NOU 1998: 21

Alternativ medisin

16 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag

Utvalget foreslår endringer i den strafferettslige regulering (se punkt 15.2) av alternativmedisinsk virksomhet. Utvalget legger til grunn at antall saker om alternativ medisin til behandling hos fylkesleger, Statens helsetilsyn og hos politi, påtalemyndighet og domstoler ikke vil endres vesentlig som følge av de foreslåtte lovendringene. Endringene antas ikke å ha verken administrative eller økonomiske konsekvenser.

Utvalgets forslag til registerordning for utøvere av alternativ medisin (se punkt 15.3) vil medføre utgifter til oppstart (prosjektkostnader) og drift. Brønnøysundregistrene har i brev til utvalget uttalt at et register som foreslått vil passe inn i forhold til de øvrige registrene de allerede er registerfører for. Utvalget foreslår derfor at registerføring legges til Brønnøysundregistrene. Brønnøysundregistrene har på anmodning fra utvalget beregnet utgiftene ved ordningen. Prosjektkostnadene er beregnet til 575 400 kroner, inklusive utgifter til 1,3 årsverk (engangsinnsats) til utvikling og prosjektadministrasjon. Driftskostnadene er beregnet til rundt 410 000 kroner per år, inklusive 0,6 årsverk per år til saksbehandling. Informasjonskostnader er ikke inkludert i overslaget fra Brønnøysundregistrene. Utvalget anslår at det bør brukes i størrelsesorden 100 000 kroner til informasjon om ordningen.

Som det fremgår i punkt 15.3, foreslår utvalget at prosjektkostnadene i første omgang dekkes av staten, men eventuelt kan søkes dekket ved et gebyr ved førstegangsregistrering, for eksempel i størrelsesorden 250 kroner. De anslåtte prosjektkostnadene vil da være dekket inn dersom rundt 2 300 utøvere lar seg registrere. Ved 2 700 registrerte utøvere vil også informasjonskostnadene være dekket inn. Man har ikke sikre holdepunkter for å anslå hvor mange som vil la seg registrere, men ut fra antall medlemmer i foreninger for alternative utøvere, kan anslås at antall registrerte utøvere blir i størrelsesorden 2 000-3 000. Utvalget foreslår også at driftsutgiftene dekkes av de registrerte gjennom en årlig avgift. Avgiften kan fastsettes til for eksempel 200 kroner dersom antall registrerte blir som antydet ovenfor. Et engangsgebyr og en årlig avgift av en slik størrelse vil ikke være noen økonomisk belastning av vesentlig betydning for den enkelte utøver.

En administrativ konsekvens vil være at Brønnøysundregistrene må opprette stillinger for å få utført det nevnte utviklingsarbeid (1,3 årsverk) og saksbehandling (0,6 årsverk per år). Idet registeret synes å passe inn sammen med Brønnøysundregistrenes øvrige virksomhet, antas ordningen ikke å ha administrative konsekvenser for øvrig.

Utvalget anslår at registerordningen maksimalt vil medføre en belastning for det offentlige på 400 000 kroner første år, og 200 000 kroner de etterfølgende år dersom færre utøvere enn antatt ønsker å la seg registrere. Disse midlene kan da dekkes av fellespotten foreslått under punkt 15.6.

Som det fremgår av punkt 15.4 legger utvalget til grunn at søknader om godkjenning av alternativmedisinske yrkesgrupper vil bli behandlet av helsemyndighetene etter ny lov om helsepersonell m v. Utvalget kommer ikke med forslag på dette punkt som medfører økonomiske eller administrative konsekvenser ut over det som følger av regjeringens lovforslag. Når det gjelder spørsmålet om en særlig godkjenningsordning for alternativmedisinske behandlere, anbefaler utvalget at dette utredes særskilt dersom det, i motsetning til hva utvalget finner, er grunnlag for å gå videre med en slik tanke. En slik eventuell utredning må i så fall omfatte utredning av de økonomiske og administrative konsekvenser. Det samme er tilfelle for konsekvensene av en eventuell utvidelse av virkeområdet for Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) dersom en slik utvidelse skal utredes.

Som det fremgår i punkt 15.5 foreslår utvalgets flertall ikke at det innføres refusjonsordninger gjennom folketrygden for alternativ medisin. De administrative og økonomiske konsekvenser av mindretallets forslag er derfor ikke utredet nærmere. Disse utgiftene kan eventuelt best utredes av Rikstrygdeverket.

Utvalget foreslår, som det viktigste kostnadskrevende tiltaket, at det settes av et beløp på 100 millioner kroner over en femårsperiode til andre virkemidler enn rettslig regulering, se punkt 15.6. Fordelingen av midlene foreslås forestått av Sosial- og helsedepartementet, som også vil ha det administrative ansvaret for øvrige offentlige oppgaver i forhold til alternativmedisinsk virksomhet. Deler av midlene foreslås fordelt til enkeltprosjekter etter søknad. Utvalget har ikke beregnet de økonomiske eller administrative konsekvenser som vil være forbundet med de enkelte tiltak. Utvalget legger til grunn at departementet kan utføre fordelingsoppgaven med en mindre økning i bemanningen innenfor de nåværende organisasjonsrammer, eller med mindre endringer i disse. De økonomiske og administrative konsekvensene av de oppgaver som foreslås lagt til departementet antas således å ville være relativt beskjedne. Deler av disse forvaltningsutgiftene må dekkes av den øremerkede «potten» på 100 millioner kroner. Herunder vil det også inngå midler som i dag bevilges særskilt (for eksempel forskningsbevilgning, for tiden 2 millioner kroner per år).

I utvalgets mandat punkt 9 heter det at ett av forslagene skal innebære redusert eller uendret ressursbruk. Som det fremgår ovenfor, et det bare forslaget om andre tiltak enn rettslig regulering som vil være kostnadskrevende. Forslaget om endringer i strafferettslig regulering anslås ikke å innebære økte kostnader, mens registerordningen foreslås gjort selvfinansierende. Utvalgets forslag som innebærer uendret ressursbruk, er å gjennomføre de to nevnte rettslige tiltak, men å ikke øke bevilgningene til andre tiltak vedrørende alternativ medisin som foreslått i punkt 15.6. Utvalget understreker at dette er et subsidiært forslag.