Historisk arkiv

Åpningstale - ressurssenter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Helse Øst

Åpningstale 7. mars 2007 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Helse Øst Sted: Gaustad sykehus

Åpningstale 7. mars 2007
Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Helse Øst
Sted:   Gaustad sykehus

Kjære alle sammen
Takk for invitasjonen til å åpne Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i region øst. Det skal være fem slike sentre i landet selv om det bare blir fire regioner. To sentre er åpnet og de siste to er snart på plass. Problemområdene som dere skal arbeide med, er kompliserte og dessverre ofte skjult og fortiet i vårt samfunn. Det har derfor kanskje vært vanskelig å få til et helhetlig hjelpetilbud til dem som er rammet.

Når vi ser oss rundt i samfunnet, ser vi pene hus og fine fasader, velkledde mennesker, godt besøkte butikker og tilfredse skolebarn – alt ser perfekt ut. Men hvis vi tar en titt bak den ytre fasaden i et av verdens rikeste land, skal vi ikke lete lenge før vi finner skyggesider. En av disse mørke sidene er vold og overgrep mot unger, kvinner og en del menn i ulike livssituasjoner.
• Hver dag er det mange i Norge som frykter hva dagen vil bringe av nye overgrep innenfor hjemmets fire vegger. Vi vet at vold i hjemmet i stor grad rammer kvinner, og at vold mot eldre er et stort problem. 
• Andre mennesker har flyktet fra krig og overgrep, bare for å oppleve at overgrepene følger med bagasjen til Norge – de sliter med minnene, og slike sår lar seg ikke så lett fjerne. Disse menneskene trenger vår solidaritet og utstrakte hånd.
• Selvmord og selvmordsforsøk er et annet nesten skjult fenomen i velferdssamfunnet, og som dessverre rammer mange, særlig unge mennesker. Det gjelder å forebygge og ta vare på de som sitter igjen og sliter med sorg og ubesvarte spørsmål.

Dette var noen eksempler og jeg kunne nevnt mange flere. Slike personlige tragedier og lidelser er ikke bare et problem for den enkelte og de nærmeste som står rundt. Det er også et samfunnsproblem. Vi har et felles ansvar for å bry oss, for å være våkne for hva som skjer i vår nærhet og for å hjelpe når det trengs.  Men også vi som enkeltmennesker må bry oss mer.

For en del år siden spurte Gro Harlem Brundtland hvor det var blitt av ”nabokjerringa”? Det hun mente med dette treffende begrepet som vi alle husker, var at vi ikke må slutte å bry oss når vi ser unger som har det vondt, når vi ser eller vet at kvinner er utsatt for vold eller når vi ser mennesker fra andre kulturer som sliter med traumer etter det de har opplevd.

Det er viktig at hver enkelt av oss er årvåkne og følger med, men selvfølgelig har myndighetene et stort ansvar. Vi har ansvar for tiltak for å forebygge vold, og overgrep, vi har ansvar for at ofrene får god hjelp, vi har ansvar for oppfølging og behandling og for at de som forsøker selvmord får god hjelp. På den andre siden har vi overgriperne og de som tyr til vold når det butter imot. Disse menneskene skal også få hjelp til å bryte ut av den onde sirkelen. 

Skal samfunnet klare å håndtere disse utfordringene, må de som jobber i de ulike tjenestene ha kunnskap om hva problemene består i og kompetanse til å løse dem.  Her tenker jeg på kommunale helse- og sosialtjenester, politi, barnevern, familievern, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner for å ha nevnt noen.

Som jeg sa innledningsvis skal det opprettes fem sentre i løpet av 2006 og 2007. Ressurssentrene skal bistå det lokale hjelpeapparatet og samarbeide med fagfolk både i spesialisthelsetjenesten og i det kommunale hjelpeapparatet. Med det mener jeg kommunale lavterskeltjenester, barnevern, familievern, flyktning- og asylmottak, politiet og spesialisthelsetjenesten. 
Målet med disse sentrene er å utvikle kompetanse og bygge nettverk slik at vi kan gi bedre hjelp til folk som har vært utsatt for vold eller overgrep – eller som føler at livet ikke lenger er verdt å leve. 

I dag åpner vi ressurssenteret i Helse Øst. (Region Nord og Vest er åpnet. Midt-Norge i løpet av våren og region sør forbereder etablering). Jeg vet at dere allerede har satt i gang viktig arbeid om selvmordsforebygging og tiltak for å styrke tilbudet til  flyktninger og asylsøkere. Det er jeg glad for, for det er viktige utfordringer på dette området!  Dere har også gjort en undersøkelse som viser at svært mange voksne som får behandling i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, har en overgrepshistorie i bagasjen. Slike brutale fakta forteller oss hvor viktig det er at behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten tar hensyn til historien som ligger bak og som kanskje ikke blir fortalt i det første møtet mellom hjelpeapparat og pasient. 

Men det forteller også noe om hvor ”langt lerret” vi har å bleke innen forebygging og for å fange opp signaler tidlig. Vi må komme dit at barn og unge som sliter blir fanget opp av hjelpeapparatet i kommunene så tidlig som mulig, og får hjelp til å takle det de har vært utsatt for. Kommer vi tidlig til med hjelpen, kan vi også hindre at barn og unge blir alvorlig sjuke og må slite hele livet.

I det siste har det vært mye oppmerksomhet rundt voldtekt mot kvinner. Jeg mener at det er svært viktig at kommunene utvikler kompetanse på lavterskelnivå om hvordan vi kan hjelpe kvinner etter voldtekter og seksuelle overgrep.  Her har dette regionale ressurssenteret en viktig rolle.  I morgen er det 8. mars og internasjonal kvinnedag. Dette er en passende anledning til å rette søkelyset mot slike overgrep som hovedsakelig rammer kvinner! Jeg vil også opplyse at regjeringen har øremerket 100 millioner på årets budsjett som skal sette oss bedre i stand til å hjelpe kvinner som har vært utsatt for vold og voldtektsofre.

Jeg skulle egentlig ønske at det ikke var nødvendig med ressurssentre om vold og traumatisk stress og forebygging av selvmord. Men dessverre vet vi så inderlig godt at problemene er der – og vi må bidra til å løse dem!
Jeg håper at vi om noen år kan se at senteret blir brukt av alle deler av hjelpeapparatet og at de som sliter etter vold, overgrep eller selvmordsforsøk, opplever at de blir møtt på en mer kompetent og helhetlig måte enn de gjør i dag. 

Vold- og traumefeltet er et brokete landskap der utfordringene er mange og forventningene store. Dere skal på mange måter gjøre nybrottsarbeid. Jeg ønsker dere lykke til med det viktige arbeidet som dere nå skal gå i gang med.  Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til at dette senteret er blitt en realitet. Herved erklærer jeg Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i region øst for åpnet.

Gratulerer med dagen!