Kystfiske i sør

Langesundkonferansen 11.-12. august 2011

Kjære alle sammen.

Takk for invitasjonen til å delta her i dag.

Vi har vært gjennom en tung tid de siste ukene. Men de forferdelige hendelsene som rammet oss, har bekreftet hvor viktig det er å stå sammen, styrke fellesskapet mellom alle som bor i vårt fantastiske land, vise solidaritet og dele sorger og gleder.

Vår nasjon er bygd på og skal fortsatt bygge på fellesskap, inkludering og muligheter for alle. Når vi nå begynner å ”normalisere” situasjonen, skal vi ta med oss disse verdiene og komme styrket ut av katastrofen.

La meg først få overbringe en hilsen fra fiskeri- og kystministeren. Hun skulle gjerne vært her i dag, men planene for regjeringa har blitt stokket om slik at hun dessverre ikke kunne komme hit til Langesund. Samtidig er jeg glad for å delta sammen med dere, og jeg ønsker velkommen det initiativet dere tar for en bred drøfting av fiskeriene i sør. Mye kunnskap har blitt formidlet i dette forumet i går og i dag.

Vi har de siste årene møtt en rekke utfordringer knyttet til rammebetingelsene for fiskeriene i sør; i Skagerrak, langs Sørlandskysten og i Oslofjorden.
Jeg kan nevne torsk, hummer, ål, lysfiske, leppefisk, rekefiske og krepsefiske, skillerist, bifangstprosent – for å liste opp noen av de forvaltningsutfordringer vi har hatt og fortsatt har.

Fornybare ressurser – bærekraftig forvaltning – Norge fremst i verden på marin kunnskap og nyskaping

Regjeringens mål er at vi skal være fremst i verden på marin kunnskap og nyskaping, og gjennom det styrke sjømatnæringas rolle som verdiskaper langs kysten.

Norge eksporterte i 2010 sjømat for nærmere 54 mrd kroner. Samtidig vet vi at verdens befolkning øker. Etterspørselen etter sjømat vil også øke i årene som kommer. Dette gir den norske sjømatnæringa store markedsmuligheter.

Regjeringa har besluttet å legge fram en bred og helhetlig gjennomgang av fiskeri- og havbrukspolitikken i en melding til Stortinget. Meldinga skal støtte opp under ambisjonen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon, og bidra til å utvikle en framtidsrettet fiskeri- og havbrukspolitikk.

Vi har som grunnlag for vår fiskeriforvaltning at vi skal sikre bærekraftig høsting.

Men hva betyr egentlig begrepet ”bærekraftig” i den praktiske fiskeriforvaltninga?

En bærekraftig forvaltning handler om et helhetsperspektiv, om å sikre verdiskaping, om sysselsetting og om at de norske kystsamfunna skal være attraktive og levedyktig også i framtida.

Bærekraft er en viktig del av Soria Moria-erklæringa og det grunnleggende prinsipp bak den fiskeripolitikken vi fører. Både fiskeri- og havbruksnæringa er helt avhengige av naturresursene. At vi fra myndighetenes side vil sikre at bruken skjer på en bærekraftig måte, er både naturlig og selvsagt.

Fiskerinæringa er basert på fornybare ressurser. Det er avgjørende både for næringa og for samfunnet at disse ressursene blir forvalta på en bærekraftig måte. I bærekraftsbegrepet ligger også at ressursene like selvsagt skal forvaltes slik at også kommende generasjoner kan høste. 

Vi arbeider hele tiden for å oppfylle målet om ei langsiktig og bærekraftig forvaltning av de nasjonale fiskeressursene, både i nord og sør. Vi er gode ressursforvaltere i Norge, vi skal ikke være beskjedne når vi har grunn til å være stolte – men vi kan alltid bli bedre – og vi jobber kontinuerlig for å bygge opp mer kunnskap som grunnlag for enda bedre forvaltning.

Så tror jeg vi skal erkjenne at vi nok har lykkes bedre i nord og med de store oseaniske bestandene, enn hva vi har fått til i sør. Viktige fiskeslag for fiskeriene her i sør høstes nok utenfor bærekraftige rammer. Torsk i Nordsjøen og våre kystområder er et slikt tilfelle. Vi har flere spørsmål enn gode svar, og reguleringene av fiskeriene i sør har ikke funnet sin form. Dels kan dette forklares med at vi tidligere i svært liten grad har hatt noen reguleringer, og dels skal vi være klar over at biologien og økologien er forskjellig fra Barentshavet til Skagerrak.

Vår forvaltning skal likevel alltid være basert på vitenskaplige råd, og vi skal alltid ha vilje til å sette i verk tiltak for bestander der forvaltningen ikke er så god som den kan og skal være.

For å sikre ei bærekraftig forvaltning må vi som ansvarlig myndighet derfor med jevne mellomrom vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk.

Dette er også nedfelt i havressurslova som ei plikt for forvaltninga.

Før det blir gjort vedtak, vil vi også alltid veie alle ulike interesser mot hverandre. Det blir tatt hensyn både til en langsiktig bærekraftig forvaltning av ressursene, næringsutøvernes kortsiktige behov for inntekt og kystdistriktenes behov for stabilt næringsliv.  

Samtidig må vi ha med oss at mange av de viktigste kommersielle bestandene vi høster av, forvaltes i samarbeid med andre land. Gjennom samarbeid søker vi å oppnå bærekraftig forvaltning og ansvarlige kvoter. I sør er det EU som er vår forhandlingspart, og derfor er utviklingen i EUs fiskeripolitikk også viktig for fiskeriene i sør.

EUs fiskeripolitikk

Europakommisjonen fremmet for en måned siden sitt forslag til reform av EUs felles fiskeripolitikk for 2013-2022. 

Norske myndigheter har gitt omfattende kommentarer til kommisjonens grønnbok om revisjonen av EUs felles fiskeripolitikk. Utkast av fisk er og har vært den mest akutte utfordringen i vår felles forvaltning i snart 20 år. Jeg er overbevist om at et utkastforbud også i EU vil være til det beste både for fiskebestandene, for fiskerne i EU og for fiskeriene i Norge.

I Norge har vi hatt et utkastforbud siden 1987, og vi har kontinuerlig jobbet på alle plan for å sikre vårt grunnleggende prinsipp; utkast er forbudt.

Jeg mener at et utkastforbud, kombinert med tekniske tiltak som gjør det enklere å overholde regelverket, bør være en selvsagt del av en ansvarlig fiskeriforvaltning, og jeg er glad for at kommissær Damanaki er av samme oppfatning.

Kommisjonen foreslår i sitt reformforslag å innføre et forbud mot utkast av fisk i løpet av en periode på tre år fra 2014. Dette har også vært det viktigste budskapet fra Norge i arbeidet med den pågående reformen i EU.

EU-kommisjonens reformforslag reflekterer også at overkapasitet er et vesentlig problem i EU, og nye tiltak blir foreslått for å løse strukturproblemene i flåten.

Overkapasitet er en betydelig utfordring for fiskeriforvaltningen. Det er aldri enkelt å gjennomføre strukturendringer, men erfaringene fra Norge viser at det er nødvendig for å sikre lønnsomhet.

Reformforslagene skal nå behandles gjennom EUs beslutningsprosedyrer, og både Europarådet og Europaparlamentet må slutte seg til forslagene før de blir endelig vedtatt.

Arbeidsgruppe om turistfiske

Vi har i minst de siste 10 årene hatt en heftig debatt om turister og deres fiskeaktivitet.

Kysten er et av Norges fremste fortrinn innen reiselivet og turistfisket har utviklet seg til å bli et viktig grunnlag for arbeidsplasser og næringsaktivitet i distriktene, ikke minst her i sør. Det er en positiv utvikling som vi må sørge for å opprettholde.

Derfor oppnevnte fiskeri- og kystministeren i fjor en bredt sammensatt arbeidsgruppe som nå har kommet med forslag til tiltak som skal bidra til bedre forvaltning. Forslagene omhandler blant annet kartlegging, kontroll og regulering av turistfiskenæringa. På lik linje med annen næringsaktivitet basert på våre fiskeressurser.

Tiltakene retter seg i hovedsak mot turistfiskebedriftene, som i likhet med yrkesfiskere, baserer sin næringsinntekt på fellesskapets ressurser.

Tiltakene som foreslås er blant annet rapportering av fangst, registrering av turistfiskebedrifter og registrering av båter. Arbeidsgruppa har også vurdert nye regler for utførsel av fisk, restriksjoner i adgangen til å leie ut båt eller drive turistfiskeanlegg, og endrede regler for redskap og utstyr.

Som annen næringsvirksomhet som baserer seg på høsting av fiskeressursene, er også turistfiskenæringa avhengig av at uttaket er bærekraftig.

Det er positivt at representanter fra både reiselivs- og fiskerinæringa samt lokalforvaltningen har laget en omforent rapport. Vi tar nå sikte på en bred høring av rapporten og forslagene, og vi vil gå nøye gjennom forslagene og høringssvarene før vi tar stilling til hvordan de skal følges opp.

Fritidsfiske og turistfiske er en betydelig aktivitet i sør, og de konklusjonene som vi trekker på dette området vil naturlig nok ha betydelige føringer på den samlede forvaltning av fisket i sør.

Kystfiske i sør

Norges Fiskarlag arrangerte i fjor sommer en bred og god konferanse om kystfiske i sør, og har nylig lagt frem en handlingsplan for kystfiske i Sør-Norge.

Handlingsplanen – som også ble presentert her i går – gir en god oversikt over fiskeriene i sør, og de utfordringer som må møtes og løses.

Fiskarlagets mål er at handlingsplanen skal bidra til større forståelse for yrkesfiskernes situasjon, og at fiskerimyndighetene, øvrig forvaltning, kystkommuner og andre skal være medspillere i et felles løft for næringa.

Fiskarlagets rapport har – naturlig nok – en slagside mot yrkesfisket. Samtidig kan vi ikke ekskludere andre brukere av kysten og sjøen; fritidsfiskere, turistfiskeanlegg og andre, når vi skal legge en plan for utviklingen av fiskeriene i sør. 

Derfor er det nå nødvendig å foreta en bred gjennomgang av ulike problemstillinger knyttet til kystfiske i sør, hvor alle relevante interesser involveres.

For å følge opp dette har vi besluttet å opprette en arbeidsgruppe for å gå gjennom kystfisket i sør i sin fulle bredde.

Arbeidsgruppen skal utrede og vurdere situasjonen for næringsvirksomhet og fritidsaktivitet basert på fiske i sør, og vi vil nå invitere ulike interessegrupper til å delta i gruppen. 

Departementet vil lede og ha sekretariatsfunksjon for gruppen. I tillegg til arbeidsgruppens medlemmer vil vi også trekke inn ressurspersoner for å bidra med faglige innspill og annet grunnlagsmateriale.

Vi tar sikte på at første møte avholdes så snart vi har fått etablert gruppa, og at arbeidet avsluttes sommeren 2012. Jeg håper vi kan tilpasse framdriften slik at den planlagte konferansen for oppfølging av Fiskarlagets handlingsplan, også kan diskutere arbeidsgruppens konklusjoner.

Arbeidsgruppen vil få i oppgave å gi en beskrivelse av situasjonen i dag for næringsvirksomhet og fritidsaktivitet basert på fiske i sør (Strekningen Åna Sira til Svinesund), og fremme forslag om hvilke målsettinger som bør legges til grunn for forvaltningen av fiske i sør. Dette både med tanke på ressursgrunnlaget, og ulike grupper av yrkesfiskere samt turist- og fritidsfiskere.

Arbeidsgruppen skal også se på erfaringene fra andre land rundt Nordsjøen og Skagerrak.

Arbeidsgruppen skal videre beskrive og anbefale nødvendige reguleringstiltak. I dette ligger det blant annet en vurdering av deltagelse, kvotestørrelser, fangstperioder, fangstområder, redskapsutforming og redskapsbruk.

 
Ordningene som blir vurdert må til enhver tid ses opp mot internasjonale forpliktelser, det vil i hovedsak si føringer som kommer av avtaler vi måtte ha med EU om forvaltningen av felles fiskebestander i området.

Oppsummering

Hensikten med det arbeidet vi nå setter i gang er ikke å legge hindringer i veien, verken for yrkesfisket eller annen aktivitet. Hensikten er å legge til rette for en bærekraftig og lønnsom utnyttelse av ressursene – til ulike formål.

Skal vi greie å rekruttere ungdommen til næringa – også her i sør – og skal næringa oppnå den status vi ønsker i framtida, må vi kunne fokusere på at fiskerinæringa går godt.

Min ambisjon er at norsk fiskeri- og havbruksnæring også i framtida skal være med på å gi folk mulighet til å velge et liv på kysten. Dette gjelder i like stor grad i Oslofjordområdet og langs Sørlandskysten, som i resten av landet.

Vi håper på gode innspill for veien videre, og jeg vil igjen takke for at jeg fikk komme hit – til dere – i dag.

Takk for oppmerksomheten.