Historisk arkiv

Spørsmål nr. 1537 til skriftlig besvarelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarer på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud om kvikksølvforgiftning.

Det vises til ekspedisjon av 1. juni 2011 fra Stortingets president med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud:

Mange som er kvikksølvforgiftet opplever i sitt møte med helsebyråkratiet at ikke de blir tatt på alvor og opplever at man blir avfeid. Jeg håper derfor at statsråden kan svare på om det i det offentlige helsevesen finnes en måte å påvise en eventuell kvikksølvforgiftning på, og dersom det gjør det hva slags prøver blir foretatt, og hvor kan disse prøvene tas, og finnes det adekvate behandlingsformer i det offentlige helsevesen ved en eventuell kvikksølvforgiftning, hva slags behandling, og hvor i landet dette tilbys?

Svar:
Det er beklagelig hvis personer som mener de er kvikksølvforgiftet opplever at de ikke blir tatt på alvor eller opplever å bli avfeid i sitt møte med helseforvaltningen. Hvis dette er personer som mener at deres helseplager skyldes kvikksølv fra amalgamfyllinger i tennene, forutsetter jeg at medarbeidere i helseforvaltningen gir opplysninger eller forklaringer som i hovedsak er basert på faglige retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet.

Befolkningen blir eksponert for kvikksølv i ulike sammenhenger. De mest forekommende er metylkvikksølv fra sjømat, uorganisk kvikksølv fra mat, kvikksølvdamp i forbindelse med yrkesutøvelse og kvikksølv frigitt fra amalgamfyllinger.

Jeg legger til grunn at representanten med sitt spørsmål i hovedsak vil ha svar på kvikksølveksponering fra amalgamfyllinger. For personer hvor det er mistanke om kvikksølvforgiftning i yrkessammenheng, vil disse kunne bli henvist for utredning til arbeidsmedisinske avdelinger eller miljøer ved norske sykehus. Landets bedriftsleger har lang tradisjon med å samarbeide med disse avdelingene. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har også relevant kompetanse på området. Det vil være opp til legene ved slike avdelinger å avgjøre behovet for videre oppfølging og eventuell behandling.

Når det gjelder eksponering av kvikksølv fra amalgamfyllinger, vil de fleste svarene på representantens spørsmål være å finne i Helsedirektoratets Nasjonale retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer (IS-1481). Retningslinjene ble utgitt vinteren 2009, og er å finne på Helsedirektoratets hjemmeside (www.helsedirektoratet.no). Retningslinjene er utarbeidet på grunnlag av en omfattende kunnskapsoppsummering av relevant forskning publisert i internasjonale tidsskrifter. Kunnskapsoppsummeringen er foretatt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Det er disse retningslinjene landets leger og tannleger skal legge til grunn i forbindelse med utredning, diagnostikk og mulig behandling av pasienter hvor det er mistanke om bivirkninger fra tannbehandlingsmaterialer (odontologiske biomaterialer).

Av retningslinjene går det frem at det internasjonalt ikke foreligger anerkjente diagnostiske tester som kan bekrefte eller avkrefte at kvikksølv fra amalgamfyllinger gir generelle helseplager hos enkeltpersoner, som for eksempel kvikksølvforgiftning. Dette innebærer at det i den offentlige helsetjenesten i Norge eller i andre land ikke finnes en metode som med sikkerhet vil kunne påvise en eventuell kvikksølvforgiftning som følge av kvikksølv frigitt fra amalgamfyllinger. Ut fra det kunnskapsgrunnlag som forelå på det tidspunkt retningslinjene ble utgitt, fant Helsedirektoratet derfor ikke å kunne avgi en generell anbefaling for eller mot utskifting av amalgamfyllinger ved generelle symptomer. Argumenter for og mot utskifting diskuteres i retningslinjene.

I kapittel 8 i retningslinjene er det beskrevet på en systematisk måte aktuelle trinn i forbindelse med utredning av pasienter hvor det er mistanke om generell helseplage som følge av kvikksølv eller andre stoffer som frigis fra odontologiske biomaterialer. Beskrivelsen omfatter både tannlegens oppgave og legens oppgave. For legen er det viktig å vurdere alternative diagnoser som kan være forklaringer på helseplagene. Både kliniske undersøkelser, aktuelle laboratorieprøver og aktuelle spesialundersøkelser er beskrevet. Jeg vil henvise til veilederen for de som ønsker mer detaljerte svar på dette. Hvilken diagnose legen til slutt eventuelt vil konkludere med, vil så være bestemmende for hva som kan være eventuell behandling. Direktoratet drøfter i retningslinjene spørsmålet om utskifting av amalgamfyllinger når spesifikk årsak til generelle helseplager ikke kan påvises ved anerkjente metoder. I kapittel 11 og 12 er det gitt anbefalinger knyttet til utskifting av tannbehandlingsmaterialer ved generelle symptomer. Dette er behandlinger som kan utføres av praktiserende tannleger, eventuelt i samarbeid med lege.

Jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å planlegge og igangsette et prosjekt med utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra kvikksølvholdig tannfyllings-materiale. For å kunne gjøre dette på en vitenskapelig måte, må prosjektet også omfatte kontrollgrupper. Dette er et omfattende prosjekt som det tas sikte på å starte i løpet av 2011. Prosjektet vil måtte pågå over noen år for at det skal kunne trekkes noen konklusjoner. Igangsettingen av prosjektet mener jeg er uttrykk for at pasientgruppen blir tatt på alvor.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen