NOU 1999: 13

Kvinners helse i Norge

9.12.2 Multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose er en kronisk sykdom som angriper nervene og cellene som omgir dem. Sykdommen gir lammelser som gradvis blir verre, men tempoet dette skjer i kan variere sterkt. For dem som er hardest angrepet kan alvorlige lammelser og mental svikt bli resultatet. Sykdommen rammer i første omgang unge og middelaldrende mennesker og kvinner dobbelt så hyppig som menn. Det finnes ingen helbredende behandling, men støttende tiltak er viktige. Det er behov for forskning rundt årsaksforhold og behandling.

Forekomst

I Norge er forekomsten av MS 80–100 pr. 100   000, og antallet nye tilfeller per år er 3–5 per 100   000. I de senere år har det vært en økning i forekomst av sykdommen på vestlandet. Det er stor geografisk variasjon i forekomst, men vanligst er sykdommen på den nordlige halvkule. Nesten dobbelt så mange kvinner som menn får sykdommen.

Forløp og behandling

Sykdommen kjennetegnes av forbigående eller kroniske, lette eller alvorlige lammelser i armer og ben, ustøhet og synsforstyrrelser. Noen plages av tretthet, slapphet og dårlig appetitt. For de fleste (85–90 prosent) har sykdommen en sprangvis karakter med akutte lammelser som så går helt eller delvis tilbake. Om lag halvparten av disse vil etter en tiårsperiode gå over i en fase hvor lammelsene gradvis forverres. For 10–15 prosent av MS-pasientene vil sykdomsforløpet gi en jevn forverring fra starten av. Livsforløpet og levealder varierer sterkt. MS oppstått i barnealder synes å ha et mindre aggressivt forløp enn ved debut i voksen alder. Selvmord forekommer hyppigere enn i normalbefolkningen. En undersøkelse viser at etter 6–10 år med sykdommen var 50 prosent i arbeid, 50 prosent var uføre og 1 prosent døde. Etter 16–20 år var 30 prosent i arbeid, 57 prosent uføre og 13 prosent døde. Sykdommen påvirker ikke evnen til å få barn. Under graviditet kan symptomene reduseres eller forsvinne, men etter fødselen kan det komme en forverring. En del opplever forverring i plagene etter overgangsalderen. Det er mulig østrogenbehandling etter overgangsalderen kan bedre plagene, men dette må undersøkes nærmere. Det finnes ikke helbredende behandling for sykdommen, men stoffet interferon kan bremse sykdomsutviklingen. Etter hvert som sykdommen skrider fram er det behov for et tverrfaglig team for å etablere støttetiltak for pasienten.

Risikofaktorer

MS oppfattes som en autoimmun sykdom. Kroppens forsvarssystem rettes mot eget vev i stedet for fremmed vev, og angriper nerveskjedene i sentralnervesystemet slik at nervesignalene ikke lenger ledes normalt. Det er dette som gir lammelsene. Det foreligger en arvelig disposisjon for sykdommen som trolig spiller sammen med ytre faktorer. Hvilke faktorer som forårsaker sykdommen, er ikke kjent. Man tror kroppens hormonsystem kan være involvert, og at det kanskje er årsaken til kvinneovervekten.

Konklusjon

Det er behov for spesifikk kunnskap om hva sykdommen skyldes. Støtteapparatet rundt MS-pasienter bør styrkes.