3.6 Forholdet mellom kroppsvaner, kultur, kjønn og tale
Fortellingene til kvinner med kroniske muskelsmerter kan betraktes
som varselssignaler om samfunnet og den kulturen vi lever i.
Det som medisinen kaller «ubestemte plager» kan
si noe om samfunnsutviklingen, og være en innfallsvinkel
til hvordan forståelser av kjønn, arbeid og likestilling «sankker» i
et moderne samfunn. Et viktig spørsmål er hvordan
kvinner kan bryte den kroppslige beredskapen og hvilke alternativer
finnes. Beredskapen er vanskelig å endre når den
er innarbeidet som vane, men den kan endres under visse betingelser.
Da er det viktig at hovedfokus flyttes bort fra klassifikasjoner
og karakteristikker, og over til hvilke betingelser det her er snakk
om. «Hjelperens» rolle kan være å synliggjøre
de ytre belastningene (strukturene), og bistå kvinnen i å bli
oppmerksom på hvordan hennes innstilling, kroppen og livsbetingelser
spiller sammen. Å få nødvendig bistand
til å tolke og forstå kroppslige symptomer, kan
gjøre kvinner klar over hvordan kulturelle krav til flinkhet,
plikt og lydighet (ubevisst) utvikler seg til en «praktisk sans»,
og til «noe» kvinner ofte gjør av vane.
Vaner er kroppslige, og når kvinner ikke «kan» eller «vil» hente
seg inn kan «hjelperen» stille spørsmål
ved hva som hindrer henne, og hva som skal til for at hun kan rydde
plass til hvile og refleksjon.
Sosiologen Rønnaug Sørensen (1996) og fysioterapeut
og pedagog Gunn Engelsrud har utviklet metoder som kan bistå kvinner
(og menn) i å åpne opp for kritisk refleksjon
og endring. Sørensen er opptatt av å endre på innarbeidede
tankemønstre som en vei å gå for å starte
en erkjennelse av at «noe må endres hvis jeg skal
få det bedre». Hun bruker nye kommunikasjon- og
argumentasjonsteknikker som potensiale for endring, mens Engelsrud
går mer inn på hva som skjer når vi beveger
oss på nye måter: Hun spør hvilke hint eller
tegn gir kroppen, og hvordan kan vi bruke disse oppdagelsene til
vår egen fordel i hverdagen. Dette er metoder som utfyller
hverandre, og som kan starte endringsprosesser både fra
et kognitivt og kroppslig nivå. Men som eksemplene over
også viser med all tydelighet, er det klare forskjeller mellom
kvinner når det gjelder muligheten til å avsette
tid til hvile og fritid. I undersøkelsen av kvinner med
kroniske muskelsmerter var det kvinner som hadde vært eneforsørgere
over et lengre tidsrom og som var uten avlasningsmuligheter, som
hadde de «fleste» og «verste» symptomene. Det
betyr at man i det helsefremmende arbeidet må fokuseres
på hva hva som trengs av både kunnskap og støtte
for å kunne endre, eller komme ut av, en fastlåst
livssituasjon. Her må det fokuseres på at det
finnes både enkeltindivider og «grupper» som
har det vanskeligere enn andre. Da er det ikke alltid tilstrekkelig å få hjelp
til å tolke symptomer, lære seg argumentasjonsteknikker,
bevege seg på nye måter eller se kritisk på egne
vaner. Kvinner som er i en «utsatt posisjon» kan
selvsagt ha glede av å lære nye teknikker, men
noe av hensikten forsvinner hvis «hovedproblemet» hennes
er at hun ikke vet hvordan hun skal få betalt strømregningen,
eller at hun mangler støttespillere som kan avlaste henne
i perioder. Derfor vil avlastningsmuligheter og økonomisk
støtte til eneforsørgere også være
en viktig del av det forebyggende helsearbeidet på lengre
sikt.
Litteratur:
Andenæs, A. (1989): Identitet og sosial endring. I: Tidsskrift
for Norsk Psykologforening, 26, 683–695.
Bourdieu, P. (1995): Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden
for sociologi og kulturteori. Akademisk Forlag. København.
Bourdieu, P. og L. Wacqant (1993): Den kritiske ettertanke. Samlaget
Oslo.
Engelsrud, G. (1995): Kvinner i bevegelse mellom lengsel og lyst.
Arbeidsnotat nr. 5. Senter for kvinneforskning, Universitetet i
Oslo.
Fürst, E.L. (1994): Mat – et annet språk. ISO:rapport
nr. 7. Dep. of sociology, University of Oslo.
Holmberg, C. (1993): Det kallas kärlek, Gøteborg:
Anamma förlag.
Haavind, H. (1982): Makt og kjærlighet i ekteskapet.
I: Haukaa, Hoel og Haavind (red), Kvinneforskning: Bidrag til samfunnsteori.
Oslo Universitetsforlaget.
Haavind, H. (1992): Vi måste søka efter kønets förändrade
betydelse. I: Kvinnovetenskapelig tidsskrift, nr. 3, årg.
13, Umeå.
Kirkengen, A.L. (1996): Veronikas to liv, I: Kvinneforskning
nr.1, årg.20. Norges forskningsråd.
Laquer, T.W. (1992): Making sex – Body and Gender from
the Greeks to Freud. Harvard University Press.
Leira, A. (1983): Kvinners organisering av dagliglivet, I: Wadel
mfl. Dagliglivets organisering. Oslo:Universitetsforlaget.
Lilleaas, U.B. (1995): Når forskjellen blir synlig – kvinner
med kroniske muskelsmerter i et kjønnsrolleperspektiv.
Arbeidsnotat nr.8, Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo.
Lilleaas, U.B. (1996): En kropp i ustand, I: Sosiologisk tidsskrift
nr.4–4. årgang. Oslo: Scandinavian University
Press.
Lilleaas, U.B. og G. Engelsrud (1998): Par i bevegelseopplevelse
av arbeidsdeling og kroppsvaner (under publ.). Senter for kvinneforskning,Universitetet
i Oslo.
Malterud, K. (1996): Den medisinske diagnose – feminstiske
perspektiver, I: Kvinneforskning nr.1, årg.20, Norges forskningsråd.
Merleau-Ponty, M. (1994): Kroppens fenomenologi. Pax Forlag A/S,
Oslo.
Shilling, C. (1996): The Body and Social Theory. London: Sage.
Solheim, J. (1998): Om å ta kroppen på ordet. Om
kjønnssymbolikk i moderne kultur. Pax Forlag A/S,
Oslo.
Sørbye, Krarup, I. (Om kjønnsforståelser
i medisin – en kritisk betraktning, I: Kvinneforskning
nr.2, årg.20. Norges forskningsråd.
Sørensen, B.Aa. (1982): Ansvarsrasjonalitet: Om mål-middeltenkningen
blant kvinner. I: H. Holter(red), Kvinner i felleskap. Oslo . Universitetesforlaget.
Sørensen, R. (1996): Dialog og deltakelse – utviklingsprogram
for kvinner med kroniske muskelsmerter (upublisert manus).
Turner, B.S. (1984): The Body and Society, Oxford: Basil Blackwell.
Widerberg, K. (1995): Kunnskapens kjønn- minner refleksjoner
og teori. Pax Forlag A/S. Oslo.
