Folkesykdommen diabetes

Kjære alle sammen

Takk for invitasjonen og for muligheten til å si noe om Regjeringens innsats på diabetesområdet. Dere som er tillitsvalgte for Diabetesforbundet, har førstehånds kontakt med pasienter og pårørende i alle landets kommuner. Jeg er opptatt av å lytte til innspill fra dere i arbeidet jeg gjør som helse- og omsorgsminister.

Diabetes er en av våre største folkesykdommer. Vi regner med at så mange som 265 000 nordmenn har diabetes. Halvparten av disse er syke uten å vite om det. På toppen av dette er det mange som har stor risiko for å utvikle diabetes. Vi antar at denne gruppen er større enn alle andre gruppene med kjent og ukjent diabetes til sammen.

Vi snakker altså om mer enn en halv million mennesker. Det er dystre utsikter vi har i vente hvis vi ikke får til endringer.

Utfordringene er store her i landet, men bildet er slett ikke typisk norsk. Det er en utfordring på verdensbasis å bekjempe denne sykdommen – som rammer sosialt skjevt og som fører med seg så mye lidelse og for tidlig død.

I dag vil jeg holde meg til hjemlige trakter.

Regjeringen tar diabetesutfordringen svært alvorlig. Det handler om gode helsetjenester, men like viktig er innsatsen som gjøres i andre samfunnssektorer og på tvers av sektorene.

• Det er viktig å nå fram til barn og unge fordi gode levevaner etableres tidlig. Jeg vil nevne ordninger med skolefrukt, og prosjekter for fysisk aktivitet og måltider i skolen.
• Jeg vil også nevne merking av sunne varer. Jeg håper og tror at det grønne nøkkelhullet på mat- og drikkevarer gjør det enklere for kundene å velge sunt i en travel hverdag. Jeg vil gi ros til Diabetesforbundet som har vært en utrettelig pådriver for å få på plass ordningen og for å ha bidratt til å gjøre den kjent.

Som dere vet lanserte Regjeringen Nasjonal strategi for diabetesområdet i 2006.  Strategien skulle vare ut 2010, men vi har forlenget den til 2011. Strategien har et klart forebyggingsperspektiv, og den foreslår tiltak på kort og lang sikt innen forebygging, diagnostisering og behandling av diabetes.

Diabetesstrategien må ses i sammenheng med samhandlingsreformen som vi la fram for Stortinget i juni. Mennesker med diabetes trenger ofte hjelp fra flere instanser både i kommunen og ved sykehuset. Dessverre opplever mange at det ikke er kontakt mellom de som bør ha kontakt og at tjenestene ikke er koordinert. 

Reformen er basert på de store utfordringene som følger av økt levealder og at flere får kroniske sykdommer. Det er selvfølgelig gledelig at så mange av oss blir gamle, men det betyr også at flere blir syke og rammes av kroniske sykdommer som hjerneslag, psykisk sykdom, kols, fedme, demens og diabetes.

Vi vet at det er mulig å forebygge disse sykdommene i langt større grad enn vi har lykkes med hittil.  Derfor er målet med samhandlingsreformen å bli bedre på forebygging så folk holder seg friske og sørge for at det er hjelp å få så tidlig som mulig når symptomene oppstår.

Regjeringens mener at det meste av hjelpen skal gis i kommunen der folk lever og bor.  Altså snakker vi i stor grad om en kommunehelsereform.

Men en friskere befolkning, krever at kommunene tar et større ansvar for innbyggerne sine. Da må de rustes for nye oppgaver. Regjeringen har varslet at mye av den fremtidige veksten i helsetjenesten skal skje i kommunene. Vi skal styrke kommunene, slik at de kan spille en langt mer aktiv rolle i forebygging og oppfølging i nærmiljøet.

Statsbudsjettet for 2010 er en begynnelse. Her har vi foreslått å bevilge 230 millioner kroner til forbygging i kommunene. Det er snakk om en relativt liten sum til hver kommune i første omgang. Men målet er å komme i gang, få ideer, lage planer og forslag til hvordan man kan legge opp løpet senere. 

Arbeidet med samhandlingsreformen pågår for fullt i mitt departement, og jeg lover fullt trykk på denne jobben framover. Den viktigste fasen starter når Stortinget har behandlet stortingsmeldingen i april 2010. 

I mine første uker som helse- og omsorgsminister har jeg reist mye rundt i landet. Jeg har sett fantastisk mye bra både ved sykehusene og i kommunene. Blant annet har jeg sett hvor stor betydning de diabetesteamene har for å forebygge komplikasjoner hos diabetespasienter.

Blant annet har Nordland-sykehuset etablert diabetesteam som arbeider tett med kommuner i Lofoten og Vesterålen. Jeg mener at slike partnerskap er viktige kontaktpunkter når vi skal videreutvikle ulike modeller for diabetesteam framover – det kan være i kommunene eller som ambulante team lokalisert ved sykehusene.

I de nasjonale retningslinjene for diabetes har Helsedirektoratet løftet fram diabetesteamene som et effektivt tiltak å satse videre på. Det støtter jeg fullt ut.  Det finnes flere modeller og jeg vil gjerne ha innspill fra dere som har erfaring med diabetesteam som pasient eller pårørende.

Jeg vil avslutte med å gi honnør til Diabetesforbundet for den formidable innsatsen som de tillitsvalgte gjør gjennom informasjonsarbeid, likemannsarbeid, kurs og temadager. Det er viktig at dere fortsetter å være pådrivere for mer satsing på forebyggende arbeid i kommunene – helt i tråd med samhandlingsreformen.

Med dette ønsker jeg dere et godt landsmøte!