Fiskeripolitiske retningslinjer

Overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om virkemiddel­bruken overfor fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fylkeskommunene og kommunene av 11. juni 2003

Med hjemmel i Kgl. res. av 20. desember 1996, har Fiskeridepartementet fastsatt retningslinjer for bruk av virkemidler overfor fiskeri- og havbruksnæringen som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fylkeskommunene og kommunene. Disse retningslinjene erstatter retningslinjer fastsatt 8. februar 2001.

Det regionale partnerskapet skal bidra til at utviklingen innen fiskeri- og havbruksnæringen skjer i tråd med nasjonale fiskeripolitiske målsettinger. Fiskeridepartementets strategiplan er vedlagt.

De til enhver tid gjeldende forskrifter og retningslinjer for de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler gitt av Kommunal- og regionaldepartementet, ligger fast. De overordnede fiskeripolitiske retningslinjene som her gis, endrer ikke SNDs, fylkeskommunenes og kommunenes generelle vurderinger med hensyn til lønnsomhet, verdiskapning og sysselsetting.

SNDs langsiktige hovedmålsetting er å bidra til økt innovasjon i alle deler av landet.

1. Delmål i marin næringsutvikling

SND, fylkeskommunene og kommunene skal arbeide for å realisere det langsiktige verdiskapingspotensialet i den marine næringen ved å bidra til å utvikle nyskapende og internasjonalt ledende produkter og produksjonsprosesser, herunder økt bruk av biprodukter og økt utnyttelsesgrad av råstoffet.

SND, fylkeskommunene og kommunene skal bidra til en markedsorientert og lønnsom marin næring, gjennom effektiv ressursutnyttelse, bærekraftig ressursforvaltning, samt utvikling av havbruksnæringen langs hele kysten, inklusive nye arter i oppdrett.

SND, fylkeskommunene og kommunene skal bidra til et større marint FoU-engasjement i bedriftene, og bidra til økt samspill mellom forskningsmiljøer og næringsaktører i marin sektor.

SND, fylkeskommunene og kommunene skal bidra til arbeidet med å videreutvikle trygge og velordnede fiskerihavner. Planleggingsarbeidet på regionalt og fylkesnivå skal også bidra til å fremme en fiskerihavnestruktur i overensstemmelse med fylkenes planer for utvikling av fiskerinæringen, og i tillegg bidra til at utviklingen av fiskerihavner fremmer en generell nærings- og transportutvikling.

2. Saksgang og medvirkning fra regional forvaltning i fiskeri- og havbrukssaker

For å oppnå en mest mulig helhetlig offentlig innsats overfor fiskeri- og havbruksnæringen, er det nødvendig at Fiskeridirektoratets regionkontor, Kystverket, SND, fylkeskommunene og kommunene har et hensiktsmessig samarbeid. Videre skal SND, fylkeskommunene og kommunene bidra til å etablere en dialog med Sametinget med sikte på samordning av virkemidlene rettet mot fiskerisektoren i virkeområdet til Samisk utviklingsfond.

Forholdet mellom SND og fylkeskommunene bør fortsatt reguleres gjennom langsiktige avtaler som angir organisering, rammer og innhold i samarbeidet. For SND innebærer den økte desentraliseringen og den nye budsjettstrukturen at ansvaret for næringsutvikling i sterkere grad foregår gjennom det regionale partnerskapet. SND må sørge for å ha tilgjengelig fiskerikompetanse i brukerfronten og inn i regionale strategiprosesser i alle deler av landet.

I tråd med inngått samarbeidsavtale mellom SND og Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt, har SND ansvar for at det holdes jevnlige møter mellom den regionale fiskeriforvaltningen, de lokale SND-kontorene og fylkeskommunene. Større saker og saker av strukturell eller prinsipiell betydning innenfor fiskeri- og havbruksnæringen skal alltid forelegges den regionale fiskeriforvaltningen til faglig uttalelse.

Kystdirektoratet, SND og fylkeskommunene har et overordnet ansvar for å utvikle samarbeidet, med tanke på å legge til rette for gode infrastruktur- og transportløsninger for marin næring. Fylkeskommunene har ansvar for å koordinere samarbeidet regionalt mellom fylkeskommunene, de lokale SND-kontorene og Kystverkets distriktskontorer.

Ved behandling av fiskeri- og havbrukssaker fra kommunale næringsfond vil vi anbefale at kommunene i sin saksforberedelse trekker på den kompetanse som er hos den regionale fiskeriforvaltningen.

Det vises for øvrig til Ot prp nr 15 (1996-97) når det gjelder forhold vedrørende organiseringen etter integreringen av Fiskarbanken i SND.

3. Nødvendige tillatelser i fiskeri- og havbruksnæringen

Innen fiskeri- og havbruksnæringen gjelder egne lover og regelverk som forvaltes av fiskeriforvaltningen (Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og den regionale fiskeriforvaltningen). Søknader om lån og tilskudd fra fiskeri-og havbruksnæringen kan innvilges, forutsatt at fiskeriforvaltningen gir de nødvendige tillatelser. Først når de nødvendige tillatelser er innhentet, kan innvilget lån og tilskudd utbetales.

For flåteleddet vil dette være de regler og retningslinjer som til enhver tid gjelder for tildeling av ervervstillatelser for fartøy, konsesjoner for drift med ulike redskapstyper, m.v.

For fiskeindustrien og eksportnæringen gir kvalitetslovgivningen bestemmelser om de vilkår som må være oppfylt for kvalitet og standard på anlegg og produkt.

Struktur og lokaliseringsmønster i havbruksnæringen er satt gjennom fiskerimyndighetenes tildeling av konsesjoner for virksomheten. Oppdrettsloven og bestemmelser gitt i medhold av denne, er premissgivende for næringens virksomhet.

I forhold til havnerelaterte tiltak og virksomhet reguleres dette av bestemmelser etter Havne- og farvannsloven og Plan- og bygningsloven. Vi forutsetter at slike tiltak og virksomhet er i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser.

Stortinget vedtok 21. desember 2000 lov om havbeite. Forskriftsarbeidet er igangsatt, og Fiskeridepartementet regner med at det vil være aktuelt å vurdere iverksetting av pilotprosjekter både for kamskjell og hummer.

Vedlegg: Fiskeridepartementets mål (Strategiplanen)

Overordnet mål

• å sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og annet marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere en verdiskaping mange ganger dagens.
• å styrke sjøtransportens konkurranseevne, øke sikkerheten og bedre framkommeligheten til sjøs

Hovedmål

• aktiv og samordnet ivaretakelse av Norges interesser som havnasjon i internasjonalt handels-, miljø- og ressurssamarbeid
• realisering av det langsiktige avkastningspotensialet fra fiskebestandene gjennom en ansvarlig ressursforvaltning, rasjonelle beskatningsstrategier og ansvar for det biologiske mangfold
• realisering av vekstpotensialet for havbruk og havbeite gjennom optimal, bærekraftig og miljøriktig utnyttelse av naturgitte fortrinn og tilgang til nødvendig sjøareal
• realisering av næringsmuligheter for utvikling av bioteknologisk og annen industri med basis i biprodukter og nye marine råstoffkilder
• markedsadgang for norske marine produkter som er minst like god som våre konkurrenters, samt godt tilrettelagte ordninger for omsetning og eksport av marine produkter
• at norsk sjømat oppleves som trygg og av riktig kvalitet i alle markeder
• en fiskeflåte og fiskeindustri som er kapasitetstilpasset et bærekraftig ressursuttak
• en fiskeri- og havbruksnæring som har dekket sine behov for kompetanse og for rekruttering av arbeidskraft
• en sikker og effektiv sjøtrafikk og miljøsikre farleder. Havner og sjøtransport skal ha en viktig rolle i et helhetlig nasjonalt transportsystem og i en samlet samferdselspolitikk. Havner skal være effektive knutepunkter i transportkorridorer til og fra Norge
• en høy forskningsinnsats som bidrar til at Norge er i kunnskapsfronten på marin FOU og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende