utkastforbud. Dette innebærer at når totalkvote fastsettes og fangsttall rapporteres i Norge, så er i prinsippet all fangst (også undermåls fisk) innberegnet. 

Norsk arktisk torsk

Beskatningsstrategien for torsk innebærer at kvotesvingningene utjevnes fra år til år, samtidig som man har som mål å holde den gjennomsnittlige fiskedødeligheten på et føre-var nivå i løpende treårs perioder.  

Beskatningsstrategiene for torsk og hyse ivaretar hensynet til:

• å tilrettelegge for en langsiktig høy avkastning av bestandene
• ønsket om stor grad av stabilitet i totalkvote fra år til år
• full utnyttelse av informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig om bestandsutviklinga  

Kvotene fastsattes av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon på grunnlag av forvaltningsplanen som partene er enige om. ICES mener at denne forvaltningsregelen er i samsvar med føre-var-tilnærminga. 

Forhandlinger med andre land om fastsettelse og fordeling av totalkvoter er basert på råd fra havforskerne. Forhandlingene blir gjennomført hver høst. Etter disse forhandlingene er den norske kvoten for de enkelte artene klar.  

Erfaringer fra reguleringene i året som gikk, er med på å danne grunnlaget for neste års reguleringer. Reguleringene av fiskeriene er en kontinuerlig prosess – en kontinuerlig forbedringsprosess.  

Til tross for at reguleringssystemet er i stadig forbedring, har både forvalterne og fiskerne erfart at regulering av fisket ikke er noen enkel oppgave – og at løsningene ikke alltid er gode nok. Naturgitte svingninger og endret adferdsmønster i bestandene og vær og vind gjør sitt til at det ikke alltid går slik som vi hadde tenkt. Det har også vist seg at det har vært vanskelig å forutse fiskerinæringas egne valg og tilpasninger. 

UUU-fiske

Tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske har hele tida vært høyt prioritert av vår regjering. Ulovlig fiske er et globalt fenomen. Vi har konsentrert oss om å få redusert overfisket i Barentshavet.  

I dette havområdet ble den viktige torskestammen overfisket med ca 100 000 tonn hvert år fra 2002 til 2005. Nå kan vi glede oss over at mottiltakene har virket. I fjor var overfisket nede på 40 000 tonn torsk, dvs. en halvering av overfisketallene fra året før. En slik framgang hadde ikke vært mulig uten at Norge hadde samarbeidet med Russland og ikke minst EU og medlemslandene her. 

Denne kampen er imidlertid ikke over. Fremdeles foregår det overfiske i Barentshavet, og de som driver med fiskerikriminalitet pønsker ut veier for å komme seg rundt de nye mottiltakene eller de opererer nye havområder. Norge har derfor tatt initiativ gjennom FAO til et globalt regime for havnestatskontroll i fiskeriene. Konsultasjoner om et slikt bindende instrument finner sted i FAO allerede i år.  

Samtidig har vi med stor interesse studert EU-kommisjonens forslag til en rådsregulering for å skape et EU-system som skal bekjempe UUU fiske. Vi synes forslaget er både ambisiøst og interessant på en rekke punkter, og støtter EU-kommisjonens mål med den ny reguleringa.  

Gevinsten en fortsatt nedgang i UUU-fisket vil kunne gi, er ytterligere økning i markedsprisene og større torskekvoter for lovlydige fiskere. 

Dette viser at det nytter å kjempe mot svartfisket. Vi har vunnet det første slaget, men vi må belage oss på en langvarig kamp før vi kan erklære at krigen er vunnet. Kampen mot svartfisket vil fortsatt ha høy prioritet og være en sentral del av regjeringas arbeid for å sikre en bærekraftig forvaltning av våre fiskeressurser. 

I vår nye havressurslov har vi styrket reglene om ressurskontroll, og da særlig reglene for tiltak mot ulovlig fiske. Dette gjelder blant annet sporing og merking av fisk, og regulering av omlasting av fiskefangster til havs.   

Dette vil stille nye krav til næringsaktørene om å ta et selvstendig ansvar for å sikre dokumentasjon for at produktene de handler med, er lovlig fanget.  

Avslutningsvis ønsker jeg å gjenta at fordi norske fiskerier er bærekraftig forvaltet, kan dere spise norsk sjømat med den beste samvittighet.  

Torsk omtales dessuten som havets Royce Rolls på grunn av den gode smaken dette fiskekjøttet har, og de utallige mulighetene den gir for å tilberede variert og spennende sjømat. Dette sammen med at den i tillegg er et godt valg for den som er opptatt av å spise sunn mat, er nettopp grunnlaget for at norsk torsk er etterspurt over hele verden. 

Takk for oppmerksomheten.