NOU 1999: 13

Kvinners helse i Norge

8.12.3 Multippel sklerose

Anne Wolland, Seksjon for klinisk nevrofysiologi, Nevrologisk avdeling, Ullevål Sykehus.

Multippel sklerose (MS) er en kronisk innfeksjonsliknende, demyeliniserende (beskyttelsen rundt nervecellene forsvinner) sykdom som rammer sentralnervesystemet. MS rammer i ung voksen alder og gjennomsnittsalder ved sykdommensdebut er omtrent 30 år, men kan ramme helt ned i 12–15 års alder, endog yngre. Nesten dobbelt så mange kvinner som menn får sykdommen. I Norge er antallet nye tilfeller per år 3–5 per 100 000 (insidens) og prevalens er 80–100 per 100 000.

Geografisk variasjon

Forekomsten av sykdommen viser stor geografisk variasjon, men er mest utbredt på den nordlige halvkule og i den kaukasiske rase.

For noen tiår siden mente man at risikoen for å få sykdommen var større på Østlandet og i Trøndelag, men dette har siden jevnet seg ut. I de senere år har det vært en økning i forekomst av sykdommen på Vestlandet (1).

Forskjellige former for multippel sklerose

Sykdommen kjennetegnes av forbigående eller kroniske, lette eller alvorlige lammelser i armer og ben, ustøhet og synsforstyrrelser. Symptombildet er meget variert og sammensatt, også med allmennsymptomer som tretthet, slapphet og dårlig appetitt.

85–90   % av pasientene har en type MS, kalt relapsing remitting multippel sklerose (RRMS), som kjennetegnes av akutte forverringer (shub) som går helt eller delvis tilbake. Omlag 30–40   % av pasientene med RRMS vil etter omtrent 10 år gå over til en raskere utviklingsfase av sykdommen.

En liten del, 10–15   %, av pasientene med MS har primær progressiv multippel sklerose (PPMS), der forløpet av sykdommen forverrer seg gradvis fra starten av.

Patofysiologi

Årsaken til multippel sklerose er ikke kjent men det er bred enighet om at sykdommen er en autoimmun tilstand hos en genetisk disponert person, formidlet av autoreaktive T celler som initierer den infeksjonsliknende, demyeliniserende prosessen i sentralnervesystemet. Som ved en rekke andre kroniske sykdommer synes det å foreligge et komplekst samspill mellom en arvelig disposisjon og ytre årsaker, «noe» som setter sykdomsprosessen igang.

Symptomene kan forklares av nedsatt ledningsevne i nervebanene på grunn av demyelisering. Dette kan opptre hvor som helst i det sentrale nervesystemet. Impulsoverføringen blokkeres mer eller mindre og fører til kliniske bortfallssymptomer.

Multippel sklerose i barnealder

Livsforløpet og levealder med MS varierer sterkt. Multippel sklerose oppstått i barnealder synes å ha et mindre aggressivt forløp enn hvis sykdommen debuterer i voksen alder (2).

Multippel sklerose og graviditet

Sykdommen påvirker ikke evnen til å få barn. Under graviditet kan symptomene forsvinne eller reduseres, men etter fødselen kan den nybakte mor oppleve en forverring. Det er ikke holdepunkter for at svangerskap og fødsel influerer på prognosen på sikt (3).

Multippel sklerose og klimakteriet

Det er gjort svært få undersøkelser om kvinner med MS og deres plager i eller etter overgangsalderen, om for eksempel østrogenbehandling virker inn på forløpet av MS. Imidlertid er det gjort en undersøkelse ved Kings College Hospital i London av 11 kvinner med MS før overgangsalderen og 19 kvinner i overgangsalderen. 82   % i den første gruppen hadde økte MS-plager før menstruasjonen. 54   % i den andre gruppen anga forverring av MS-symptomer etter overgangsalderen. 75   % av de som hadde forsøkt østrogenbehandling rapporterte bedring av MS-symptomene (4). Kvinner i denne aldersgruppen kan ha en vanskelig tid med blant annet uttalt tretthetsfølelse.

Diagnose, behandling og oppfølging

MS-diagnosen baserer seg på sykehistorien og kliniske funn. Magnettomografi og spinalvæskeundersøkelse er de viktigste undersøkelsene (5).

Det finnes ingen helbredende behandling. Akutte forverringer (schub) behandles med metyl-prednisolon for å forkorte denne perioden. Interferon-behandling er kommet de senere år og kan være et hjelpemiddel ved MS av typen RRMS ved at sykdomsutviklingen bremses og antall akutte forverringer reduseres.

Kvinner som får MS-diagnosen kan oppleve et psykisk sjokk, mange reagerer med sorg, sinne og benektelse. Denne pasientgruppen har behov for nær legekontakt. Senere kommer behovet for et tverrfaglig team og tjenester fra fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, psykolog. Hun kan ha behov for veiledning av kostholdsekspert, øyelege, nevro-urolog, sexolog og har nytte av problemorientert informasjon og behandling.

Prognose

En norsk undersøkelse viser at lav alder ved sykdommens start, sensoriske symptomer og sykdom av typen RRMS, gir best prognose (6). En stor undersøkelse viste at etter 6–10 år med sykdommen, var omtrent 50   % i arbeid, omtrent 50   % var uføre og 1   % døde. Etter 16–20 år var 30   % i arbeid, 57   % uføre og 12   % døde. Selvmord forekom hyppigere blant MS-pasienter enn i kontrollgruppen.

Utfordringer

Årsaken til multippel sklerose er ikke kjent. Epidemiologiske undersøkelser viser at ytre faktorer er viktig for sykdomsrisiko, men til nå er ingen enkeltfaktor identifisert. Også ved denne sykdommen, hvor flertallet er kvinner, er det ikke klarlagt hvilken rolle kvinnelig biologi har for risiko og sykomsutvikling.

På det praktiske området har pasienter med MS et stort behov for tverrfaglig oppfølging. Fagfolk og pasientgruppens representanter uttrykker behov for et tverrfaglig ressurs- og rehabiliteringsenter i annenlinje-tjenesten, hvor pasientenes sammensatte og omfattende behov kan kartlegges og behandles. Det er behov for tverrfaglige team til oppsøkende virksomhet. Denne pasientgruppen vil ha nytte av støttegruppe, rundt den enkelte familie/enkeltperson.

Litteratur

  1. Midgard R, Riise T, Kvale G, Nyland H. Disability and mortality in multiple sclerosis in western Norway. Acta Neurol Scand. 1996; 93(5): 307–14,.

  2. Cole GF, Stuart CA. A long perspective on childhood multiple sclerosis. Dev Med Child Neurol. 1995; 37(8): 661–6,.

  3. Stenager E, Stenager EN, Jensen K. Effect of pregnancy on the prognosis for multiple sclerose. A 5-year follow up investigation. Acta Neurol Scand 1994; 90(5): 305-8.

  4. Smith R, Studd JW. A pilot study of the effect upon multiple sclerosis of the menopause, hormone replacement therapy and the menstrual cycle. J R Soc Med 1992; 85(10): 612–3.

  5. Nyland H, Myhr KM. Multippel sklerose. Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115(17): 2072–7.

  6. Midgard R, Albrektsen G, Riise T, Kvale G, Nyland H. Prognostic factors for survival in multiple sclerosis: a longitudinal, population based study in Møre and Romsdal, Norway. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 1995; 58(4): 417–21.