Historisk arkiv

Åpning av Psykologikongressen 2014

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Av helse- og omsorgsminister Bent Høie

"Jeg har ennå vonde drømmer om ungdomsskolen. At de ringer meg opp og sier at jeg må ta de årene om igjen. Jeg følte at jeg ikke passet inn. Jeg følte meg rar og annerledes."

Dette skrev Lene Marlin i en kronikk i Aftenposten på tirsdag. Hun er langt fra den eneste som har følt det sånn. Derfor er det så viktig at mennesker er åpne om psykiske lidelser. For å bygge ned fordommer og bygge opp aksept for at vi alle kan ha det vanskelig i perioder.

Vi vet at opp mot 20 prosent av elevene i en klasse på 30 har psykiske vansker. Få av dem søker hjelp.

God psykisk helse er en av våre viktigste ressurser. God psykisk helse gir trivsel og muligheter til å mestre livet og bidra til samfunnet.

Nesten en fjerdedel av den norske befolkningen har en psykisk lidelse, og mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen rammes én eller flere ganger i livet.

Angstlidelser og alvorlig depresjon er blant de fem viktigste årsakene til år levd med helsetap. Personer med psykiske lidelser har også høyere forekomst av somatiske sykdommer og lever kortere enn befolkningen for øvrig.

Nye tall fra Ungdata viser at flere unge jenter forteller om psykiske plager og stressymptomer.

Jeg mener at en av de største folkehelseutfordringene vi har i dag er psykisk helse. Psykisk helse er derfor en viktig del av regjeringens folkehelsesatsing.

Jeg vil likestille den fysiske og den psykiske helsen i folkehelsearbeidet.

Regjeringen har ambisiøse mål for helsetjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet.

Vi arbeider med på kort og lang sikt for å bedre tilbudet til befolkningen både i kommuner og sykehus.

Noe av det første jeg gjorde da jeg inn i Helse- og omsorgsdepartementet var å gjeninnføre den "gylne regel". Psykisk helse og rus skal hver for seg ha større vekst enn somatikken.

Rett før sommeren sendte jeg lovforslag om fritt behandlingsvalg på høring. Høringsfristen er 16. september. Jeg vil at vi skal innføre fritt behandlingsvalg innen rus og psykisk helsevern allerede i 2015.

Jeg har satt i gang store utredningsarbeid for å gjennomgå hele helsetjenesten. Vi vil se tjenestetilbudet i sammenheng. I løpet av 2015 presenterer regjeringen tre viktige meldinger for Stortinget:

- En om folkehelsepolitikken

- En om primærhelsetjenesten og

- En nasjonal helse- og sykehusplan.

Psykisk helse skal være viktige tema i alle disse meldingene.

I primærhelsemeldinga skal helsetilbudet til barn og unge omtales særskilt, og vi skal lage en egen ungdomshelsestrategi.

Ungdommer forteller meg at de ikke finner sin plass i helsetjenesten – de befinner seg et sted mellom "barneavdelingen og voksenavdelingen". Dette skal vi adressere.

Jeg vil at psykisk helse skal få en bred og grundig omtale i strategien.

Den skal handle om å skape trygge, sterke ungdommer. Vi skal ta utfordringene ungdommene møter på alvor. Se utfordringene med nye øyne, og se dem i sammenheng.

Den forrige opptrappingsplanen for rusfeltet ga ikke det løftet som trengtes. Vi vil derfor ha en forsterket innsats på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan. Alle som trenger det skal få den hjelpen de trenger.

Vi vil ha kortere ventetid og bedre kvalitet i behandlingen. Bedre kvalitet betyr blant annet et sammenhengende behandlingsforløp for mennesker med en rusavhengighet.

Det er en rød tråd gjennom alle satsingene og meldingene vi er i gang med. De er viktige hver for seg, men samlet bidrar de til å nå regjeringens overordnede visjon for helsetjenesten:

Vi skal skape pasientenes helsetjeneste. Det er førende for alt vi gjør.

Ingen beslutninger skal tas om meg, men med meg.

Det gjelder i møtet mellom pasient og helsepersonell og det gjelder i utforming av tjenestene.

I helgen kjørte jeg mitt eget flyttelass fra Stavanger til Oslo, men det er andre flyttejobber jeg er mer opptatt av – de som skjer i den norske helsetjenesten.

Den aller viktigste er:

Å flytte makt til pasienten.

For det må vi gjøre hvis vi skal skape pasientens helsetjeneste.

Det er ingen liten jobb.

Den krever både beslutning, handlekraft og gjennomføringsevne.

Den krever at vi har gode flyttemannskaper - gode helsearbeidere - med på laget.

Den krever at vi lytter til råd fra dere, og at vi samarbeider. Det gjør vi, og det skal vi fortsette å gjøre.

President i psykologforening Tor Levin Hofgaard har ved flere anledninger gitt meg tydelig råd om å forebygge: investere i fremtiden.

Tor, vi er helt enige: Det koster mer å reparere skadde barnesinn enn å bevare dem.

Jeg er derfor glad for at Psykologforeningen valgte forebygging for barn og unge som nytt hovedsatsningsområde på sitt landsmøte i fjor. At dere tar til ordet for Barneløftet. Vi må jobbe sammen for å forebygge: jeg som ansvarlig for helsetjenestens overordnede rammebetingelser og dere som helsearbeidere.

I regjeringsplattformen sier vi at vi vil styrke det forebyggende helsearbeidet. Dette gjelder ikke minst overfor barn og unge.

Forebygging av psykiske lidelser krever samarbeid – på tvers av departementer og på tvers av sektorer. Jeg har ansvar for helsesøstre og skolehelsetjenesten, kunnskapsministeren har ansvar for skolen, barne- og likestillingsministeren har ansvaret for barnevernet.

Jeg tror det er stort potensial for bedre samarbeid mellom skoler og forebyggende helsetjenester.

Når vi vet at en tredjedel av elevene i videregående skole ikke fullfører skolen innen fem år sier det seg selv at en god satsing på tjenester til barn og unge er en god investering – både for den unge selv, for familien og for samfunnet.

Det jobbes godt mange steder.

I august besøkte jeg Drop-Out prosjektet i Nord-Trøndelag "Den psykososiale skoleheletjenesten". Dette er et samarbeid mellom BUP, skolen, Levanger og Verdal kommune. Prosjektet bemannes av ansatte på BUP som reiser ut til skolene og møter elevene der de er. Elevene vet at de treffer noen å snakke med, når de har behov for det. De trenger ikke vente. Erfaring fra prosjektet viser at de fleste har nok med 3-5 konsultasjoner. Dette er en god investering. En investering i fremtiden,

Ved Ullern skole her i Oslo har de etablert er rådgiverteam som ikke bare skal gi råd om karriere, men også jobbe for elevenes psykososiale miljø. En av teamets viktigste oppgaver er å forebygge. Skolen har jobbet systematisk for å heve kompetansen om psykisk helse.

Arbeidet gir gode resultater. Elevfraværet er det laveste i Oslo. 96 prosent av elevene fullfører og består. Ingen elever droppet ut i 2013.

Dette er lavterskel. Dette er å møte ungdommene der de er. Det er forebygging istedenfor reparasjon. Akkurat slik som Tor og jeg vil ha det. Midt i blinken!

Vi vet at lavterskeltilbud hjelper, og vi vet at slike tilbud står høyt på listen over hva innbyggerne vil ha.

Norge har en godt utviklet helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Men vi kan bli bedre. Derfor vil regjeringen satse mer på helsestasjon og skolehelsetjeneste.

Skolehelsetjenesten er den første helsetjenesten vi kan oppsøke på eget initiativ. Jeg husker godt første gang jeg besøkte helsesøsters kontor. Venteværelset for neseblod, skrubbsår og trøst. Uansett hva som var årsak til besøket: det viktigste var å bli sett. At det var en voksen der som hadde tid til å se meg.

Regjeringen har videreført 180 millioner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2015 legges det til grunn at 200 millioner kroner går til styrking av kommunale tjenester til personer med rus- og eller psykiske problemer. Tilsvarende skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten for 2015 økes med 200. Det vil kunne gi 300-350 nye årsverk litt avhengig av hvilken yrkesgruppe det er snakk om. Dette vil gjøre skolehelsetjenesten enda bedre og mer tilgjengelig for elevene.

Satsingen på "Psykisk helse i skolen", som den forrige regjeringen ville avvikle, har vi videreført. Og vi har gitt den nye mål:

- Tidlig innsats

- Helsefremming

- Kompetanse

- Samarbeid mellom tjenester.

Det er anslått at en av fire med psykiske helseproblemer kunne vært behandlet i kommunen. Hvis det hadde vært et tilbud der.

Jeg vil derfor bygge opp lavterskel tilbud der folk bor. I dag tar det ofte for lang tid å få time hos en kommunepsykolog. Jeg tenker at de utfordringene som kan løses lokalt, skal løses lokalt.

Jeg vil at de som trenger det skal få raskere hjelp til å løse sine psykiske problemer.

Jeg vil derfor ha flere psykologer i kommunene. Vi vil innføre lovkrav om psykologer i kommunene og lager et finansieringssystem som sikrer at kommunene ansetter flere psykologer.

Kjære alle,

Vi lever alle våre liv. Med vår fysiske og psykiske helse.

Jeg har lyst til å ta dere med på en refleksjon.

I 1948 definerte Verdens helseorganisasjon helse som "en tilstand av fullkomment, legemlig, sjelelig og sosialt velvære, og ikke bra fravær av sykdom eller lyter".

Jeg tror denne definisjonen har bidratt til å definere god helse som det å være fullstendig frisk. Vi har lykkes med å forebygge og behandle mange helseproblemer. Vi lever lenger og bedre enn noen sinne. Det kan kanskje synes som et paradoks, men resultatet er at mange lever hele eller store deler av livet med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser – både fysiske og psykiske.

Derfor ønsker jeg en diskusjon om hva vi egentlig mener helse er. Kanskje kan helse handle om mer enn fravær av sykdom?

Jeg mener vi må bort fra en forestilling om at det normale er fravær av sykdom.

Jeg vil gjerne få fortelle dere om noen som imponerer meg:

Mandag var jeg i Sandnes. Der traff jeg Ida-Michelle, Thea og Cathrine i prosjektet "Fra offer til Kriger". Møtet vårt handlet om:

- mot

- om å sette seg mål

- om å ta tilbake makten i eget liv

Konseptet er enkelt. Mestre livet. Ikke vær et offer. Vær en kriger. I stedet for å snakke om diagnose, treffes deltakerne på kafeer hvor de arbeider seg bort fra offerrollen, og legger trykk på deltakelse i samfunnet. Flere av deltakerne har begynt med studier, andre er i jobb. Prosjektlederne sier de aldri har møtt noen som har tatt så tak i livene sine, og fått så stor framgang i løpet av måneder.

Helt sentralt er at kurset er tilpasset deltakerne – ikke omvendt.

En av deltakerne beskrev det ganske tydelige:

"Diagnosene gjorde at jeg gradvis utslettet min identitet og personlighet og erstattet den med symptomer. Jeg danset med symptomene mine i seks år".

De fortalte om hvordan de gradvis tok tilbake kontrollen over egne liv, satte seg mål. Tok tilbake makten.

Jentene viser hvordan de har lært å leve gode liv med den sykdommen de har. At det nytter å jobbe seg ut av det.

Jeg blir også imponert over de 500 deltakere med funksjonsnedsettelser som hvert år samles på Beitostølen for å delta i aktiviteter og konkurranser. Høydepunktet er rennet der deltakerne går inntil 20 km på ski med egen ledsager.

De fleste av oss synes to mil på ski er en ganske lang tur. Tenk deg å gå samme distanse uten å se. Å sette utfor bratte bakker og suse inn i knappe svinger uten annet å styre etter enn stemmen til ledsageren din.

Alle skal ikke ha som mål å gå ridderrennet.

For noen skal kanskje målet været å gå på butikken?

Jeg tror at jentene i Sandnes, deltakerne i Ridderrennet og Lene Marlin kan inspirere oss til å endre vårt syn på helse.

Kanskje skal helse handle om å mestre de fysiske og psykiske belastningene som kropp og sjel utsettes for?

Det vil være en definisjon å leve med.

En definisjon for mennesker - ikke maskiner.

"Vi blir den vi blir. Av og til er det en lang, tøff vei å gå" sier Lene Marlin i sin artikkel.

Dere som sitter i salen her i dag gjør en viktig jobb. Dere kan hjelpe folk på veien til å mestre livene sine.

Jeg er glad jeg har dere med på den viktige flyttejobben regjeringa har satt i gang for å skape pasientenes helsetjeneste.

Takk for oppmerksomheten.