Norge har en lang kystlinje med kaldt vann og god plass. Dette gir oss naturgitte forhold for havbruk. I de 40 årene havbruksnæringen har eksistert i Norge har den utviklet seg til en stor næring som produserer sunn og god sjømat og skaper viktige arbeidsplasser og verdier for Norge. Det drives havbruksvirksomhet i mer enn 160 kommuner, fra Lillesand i sør til Sør-Varanger i nord. I 2009 eksporterte den norske havbruksnæringen sjømat for 26 mrd. kroner. Dette utgjorde nærmere 60 pst. av den totale eksporten av sjømat. Eksporten av laks utgjorde alene 23,7 mrd. kroner i 2009.
Mattrygghet, hensynet til miljøet og arbeid med fiskehelse og fiskevelferd har høy prioritet for forvaltningen av norsk havbruksnæring. Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring legger vekt på de miljømessige sidene ved bærekraftig havbruksvirksomhet. En bærekraftig havbruksnæring er en næring som drives miljømessig forsvarlig, og tilpasset hensynet til havmiljø og biologisk mangfold. Strategien identifiserer problemstillinger, setter mål og klargjør hva som skal til for å nå målene.
Fisk og annen sjømat har et høyt innhold av mange næringsstoffer, og er en god kilde for både proteiner, fett, spesielt de lange flerumettede marine n-3-fettsyrene, vitamin D, vitamin B12, selen og jod.
Overvåkning dokumenterer god sjømattrygghet hos oppdrettsfisk. Analyser utført av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) av om lag 9000 oppdrettslaks fra 2009 viser at innholdet av fremmedstoffer er på nivå med det som finnes i makrell og sild. Konsentrasjonene er lave sammenlignet med EUs øvre grenseverdier.
Strategien for ei miljømessig berekraftig havbruksnæring vurderer det slik at rømming av fisk, saman med lakselus, er dei områda der miljøutfordringane er størst. Utfordringa ved rømming gjeld genetikk, økologi og risiko for sjukdomsspreiing. For næringa inneber rømming økonomiske tap i tillegg til svekka omdømme. Arbeidet mot rømming er prioritert høgt, og både næringa og styresmaktene arbeider på brei front for å få ned rømmingstala.
Strategien for ei miljømessig berekraftig havbruksnæring slær fast at norsk oppdrettsfisk skal fôrast med fisk som kjem frå godt forvalta bestandar, og dermed ikkje medverkar til å utarme marine ressursar.
Forebyggende arbeid for å opprettholde en så god fiskehelsestatus som mulig, er viktig for å holde medisinbruken nede, redusere dødeligheten og å minske smittepresset på viltlevende bestander. Det legges derfor vekt på å sikre en næringsstruktur og en driftspraksis i havbruksnæringen som bidrar til god fiskehelse.
Utslepp av næringssalt og organisk materiale frå oppdrett er eit lite miljøproblem i Noreg. Den lange kystlinja og utstrekt bruk av oppdrettslokalitetar med stor utskifting av vatn og god vasskvalitet medverkar til dette. I mange regionar blir det drive oppdrett i heller djupe fjordar og på kystavsnitt med gode resipienttilhøve der bereevna er høg og dei sjølvreinsande eigenskapane er relativt gode.
