Hivpositive får assistert befruktning

Assistert befruktning kan i dag bare tilbys par som er infertile og lesbiske par. Par som har behov for assistert befruktning for å hindre smitteoverføring kan ikke få dette med dagens lovgivning.

Helse- og omsorgsdepartementet går nå inn for å endre bioteknologiloven på dette punktet. Det betyr at par der den ene eller begge er smittet med hiv eller en annen alvorlig seksuelt overførbar kronisk sykdom skal kunne få tilbud om assistert befruktning.

Norske fagmiljøer har flere ganger pekt på at assistert befruktning kan hjelpe hivpositive til å få barn uten at de samtidig risikerer å smitte partneren sin. Slik behandling tilbys i dag i Danmark og flere andre europeiske land.

- Med dette forslaget gir vi mennesker med hiv en etterlengtet mulighet. Gjennom assistert befruktning kan de få barn på en trygg måte, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre.

Dersom mannen er hivpositiv, er risikoen for å smitte kvinnen og barnet tilnærmet lik null hvis paret får inseminasjonsbehandling og sæden prepareres i forkant.

Hvis kvinnen er hivpositiv, kan det være aktuelt med inseminasjonsbehandling med mannens sæd. Folkehelseinstituttet har anslått risikoen for smitte fra mor til barn til å være cirka en prosent hvis kvinnen er under kontrollert behandling og ikke ammer barnet. Det er en forutsetning at risiko for å overføre virus fra mor til barn vurderes i hvert enkelt tilfelle, og at tilbud om assistert befruktning kun gis når det er faglig forsvarlig, da også med tanke på konsekvensene for barnet.

Bioteknologilovens straffebestemmelse
Departementet foreslår også å presisere at straffansvaret etter bioteknologiloven ikke omfatter privatpersoner som søker eller benytter tilbud som ikke er tillatt etter loven.

Bioteknologiloven gjelder i riket, det vil si at straffebestemmelsen vil ramme handlinger i strid med loven, både hovedhandlinger og straffbare medvirkningshandlinger, som utføres i Norge.

Hovedformålet med straffebestemmelsen er å hindre organisert virksomhet som er i strid med bioteknologiloven. Det er primært helsepersonell og andre som i sin yrkesutøvelse overtrer eller i strafferettslig forstand medvirker til å overtre bioteknologiloven det har vært meningen å straffe.

Helse- og omsorgsdepartementet mener det har vært uklart hvor langt straffansvaret etter bioteknologiloven rekker, og at det er viktig at dette blir tydeliggjort i lovteksten.

Uklarheten har særlig vært knyttet til hvorvidt privatpersoner som benytter seg av tilbud i utlandet som ikke er tillatt etter den norske bioteknologiloven, kan straffes som medvirker dersom det utføres medvirkningshandlinger i Norge.

Forarbeidene til dagens lov indikerer at det ikke var meningen at privatpersoner som benytter seg av tilbud som ikke er tillatt etter bioteknologiloven, skal kunne straffes. Vi kjenner heller ikke til at det har vært vurdert et eventuelt strafferettslig medvirkningsansvar i disse tilfellene.

Etter forslaget vil det fortsatt være straffbart for helsepersonell i Norge å tilby behandling i strid med bioteknologiloven, å drive formidlingsvirksomhet for slik behandling eller å medvirke fra Norge til behandling som ikke er tillatt etter norsk lov.

Evaluering av bioteknologiloven
Stortinget har bedt Helse- og omsorgsdepartementet komme med en evaluering av bioteknologiloven. Det er så langt ikke fastsatt når denne evalueringen kommer eller hvilken form den skal ha.

Du kan lese Prop 95L, Endringer i bioteknologiloven (straffebestemmelsen og assistert befruktning til personer med seksuelt overførbare sykdommer), her.

 

Følg oss på Facebook       Følg oss på Twitter