Kampen mot ensomhet og utenforskap

Deres kongelige høyhet, kjære alle sammen

Det er en glede for meg å være blant gratulantene her i dag – på 60 års jubileet for Røde Kors sin besøkstjeneste. Jeg har latt meg fortelle at Røde Kors har mer enn 6000 godt skolerte besøksvenner over hele landet.

Seks tusen er et imponerende høyt tall. Det betyr at omtrent like mange mennesker får en lysere hverdag takket være medmennesker som har tid og lyst til å bruke fritiden sin til frivillig arbeid.

Besøkstjenesten i Røde Kors har eksistert i hele 60 år. Det betyr at ensomhet og utenforskap ikke er noe nytt fenomen for vår tid. Men det er mye som tyder på at flere opplever ensomhet og utestenging fra samfunnet i dag enn det var da besøkstjenesten ble stiftet.

Jeg tror at vi alle har et begrep om hva ensomhet er, fordi de fleste av oss har opplevd ensomhet på en eller annen måte. Å være ensom forteller noe om å føle seg liten og ubetydelig. Det kan være en forbigående eller en mer varig følelse. Vi skal vokte oss for å definere ensomhet som sykdom. Til tider er jo ensomhetsfølelse en naturlig del av livet.  

For noen mennesker er ensomhet selvvalgt. For andre går ensomhetsfølelsen over, fordi man har familie og venner å støtte seg til når livet går oss imot.

Men det finnes en stor gruppe mennesker som lever i ensomhet uten å ønske det selv, og som savner kontakt og fellesskap med andre. Slik ensomhet er smertefull. I et samfunn der vi dyrkes sosial vellykkethet er ensomhet også forbundet med skam og nederlag.  

Nylig ble Norge kåret til verdens beste land å leve i – for andre gang. Det skal vi være stolte av. Men vi topper ikke skalaen i en annen kåring over hvilke land mennesker føler seg mest lykkelige.  I denne rankingen er ikke Norge en gang blant de hundre første. Det landet som skårer høyest på lykkeskalaen, er en liten øygruppe i Stillehavet som heter Vanuatu.

Denne øygruppen kommer langt ned på listen når det gjelder materiell velstand. Men det er ikke det materielle som er deres mål for lykke. Vanuatus viktigste verdi for lykke er tid til å være sammen og ta vare på hverandre – en verdi som ikke kan måles i penger.

Kåringen bekrefter det vi alle antakelig er klar over – at det ikke er noen direkte sammenheng mellom materielle verdier og lykke.  Kanskje har vi noe å lære av øygruppen i Stillehavet?  Kanskje legger vi for mye vekt på det ytre – på det å se og bli sett – og for liten vekt på gode opplevelser og tid sammen med andre mennesker?

Det er vanskelig å lovfeste eller vedta at ingen skal være ensomme. Det er jo ikke slik at staten og kommunen skal være vår venn – derfor er betydningen av gode lokalsamfunn, der mennesker tar vare på hverandre, så utrolig viktig.

Røde Kors og andre frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig innsats på mange samfunnsområder hver eneste dag. Der hvor det ordinære hjelpeapparatet slutter, er de frivillige på plass med en type engasjement som det er vanskelig å kreve av det offentlige.  Dette samarbeidet må vi ta vare på og videreutvikle.

Jeg er klar over at jo bedre økonomi de frivillige organisasjonene har, jo mer kan de sette i gang. Gjennom stortingsmeldingen om frivillighet understreket Regjeringen at den frivillige innsatsen er et svært viktig supplement til det offentlige. Derfor vil vi styrke utviklingen av frivillig sektor og stimulere til at kommunene kan lage lavterskeltilbud og møteplasser for mennesker i vanskelige livssituasjoner.

Jens Meinich som stiftet besøkstjenesten i Paris i 1949, kalles besøkstjenestens far. Han hadde et motto for det han gjorde, som lyder slik: ”Den beste medisin for et menneske er et annet menneske”. 

Jeg synes dette mottoet passer godt for arbeidet dere gjør i Røde Kors besøkstjeneste. Takk for at dere bidrar til å hjelpe mennesker i en tung og vanskelig livssituasjon og gratulerer med 60 gode år.