Ot.prp. nr. 13 (1998-99)

Om lov om helsepersonell m v (helsepersonelloven)

7 Om pliktmessig avhold

7.1 Gjeldende rett

I gjeldende rett er pliktmessig avhold særskilt regulert for bl a militært personell, yrkessjåfører og flypersonell gjennom lov av 16 juli 1936 nr 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. De grupper som omfattes av loven må i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. For yrkessjåfører og flypersonell gjelder forbudet også i et tidsrom av 8 timer før tjenestetidens begynnelse, med mindre stedfortreder kan benyttes.

Gjeldende rett har ingen uttrykkelige bestemmelser om pliktmessig avhold for helsepersonell. Det vil imidlertid utvilsomt kunne komme i konflikt med forsvarlighetskravet dersom helsepersonell er påvirket av rusmiddel under utøvelse av virksomhet

7.2 Forslaget i høringsnotatet

Det foreslås en bestemmelse om at helsepersonell ikke må nyte alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler i arbeidstiden eller forut for denne.

7.3 Høringen

Relativt få høringsinstanser har kommentert forslaget.

Statens helsetilsyn:

«Helsetilsynet finner det meget positivt at det foreslås en bestemmelse om pliktmessig avhold. Slik bestemmelsen er utformet har den imidlertid fått et vagt innhold, jf særlig spørsmålet om hva som ligger «forut» for arbeidstiden. Av motivene fremgår at dette er ment å skulle være et visst tidsrom forut for arbeidstidens begynnelse. Det bør etter vår mening vurderes om det ikke er hensiktsmessig å følge mønsteret i lov av 16. juli 1936 nr 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, både når det gjelder innføring av en konkret avgrensning i tid, jf avholdspliktloven § 1 siste ledd om forbud for et tidsrom av 8 timer før tjenestetidens begynnelse, samt § 3 om blodprøvetaking.»

Justisdepartementet:

«Etter avholdspliktloven (lov om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel 16 juli 1936 nr 2) § 1 tredje ledd må til sammenligning visse yrkesgrupper avstå fra alkohol m v i åtte timer før tjenestetiden begynner. Vi forstår at en tilsvarende regel kan anses for streng for en del helsepersonells vedkommende, men det bør iallefall vurderes å gi mer detaljerte bestemmelser i forskrift [........] På bakgrunn av at fremstilling for blodprøve og urinprøve er et inngrep for den det gjelder, bør etter vårt syn dette tas inn i lovteksten, ikke i forskrift.»

Norsk Helse- og Sosialforbund:

«Det overordnede forsvarlighetskravet for helsepersonell innebærer at det skal ytes forsvarlig hjelp overfor den enkelte pasient. For helsepersonells vedkommende vil det utvilsomt kunne komme i konflikt med forsvarlighetskravet å være påvirket av rusmiddel under utøvelse av virksomheten. Inntak av rusmidler vil derfor ikke kunne skje i arbeidstiden, men heller ikke i et visst tidsrom før arbeidstidens begynnelse, da man må være sikker på at man er edru når man møter på jobb. På denne bakgrunn er NHS av den oppfatning, at den foreslåtte bestemmelse om pliktmessig avhold i utkastets § 7 er overflødig. Imidlertid er vi av det syn, at en egen bestemmelse omkring denne siden av forsvarlighetskravet beklageligvis er på sin plass, sett på bakgrunn av de mange helsearbeidere som sliter med rusproblemer. Norsk Helse- og Sosialforbund støtter på denne bakgrunn departementets forslag til særbestemmelse vedrørende pliktmessig avhold.»

7.4 Sosial- og helsedepartementets vurderinger

Forsvarlighetskravet for helsepersonell innebærer at det skal ytes forsvarlig hjelp overfor den enkelte pasient, se kapittel 4. Dette vil innebære plikt til å avstå fra bruk av rusmidler under utøvelse av virksomhet. Også arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker vil normalt oppfattes slik at den pålegger arbeidstaker plikt til rusfrihet i arbeidstiden. Verken forsvarlighetskravet eller arbeidsavtalen gir grunnlag for å pålegge rusfrihet i fritiden. Arbeidsavtalen regulerer vilkårene i arbeidstiden, og i utgangspunktet ikke de ansattes fritid. Det kan imidlertid utledes av forsvarlighetskravet at det er virkningen av rusmidler og betydningen av denne for utførelsen av arbeidsoppgaver - og ikke bare tidspunktet for inntaket av rusmidler - som er avgjørende. Det kan innebære et visst krav om å avstå fra bruk av rusmiddel i en viss tid før arbeidstidens påbegynnelse. Det er imidlertid tvilsomt om arbeidsgiver i kraft av sin instruksjonsmyndighet har kompetanse til å pålegge arbeidstaker generelle plikter utenfor arbeidstiden uten hjemmel i lov. Lov om pliktmessig avhold er begrunnet ut fra et behov om særskilt regulering av slike plikter. De samme hensyn som ligger bak angjeldende lov kan anføres i forhold til helsepersonell.

Departementet ønsker med forslaget å synliggjøre plikten til avholdenhet for helsepersonell i forbindelse med deres arbeid. Det er videre ønskelig med en hjemmel for å kunne fremstille helsepersonell for blodprøve og urinprøve slik man har hjemmel for i vegtrafikkloven når det gjelder motorvognførere. Med mindre helsepersonellet samtykker til fremstilling, er det tvilsomt om en slik rett for arbeidsgiver følger av instruksjonsretten.

Forslaget har en klar parallell til lov om pliktmessig avhold. Departmentet har vært i tvil om det - som i lov om pliktmessig avhold - bør presiseres et bestemt tidsrom forut for arbeidstidens begynnelse hvor det skal være forbudt å innta rusmidler. Grunnen til dette er at rusmidler kan ha ulik virkningstid samt at den faktiske virkningstiden kan variere fra person til person. En konkret tidsgrense vil da kunne føre til misforståelser og en «falsk trygghet» for at en faktisk er rusfri ved arbeidstidens begynnelse. Plikten går derfor i utgangspunktet ut på å være avholdende/ikke nyte rusmidler så nær arbeidstiden at det er fare for at en fortsatt vil være påvirket, i større eller mindre grad, ved arbeidstidens begynnelse. Det åpnes imidlertid for at det i forskrift kan gis eksakte tidsgrenser for bruk av rusmidler forut for arbeidstiden.

Forbudet relaterer seg altså til det å være påvirket av berusende eller bedøvende midler i arbeidstiden. For en nærmere presisering av begrepet «påvirket» vises til forsvarlighetskravet i § 4 samt vegtrafikkloven. Helsepersonell må selv påse at de ikke inntar slike midler i et tidsrom forut for arbeidstidens begynnelse.

Forslaget gjør imidlertid unntak fra forbudet mot å innta legemidler med berusende eller bedøvende virkninger hvis det på grunn av sykdom anses nødvendig. I disse tilfellene skal imidlertid arbeidsgiver orienteres.