Historisk arkiv

Evaluering av sykehusreformen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Norges forskningsråd har i dag levert sluttrapport til Helse- og omsorgsdepartementet med de siste resultatene fra evalueringen av sykehusreformen. Rapporten inngår i den helhetlige evalueringen av sykehusreformen som er utført i årene 2005-2007 på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet.


Norges forskningsråd har i dag levert sluttrapport til Helse- og omsorgsdepartementet med de siste resultatene fra evalueringen av sykehusreformen.  Rapporten inngår i den helhetlige evalueringen av sykehusreformen som er utført i årene 2005-2007 på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet.  

Sykehusreformen ble gjennomført i 2002, da staten overtok de offentlige sykehusene fra fylkeskommunene.  Spesialisthelsetjenesten i landet ble organisert som fem regionale helseforetak, med sykehusene organisert som foretak eid av disse.  De regionale helseforetakene fikk ansvaret for å sørge for at befolkningen har et godt tilbud av spesialisthelsetjenester. 

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad sier evalueringen viser at sykehusreformen var nødvendig og riktig.
– Det eneste som virkelig teller er om sykehusreformen har ført til en bedre helsetjeneste, med sykehus som gir oss gode og trygge tjenester når vi trenger det.  Evalueringen viser at her har reformen i store trekk innfridd. Det statlige eierskapet har gitt mulighet for en direkte styring som har gitt effekter. Vi venter mye mindre på sykehusbehandling nå enn før.  Langt flere får behandling for mange flere helseplager enn noen gang tidligere. Helseforetakene har klart å prioritere utbyggingen av det psykiske helsevernet slik vi har pålagt dem. Sykehusene våre er blant de mest produktive i Norden, og det skal vi være glade for når vi bruker så mye av fellesskapets ressurser nettopp på sykehus.  Vi har laget et system som gir brukerne bedre muligheter til å være med og bestemme.
– Så ser jeg at vi fortsatt har utfordringer med å prioritere likt de pasientene som skal  raskest under behandling. Her er det for store forskjeller mellom helseregionene, selv om det er bra at forskjellene er blitt mindre innad i hver helseregion.
– Vi må også fortsette med tiltak for å få bedre arbeidsfordelingen mellom sykehusene.  Evalueringen viser at mye bra er gjort for å samle for eksempel kreftkirurgi til færre sykehus.  Vi vet at dette gir bedre kvalitet på behandlingen, og her har vi mer å vinne for flere typer sjukdommer.  Samtidig er vi ikke i mål med å få plassert alle de riktige og viktige oppgavene som lokalsykehusene skal ha inn mot framtiden.  Her skal vi følge opp når arbeidsgruppa som vurderer framtidige oppgaver for lokalsykehusene kommer med sine forslag. Jeg vil også si at sammenslåingen av Helse Øst og Helse Sør til en region er et viktig bidrag som gir muligheter for bedre arbeidsdeling mellom sykehusene i den nye regionen.   

ooOoo


Sykehusreformen skulle understøtte de nasjonale helsepolitiske målene - at hele befolkningen, uavhengig av alder, kjønn og bosted gis god tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet i en offentlig styrt helse- og omsorgssektor.  Reformen fikk bl.a. annet som mål å
• øke behandlingskapasiteten og redusere ventetider til undersøkelse og behandling
• prioritere pasienter i tråd med de retningslinjer som nasjonalt trekkes opp
• sikre en effektiv spesialisthelsetjeneste basert på kunnskap om de beste behandlingsmetodene
• ha god tilgang til helsetjeneste uavhengig av bosted
• ivareta sykehusenes forsknings- og utdanningsoppgaver
• styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og sosialtjeneste.

Forskningsrådet har gjennom til sammen  10 ulike delprosjekter sammenlignet de målene som ble satt i forkant av reformen med de resultater som er oppnådd.

Styringsgruppa for resultatevalueringen omtaler hovedresultatene slik:
• Aktivitetsutviklingen har økt sterkere enn tidligere, og dermed er trolig tilgjengeligheten generelt bedret.  Det er kun små endringer i grad av sentralisering eller desentralisering av tjenestetilbudet.  Dette gjelder også tilbud hvor dette hadde vært faglig sett ønskelig (sentralisering) eller ønskelig ut fra en vurdering av tilgjengelighet (desentralisering).  Det er altså få vesentlige endringer i funksjonsfordeling. 
• Endringer i grad av likeverdig (geografi og sosiale grupper) tjenestetilbud er ikke evaluert.
• Ventetider er redusert, og andelen som venter lenger enn anbefalt er redusert.
• Prioriteringspraksis er generelt ikke bedret.  Den er mer ensartet innad i regionene, men ikke mellom regionene.  Forskjellen i ventetider mellom høyt prioriterte grupper og lavt prioriterte burde ha økt, men er redusert.  Tilsiktede lavt prioriterte grupper ser ut til å bli prioritert for høyt relativt sett.
• Psykisk helsevern er prioritert i tråd med føringer.
• Effektiviteten (produktiviteten) har økt mer (3-4 prosentpoeng) enn i andre nordiske land.
• Endringer i kvaliteten på tjenestetilbudet er ikke evaluert pga mangelfullt datagrunnlag.  Forskningsaktivitet er ikke vurdert, men offentlige publikasjonstall tilsier økt forskningsproduksjon.
• Arbeidsmiljøet ser ut til å være godt, men varierer lokalt.  Medarbeiderne opplever lav grad av medbestemmelse.  Medarbeidernes vurdering av endringer i fag- og kompetanseutvikling er ikke evaluert.
• Brukermedvirkning er formalisert på overordnet nivå gjennom brukerutvalg.  Dette er implementert bedre på det regionale enn på det lokale nivået.  Grad av brukermedvirkning og –innflytelse på det kliniske nivået er ikke evaluert.
• Konkrete virkemidler for å styrke samhandlingen ser ikke ut til å være tatt i bruk i større grad etter reformen enn før.  Samhandlingsvirkemidler reduserer liggetid i sykehusene og er dermed viktige.

Styringsgruppa sier at denne resultatevalueringen, sammen med de to prosessevalueringene som tidligere er gjennomført, vil gi et godt grunnlag for å vurdere effektene av sykehusreformen. Den sier også det ikke er ofte at en helsereform er gjenstand for en så helhetlig vurdering som tilfellet har vært med sykehusreformen, og at det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet har hatt vilje til å gjennomføre denne helhetlige evalueringen. 

Flere konkrete resultater fra prosjektene er gjengitt i vedlagte fakta-ark og i rapporten Resultatevaluering av sykehusreformen, Norges forskningsråd 2007.

Se rapporten her (Lenke PDG 2 MB)

Se eget faktaark her (Lenke)