Grønlandsselen er den mest tallrike selarten i Nordatlanteren, og sannsynligvis det vanligste pattedyret i Nordatlanteren. Det er estimert en bestand i størrelsen 7-8 millioner sel hvorav 5-6 millioner i Nordvest-atlanteren (områdene nord for New Foundland), drøyt 2 millioner i området Kvitsjøen - Barentshavet og ca 1/2 million i havområdene rundt Grønland - Jan Mayen 1NAMMCO, Scientific Publications volume 2. Tromsø 2000.. Bestandene er i sterk vekst og sammenlignet med bestandstall fra 1990-94 er estimatene for selbestanden mer enn doblet 2Se Steinholt: Tiltak for å bedre lønnsomheten i selfangsten, Fiskeriforskning, rapport 6/1997. Tromsø..

Grønlandsselen er et flokkdyr og en langdistansesvømmer som i enkelte år trekker langt ut fra isområdene. Videre er grønlandsselen et pattedyr med en vekt på voksne dyr i størrelsesorden 115-180 kg. I forbindelse med yngling, parring og hårfelling samler grønlandsselen seg i enorme flokker i bestemte områder; New Foundland - St. Lawrencebukten, området Grønland - Jan Mayen (Vestisen), og i Kvitsjøen (Østisen).

I Kvitsjøen kastes ungene i februar - mars, mens kastingen skjer noe senere i de andre områdene. Ungene (kvitunger) dier i ca to uker og tredeobler vekten i løpet av denne perioden. Etter dette forlates ungene av moren som oppsøker hannene for ny parring. Ungene feller nå den hvite ullhårspelsen og kalles "lurv" før de som ca månedsgamle får en ny pels (svartunge - beater) og begynner å fange føde selv - i hovedsak krepsdyr.

Etter parringen kommer de voksne dyrene i hårfellingsperioden der de skifter pelsen. I denne perioden er dyrene avmagret og pelsen er av dårlig kvalitet med

mange sår etter parringskampene. Etter at hårfellingsperioden er over og en ny pels er utviklet (Sadler), oppsøker selen beiteområdene og spiser seg raskt opp til "normalvekt" i løpet av september.

Klappmyss har i hovedsak sitt utbredelsesområde i Nordatlanteren mellom Novaja Semlja - Svalbard - Jan Mayen - Grønland - Labrador. Klappmyss er en stor sel der det voksne dyret kan veie 350-400 kg. Klappmyss er - sett i forhold til grønlandsselen - et streifdyr som bare i kaste- og hårfellingstiden samles i flokker på faste plasser; omkring Jan Mayen, og mellom New Foundland og Grønland.

Ungene fødes på isen ved Jan Mayen i mars/april, og måler ved fødselen ca 70-80 cm. Etter en dieperiode på 2-3 uker, er pelsen blitt blågrå på rygg og med lys buk (Blueback).

3.1.2 Fangst og fangsteperiode

Norsk fangst i dag foregår ved Jan Mayen (Vesterisen) og øst i Barentshavet (Østisen). Klappmyss fanges bare i Vestisen, mens grønlandssel fanges i begge områder.

Åpningsdatoen for selfangst er fastsatt ut fra forbudet mot fangst på diende selunger. Etter 1996 er åpningsdatoen satt til 1. april for fangst av ikke diende unger, mens den er satt til 22. mars for voksen klappmyss. Fangst av voksen grønlandssel kan starte den 10. april 3Angelsen, 01.12.96.. Avslutningsdatoen for selfangst er satt ut fra hensynet til å unngå fangst av hårfellende dyr som gir en dårlig/ingen skinnpris. I Vesterisen er denne datoen satt til 5. mai med muligheter for dispensasjon utfra is- og værforhold.

3.1.3 Utviklingstrekk, statistisk mv

Statistikk nr. 474 fra Statistisk sentralbyrå;

Tabell 1: Fangststatistikk. Tall for 2000 er hentet fra Fiskeridirektoratets fangstoversikt.

Vi ser at den norske selfangsten var på 20.549 dyr i 2000, hvorav klart mest grønlandssel. Kvoten var på totalt 33.700 dyr fordelt på 22.500 grønlandssel og resten klappmyss. Ser man lenger tilbake i selfangsthistorien var den norske fangsten på 50 og 60-tallet i enkelte år inntil 10 ganger høyere enn fangsten i 2000. Til sammenligning ble det i 1999 fanget ca. 275.000 individer i Canada og 95.000 i år 2000. For 2001 antas at den Canadiske fangsten igjen er oppe på 1999-nivå.

Gjennomsnittlig prisutvikling (i kr.) til fanger for sentrale selprodukter:

Tabell 2: Gjennomsnittlig prisutvikling til fanger for sentrale selprodukter.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Fangstinntekter og tilskudd i 2000:

De samlede fangstinntekter og tilskudd for de deltakende fartøyer (3 fartøy - 5 turer) i år 2000 fordeler seg slik:

Tabell 3: Fangstinntekter og tilskudd i 2000

Oversikten viser at fangstverdien utgjør ca 20% av de totale inntekter i år 2000 for de deltakende fartøyene. Gjennomsnittlig ligger andelen fangstinntekter på 23% i perioden 1992 – 2000.

I tillegg til tilskudd til flåten utbetales tilskudd til mottaksanlegg og tilskudd til videreutvikling av norsk selfangst. Samlet utgjorde dette ca 4,5 mill kr i år 2000, slik at total tilskudd ble over 18 mill.kr.

På neste side angis en ca. vektfordeling på ulike produktdeler på en voksen sel:

Tabell 4: vektfordeling på ulike produktdeler på en voksen sel:

ET TENKT SCENARIO FOR FANGSTINNTEKTER FOR SPEKK, KJØTT OG SKROTT:

Den norske selkvoten for 2001 er 10.300 klappmyss og 15.000 grønlandssel i Vestisen og 5.000 grønlandssel i Østisen, totalt ca. 30.000 voksne dyr. Dersom man forutsetter at gjennomsnittsvekten av en sel er 80 kg. (dvs. både voksne og unger av klappmyss og grønlandssel) utgjør dette ca. 2.400 tonn.

Dersom vi antar at vektfordelingen er slik vi beskriver i tabell 4, utgjør dette; 960.000 kg spekk, 720.000 kg skrott og 72.000 kg biffkjøtt.

Dersom vi forutsetter at hele kvoten tas, at det finns et markedet for hele volumet og at prisene på disse produktelementene blir som de var i 2000, j.fr. tabell 3, får vi disse fangstinntektene for de tre produktområdene:

Tabell 5: Tenkt inntektsscenario for spekk, biffkjøtt og skrott utfra at hele kvoten i 2001 fanges og selges og at man oppnår de samme prisene på de nevnte bestandeler som man oppnådde i 2000.

Utfra den vektfordelingen vi forutsetter (j.fr. tabell 4), ligger det største potensialet for å øke fangstinntektene i økte priser på skrott og spekk, da disse bestandelene utgjør det største volumet.

Dersom prisen på spekk pr. kg på sikt øker fra dagens nivå (kr. 1,-) til kr. 3,- og prisen på skrott på sikt øker til kr. 5,- øker fangstinntektene til hhv. kr. 2.880.000,-

for spekk og 3,6 mill.kr. for skrott. Samlet fangstinntekt inkludert biffkjøtt blir da 9 mill.kr. I tillegg kommer fangstinntektene på skinn og eventuelt organer, som i dette oppsettet er holdt utenfor. Det nevnes at de prisøkninger vi her tenker oss allerede i dag er mulig å oppnå i spesielle deler av markedet, bl.a. innenfor produksjon av hunde- og kattefôr.

Fangstinntektene i scenarioet baseres som nevnt på 30.000 individer, at hele kvoten tas og at prisene øker på visse produktområder. Dette vil likevel ikke være tilstrekkelig til at fangsten blir bedriftsøkonomisk lønnsom. Skal dette oppnås må også volumet økes. Samtidig må det eksistere/utvikles et betalingsvillig marked for produktene.

I en kombinasjon mellom økte priser og økt volum vil lønnsomheten øke, og dermed kan subsidiene reduseres i hht. den målsettingen det legges opp til. Dette vil også kunne utløse vilje blant potensielle investorer til å investere i nye fangstfartøy.

3.2 Kort drøfting av dagens situasjon

Selnæringens dilemma er at den har et "verdifullt" råstoff og et vanskelig marked. I dagens situasjon fungerer selnæringen i Norge mer på tross av - enn som - en følge av markedet. Dette illustreres av tilskuddsbehovet gjennom hele 90-tallet og fram til i dag.

Oversikten foran viser at den viktigste inntektskilden - og derved det sterkeste incitamentet - er skuddpremien. En skuddpremie er et sterkt incitament til å ta ut flest mulig dyr - uansett kvalitet på skinn, kjøtt etc - på kortest mulig tid.

Selfangsten hadde, relativt sett i 1990-årene, sitt mest "lønnsomme" år i 1998. Fangstvolumet var meget lavt totalt sett, men på topp når det gjaldt unger av klappmyss (blueback). Fangsten økte kraftig i år 2000, men den relative lønnsom-heten sank bl.a. som en følge av et meget lavt uttak av blueback.

Selnæringen er preget av små volum og et sterkt sesongpreget utbud av fangstproduktene, noe som vanskeliggjør kontinuitet i forhold til større markeder og industrielle prosesser.

Norge er ett av de få land i verden som produserer selprodukter for eksport, og vi har aktører som er dominerende innen dette nisjemarkedet.

3.2.1 SWOT-analyse av selnæringen

Nedenfor beskrives utviklingstrekkene utfra en SWOT-analyse som omhandler sterke og svake sider ved selnæringen og en vurdering av muligheter og trusler.