NOU 1999: 13

Kvinners helse i Norge

3.6 Forholdet mellom kroppsvaner, kultur, kjønn og tale

Fortellingene til kvinner med kroniske muskelsmerter kan betraktes som varselssignaler om samfunnet og den kulturen vi lever i.

Det som medisinen kaller «ubestemte plager» kan si noe om samfunnsutviklingen, og være en innfallsvinkel til hvordan forståelser av kjønn, arbeid og likestilling «sankker» i et moderne samfunn. Et viktig spørsmål er hvordan kvinner kan bryte den kroppslige beredskapen og hvilke alternativer finnes. Beredskapen er vanskelig å endre når den er innarbeidet som vane, men den kan endres under visse betingelser. Da er det viktig at hovedfokus flyttes bort fra klassifikasjoner og karakteristikker, og over til hvilke betingelser det her er snakk om. «Hjelperens» rolle kan være å synliggjøre de ytre belastningene (strukturene), og bistå kvinnen i å bli oppmerksom på hvordan hennes innstilling, kroppen og livsbetingelser spiller sammen. Å få nødvendig bistand til å tolke og forstå kroppslige symptomer, kan gjøre kvinner klar over hvordan kulturelle krav til flinkhet, plikt og lydighet (ubevisst) utvikler seg til en «praktisk sans», og til «noe» kvinner ofte gjør av vane. Vaner er kroppslige, og når kvinner ikke «kan» eller «vil» hente seg inn kan «hjelperen» stille spørsmål ved hva som hindrer henne, og hva som skal til for at hun kan rydde plass til hvile og refleksjon.

Sosiologen Rønnaug Sørensen (1996) og fysioterapeut og pedagog Gunn Engelsrud har utviklet metoder som kan bistå kvinner (og menn) i å åpne opp for kritisk refleksjon og endring. Sørensen er opptatt av å endre på innarbeidede tankemønstre som en vei å gå for å starte en erkjennelse av at «noe må endres hvis jeg skal få det bedre». Hun bruker nye kommunikasjon- og argumentasjonsteknikker som potensiale for endring, mens Engelsrud går mer inn på hva som skjer når vi beveger oss på nye måter: Hun spør hvilke hint eller tegn gir kroppen, og hvordan kan vi bruke disse oppdagelsene til vår egen fordel i hverdagen. Dette er metoder som utfyller hverandre, og som kan starte endringsprosesser både fra et kognitivt og kroppslig nivå. Men som eksemplene over også viser med all tydelighet, er det klare forskjeller mellom kvinner når det gjelder muligheten til å avsette tid til hvile og fritid. I undersøkelsen av kvinner med kroniske muskelsmerter var det kvinner som hadde vært eneforsørgere over et lengre tidsrom og som var uten avlasningsmuligheter, som hadde de «fleste» og «verste» symptomene. Det betyr at man i det helsefremmende arbeidet må fokuseres på hva hva som trengs av både kunnskap og støtte for å kunne endre, eller komme ut av, en fastlåst livssituasjon. Her må det fokuseres på at det finnes både enkeltindivider og «grupper» som har det vanskeligere enn andre. Da er det ikke alltid tilstrekkelig å få hjelp til å tolke symptomer, lære seg argumentasjonsteknikker, bevege seg på nye måter eller se kritisk på egne vaner. Kvinner som er i en «utsatt posisjon» kan selvsagt ha glede av å lære nye teknikker, men noe av hensikten forsvinner hvis «hovedproblemet» hennes er at hun ikke vet hvordan hun skal få betalt strømregningen, eller at hun mangler støttespillere som kan avlaste henne i perioder. Derfor vil avlastningsmuligheter og økonomisk støtte til eneforsørgere også være en viktig del av det forebyggende helsearbeidet på lengre sikt.

Litteratur:

Andenæs, A. (1989): Identitet og sosial endring. I: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 26, 683–695.

Bourdieu, P. (1995): Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori. Akademisk Forlag. København.

Bourdieu, P. og L. Wacqant (1993): Den kritiske ettertanke. Samlaget Oslo.

Engelsrud, G. (1995): Kvinner i bevegelse mellom lengsel og lyst. Arbeidsnotat nr. 5. Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo.

Fürst, E.L. (1994): Mat – et annet språk. ISO:rapport nr. 7. Dep. of sociology, University of Oslo.

Holmberg, C. (1993): Det kallas kärlek, Gøteborg: Anamma förlag.

Haavind, H. (1982): Makt og kjærlighet i ekteskapet. I: Haukaa, Hoel og Haavind (red), Kvinneforskning: Bidrag til samfunnsteori. Oslo Universitetsforlaget.

Haavind, H. (1992): Vi måste søka efter kønets förändrade betydelse. I: Kvinnovetenskapelig tidsskrift, nr. 3, årg. 13, Umeå.

Kirkengen, A.L. (1996): Veronikas to liv, I: Kvinneforskning nr.1, årg.20. Norges forskningsråd.

Laquer, T.W. (1992): Making sex – Body and Gender from the Greeks to Freud. Harvard University Press.

Leira, A. (1983): Kvinners organisering av dagliglivet, I: Wadel mfl. Dagliglivets organisering. Oslo:Universitetsforlaget.

Lilleaas, U.B. (1995): Når forskjellen blir synlig – kvinner med kroniske muskelsmerter i et kjønnsrolleperspektiv. Arbeidsnotat nr.8, Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo.

Lilleaas, U.B. (1996): En kropp i ustand, I: Sosiologisk tidsskrift nr.4–4. årgang. Oslo: Scandinavian University Press.

Lilleaas, U.B. og G. Engelsrud (1998): Par i bevegelseopplevelse av arbeidsdeling og kroppsvaner (under publ.). Senter for kvinneforskning,Universitetet i Oslo.

Malterud, K. (1996): Den medisinske diagnose – feminstiske perspektiver, I: Kvinneforskning nr.1, årg.20, Norges forskningsråd.

Merleau-Ponty, M. (1994): Kroppens fenomenologi. Pax Forlag A/S, Oslo.

Shilling, C. (1996): The Body and Social Theory. London: Sage.

Solheim, J. (1998): Om å ta kroppen på ordet. Om kjønnssymbolikk i moderne kultur. Pax Forlag A/S, Oslo.

Sørbye, Krarup, I. (Om kjønnsforståelser i medisin – en kritisk betraktning, I: Kvinneforskning nr.2, årg.20. Norges forskningsråd.

Sørensen, B.Aa. (1982): Ansvarsrasjonalitet: Om mål-middeltenkningen blant kvinner. I: H. Holter(red), Kvinner i felleskap. Oslo . Universitetesforlaget.

Sørensen, R. (1996): Dialog og deltakelse – utviklingsprogram for kvinner med kroniske muskelsmerter (upublisert manus).

Turner, B.S. (1984): The Body and Society, Oxford: Basil Blackwell.

Widerberg, K. (1995): Kunnskapens kjønn- minner refleksjoner og teori. Pax Forlag A/S. Oslo.