NOU 1999: 13

Kvinners helse i Norge

3.1 Kjønnsblind medisin

Kvinner og menn lever ulike liv, og for å forstå de særegne forhold kjønnene lever under, hva det er som påvirker en mer eller mindre helsebringende atferd, må man se kritisk både på de metoder og begrepene som brukes. Hovedtyngden av den medisinske forskningen som utføres idag er uten kjønnsperspektiver, og i kvinneforskningen blir denne mangelen beskrevet som «fagenes kjønnsblindhet». Når forskningen ikke ser kjønn, får dette konsekvenser for hvordan man forstår og tolker sosiale forhold. Det oppstår (kjønns)skjevheter i forskningsmaterialet som gjør det vanskelig å (be)gripe forskjeller i levealder, dødsrisiko, ulike belastninger, symptomer, sykelighet osv. Den uvitenhet og motstand som mange kvinner med såkalte «ubestemte plager» møter i helsevesenet er et tegn på skjevhet i kunnskapstilfanget. For å forstå og forebygge lidelser som kroniske smertetilstander, bekkenløsning, nakkesleng, kronisk tretthetssyndrom, Sjøgrens syndrom m.m., vil det være nødvendig å beskjeftige seg både med historiske og nåtidige analyser av hvordan kropp og kjønn har blitt og blir, tolket og definert. Flere leger er enige i dette, de hevder at medisinen mangler både begreper, metoder og teorier for å kunne håndtere et så komplekst felt (Malterud 1996, Kirkengen 1996, Krarup Sørbye 1996).

Kvinneforskningen har lenge vært opptatt av temaer som kan belyse kjønn og makt (Haavind 1982, Haavind 1992, Holmberg 1993), og hvordan over- og underordningsforhold setter seg i kroppen (Widerberg 1995, Fürst 1995, Solheim 1998). Den franske historikeren Laquers (1992) analyse av hvordan forestillinger om kroppen forandret seg fra ett til to kjønn, kan gi innsikt i hvordan og hvorfor den kvinnelige kroppen har vært underordnet den mannlige. Selv om kvinner også den gangen var forventet å være underordnet menn, lå ikke underordningen i kroppen. Mannskroppen var normen, men kvinnekroppen hadde de samme (kjønns) delene, de var bare «arrangert» i ulike underordnete mønstre. Det var først i løpet av det 18. århundre at inndelinger som kvinne og mann, kultur og natur, maskulin og feminin, moderskap og farsskap osv., fikk sin utbredelse og det ble utviklet en anatomisk-fysiologisk-modell for sosiale forskjeller. Kjønnsforskjeller ble heretter sett på som forårsaket av biologiske egenskaper, dvs. de naturvitenskapelige fakta.

3.1.1 Forståelser av kropp og kjønn

Denne forskningen er viktige bidrag for å forstå hvordan medisinske og kulturelle forestillinger av kvinnekroppen har utviklet seg over tid. Kritikken mot den medisinske sykdomsforståelsen er at den ukritisk har overtatt naturvitenskapens reduksjonistiske menneskesyn (Shilling 1993). Det som også kalles for en dualistisk forståelse av kroppen. Videre blir det hevdet at det innenfor dette paradigmet er en utbredt antakelse at virkeligheten består av gjenstander hvis egenskaper kan fastslåes gjennom objektive målinger. En fare ved denne tenkemåten er at opplevelsen av sykdom fortrenges, og hjelperens sentrale redskap blir å måle det som er «feil». Ikke bare medisinen, men i den generelle vitenskapelige diskusjonen, har begreper som kan gripe den levende kroppen vært mangelvare. Risikoer og belastninger som kvinner har vært utsatt for har ikke vært fokusert eller anerkjent som eget forskningsfelt. Det kan være en viktig grunn til at de «ubestemte plagene» ofte reduseres til en enkel beskrivelse av egenskaper ved de kvinnene som rammes.

For å bryte med slike forståelser må vitenskapen erkjenne at kroppen ikke er en mekanisk gjenstand, men levende, noe som innebærer en kontinuerlig bearbeiding av erfaring på mange plan (Merleau-Ponty 1994). Nettopp det at kroppen knyttes til erfaringen, gjør at begrepet «den levende kroppen» er forskjellig fra den medisinske «objektive kroppen». Fra et sosiologisk-feministisk perspektiv vil en innfallsvinkel til økt innsikt i kvinners helseproblemer, være å undersøke hvordan kvinner erfarer og håndterer sin egen kropp og se dette i lys av vår kulturs kroppsforståelse, arbeidsmoral og forståelser av kjønn. Denne tilnærmingsmåten har vist seg å være fruktbar i studier som har rettet seg mot kvinner med kroniske muskelsmerter, kvinner i akademia og moderne par som venter barn . Perspektiver som er utviklet her, kan både komplettere og nyansere den medisinske kunnskapen som allerede finnes på feltet «ubestemte plager». Gjennom en kritisk refleksjon over historiske og kulturelle forståelser av kroppen kan helseprofesjonenes perspektiver endres og åpne for det levde livet i analysene. Fokus på hvordan hverdagslivets gjøremål involverer hele kroppen, vil også kunne bidra til å synliggjøre hvordan kjønn og makt påvirker helsa i positiv eller negativ retning. Et viktig spørsmål er hva som skjer med kroppen når bare en, eller den ene parten i et parforhold tar det meste av ansvaret for hverdagslivets gjøremål.