Det er i statsråd i dag vedtatt forskrift om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskriften).

- Ved innføring av elektroniske resepter vil legen kunne fylle ut resepten i det elektroniske journalsystemet under konsultasjonen med pasienten. I dette systemet vil legen også ha tilgang til informasjon og veiledning om bruk, virkning, pris og refusjonskriterier for legemidler, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Ved elektroniske resepter vil apotek slippe å legge inn reseptinformasjonen på nytt. Dette minsker muligheten for feil og sparer tid for apotek og kunde. Elektroniske resepter og reseptinformasjon vil således bidra til sikrere og mer effektiv legemiddelhåndtering, og dermed riktigere legemiddelbruk for pasienten. Samtidig vil Reseptformidleren sikre pasientens rett til fritt apotek- og bandasjistvalg.

- Jeg mener at forskriften ivaretar hensynet til personvern og pasientvern på en betryggende måte, sier Brustad.

Reseptformidleren er en nasjonal elektronisk database for behandling av reseptopplysninger. Etableringen av Reseptformidleren skal gjøre en overgang fra dagens papirresepter til elektroniske resepter mulig.

Reseptformidlerens formål er å formidle resepter mellom aktører som har et legitimt og tjenstlig behov for informasjonen. Det satt en grense for lagring av resepter på 1 måned etter at resepten er ferdig ekspedert eller tilbakekalt av lege. Resepten skal uansett slettes umiddelbart etter utløpet av reseptens gyldighetstid.

Opplysningene i Reseptformidleren skal ikke anvendes til andre formål enn de som følger av forskriftens formålsbestemmelse. Det er et uttrykkelig forbud mot bruk av opplysninger til forskning, i forsikringsøyemed, av påtalemyndighet eller domstol eller til bruk av arbeidsgivere. Etableringen av en sentral reseptformidler skal ikke innebære noen ekstra personverntrussel for pasienten hva gjelder bruk av opplysningene.

Forskriften vil tre i kraft 1. april 2008.