Effekter av Omega-3 fettsyrer har vært grundig studert siden Bang og Dyrberg gjorde interessante studier på Grønland først på 70-tallet. Studiene antydet at det var lite hjerteinfarkt, hjerneslag og sukkersyke blant grønlandske eskimoer som hadde et meget høyt inntak av Omega-3 fettsyrer fra fisk og sjøpattedyr sammenlignet med dansker. Eskimoenes kosthold inneholdt lite mettet fett til tross for et meget høyt totalt fettinntak. Kosten til grønlandske eskimoer inneholdt i gjennomsnitt 14 gram Omega-3 fettsyrer pr 3000 kcal, som tilsvarer 5-10 gram Omega-3 pr.dag. Dette skyldes hovedsakelig et gjennomsnittlig inntak av 0,4 kg. sel- og hvalkjøtt pr.dag. 5Ole-Lars Brekke, Prøveforelesning, NTNU, 17. mars 2000.

Kliniske undersøkelser tyder på at fettsyresammensetningen i selolje har en meget positiv effekt på leddbetennelser, psoriasis, Krohn’s syndrom og rytmeforstyrrelser i hjertefunksjonen.

I dagens situasjon framstilles råolje (ikke-raffinert olje) ved Riebers anlegg i Tromsø og i Canada. Den største produsenten av råolje er i Canada. Verdensproduksjonen er meget liten sett i relasjon til fiskeoljer. En liten andel av dette (ca 2%) raffineres i Canada. Så vidt vi kjenner til raffineres det et lite volum selolje i Norge pr. idag.

Selolje er i dag et "ikke-produkt" - bortsett fra en meget liten andel som selges som selolje på helsekostmarkedet i Canada. Råolje/selolje selges alt vesentlig på det tekniske markedet som en generell marin råolje. Rieber-konsernet har majoriteten av all omsetning av råolje på verdensmarkedet. Dette gir store utfordringer med hensyn til markedet som pr. i dag ikke etterspør selolje. Ut fra situasjonen skisseres følgende bilde av tiltaket gjennom en SWOT-analyse:

• Sammenlignet med fiskeolje (1,2 mill. tonn/år) er verdensproduksjonen av selolje sært liten (2500 tonn/år).

• Det aller meste av produksjonen omsettes som råolje på det tekniske markedet (lavprismarked). Bare en meget liten del (ca 2%) raffineres til avanserte produkter.

• Markedet er politisk vanskelig. USA-markedet er stengt.

• Markedet er meget svakt utviklet for raffinerte/foredlede produkter av selolje.

• Miljøgifter (PCB, dioxiner) i selolje.

• Politiske reaksjoner/reaksjoner mot selfangst og politisk press mot potensielle markeder.

• Dersom det ikke er sammenheng mellom fangstvolum og markedsanvendelse, kan man få et tilsvarende "spekkberg" som det man har opplevd for hval.

Mer spesifikk nevnes at verdensmarkedet for kosttilskudd og "functional food" er meget stort, og innenfor visse segmenter er den årlige veksten på 10%-20%. I det nordiske markedet anslås omsetningen å ligge på 5-7 mrd. kr. hvorav det norske markedet er på ca. 1,7 mrd. kr. Det spesielle med det norske markedet er at tran og omega-3 oljer dominerer markedet med over 40%, hvorav helsekostsektoren omsetter for 550 mill.kr og dagligvaresektoren for 450 mill.kr. Markedspotensialet er med andre ord meget interessant.

Bruk av selolje som kosttilskudd synes interessant, særlig i forhold til markedspotensialet, men det er behov for å vurdere flere forhold omkring selve produktet. På denne bakgrunnen foreslås følgende tiltak:

Tiltakets mål:Å utvikle markedet for raffinerte/foredlede seloljeprodukter samtidig som markedet for råolje vedlikeholdes/utvikles. Måloppnåelse oppnås gjennom;

• utvikling av stabile høykvalitets seloljer
• øke markedsføringsinnsatsen for selspekk og råolje til videreforedlere av marine oljer og tran
• økt satsing på dokumentasjon av produktets kvalitet

• økt satsing på markedsutvikling og markedsforståelse gjennom utvikling av nettverk.
• gi bistand til videreforedlere i deres produktutvikling/ markedsføring av seloljer

Aktivitetene knyttet til disse punktene blir:

Aktivitet 1:Dokumentere seloljens kvalitet og effekt sett i forhold til de krav som stilles i et potensielt medisinsk marked/ helsetilskuddmarked. Under denne aktiviteten er det pågående aktiviteter/prosjekter. Det bør tas initiativ til flere aktiviteter/ prosjekter under denne aktiviteten som anbefales gjennomført i form av et forskningsprogram.

Dette innebærer å avklare nærmere hvilken kvalitet olje fra selspekk har i forhold til kommersialisering og om denne kan

foredles på en slik måte at seloljens kvalitet beholdes gjennom hele verdikjeden (ulike prosesseringer).

Dette vil initielt bestå av en analyse som inkluderer råvarehåndtering, prosess/kjemiteknikk, muligheter for produktformulering, markedsanalyse, etc, slik at man er i stand til å utvikle standardiserte produktkrav utfra markedets behov.

Avhengig av forannevnte avklaringer vil en kunne "skreddersy" omega-3 i form av et produkt med interessante forretningsmuligheter.

Tidsplan:Gjennomføres som et bedriftsutviklings- og forskningsprogram over 2 til 3 år.

Ansvarlig:Videreforedlere av marine oljer og rederier i samarbeid med Fiskeriforskning og Norges Fiskerihøgskole.

Ressursbehov:Ressursbehovet må avklares i samspill mellom aktørene.

Aktivitet 2:Markedsutvikling må skje som en interaktiv prosess mellom produktutvikling og markedsutvikling med de aktører som pr i dag har et aktivt nettverk i forhold til råoljemarkedet. Markedsutviklingen kan følge to veivalg;

• vedlikehold og utvikling av råoljemarkedet/bulkmarkedet,

• utvikling av nye markeder gjennom kontaktnett skapt gjennom råoljemarkedet og dokumentasjon (aktivitet 1).

Tidsplan:Samkjøres og tilpasses til aktivitet 1.

Ansvarlig:Markedsaktører som eksempelvis ProBio Neutricauticals as, Alnæs Marine Oils as / Rieber Skinn as m.fl.

I tillegg foreslås en kobling mot andre aktører som:

Ressursbehov:Tiltaket bør kunne initieres så snart som mulig, og ressursbehov avklares etter hvert

Aktivitet 3:Utvikle cluster (nettverk) mellom forskningsmiljø og bedriftsmiljø som finner det forretningsmessig interessant å etablere virksomheter og/eller utvikle produkter med basis i selolje og etterspørsel i markedet.

Tidsplan:Denne aktiviteten bør avvente i forhold til aktivitet 1 og 2. Dette vil være aktuelt i en fase der det er avklart/dokumentert hva som kan selges til hvilket marked.

Ansvarlige og ressursbehov avklares etter hvert.

Vi har vært i kontakt med en rekke fôrprodusenter (både fiskefôr og husdyrfôr) herunder Akvaforsk, Norges Landbrukshøgskole, EWOS as, Biomar as, Felleskjøpets Fôrutvikling as, m.fl.. Samtlige uttrykker interesse for å undersøke potensiale for bruk av selolje som ingrediens i fôr. Aktivitet 4 blir dermed å:

Aktivitet 4:Koble bedrifts- og forskningsaktører innen fôrbransjen med den hensikt å skissere og gjennomføre et prosjekt som skal gi svar på mulighetene får bruk av selolje som ingrediens i fôr.

Det kan samtidig være hensiktsmessig å koble disse aktørene med stiftelsen RUBIN, j.fr. kap. 4.3

Ansvarlig:Én av de ovennevnte aktørene bør være ansvarlig for å initiere tiltaket, f. eks. Akvaforsk.

Fiskeridepartementet avklarer forespørselen til den riktige aktør.

Tidsplan: Tiltaket igangsettes i løpet av våren 2001 med et mål om å ha ferdig en prosjektbeskrivelse for gjennomføring av tiltaket innen høsten 2001.

Ressursbehov; Til prosjektgjennomføringen anslås kapitalbehovet å være kr. 750.000 til 1 mill.kr. Finansieringen bør deles mellom aktørene og offentlige virkemiddelinstitusjoner.

5.2.2 Tiltak 2; produkt- og markedsutvikling av selskrotten

Nåsituasjonen innenfor dette "produktsegmentet" er at det finnes en nyetablert (2000) bedrift i Norge hvis forretningside er å videreforedle råvarer av sel overfor det nasjonale og internasjonale petfoodmarkedet. Bedriftens råstoffgrunnlag er i første rekke skrotten, som fryses, kappes, tørkes og pakkes som petfood for bl.a. hund og katt, men der mulighetene er interessante også overfor bl.a. pelsdyrnæringa.

Utviklingspotensialet synes å være meget interessant da det innenlandske

petfoodmarkedet beløper seg til vel 300 mill.kr. Hele det skandinaviske markedet

utgjør godt over 1 mrd. kr.

Konkurransesituasjonen på petfoodmarkedet er hard, og bedriften har behov for å styrke det finansielle grunnlag for å muliggjøre nødvendige investeringer, produktutvikling og markedsbearbeiding.

Tiltakets mål:Å etablere et tilstrekkelig finansielt grunnlag for å videreutvikle bedriften.

Aktivitet:Igangsette en utviklingsprosess med følgende innhold;

1. Igangsette en prosess for å tilføre selskapet nødvendig kapital.
2. Gjennomføre investeringer/tilpasninger, produktutvikling og markedsintroduksjon i en større skala
3. Gjennomføre en bedriftsutviklingsprosess med tanke på å effektivisere driften av selskapet.
4. Vurdere allianser/samarbeid med en større internasjonal aktør i petfoodmarkedet

Ansvarlig:Selskapet.

Tidsplan:Aktivitetener igangsatt, og målet er at dette er gjennomført innen mars måned 2001. Punkt 2 og 3 gjennomføres i løpet av 2001.

Ressursbehov: Kapitalbehovet anslås til ca. 3 mill.kr.

5.2.3 Tiltak 3; bedriftsutvikling av selskinnsprodusenter

I dag finnes det en nasjonal aktør på mottak og kjøp av skinn. Bedriften har en svært viktig rolle i den norske selnæringen, og er medeier i norske bedrifter som utnytter andre deler av råstoff fra sel. Bedriften eier også tilsvarende bedrifter i Canada og Russland og er en av de største markedsaktørene på det internasjonale skinnmarkedet for sel.

At det finnes en så sterk aktør på skinnmarkedet kan ha både positive og negative sider. Det positive er bl.a. at "bransjen" besitter nødvendige ressurser til å erobre

nye internasjonale markeder samtidig som evnen til å frigjøre ressurser til produktutvikling for andre selprodukter burde være til stede. Det negative, sett utfra et konkurransemessig synspunkt, er at de reelle markedsmekanismene kan oppleve begrensinger.

I tillegg finnes en mindre bedrift som produserer selskinnsprodukter. Bedriftens varespekter er bredt, og den markedsfører seg med produkter av høy kvalitet og eksklusivitet. Markedet for denne bedriften er både nasjonalt og internasjonalt.

Bedriften ser behov for å øke produksjonskapasiteten med bakgrunn i økende etterspørsel. En kapasitetsøkning vil frigjøre ressurser til å drive både

produktutvikling og markedsbearbeiding for bedriftens kjernevirksomhet, men også innenfor utnytting av annet råstoff fra selen, deriblant nisjeprodukter med utgangspunkt i selolje.

Tiltaksbeskrivelsen nedenfor omfatter de behov selskapene har tilkjennegitt i forhold til å utvikle de respektive selskap. Aktivitet 1 omfatter det minste foretaket, mens aktivitet 2 gjelder det største.

Tiltakets mål:Å sikre at foretakene trygger sine driftsgrunnlag og blir i stand til å dekke økt etterspørsel og sikre sysselsettingen.

Aktivitet 1:Igangsette en bedriftsutviklingsprosess som vurderer alle relevante sider av virksomheten med det siktemål å tilføre finansielle- og personellmessige ressurser til øke produksjonen av eksisterende produkter, utvikle nye nisjeprodukter, samt bidra til å bearbeide nye markedsområder og ta i bruk nye markedskanaler.

I denne sammenheng vil deltakelse fra det offentlige virkemiddelapparat virke stimulerende på utløsning av privat risikovillig kapital.

Ansvarlig:Selskapet vil være ansvarlig for å initiere tiltaket.

Tidsplan:Første halvdel av 2001.

Ressursbehov: Kapitalbehovet anslås til ca. 0,5 mill.kr.

Aktivitet 2:Selskapet ser behov for å effektivisere produksjonen i forhold til den internasjonale konkurransen. Konkret betyr dette økt grad av automatisering, og selskapet ser behovet for å innføre ny teknologi i produksjonen.

Selskapet vil gjennomføre en utviklingsprosess som vurderer relevante sider av innføring av ny teknologi i produksjonen .

I den grad det vil være nødvendig å tilføre risikokapital, vil deltakelse fra det offentlige virkemiddelapparat kunne virke utløsende.

Ansvarlig:Selskapet

5.2.4 Tiltak 4; utvikling av selkjøtt til konsumentmarkedet

SWOT-beskrivelse av tiltaket.

Norges Fiskerihøgskole i Tromsø og Fiskeriforskning m.fl. arbeider med problemstillinger innen kvalitetssikring av selkjøtt fra fangstfeltet og til levering til landanlegg. I dette arbeidet må også veterinærmyndighetene involveres.

Videre har Gilde NNS (Nord-Norges salgslag) igangsatt et prosjekt innen nisje-/ småskalaproduksjon. Som et resultat av endringer både når det gjelder interne og eksterne rammebetingelser, ser Gilde NNS nødvendigheten av en målrettet satsing innenfor markedet for nisje- og småskalaprodukter. En slik satsing vil måtte organiseres på siden av konvensjonell volumproduksjon, som fortsatt vil danne kjernen i Gilde NNS produksjon. Dette er i samsvar med Norsk Kjøtts (NK) nye, differensierte strategi.

Etableringen av et eget selskap for nisje-/småskalasatsingen står sentralt i prosjektet. Det er derfor utviklet en egen forretningsplan for dette selskapet. Selskapet forretningsområde skal være utvikling, produksjon, markedsføring og salg av nisjeprodukter basert på nordnorske råvarer, tradisjoner og matkultur, både ved produksjon ved et eget anlegg og gjennom samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. Selskapet vil bli lokalisert til Gilde NNS’ anlegg i Bodø.

I en første fase, ut år 2001, vil det være mest nærliggende for dette selskapet å etablere seg med et fåtall dels innarbeidede produkter. Etter denne fasen vil det være aktuelt å søke samarbeidsløsninger og nye produktmuligheter. I denne fasen kan selkjøtt eventuelt være et interessant produkt.

Parallelt med etableringen av det nye selskapet i Bodø bør en intensivere arbeidet med å finne bedre løsninger for å kvalitetssikre kjøttet fra fangst til levering til

industri. Sett på denne bakgrunn foreslås følgende tiltak:

Tiltakets mål:Å utvikle selkjøtt til et attraktivt nisjeprodukt som kan markedsføres parallelt med øvrige nisjeprodukter innen kjøtt/ arktisk mat på konsumentmarkedet.

Aktivitet:Det igangsettes et forprosjekt som kan følge etableringsprosessen i Gilde NNS og samtidig koble denne prosessen opp mot utviklingsarbeidet ved Fiskeriforskning, i fangstleddet og eventuelt andre aktører. Hensikten med denne aktiviteten blir å utvikle en dialog om hvilke kvaliteter Gilde NNS ønsker, hva fangstleddet kan tilby og hvilke utviklingsoppgaver som ligger i gråsonen mellom tilvirker og industri.

I denne sammenheng blir det viktig å koble NNS og fangstmiljø slik at råstoffets kvalitet blir mest mulig egnet til videreforedling.

Ansvarlig:Eksterne prosess-/konsulentmiljø i samarbeide med Fiskeriforskning, Gilde NNS, Ernæringsinstituttet og andre aktører.

Tidsplan:Mars 2001 – desember 2001. (Tiltaket bør sees i sammenheng med tiltak 4.4).

Ressursbehov;Stipulert ressursbehov; kr. 300.000,- til kr. 500.000,-.

5.3 Tiltak 5; å avdekke verdifulle egenskaper ved selen som råstoff

Dette tiltaket er av mer langsiktig karakter. Det vil være nødvendig å gjennomføre både kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre verdiskapingen innen selnæringen.

Selv om råstoffgrunnlaget fra sel pr. i dag er ubetydelig i forhold til det samlede volum av marine biprodukter fra fisk, burde selen - slik vi vurderer det - være en naturlig råstoffkilde for utvikling av marine ingredienser på linje med fisk og andre organismer i havet. Med basis i en slik vurdering åpner det seg interessante muligheter med hensyn til verdiskapning fra råstoff av sel.

De mest interessante produkter/produktområder vil kunne være; proteiner, peptider og aminosyrer, enzymer, ekstrater, vitaminer, oljer, proteiner, mineraler, gelatin med mer. Det bør være et langsiktig mål å utnytte disse produktområdene som verdiøkende halvfabrikata og raffinerte produkter for nasjonale og internasjonale aktører. Markedsmulighetene finnes innenfor farmasi, helsekost, næringsmidler, funksjonell mat, mv., og prognosene i et fem- til tiårsperspektiv indikerer en årlig vekst på 10%-15%.

Et vesentlig trekk å merke seg er at konsumenters preferanser beveger seg mot en mer bevisst holdning til helseeffekt av maten de spiser. Det er samtidig grunn til å

forvente en forsterkning av dette i den pågående BSE-epidemien som synes å bre

seg i Europa.

Norge har kommet relativt langt med hensyn til å utnytte marine biprodukter og bør kunne ta en ledende rolle internasjonalt. Vi har sterk kompetanse og ressurser til å drive FoU, og i denne sammenheng er det naturlig å trekke frem stiftelsen RUBIN som en koordinator og pådriver innen dette området. Når både markeds-, teknologi- industri- og miljøaktørene finnes for å nyttiggjøre fisk som råstoff synes det naturlig å trekke synergier til en parallell tenkning for utnytting av sel.

Tiltakets mål:Å avdekke, dokumentere og nyttiggjøre mulige verdifulle egenskaper ved sel som råstoff.

Aktivitet:Vurdere hvorvidt stiftelsen RUBIN kan ta en tilsvarende rolle med hensyn til koordinering og som pådriver for å avdekke mulighetene for økt verdiskapning i forhold til sel som de har hatt for annet marint råstoff.

I dette ligger å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekt, herunder å vurdere mulige innovasjonsprogram for selprodukter for å avdekke nye produkter og anvendelsesområder.

Det vil slik vi ser det være hensiktsmessig å samordne innsatsen og tiltaket på tvers av næringer og myndigheter og i forhold til kapital og kompetanse. For å lykkes med dette arbeidet vil behovet for kapital være betydelig. I denne sammenheng trekkes etableringen av investeringsfond (med private- og statlige milder) eller andre kapitalmiljø frem som mulige kapitalkilder.

Ansvarlige:Initiativet til aktiviteten bør innledningsvis ligge hos eierne av stiftelsen RUBIN. Gjennomføring må skje i samarbeid med relevante bedrifts- og næringsaktører som eksempelvis Rieber, Maritex as, Primex Ingredients asa, ProBio Nutraceuticals as m.fl. og FoU-miljø som Regionsykehuset i Tromsø, Haukeland Sykehus, Fiskeriforskning m.fl.

Tidsplan: Initiativet bør snarest mulig vurderes. Videre tidsplan og ressursbruk må avklares utfra nødvendige drøftinger aktørene imellom.

5.4 Tiltak 6; organisering av distribusjon og salg av selprodukter

Tradisjonelt har det vært satt lite fokus på salg, distribusjon og markedsføring av selprodukter i det nasjonale markedet. Salg av eksempelvis selkjøtt har funnet sted ved direktesalg fra selfangere/rederier "over kai", mens Rieber har kjøpt alt skinn og spekk.

I det internasjonale markedet har man bl.a. pga. kampanjer fra dyrevernbevegelsen måttet holde en lav profil i forhold til markedsføring og utvikling, selv om for

eksempel Rieber naturligvis markedsfører sine pelsprodukter.

Dersom norsk selnæring skal utvikles positivt er det liten tvil om at man er nødt til å sette inn tiltak som retter et klarere fokus på markedsføring og profilering av selprodukter uansett om produsentene ønsker å selge sine produkter innenlands eller utenlands.

Vi tror potensialet for norsk selnæring ligger i å utvikle en markedsorientert tenkning i hele verdikjeden. For å klare dette ligger utfordringene på to plan. For den enkelte bedrift er hovedutfordringen å bedre kompetansenivået i forhold til internasjonale markedsforhold. For det andre nivået; næringen som helhet, ligger hovedutfordringen i å skape en bedre råvarelogistikk og næringsstruktur som muliggjør at produkter blir tilgjengelige på markedet.

Tiltakets mål:Å utvikle en profesjonell industriell verdikjede innenfor norsk selnæring med et markeds- og forretningsorientert fokus overfor attraktive markeder nasjonalt og internasjonalt.

I dette ligger at man ser fangst, råvarebehandling, produksjon, distribusjon og marked i sammenheng.

Aktivitet 1:Foreta en innenlands forbrukerundersøkelse med det formål å avdekke markedspotensialet for bl.a. selbiff og andre konsumprodukter av sel.

Tilsvarende kartlegging (markedsundersøkelse) for selkjøtt bør gjennomføres for to til tre relevante internasjonale markeder, eksempelvis Kina og Taiwan.

Involverte

aktører: Profesjonelle aktører innen markedsanalyse/-vurdering gjerne i samarbeid med etablerte bedrifter innenfor selnæringa. For det utenlandske markedet må også Norges Eksportråd involveres.

Initiativ for at aktiviteten iverksettes tillegges Fiskeridepartementet.

Tidsplan:Våren 2001.

Ressursbehov: Nasjonal ramme kr. 300.000,- , internasjonal ramme kr. 600.000,-.

Aktivitet 2:Dersom resultatene av den innenlandske forbruker-undersøkelsen tilkjennegir et positivt markedsgrunnlag, bør man koble relevante aktører med det formål å etablere et innenlands salgs- og mottaksapparat for sel som muliggjør at råvarene blir allment tilgjengelig for videre prosessering (industrielle aktører) og salg (konsument).

Det vil trolig være hensiktsmessig å utnytte tilgjengelig infrastruktur i beslektede bransjer som fiskeindustrien, hvalfangstmottak og kjøttslakterier. I denne sammenheng må

man naturligvis også nyttiggjøre den kompetanse og infrastruktur som eksisterer i selnæringa i dag, bl.a. gjennom Rieber Skinn as og Polargodt as.

Involverte

aktører: Selfangstmiljø inkludert redere, Rieber og FNL (i hht. mottaksanlegg og halvfabrikata prosessering), NNS-Gilde og aktører innenfor produksjon av marine oljer (i hht. videre prosessering og distribusjon) og aktører innenfor utsalg av aktuelle produkter.

Initiativ for at aktiviteten iverksettes tillegges Fiskeridepartementet. Det anses videre hensiktsmessig å nytte ekstern prosessledelse for den videre gjennomføring.

Tidsplan:Tredelt fasedeling:

1. Samle relevante aktører (i løpet av våren 2001)
2. Drøfte muligheter og begrensinger (våren/høsten 2001)
3. Organisere og etablere verdikjedestruktur (våren 2002)

Ressursbehov: Ressursbehovet for gjennomføring av fase 1 og 2 antas å ligge på omkring kr. 300.000,-, som et forprosjekt. Fase 2 vil legge premisser for gjennomføring av et hovedprosjekt herunder påpeke ressursbehovet for fase 3.

5.5 Tiltak 7; kommunikasjons- og mediatiltak

SWOT-beskrivelse av tiltaket.

• Sel og selfangst er et "ikke-tema" i media med mindre vinklingen er "blood and horror".

• Vi har gode argumenter, men ingen lytter til argumentene.

• Vi har gode produkter, men markedet er ikke/bare i begrenset grad interessert.

• Generelt negativ fokus på Norge i dyrevernsammenheng.

Sett på bakgrunn av denne analysen foreslås følgende tiltak;

5.5.1 Allianseutvikling

Tiltakets mål:Å bygge/utvikle allianser med regioner/samfunn som opplever økende mengder av sel og kystsel som et problem sett i forhold til en bærekraftig utnyttelse av kystressurser.

Aktivitet:Det gjennomføres en prosess med et utvalg av regionale/lokale aktører nasjonalt/internasjonalt som er opptatt av bærekraftig forvaltning av kystressurser og der forvaltning av sel og kystsel inngår. Det bør utvikles nettverk mellom aktører som kan være

eksempler på "best practice" i forhold til en helhetlig utnyttelse av ressurser der sel inngår som en del av ressursutnyttelsen – eller representerer et potensiale for ressursutnyttelse.

Hensikten med "best practice" er å gi selnæringen et positivt ansikt relatert til helhetlig bærekraftig ressursutnyttelse.

Ansvarlig:Prosessen gjennomføres i et samarbeid mellom High North Alliance (HNA) og Kystselprosjektet.

Tidsplan:Prosessen gjennomføres i løpet av høsten 2001.

Ressursbehov:Det stipuleres et ressursbehov på ca 0,3 mill.kr.

5.5.2 Informasjonskampanje

Tiltakets mål:Målet er å utvikle en informasjonskampanje for å øke forståelsen av selfangst og å øke interessen for - og derved etterspørselen av - selprodukter.

Aktivitet:Hovedaktiviteten i dette tiltaket er å bruke informasjon og "best practice" fra nettverket/alliansen nevnt foran i å utvikle en styrt informasjonskampanje rettet mot;

• viktige potensielle markeder for selprodukter,
• USA / Vest-Europa der det pr. i dag er stor skepsis til selfangst / selprodukter, eller selprodukter er forbudt (USA).

Hensikten er ikke markedsføring av selprodukter i seg selv, men å iverksette en prosess der man skaper positive holdninger i forhold til selprodukter generelt og selnæringen spesielt.

Tiltaket gjennomføres i første rekke som et forprosjekt der tiltaket beskrives, organiseres og detaljeres.

Ansvarlig:Forprosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom High North Alliance (HNA) og Kystselprosjektet.

Tidsplan:Dette tiltaket gjennomføres etter tiltaket foran (4.5.1.).

Ressursbehov:Ressursbehovet stipuleres til ca kr. 500.000,-.