Hiv Norges fagkonferanse i forbindelse med Verdens aidsdag

Kjære alle sammen!

• Takk for invitasjonen til denne fagkonferansen, der jeg er bedt om å legge fram hva vi gjør nasjonalt på området hiv og aids.

• Verdens aidsdag – som er i morgen 1. desember – engasjerer svært mange mennesker over hele landet. Frivillige organisasjoner, fritidsklubber, helsestasjoner og skoler står bak en mengde arrangementer i morgen. Det er inspirerende og flott! 

• Temaet for verdens aidsdag er ”lederskap”. Dette skal også være tema til neste års aidsdag. Det er ikke uten grunn! For det er store problemer som skal løses og skremmende tall vi snakker om: 40 millioner mennesker i verden lever med hiv i dag. Over 4 millioner ble smittet bare i 2006, og 3 millioner døde av aids i fjor. Det betyr at sterkt og tydelig lederskap er helt avgjørende for å klare å bremse utviklingen av hiv i en rekke land. 

• Det er mange modige mennesker som lever med hiv, og som har tatt ledelsen i kampen mot hiv. Flere av dem som kjempet for hiv-positives rettigheter og levekår, er ikke lenger blant oss. Verdens aidsdag er sjølsagt en dag for å vise solidaritet med hiv-positive, men det er også en dag hvor vi skal minnes de vi har mistet. Jeg ønsker spesielt å takke alle som har gitt bidratt med egne erfaringer og livshistorier og på den måten gitt hiv et ansikt. 

• HivNorge og en rekke andre organisasjoner har vært og er viktige pådrivere i kampen mot hiv, både overfor myndigheter, befolkningen og overfor mennesker som lever med hiv.  Vi er helt avhengig av en sterk og tydelig frivillig sektor for å lykkes med oppgavene framover.

• Regjeringa har stor oppmerksomhet på hiv og seksuell helse både i globalt og nasjonalt perspektiv. Det som skjer nasjonalt må ses i lys av det som skjer globalt – og omvendt. Vi har mye å lære av det som skjer internasjonalt – samtidig som vi her i Norge har mye kunnskap som vi deler med andre. For eksempel:

o Vi har lange tradisjoner i Norge på å inkludere målgruppene i hiv-forbyggende arbeid. Særlig gjelder det menn som har sex med menn.  Men her er det mye ugjort i andre deler av verden. Det betyr at problemer med utstøting og diskriminering av hiv-positive er et høyst aktuelt tema å jobbe med. 

• Norge har signert en rekke forpliktende internasjonale avtaler, som det er viktig at vi følger opp. (Eksempler på slike avtaler er ”UNGASS”, ”Dublin” og ”Bremen”). Vi er i gang med et arbeid for å se i hvilken grad vi har klart å ivareta forpliktelsene i hiv-arbeidet her i Norge. Jeg følger med på dette arbeidet. 

• Som dere er kjent med, har regjeringa opprettet et nasjonalt hiv- og aids-råd, som ble etablert på verdens aidsdag i fjor. I dette rådet sitter offentlige og private aktører og mennesker som lever med hiv og aids. Dette skal være et konsultasjonsorgan for hiv- og aids-arbeid nasjonalt og internasjonalt. Møtene ledes av utviklingsminister Erik Solheim og meg. Jeg vil svært gjerne ha innspill og ideer fra dere til hva vi bør drøfte på disse rådsmøtene.

• Jeg er bedt om å si noe om hva som gjøres av hiv og aids-arbeid i Norge i dag. Som dere kjenner til ble strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer, ”Ansvar og omtanke”, lagt fram i 2001. Dette var den fjerde planen siden 1986. Det er Sosial- og helsedirektoratet som har ansvar for å følge opp strategiplanen, mens Folkehelseinstituttet har ansvar for overvåking og informasjon.

• Strategiplanen definerer prinsipper og strategier for forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner i Norge. De største utfordringene og de viktigste innsatsområdene beskrives i planen. Den er derfor et viktig styringsdokument for myndighetene.

• Det er først og fremst kommunene som skal følge opp planen – sjølsagt med bistand fra sentrale og regionale helsemyndigheter. Strategiplanen har også en meny over aktuelle tiltak som kommunene kan tilpasse til lokale forhold.

• Heldigvis har ikke hiv-epidemien utviklet seg i det omfanget vi fryktet i 1980-åra. Noen sier at vi har gått fra krise til hverdag når det gjelder hiv. Men jeg mener at det er ingen grunn til å slappe av. For eksempel har de siste fem åra hatt en alvorlig situasjon i Oslo med hiv-utbrudd blant menn som har sex med menn. Dette minner oss om at det fortsatt er viktig å ha full oppmerksomhet på hiv-arbeidet.

• Siden begynnelsen av 1980-tallet er det 3 700 mennesker som har fått hiv-diagnosen i Norge. 3 000 er i live i dag. Det er ingen ensarta gruppe vi snakker om: Mange er innvandrere som er smittet før ankomst til Norge og en økende andel er kvinner. Menn som har sex med menn, utgjør ca en tredel av dem som har hiv.

• I fjor var det 276 som ble smittet med hiv. Det er det høyeste tallet i Norge noen sinne, og skyldes flere ting, i hovedsak a) en ny økning blant menn som har sex med menn og b) at antall hiv-smittede innvandere fortsatt er høyt.

• Vi har nye og store utfordringer knytta til forebygging av hiv, og vi skal også ta vare på mennesker som er smittet.  Jeg er glad for at nyvinninger på legemiddelområdet de siste ti åra, har gjort at mennesker som lever med hiv, kan leve et langt liv.

• Å leve med en kronisk, smittsom sykdom er felles for de som har hiv. Et annet fellestrekk er at de i stor grad holder diagnosen hemmelig for omverdenen.  Jeg mener det er viktig å reflektere over hvordan stigmatisering skaper sjukdom, og hvordan sjukdom fører til stigmatisering. Mennesker som lever med hiv, er særlig utsatt for å komme inn i en ond sirkel.

• Arbeidet med å forebygge hiv og seksuelt overførbare infeksjoner er sammensatt og komplisert. Det handler om sosial ulikhet i helse, om smittevern og om seksualitet.  Dette krever at vi tenker og jobber ut fra en rekke ulike perspektiver, og der andre departementer og etater er inne. Det er flere hiv-forebyggende tiltak som ikke er forankret i strategiplanen for forebygging av hiv, men som henger tett sammen med denne. For eksempel:

o Mye av det hiv-forebyggende arbeidet som gjøres overfor menn som har sex med menn, er knytta til arbeidet med å bedre levekår for lesbiske og homofile. Dette har Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for.
o Vi ser dette arbeidet i sammenheng med det rusforebyggende arbeidet som jeg har ansvaret for.
o Tiltak for kvinner som selger sex, ser vi i sammenheng med tiltak mot menneskehandel og prostitusjon. Dette er først og fremst Justisdepartementets ansvar.
o Arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap og abort har også hiv-perspektivet med. Her er samarbeidet utdanningssektoren grunnleggende.

• Målet med strategiplanen er å sikre at alle som er smittet av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner, får god oppfølging, og at vi klarer å få ned tallet på nysmittede. Ulike målgrupper trenger ulike tiltak ut fra alder, kjønn, språk og seksuell legning. Vi arbeider for å nå målene gjennom flere viktige strategier.

• (Strategi:) Å øke kunnskapen om hiv og seksuelt overførbare infeksjoner blant ungdom og unge voksne, er en viktig del av strategiplanen. Det vil si at vi må ha økt trykk på veiledning og undervisning om kropp, seksualitet og kondombruk. Det gjøres allerede en stor innsats her av skoler, ulike studiesteder, helsestasjoner og av mange frivillige organisasjoner.

o Jeg vil spesielt nevne at det til nå er opprettet lavterskeltilbud for studenter ved 18 studiesteder, der de kan få veiledning, informasjon og prevensjon.
o Vi trenger informasjon på ulike språk til folk fra ulike kulturer. ”Aksept” og ”Primærmedisinsk verksted i Oslo” og ”Sosialmedisinsk verksted i Tromsø” driver mye flott forebyggende arbeid for innvandrere, der brukernes stemme blir hørt.
o Helseutvalget for homofile har kurs for unge gutter og eldre menn, de har kurs om sikrere sex og de driver omfattende informasjonsvirksomhet for menn som har sex med menn.

• (Strategi:) Jeg er en varm tilhenger av lavterskeltilbud. I denne sammenheng er lett tilgjengelige tilbud om testing, veiledning og rådgivning, viktig. Den store oppslutninga som Olafia-klinikken og Brynseng-legene har, synliggjør nettopp dette.

• Dette er eksempler på hvordan tilbudet i primærhelsetjenesten kan fungere for mennesker med hiv, og er eksempler vi må lære av i det videre arbeidet.  Helseutvalgets rapport om behandlingstilbudet til hiv-positive, viser at de psykososiale behovene til mennesker med hiv, ikke blir godt nok ivaretatt i spesialisthelsetjenesten.  I den forbindelse vil jeg nevne at Sosial- og helsedirektoratet, Helseutvalget, Aksept og HivNorge har tatt denne utfordringa. De arbeider for å bedre den psykososiale oppfølgingen av personer som lever med hiv og som trenger helsetjenester. Det ble holdt en vellykket konferanse om dette teamet i september, og innspill og ideer fra denne konferansen blir brukt i videre arbeid. 

• (Strategi:) Å leve med hiv er mer enn tilgang på gode helsetjenester. Vi skal også sørge for gode levekår og god livskvalitet for de som er smitta.  En undersøkelse av levekår som Fafo og HivNorge gjennomførte i 2002, har gitt oss viktig kunnskap om livssituasjonen til denne gruppa. Denne undersøkelsen følges nå opp med en ny studie, slik at vi kan se hva som har vært vellykket og hvor vi ikke har lyktes i de fem åra som har gått mellom de to undersøkelsene.

• (Strategi:) Fortsatt er det mange som har fordommer mot mennesker med hiv. Flere undersøkelser viser at det er store hull i folks kunnskap om hiv og hvordan viruset smitter. Det betyr bare at vi må arbeide enda mer for at folk skal få mer kunnskap om sjukdommen. Kunnskap er et effektivt middel i kampen mot utstøting av hiv-positive.

• (Strategi:)Tilgang på kondomer, særlig for unge og unge voksne, er et viktig tiltak. Hvert år blir det delt ut 2,5 millioner gratis kondomer av Sosial- og helsedirektoratet. Dette er også et område der målgruppene må være med hvis vi skal lykkes. For eksempel samarbeider vi med Russens hovedstyre om lanseringa av en russekondom for 2008.

• Hvor vellykket er slike strategier? Lykkes vi? Tidligere planer har vært evaluert av Norges forskningsråd og Rogalandsforskning. Nå er vi i gang med å evaluere dagens Strategiplan, og vi har invitert organisasjoner, offentlig etater og fagmiljøene til å komme med innspill. Målet er å få kunnskap om hvordan vi skal komme fram til gode forebyggingsstrategier som virker.

• Vi vil begynne arbeidet med nye strategier til neste år. Vi ser fram til en god dialog med dere og andre aktuelle parter i det videre hiv-forebyggende arbeidet.

 Jeg vet at markeringa av denne dagen ikke slutter med denne fagkonferansen. Det skal være fakkeltog og et stort kulturarrangement. Jeg ønsker dere en fortsatt god verdens aidsdag!