Ot.prp. nr. 5 (1999-2000)

Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)

8.4 Annen behandling av helseopplysninger

8.4.1 Innledning

Med annen behandling av helseopplysninger siktes det til behandling av helseopplysninger som ikke reguleres i lovforslaget § 6 om elektroniske pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre, eller bestemmelsene i lovforslaget § 7 om regionale og lokale helseregistre eller bestemmelsene i lovforslaget § 8 om sentrale helseregistre.

8.4.2 Høringsnotatet

Departementet foreslår at elektronisk behandling av helseopplysninger eller registrering av slike opplysninger i manuelle helseregistre som omfattes av loven, bare kan skje etter konsesjon fra Datatilsynet. Det presiseres i høringsutkastet at før helseopplysninger innhentes for slik behandling skal den registrerte samtykke, med mindre det er bestemt i eller i medhold av lov at opplysninger kan brukes til angjeldende formål uten hensyn til taushetsplikt.

8.4.3 Høringsinstansenes syn

Tre høringsinstanser har uttalt seg om dette spørsmålet.

Datatilsynet uttaler at det av rent pedagogiske grunner er verdt å nevne denne konsesjonsplikten i helseregisterloven § 3-3. Datatilsynet uttaler at de likevel vil presisere at § 3 - 3 ikke blir Datatilsynets hjemmelsgrunnlag i forhold til konsesjonsbehandlingen, men at dette blir personregisterloven § 41. Datatilsynet mener dette må komme klart frem i lovteksten.

Datatilsynet uttaler videre at de antar at Helsetilsynets dispensasjonsmulighet fra taushetspliktsreglene fortsatt vil gjelde, og at det derfor vil være hensiktsmessig å ta med denne muligheten i bestemmelsens siste punktum.

Statens helsetilsyn viser til at departementet (delegert til Helsetilsynet) kan bestemme at opplysninger uten hinder av taushetsplikt kan utleveres til bruk i forskning etter legeloven § 36 annet ledd og forvaltningsloven § 13 d, og at det i herværende lovutkast er kommet til uttrykk i § 3-3.

Riksarkivaren uttaler at det må presiseres at Datatilsynets konsesjoner som blir gitt for behandling av opplysninger i slike registre ikke kan hindre avlevering til Arkivverket.

8.4.4 Sosial- og helsedepartementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår i denne proposisjonen å innta en bestemmelsene som angir grunnvilkårene for å behandle helseopplysninger. Departementet foreslår at det innledningsvis i lovens kapittel om tillatelse til å behandle helseopplysninger, etablering av helseregistre etc., presiseres at behandling av helseopplysninger bare kan skje når dette er tillatt etter personopplysningsloven §§ 9 og 33 eller følger av bestemmelser fastsatt i forskrift med hjemmel i loven her. Det samme gjelder annen behandling av slike opplysninger dersom opplysningene inngår eller skal inngå i et helseregister. Videre foreslår departementet at det tas inn et tillegg om at behandlingen av opplysningene ikke skal være forbudt ved lov eller ved annet særskilt rettsgrunnlag. Annet særskilt rettsgrunnlag kan for eksempel være menneskerettighetskonvensjoner Norge er bundet av.

I høringsnotatet het det at enhver behandling av helseopplysninger skal være «lovlig», og regelen var inntatt i samme bestemmelse som kravene til formålsbestemthet, saklighet og relevans. I utkast til proposisjon het det at enhver behandling av helseopplysninger skal være i samsvar med lov. Departementet finner imidlertid at en slik ordlyd kan virke litt søkt fordi at det må anses som selvsagt at enhver behandling skal være lovlig. Departementet finner det likevel riktig å påpeke og synliggjøre i loven at det er bestemmelser som positivt forbyr en nærmere bestemt behandling av helseopplysninger.

Eksempel på bestemmelser som i dag forbyr bestemte behandlinger av bestemte helseopplysninger er lov om medisinsk bruk av bioteknologi § 6-7. Det kan ikke utelukkes at det i fremtiden også kan oppstå ytterligere behov for å begrense eller forby nærmere bestemte behandlinger av helseopplysninger. Det kan bl.a. vises til to pågående utredninger i departementet. Det er utredningen om behandling av helseopplysninger og forsikring, og utredningen om biologisk prøvetaking i arbeidslivet.

Alle helseopplysninger er pr. definisjon i utgangspunktet underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten innebærer at enhver utlevering eller videregivelse av helseopplysninger vil være forbudt, hvis det ikke er klar hjemmel i lov for at taushetsplikten kan vike. I forhold til elektronisk behandling av helseopplysninger må dette forstås slik at dersom det ikke er hjemmel til å utlevere opplysningene til en nærmere bestemt mottaker for et nærmere bestemt formål, så har denne mottaker heller ikke lovlig tilgang til opplysningene.