Norge har en lang kystlinje med kaldt vann og god plass. Dette gir oss naturgitte forhold for havbruk. I de 40 årene havbruksnæringen har eksistert i Norge har den utviklet seg til en stor næring som produserer sunn og god sjømat og skaper viktige arbeidsplasser og verdier for Norge. Det drives havbruksvirksomhet i mer enn 160 kommuner, fra Lillesand i sør til Sør-Varanger i nord. I 2009 eksporterte den norske havbruksnæringen sjømat for 26 mrd. kroner. Dette utgjorde nærmere 60 pst. av den totale eksporten av sjømat. Eksporten av laks utgjorde alene 23,7 mrd. kroner i 2009.
Mattrygghet, hensynet til miljøet og arbeid med fiskehelse og fiskevelferd har høy prioritet for forvaltningen av norsk havbruksnæring. Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring legger vekt på de miljømessige sidene ved bærekraftig havbruksvirksomhet. En bærekraftig havbruksnæring er en næring som drives miljømessig forsvarlig, og tilpasset hensynet til havmiljø og biologisk mangfold. Strategien identifiserer problemstillinger, setter mål og klargjør hva som skal til for å nå målene.
Den 28. juni sendte den franske TV-kanalen ”France 3” et program som fokuserer på faren ved å konsumere matvarer som kan inneholde stoffer som ikke er trygge for konsumentene. Programmet dreide seg om fremmedstoffer i matvarer importert til Frankrike, slik som fisk, frukt og grønnsaker og kjøtt og fjærfe. I forkant av programmet tok den franske landbruks- og fiskeriministeren Bruno Le Maire kontakt med fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Han stilte noen spørsmål i tilknytning til norsk oppdrett av laks og særlig i forbindelse med bruk av medisinske midler til bekjempelse av lakselus.
Fisk og annen sjømat har et høyt innhold av mange næringsstoffer, og er en god kilde for både proteiner, fett, spesielt de lange flerumettede marine n-3-fettsyrene, vitamin D, vitamin B12, selen og jod.
Overvåkning dokumenterer god sjømattrygghet hos oppdrettsfisk. Analyser utført av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) av om lag 9000 oppdrettslaks fra 2009 viser at innholdet av fremmedstoffer er på nivå med det som finnes i makrell og sild. Konsentrasjonene er lave sammenlignet med EUs øvre grenseverdier.
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring er rømming av fisk, ved siden av lakselus, vurdert som et hovedområde hvor miljøutfordringene antas å være størst. Utfordringen ved rømming gjelder genetikk, økologi og risiko for spredning av sykdommer. For næringen betyr rømming økonomiske tap i tillegg til svekket omdømme. Arbeidet mot rømming er høyt prioritert, og både næringen og myndighetene jobber på bred front for å få ned rømmingstallene.
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring slår fast at norsk oppdrettsfisk skal fôres med fisk som stammer fra godt forvaltede bestander, og dermed ikke bidra til uttømming av marine ressurser.
Forebyggende arbeid for å opprettholde en så god fiskehelsestatus som mulig, er viktig for å holde medisinbruken nede, redusere dødeligheten og å minske smittepresset på viltlevende bestander. Det legges derfor vekt på å sikre en næringsstruktur og en driftspraksis i havbruksnæringen som bidrar til god fiskehelse.
Utslipp av næringssalter og organisk materiale fra oppdrett utgjør et lite miljøproblem i Norge. Lang kystlinje og utstrakt bruk av oppdrettslokaliteter med stor vannutskifting og god vannkvalitet bidrar til dette. Oppdrett skjer i mange regioner i relativt dype fjorder og på kystavsnitt med gode resipientforhold der bæreevnen og de selvrensende egenskapene er relativt gode.
