Kjære dere som er nominert til årets Det nytter-pris, juryen og alle deltakere ved dagens prisutdeling.

Jeg har nettopp hørt dere presentere de fem vinnerprosjektene, og jeg er utrolig imponert over den store innsatsen og engasjement som ligger bak det dere har satt i gang og har lyktes med!

Det er 18. gang Det nytter-prisen deles ut, og det er en stor glede for meg å dele ut prisen her i dag.  Prisen er en anerkjennelse og honnør til noen av dem som gjør en ekstra innsats for å fornye og forbedre tjenestene i helse- og sosialsektoren. Prisen er med på å vise fram eksempler på alt det flotte arbeidet som gjøres - til nytte og inspirasjon for andre!

I år er det kommet inn 80 søknader til Det nytter-prisen. Søkerne er fra Nordkapp i nord til Bergen i vest og Kristiansand i sør. Alle regioner er altså godt representert.
I løpet av disse 18 åra er det kommet inn over 2 000 søknader.  To tusen søknader er et stort tall! Jeg synes det er flott at interessen holder seg på topp år etter år og det viser at vi har mange dyktige og engasjerte medarbeidere på mange områder i sosial- og helsesektoren.

Det ligger mye arbeid bak prosjektene som blir vurdert til Det nytter-prisen: Prosjektet må bygge på en god idé – eller at noen har sett et problem de ønsker å gjøre noe med.  De må ha en plan for finansiering og organisering av dette arbeidet. Deretter skal selve prosjektet gjennomføres, og ikke minst må det komme fram resultater som er av interesse også for andre som har lyst til å prøve ut ideene.

Søknadene har også denne gang stor spennvidde, det gjelder både type prosjekt og måten prosjektene er gjennomført på.   Noen søknader har startet som en idé hos en enkeltperson, andre er forskningsprosjekter som er gjennomført ved landets største sykehus.  Det nytter-prisen viser et godt bilde av mangfoldet vi har i helsetjenesten.

Jeg er spesielt glad for at Det nytter-prisen er en glimrende anledning for meg til å rette oppmerksomheten mot alt det positive som skjer i helse- og sosialsektoren.
 TV, radio og aviser er ofte mest opptatt av mangelfulle helsetjenester og områder der vi ikke lykkes. Det er selvfølgelig også viktig og det må gjøres, men dessverre er det altfor sjelden vi hører om alt det positive som faktisk skjer. Slik dere er eksempler på.  I dag skal vi hedre dere som har tatt en utfordring og som har lyktes med å sette ideene deres ut i livet.

Kriteriene for juryens valg av prisvinnere er:
• Prosjektet skal være nyskapende,
• brukermedvirkning og brukerinnflytelse skal stå sentralt
• juryen har sett på hvordan ressursene er utnyttet,
• det er viktig at prosjektet viser samarbeid på tvers av fag-, etats- og nivågrenser,
• og de har lagt vekt på geografisk spredning

Det er ikke lett å sammenlikne søknader som spenner så vidt og over så mange felt. Derfor kan det heller ikke bli noen ”millimeterrettferdighet” i dette. Det er da heller ikke meningen.
Hensikten er at gode tiltak og arbeidsmåter skal synliggjøres og påskjønnes, og på den måten inspirere og være til nytte for andre!
Alle de som har søkt om Det nytter-prisen og juryen som har gjennomgått søknadene, fortjener honnør, og det er mange som kunne fortjent å være sammen med oss i dag.

Juryen er bredt sammensatt: 
Årets jury representerer ulike deler av sosial- og helsesektoren over hele landet. Den består av representanter fra kommunene, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, KS og Sosial- og helsedirektoratet.
Jeg vet at juryen har hatt en vanskelig jobb med å velge ut prisvinnere blant mange gode søkere. Likevel var det søknader som skilte seg ut allerede tidlig i prosessen. 

Det nytter-magasinet
Et viktig mål med Det nytter-prisen er at prosjektene skal komme mange til gode. Jeg vil si at gode prosjekter blir enda bedre hvis de blir spredt til andre som kan ta opp ideen og gjennomføre liknende prosjekter i sitt lokalmiljø eller på sin arbeidsplass.  Derfor vil vi også i år utgi "Det nytter"-magasinet, der vinnerprosjektene er presentert sammen med andre gode prosjekter som dessverre ikke nådde helt til topps denne gangen.  "Det nytter"-magasinet legges ut på nettsidene til Sosial- og helsedirektoratet og KS - i tillegg trykkes magasinet opp 36 000 eksemplarer.

Her blir det inspirasjon å hente for alle!


Så over til selve prisutdelingen:
I alt deles det ut 200 000,- kroner.
I år har juryen valgt å dele ut:
• en 1.-pris på 100 000 kr,
• en 2.-pris på 40 000 kr,
• tre 3.-priser, hver på 20 000 kr.

Jeg begynner med de tre 3.-prisene i alfabetisk rekkefølge.

Første 3.-prisvinner:
Nordkapp kommune med ”Aktiv sommer i Nordkapp”
Aktiv sommer har som mål å fremme positive sommeropplevelser for barn og unge i fellesskap med voksne, der lek, naturopplevelser, miljøbevissthet, lokalhistorie, kultur, fysisk aktivitet og praktisk læring er de viktigste elementene i tiltaket. Det satset sterkt på samarbeid mellom ulike sektorer og etater om et felles arbeid for barn og unge.

Om denne prisvinneren sier juryen bl.a.:
• Spennende og interessant prosjekt, som er noe mer enn en vanlig sommerleir.
• Sommeraktivitetene har positive effekter som varer gjennom hele året.
• Prosjektet gir barn og unge felles forståelse for hverandres ulikheter og bidrar til integrering.
• Positivt at tilbudet retter seg mot alle, i stedet for spesielle brukergrupper.
• Fine ringvirkninger; ungdom får sommerjobb og lærer å bli glad i naturen og hjemstedet sitt.
• Godt samarbeid mellom kommunen og lokale foreninger.

Andre 3.-prisvinner:
Trysil kommune med ”Byggende barne- og ungdomsarbeid”
Trysil kommune har vedtatt en oppvekstmodell med plan for byggende arbeid i kommunen. Det er definert tre vekstområder; sosial-, språklig- og kulturell utvikling og tre arenaer for vekst og mestring; ”på fanget”, ”ute i snøen” og ”på scena”. Hovedfokus er opplevelse av mestring på ulike arenaer i oppveksten.

Om denne prisvinneren sier juryen bl.a.:
• Et eksempel på helhetstenking.
• Prosjektet har mange dimensjoner, og favner alle barn og unge i kommunen.
• Tiltakene begynner tidlig.
• Kommunen har opprettet fire nye stillinger, som viser at kommunen mener alvor i sin satsing på barn og unge.
• Prosjektet er tverrfaglig og systematisk, og kan vise til resultater. For eksempel har utlån av bøker økt med 35 prosent blant barn og unge!

Tredje 3.-prisvinner:
Møller kompetansesenter, Trondheim med ”Hørselstap – nyfødte – oppfølging”
Hørselsscreening av alle nyfødte. Utvikling av helhetlig habiliteringsmodell på tvers av forvaltningsnivå slik at nyfødte og deres foreldre får tverrfaglig oppfølging når hørselstap hos nyfødte blir oppdaget. Tiltaket har vært et samarbeidsprosjekt mellom helsesektoren og utdanningssektoren. Det er utarbeidet en informasjonsperm til foreldre ”Små barn med hørselstap 0-3 år”.

Om denne prisvinneren sier juryen:
• Foreldre til nyfødte med hørselstap er i en sårbar fase, og det er viktig at de får rask oppfølging.
• Å sette inn tiltak så tidlig som mulig er viktig for barnas språkutvikling, samtidig får foreldrene støtte i en vanskelig tid.
• Prosjektet har fått til et godt samarbeid mellom brukere, sykehus og kommune - allerede to uker etter at diagnosen er stilt, kommer den kommunale helsetjenesten på hjemmebesøk.
• Prosjektet er tverrfaglig og det legges vekt på  brukermedvirkning.

2.-pris-vinneren:
Drammen psykiatriske senter, Sykehuset Buskerud med
”DPS Spesialenhetens samarbeid med kommunene”
 Tilpasset psykiatritilbud til utviklingshemmede med psykoser og store atferdsforstyrrelser. Det legges vekt på tverrfaglig utredning og behandling. Særlig viktig er at utredningsfunn omsettes i konkrete tilpasninger og tiltak rundt den enkelte i dagliglivet. Det legges vekt på gode samarbeidsallianser, kompetansetilføring og en ambulant arbeidsform.

Om 2.-prisvinneren sier juryen bl.a.:
• Utviklingshemmedes psykiske helse er et område som har vært forsømt. Dette er i mange tilfelle mennesker med dobbeltdiagnoser.
• DPS Spesialenheten har funnet en måte å formidle sin kompetanse på, og resultatet er kompetanseheving i kommunene.
• Prosjektet er et samarbeid på tvers av fag og mellom ulike etater.
• Det handler ikke bare om helse, tjenesten jobber også mot skole og barnevern, pårørende og nærpersoner.

1.-prisvinneren:
Psykiatrisk legevakt, Oslo kommune
Bedre tilgjengelighet og bedre kvalitet i tjenesten. Kortere ventetid for pasientene. Det er bygget opp kompetanse bl.a. i forhold til selvmordsvurderinger og innleggelsesvurderinger. Godt samarbeid bl.a. med fastlege og politi. Det drives opplæring av legestudenter. Godt forhold til samarbeidspartnere, fornøyde medarbeidere. ”Gjør mye – koster lite”.

Om 1.-prisvinneren sier juryen bl.a.:
• Psykiatrisk legevakt gir et tilbud til en pasientgruppe som lenge har vært kasteball.
• Dette er et lavterskeltilbud med liten ventetid, god effekt og mange fornøyde brukere. Ingen blir avvist!
• Åpningstiden er tilpasset brukernes behov – og det innenfor budsjettet!
• Psykiatrisk legevakt er en viktig arena for opplæring av medisinstudenter, og noen går videre innen psykiatri.
• Det er satset på samarbeid på tvers av faggrenser, etater og nivåer
• Vektlegger god journalskriving - et prosjekt mange kan lære av!